"Tårnfrid" fratatt omsorgen for sitt barn

[Inagh]

Som jeg alltid sier når slike oppslag kommer: Barnevernsansatte har taushetsplikt. Det er utrolig vanskelig å frata foreldre omsorgen her i landet. Media forteller mors side av saken - barnevernet må holde munn om hva de vet ligger bak.

[Kaija]

Opprinnelig lagt inn av Inagh, her.

Som jeg alltid sier når slike oppslag kommer: Barnevernsansatte har taushetsplikt. Det er utrolig vanskelig å frata foreldre omsorgen her i landet. Media forteller mors side av saken - barnevernet må holde munn om hva de vet ligger bak.

Jeg syntes ikke mor kom veldig heldig ut i denne framstillingen. Stakkars gutt.

[bina]

Jeg syns saken virker temmelig opplagt. Barnet trenger ekstra stabilitet, mor jobber minimum 12 timer hver dag. Barnet opplever seg "glemt". SFO, skole og barnevern har forsøkt å ta tak i problematikken, men mor har aldri "tid" til å komme på møter.

At hun får 8 timer i måneden - herregud skal vel godt gjøres om hun får tid til det! Mest sannsynlig har hun vel ikke tid til mer enn 2 timer i måneden, jobben må jo ikke lide...

Jeg håper gutten får et godt fosterhjem med noen som bryr seg om han og blir glad i han. Han må ha hatt det helt forferdelig.

[Line*]

Jeg synes virkelig det er på høy tid at man setter fokus på dette med tid, jobb, karriere og barn.
Dette har jeg skrevet mye om, og tenkt mye på.
Jeg tar utgangspunkt i det jeg leste her, og tenker at: " Endelig begynner man å sette fokus på alle de barna som lider under foreldres høye krav til karriere og penger, satt foran samvær og tid med barna!"

Og jeg er helt enig med DM om at den uttalelsen om kjønn er helt på trynet, og selvsagt er det innenfor det jeg vil kalle "hersketeknikkuttalelse".

Èn ting er at et barn sier "Pappa liker meg ikke lenger", en helt annen ting er når barn begynner å snakke om død og begravelse om seg selv. Mener jeg.
Det er faktisk ganske sterke ord, i mine øyne, at et barn undrer seg om mamma har tid til å komme i begravelsen om barnet skulle dø.

[Blåbær]

Alle saker der foreldre blir fratatt omsorgen er vanskelig.
Jeg har såpass tro på det norske barnevernet at jeg tror det ligger mer bak dette enn en mor som jobber for mye.

[Line*]

Opprinnelig lagt inn av AnnKi, her.

Alle saker der foreldre blir fratatt omsorgen er vanskelig.
Jeg har såpass tro på det norske barnevernet at jeg tror det ligger mer bak dette enn en mor som jobber for mye.

Men tror du ikke at mange barn lider under at foreldrene jobber alt for mye? At det faktisk er noen som lever en "Tårnfrid-tilværelse"?
Jeg tror det, og jeg tror at barn ikke har godt av det.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Maz, her.

Jeg er så sær at jeg mener det er flott at noen endelig tar tak i denne type problemstilling også. Det er mange barn som neglisjeres av foreldre med god råd.

Jeg tror denne typen omsorgssvikt kan være vel så krenkende for et barn som fysisk vold.


Jeg tror barn som denne gutten har godt av å være et sted over tid og få blitt prioritert av omsorgspersoner. Jeg synes jo ofte det taes altfor mye hensyn til foreldrenes rettigheter. Her virker det som barnet faktisk er tatt mere hensyn til enn moren.

Det skal MYE til for at skoler, SFO osv bringer inn barnevernet.

Enig! Huff for en trist sak, og jeg er sikker på at det er MANGE slike saker som det aldri blir gjort noe med. Jeg skjønner ikke hvordan NOEN foreldre kan prioritere jobben foran barna på den måten. Det er helt uforståelig, og hjerteskjærende!

[Blåbær]

Opprinnelig lagt inn av Line*, her.

Men tror du ikke at mange barn lider under at foreldrene jobber alt for mye? At det faktisk er noen som lever en "Tårnfrid-tilværelse"?
Jeg tror det, og jeg tror at barn ikke har godt av det.

Jeg tror endel barn lider fordi de føler seg nedprioritert. Fordi de ikke føler de får nok omsorg og kjærlighet av sine foreldre, men jeg syns det er viktig å ikke dra alle over en kam her. Mange foreldre får det til å få det til å fungere selv om de har krevende jobber med til tider mye overtid.
Min erfaring er at foreldre med krevende jobber ofte er svært bevisste og gjennomtenkte i forhold til sin hverdag. De har store nettverk og er opptatt av at barna skal ha det bra. Jeg sier ikke at det ikke finnes flere saker som denne, det tror jeg nok at det er. Jeg syns det er bra at det gripes fatt! Men mange foreldre, spes. mødre føler seg litt uglesett fordi de prøver å få en karriere samtidig som de er foreldre.

[Harriet Vane]

Det at hun jobbet mye var ikke i seg selv grunnlag for å frata henne omsorgen for barnet.

Her kommer barnevernsloven til anvendelse, ikke sant og da er det først og fremst hensynet til barnets beste. I loven heter det at man skal finne tiltak som er til beste for barnet. Herunder skal legges vekt på å gi barnet stabil og god voksenkontakt og kontinuitet i omsorgen.


Etter loven skal barnevernstjenesten forsøke flere ulike tiltak i en "tiltaksstige", hvor man begynner med hjelp i hjemmet, samtaler, oppfølging av ulikt slag osv. Når barnet på grunn av forholdene i hjemmet eller av andre grunner har særlig behov for det skal barnevernet sørge for å sette i verk hjelpetiltak for barnet og familien.


Jeg siterer bare 4-12, for den paragrafen sier ganske mye i seg selv om hva som skal til, og som man ser har ikke dette barnet hatt det bra, og omsorgsovertakelsen er såvisdt jeg kan se av avisartikkelen begrunnet i 4-12 a, 4-12 b og og 4-12 d. En av disse er nok, ettersom vi snakker om hensyn til barns beste. Denne gutten hadde det ikke godt, og det var helt uavhengig av om moren jobbet mye eller lite. Hun var ikke i stand til å møte barnets behov, hverken selv eller ved hjelp av andre.

Sitat:

§ 4-12. Vedtak om å overta omsorgen for et barn.
Vedtak om å overta omsorgen for et barn kan treffes
a)dersom det er alvorlige mangler ved den daglige omsorg som barnet får, eller alvorlige mangler i forhold til den personlige kontakt og trygghet som det trenger etter sin alder og utvikling,

b)dersom foreldrene ikke sørger for at et sykt, funksjonshemmet eller spesielt hjelpetrengende barn får dekket sitt særlige behov for behandling og opplæring,

c)dersom barnet blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet, eller

d)dersom det er overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadd fordi foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barnet

--------------


Jeg jobber mye selv, men er ikke det minste bekymret for at noen skal frata med omsorgen for mitt barn. Å jobbe mye er ikke nok i seg selv.

[Harriet Vane]

Jeg jobber ofte 12-14-timers dager i min nåværende jobb. Det er et engasjement og for en kortere periode, så jeg er ikke bekymret. Barnet mitt har, i likhet med de fleste karriereforeldrebarn, ressursterke foreldre, og en forelder som for tiden ikke prioriterer karriere like høyt. Hun har stabil omsorg, trygge og forutsigbare rammer, hensynet til hennes beste er alltid øverste prioritet. Hun har alltid matpakke og adekvat påkledning, hun er overbevist om at hun er elsket. Om det er MEG som har laget matpakken eller har fulgt i barnehagen spiller vel ingen rolle, så lenge det blir gjort av faren eller en av våre trygge og stabile barnevakter?

jeg har jobbet i barnevernet, og er enig i at det veldig veldig bra at man ser BAK de fine fasadene. Det finnes mye grums i villastrøk også, for å sidet sånn. Det er bare at rus & psykiatri, som er den vanligste årsaken til omsorgssvikt, tar andre og mindre synlige former i ressurssterke områder enn i lavere klasser. For dette er et klassespørsmål og vil være det inntil vi har avskaffet de store forskjellene mellom folk.

Det henger fremdeles i, den femtitallsoppfatningen om at et rent hjem med rene pene barn borger for at alt er i skjønneste orden. Men i et rent hjem kan mor drikke seg drita hver kveld, forskjellen er bare at hun rydder opp etter seg (eller får noen til å gjøre det), ungene har i utg.pkt mye større personlige ressurser, slik at de er flinkere til å skjule symptomer på overgrep og omsorgssvikten tar andre former enn den som man lett ser, den som er i lavere klasser, blant fattigfolk, innvandrere og sosialklienter. Man er gal på en ryddigere måte på vestkanten.

Men altså, det er fremdeles INGEN tvil om at de aller fleste omsorgssvikttilfeller skjer blant
-folk som sliter med rus
-folk som sliter med psykiatri
-enkelte innvandrergrupper
-folk uten tilknytning eller med svak tilknytning til arbeidslivet
-folk som selv har blitt utsatt for omsorgssvikt

osv.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av AnnKi, her.

Jeg tror endel barn lider fordi de føler seg nedprioritert. Fordi de ikke føler de får nok omsorg og kjærlighet av sine foreldre, men jeg syns det er viktig å ikke dra alle over en kam her. Mange foreldre får til å få det til å fungere selv om de har krevende jobber med til tider mye overtid.
Min erfaring er at foreldre med krevende jobber ofte er svært bevisste og gjennomtenkte i forhold til sin hverdag. De har store nettverk og er opptatt av at barna skal ha det bra. Jeg sier ikke at det ikke finnes flere saker som denne, det tror jeg nok at det er. Jeg syns det er bra at det gripes fatt! Men mange foreldre, spes. mødre føler seg litt uglesett fordi de prøver å få en karriere samtidig som de er foreldre.

Men i denne konkrete saken var det mange "varsellamper" som blinket. Mor er alene om omsorgen, hun nedprioriterer både barnet og foreldremøter, dette til tross for at hun har et barn med litt spesielle behov. Og barnet selv føler utrygghet i situasjonen.

Nei, det er ikke nødvendigvis sammenheng mellom om foreldrene gjør karriere og om de er i stand til å ta seg av barna. Men til en viss grad mener jeg det er en sammenheng mellom foreldrenes karrierer - og deres VILJE til å ta seg av barna.

Jeg mener at det skal VELDIG mye til for at det skal være "akseptabelt" å utebli fra foreldremøter som omhandler ens eget barn, eller ikke henter sykt barn, eller ikke følger barnet til tannlegen. Da bør man helst ligge hjemme med brukket rygg - ikke sitte i et "viktig møte" eller lunsje med en "viktig kunde".

Viktighet er prioritering, og verken mer eller mindre. Syns man at jobben er viktigere enn barna? Eller er barna viktigere enn jobben? Når man kommer i skvis - hva prioriteres? Jeg mener det finnes en del karriereforeldre som prioriterer feil, fordi de prioriterer jobben foran barna.

Er man ikke villig til å gi barna førsteprioritet i livet sitt, så burde man ikke få barn. Jeg mener ikke med det at man ikke skal ha jobb, eller at man skal tilbringe 24 timer i døgnet sammen med barna. Men når skvisen er der - når du må velge mellom stille på møte med PPT om ditt barns problemer, og et møte med en viktig og inntektsbringende kunde - hvis man da velger jobben foran barnet... Da burde man ikke hatt barn.

I de fleste (?) familier er det to foreldre som kan dele på oppgavene, og selvsagt kan man vurdere der og da hvem som skal ta foreldremøtet med PPT, og hvem som skal følge til legen, og så videre. Man er ikke en "dårlig mor" om far tar slike oppgaver. Men hvis alternativet er at INGEN stiller på møtet, da syns jeg det er omsorgssvikt.

[Blåbær]

Jeg er fullstendig enig med deg jeg bina!

[Maz]

Kloke ord fra Madam Mim. Det er ikke det at hun jobber mye som er årsaken her. Men at barnet ikke får sine behov dekket.

Hvem som smør matpakke eller besørger adekvat påkledning er ikke så vesentlig som at barnet føler at det er viktig og er elsket.

At det er andre grupper som står for større andel omsorgsviktsaker stemmer nok. Barnevernet opererer jo gjerne med en "bra nok" tankegang også. Et bra nok som ikke er det i mine øyne.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Om det er MEG som har laget matpakken eller har fulgt i barnehagen spiller vel ingen rolle, så lenge det blir gjort av faren eller en av våre trygge og stabile barnevakter?

Min personlige mening: om det er mor eller far, spiller ingen rolle. Men overlater man støtt og stadig den daglige omsorgen av barnet (henting og levering i barnehage, matpakkesmøring, oppfølging, osv) til barnevakter, da syns jeg det er galt.

Jeg syns det er utrolig viktig at det stort sett er foreldrene som leverer og henter i barnehage, fordi det er den viktigste kontaktflaten man har mot barnehagen, levering og henting. Viktige beskjeder blir alltids formidlet uansett (hvis barnet ditt blir sykt så ringer de jo midt på dagen), men småting, ting som kan fortelle om barnet har det bra eller ikke, det formidles ofte ved "småprat" i garderoben. At man en gang i blant har andre til å levere og hente er jo greit, men det bør være unntaket og ikke regelen.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Bundbury, her.

Det er ikke det at hun jobber mye som er årsaken her. Men at barnet ikke får sine behov dekket.

Men årsaken til at barnet ikke får sine behov dekket er at mor jobber så mye. Hun avlyser møter med skolen og PPT, for hun "har ikke tid". Det er åpenbart at hun har latt karrieren bli viktigere enn barnet.

[Maz]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Men årsaken til at barnet ikke får sine behov dekket er at mor jobber så mye. Hun avlyser møter med skolen og PPT, for hun "har ikke tid". Det er åpenbart at hun har latt karrieren bli viktigere enn barnet.

Det er ikke nødvendigvis det samme.

Hun prioriterer ikke barnet, det er faktisk mulig å gjøre det og jobbe mye. Vanskelig er det, men mulig.

Når karrieren er viktigere enn barnet så er det prioriteringen det er noe galt med og ikke arbeidsmengden.

Jeg kjenner de som ikke har stor karriere og heller ikke har tid. De har andre ting som egentid og fest som er høyere prioritert enn barnet. Jeg kjenner også ekstremt travle mennesker med stor suksess i næringsliv som har barna som sin viktigste prioritet. Døgnet deres har også 24 timer, men det er prioriteringne som er viktigst.
Jeg mener jo at dette nok ikke ville ha vært anderledes om hun jobbet normale dager heller,

[Maz]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Min personlige mening: om det er mor eller far, spiller ingen rolle. Men overlater man støtt og stadig den daglige omsorgen av barnet (henting og levering i barnehage, matpakkesmøring, oppfølging, osv) til barnevakter, da syns jeg det er galt.

Jeg syns det er utrolig viktig at det stort sett er foreldrene som leverer og henter i barnehage, fordi det er den viktigste kontaktflaten man har mot barnehagen, levering og henting. Viktige beskjeder blir alltids formidlet uansett (hvis barnet ditt blir sykt så ringer de jo midt på dagen), men småting, ting som kan fortelle om barnet har det bra eller ikke, det formidles ofte ved "småprat" i garderoben. At man en gang i blant har andre til å levere og hente er jo greit, men det bør være unntaket og ikke regelen.

Du har rett med hensin til at det bør være stabile mennesker i barnas liv som gjør dette, men jeg ser da ikke at det må være foreldre. Vi har minst en bestefar som jevnlig henter vi, de spør og graver like mye som meg.

[trøtt]

Jeg er veldig enig med bina her.

[Michelle]

Opprinnelig lagt inn av Line*, her.

Jeg synes virkelig det er på høy tid at man setter fokus på dette med tid, jobb, karriere og barn.
Dette har jeg skrevet mye om, og tenkt mye på.
Jeg tar utgangspunkt i det jeg leste her, og tenker at: " Endelig begynner man å sette fokus på alle de barna som lider under foreldres høye krav til karriere og penger, satt foran samvær og tid med barna!"

[Line*]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Men i denne konkrete saken var det mange "varsellamper" som blinket. Mor er alene om omsorgen, hun nedprioriterer både barnet og foreldremøter, dette til tross for at hun har et barn med litt spesielle behov. Og barnet selv føler utrygghet i situasjonen.

Nei, det er ikke nødvendigvis sammenheng mellom om foreldrene gjør karriere og om de er i stand til å ta seg av barna. Men til en viss grad mener jeg det er en sammenheng mellom foreldrenes karrierer - og deres VILJE til å ta seg av barna.

Jeg mener at det skal VELDIG mye til for at det skal være "akseptabelt" å utebli fra foreldremøter som omhandler ens eget barn, eller ikke henter sykt barn, eller ikke følger barnet til tannlegen. Da bør man helst ligge hjemme med brukket rygg - ikke sitte i et "viktig møte" eller lunsje med en "viktig kunde".

Viktighet er prioritering, og verken mer eller mindre. Syns man at jobben er viktigere enn barna? Eller er barna viktigere enn jobben? Når man kommer i skvis - hva prioriteres? Jeg mener det finnes en del karriereforeldre som prioriterer feil, fordi de prioriterer jobben foran barna.

Er man ikke villig til å gi barna førsteprioritet i livet sitt, så burde man ikke få barn. Jeg mener ikke med det at man ikke skal ha jobb, eller at man skal tilbringe 24 timer i døgnet sammen med barna. Men når skvisen er der - når du må velge mellom stille på møte med PPT om ditt barns problemer, og et møte med en viktig og inntektsbringende kunde - hvis man da velger jobben foran barnet... Da burde man ikke hatt barn.

I de fleste (?) familier er det to foreldre som kan dele på oppgavene, og selvsagt kan man vurdere der og da hvem som skal ta foreldremøtet med PPT, og hvem som skal følge til legen, og så videre. Man er ikke en "dårlig mor" om far tar slike oppgaver. Men hvis alternativet er at INGEN stiller på møtet, da syns jeg det er omsorgssvikt.

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Min personlige mening: om det er mor eller far, spiller ingen rolle. Men overlater man støtt og stadig den daglige omsorgen av barnet (henting og levering i barnehage, matpakkesmøring, oppfølging, osv) til barnevakter, da syns jeg det er galt.

Jeg syns det er utrolig viktig at det stort sett er foreldrene som leverer og henter i barnehage, fordi det er den viktigste kontaktflaten man har mot barnehagen, levering og henting. Viktige beskjeder blir alltids formidlet uansett (hvis barnet ditt blir sykt så ringer de jo midt på dagen), men småting, ting som kan fortelle om barnet har det bra eller ikke, det formidles ofte ved "småprat" i garderoben. At man en gang i blant har andre til å levere og hente er jo greit, men det bør være unntaket og ikke regelen.

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Men årsaken til at barnet ikke får sine behov dekket er at mor jobber så mye. Hun avlyser møter med skolen og PPT, for hun "har ikke tid". Det er åpenbart at hun har latt karrieren bli viktigere enn barnet.

bina sier det!