Filmer sett i 2013

[Wingman]

kino 2013 (ser altfor mye tv film til å oppdatere)

The impossible. sterk film om viljen til å overleve og familier i nød.

[Mirasol]

Januar:

1. 1/1: Grusomme meg. TV-film. Tidtrøyte mens jeg trente.
2. 1/1: Det regner kjøttboller. TV-film. Egentlig mest bakgrunnsstøy og en gjenganger.
3. 1/1: Olsenbandens siste bedrifter. TV-film. Moro å se disse gamle filmene
4. 1/1: Fjellbackamorden: Øynene som ser. TV-film. Trodde jeg hadde lest alt av Läckberg, men denne var ny for meg.
5. 2/1: Olsenbanden for full musikk. TV-film. Overdose av disse karene nå egentlig!
6. 4/1: Varg Veum: Kalde hjerter. DVD. Bra film, en av de bedre Veum-filmene.
7. 4/1: Tomme tønner 2: Det brune gullet. DVD. Ingen høydare.
8. 5/1: En helt vanlig dag på jobben. TV-film. Se og hør-filmen, var ikke noe særlig, surfet etter ferier samtidig .
9. 8/1: Free Willy. TV-film. Koselig gjensyn fra egen "barndom". Ungene elsket denne.
10. 9/1: Historien om Desperaux. TV-film. Litt skummel, litt kjedelig og litt fin.
11. 10/1: Kon-Tiki. DVD. Kjapt gjensyn på denne da en syk tiåring ville se den.
12. 10/1: Poppers pingviner. DVD. Denne slo an hos hele familien. Morsom og søt.

[Mirasol]

Januar:

1. 1/1: Grusomme meg. TV-film. Tidtrøyte mens jeg trente.
2. 1/1: Det regner kjøttboller. TV-film. Egentlig mest bakgrunnsstøy og en gjenganger.
3. 1/1: Olsenbandens siste bedrifter. TV-film. Moro å se disse gamle filmene
4. 1/1: Fjellbackamorden: Øynene som ser. TV-film. Trodde jeg hadde lest alt av Läckberg, men denne var ny for meg.
5. 2/1: Olsenbanden for full musikk. TV-film. Overdose av disse karene nå egentlig!
6. 4/1: Varg Veum: Kalde hjerter. DVD. Bra film, en av de bedre Veum-filmene.
7. 4/1: Tomme tønner 2: Det brune gullet. DVD. Ingen høydare.
8. 5/1: En helt vanlig dag på jobben. TV-film. Se og hør-filmen, var ikke noe særlig, surfet etter ferier samtidig .
9. 8/1: Free Willy. TV-film. Koselig gjensyn fra egen "barndom". Ungene elsket denne.
10. 9/1: Historien om Desperaux. TV-film. Litt skummel, litt kjedelig og litt fin.
11. 10/1: Kon-Tiki. DVD. Kjapt gjensyn på denne da en syk tiåring ville se den.
12. 10/1: Poppers pingviner. DVD. Denne slo an hos hele familien. Morsom og søt.
13. 11/1: Til siste hinder. DVD. Norsk hestefilm. Litt lite troverdig, men jentene likte den.
14. 11/1: Lay the favorite. DVD. Kjent skuespiller er ikke alltid ensbetydende med bra film. Mannen likte den da.

[maggypop]

Jeg har faktisk vært på kino og sett Hobbiten.
Til tross for at jeg elsker Tolkiens univers, og likte Peter Jacksons visualisering av Ringenes herre-trilogien, må jeg nok si meg skuffet. Jeg var fullstendig klar over at PJ's Hobbiten ville være en fortsatt dyrking av det universet han skapte i trilogien, men må innrømme at jeg hadde bange anelser da det ble annonsert at det skulle bli 3 filmer av den flisa av en bok Hobbiten faktisk er.
Jeg synes PJ har tippet over i sin begeistring for det universet han har skapt, og går tildels bananas i sin beskrivelse av den første delen av reisen. Og det får være måte på hvor mye vind i håret helteskikkelsene skal ha i første film allerede. I LOTR holdt PJ mye mer tilbake i de to første filmene, men nå er det alt på en gang, liksom.
Jeg kommer helt sikkert til å se både part ii og part iii, men kommer nok i større grad til å kose meg med historien i bokform denne gangen.

[Mirasol]

Januar:

1. 1/1: Grusomme meg. TV-film. Tidtrøyte mens jeg trente.
2. 1/1: Det regner kjøttboller. TV-film. Egentlig mest bakgrunnsstøy og en gjenganger.
3. 1/1: Olsenbandens siste bedrifter. TV-film. Moro å se disse gamle filmene
4. 1/1: Fjellbackamorden: Øynene som ser. TV-film. Trodde jeg hadde lest alt av Läckberg, men denne var ny for meg.
5. 2/1: Olsenbanden for full musikk. TV-film. Overdose av disse karene nå egentlig!
6. 4/1: Varg Veum: Kalde hjerter. DVD. Bra film, en av de bedre Veum-filmene.
7. 4/1: Tomme tønner 2: Det brune gullet. DVD. Ingen høydare.
8. 5/1: En helt vanlig dag på jobben. TV-film. Se og hør-filmen, var ikke noe særlig, surfet etter ferier samtidig .
9. 8/1: Free Willy. TV-film. Koselig gjensyn fra egen "barndom". Ungene elsket denne.
10. 9/1: Historien om Desperaux. TV-film. Litt skummel, litt kjedelig og litt fin.
11. 10/1: Kon-Tiki. DVD. Kjapt gjensyn på denne da en syk tiåring ville se den.
12. 10/1: Poppers pingviner. DVD. Denne slo an hos hele familien. Morsom og søt.
13. 11/1: Til siste hinder. DVD. Norsk hestefilm. Litt lite troverdig, men jentene likte den.
14. 11/1: Lay the favorite. DVD. Kjent skuespiller er ikke alltid ensbetydende med bra film. Mannen likte den da.
15. 12/1: The Big year. DVD. Gjesp. Bra skuespillere, kjedelig film! Lese bakpå først kanskje!?
16. 12/1: En ganske snill mann. TV-film. Switchet innom denne, og det var et fornøyelig gjensyn!

[Mirasol]

Januar:

1. 1/1: Grusomme meg. TV-film. Tidtrøyte mens jeg trente.
2. 1/1: Det regner kjøttboller. TV-film. Egentlig mest bakgrunnsstøy og en gjenganger.
3. 1/1: Olsenbandens siste bedrifter. TV-film. Moro å se disse gamle filmene
4. 1/1: Fjellbackamorden: Øynene som ser. TV-film. Trodde jeg hadde lest alt av Läckberg, men denne var ny for meg.
5. 2/1: Olsenbanden for full musikk. TV-film. Overdose av disse karene nå egentlig!
6. 4/1: Varg Veum: Kalde hjerter. DVD. Bra film, en av de bedre Veum-filmene.
7. 4/1: Tomme tønner 2: Det brune gullet. DVD. Ingen høydare.
8. 5/1: En helt vanlig dag på jobben. TV-film. Se og hør-filmen, var ikke noe særlig, surfet etter ferier samtidig .
9. 8/1: Free Willy. TV-film. Koselig gjensyn fra egen "barndom". Ungene elsket denne.
10. 9/1: Historien om Desperaux. TV-film. Litt skummel, litt kjedelig og litt fin.
11. 10/1: Kon-Tiki. DVD. Kjapt gjensyn på denne da en syk tiåring ville se den.
12. 10/1: Poppers pingviner. DVD. Denne slo an hos hele familien. Morsom og søt.
13. 11/1: Til siste hinder. DVD. Norsk hestefilm. Litt lite troverdig, men jentene likte den.
14. 11/1: Lay the favorite. DVD. Kjent skuespiller er ikke alltid ensbetydende med bra film. Mannen likte den da.
15. 12/1: The Big year. DVD. Gjesp. Bra skuespillere, kjedelig film! Lese bakpå først kanskje!?
16. 12/1: En ganske snill mann. TV-film. Switchet innom denne, og det var et fornøyelig gjensyn!
17. 13/1: That's my boy. DVD. Morsom film med Adam Sandler.
18. 13/1: Seven Pounds. DVD. Nydelig og rolig film med Will Smith.

[Skilpadda]

1. Life of Pi. Jeg leste romanen da den var ganske ny, og husker fremdeles de viktigste bitene av den ganske levende. Og hovedinnvendingen min mot filmen er vel egentlig at den er smått unødvendig, all den tid den tilfører såpass lite nytt til en allerede fargerik og dramatisk historie. Men den er visuelt aldeles fantastisk, og den vel egentlige hovedpersonen, Richard Parker, er en seier for datagenerert grafikk som går sømløst inn i de hyperrealistiske 3D-bildene. Jeg er ikke begeistret for 3D-film, men må innrømme at i denne filmen har effekten en funksjon, i de mange nesten psykedeliske havscenene, der drøm, virkelighet og hallusinasjoner går over i hverandre. Og dette passer i grunnen også godt som illustrasjon til temaet om hvordan virkeligheten kan formidles via historiefortelling, og om religionens rolle i forhold til vitenskapens rolle, så da er kanskje ikke filmen så unødvendig som jeg først tenkte likevel? Både dramatisk, storslått og underholdende er den i alle fall, og jeg mistenker at den er ment mer seriøs og mindre morsom enn deler av publikum så ut til å mene. Men det er jo alltid risikoen ved å sende verket sitt ut i verden.

2. Killing Them Softly. Andrew Dominik lager nok en film der han demonstrerer hvor kjekk Brad Pitt er, til og med som avstumpet morder. Jeg var fornøyd nok med dette til å skrive en egen bloggpost om resultatet.

3. Playtime. Fransk klassiker fra 1967 som minner om både gammel stumfilm og moderne film. Dialog på engelsk, fransk og tysk - det som er mest nødvendig å få med seg sies på engelsk, men selv dette klarer man seg egentlig uten. Den har veldig lite egentlig "handling", men viser en gruppe mennesker (med Jacques Tati som klossete, sympatiske Monsieur Hulot i sentrum) som beveger seg inn og ut av hverandres historier i løpet av en lett surrealistisk dag i et lett surrealistisk Paris. Fascinerende, veldig morsom og med en grunnleggende varme som gjør at man fatter litt godhet for selv de mest irriterende figurene. Utrolig presis koreografi og mengder av vittige detaljer.

4. The Hobbit: An Unexpected Journey. Jeg hadde hatt vett til å skru ned forventningene i alle kanaler, og ble dermed heller positivt overrasket. Naturligvis er filmen altfor lang, men det er mest de eviglange løpe- og/eller actionsekvensene som er problemet; det som er lagt til i forhold til romanen synes jeg jevnt over er fornuftige valg. (Det hjalp naturligvis på oppfatningen min at tiåringen var så revet med av alt det spennende!) Gollum er fabelaktig, jeg liker jevnt over dvergene (James Nesbitt!), og Martin Freeman er naturligvis perfekt som hobbit. Og så synes jeg det var helt greit og faktisk også storymessig ganske lurt å knytte den så tett til LOTR-filmene ved å blant annet ta med Galadriel og Saruman (i et møte som bare såvidt refereres til i Hobbiten, men som Gandalf forteller en hel del mer om i LOTR). Alt i alt kunne det vært langt verre.

[him]

13.Januar.2013 "Life of Pi". For min del var dette først og fremst en vakker film med nydelige tablåer. Jeg leste boken da den kom ut og filmen er tro mot historien. Det er først og fremst det vakre i filmingen jeg legger merke til. Ellers første film uten barnevakt - det gjorde sitt til at jeg ikke greide å konsentrere meg til det fulle om filmen.

[Tangerine]

Januar
1. Rio. En film som får meg i godt humør. (1.1)

2. Life of Pie. En nydelig og behagelig film å se på. Jeg hadde dessverre ikke lest boken på forhånd (det bruker jeg alltid å gjøre ellers, tror jeg), men det plaget meg ikke så mye. Kanskje jeg skal prøve å lese den etterpå? (15.1)

[Skilpadda]

1. Life of Pi. Jeg leste romanen da den var ganske ny, og husker fremdeles de viktigste bitene av den ganske levende. Og hovedinnvendingen min mot filmen er vel egentlig at den er smått unødvendig, all den tid den tilfører såpass lite nytt til en allerede fargerik og dramatisk historie. Men den er visuelt aldeles fantastisk, og den vel egentlige hovedpersonen, Richard Parker, er en seier for datagenerert grafikk som går sømløst inn i de hyperrealistiske 3D-bildene. Jeg er ikke begeistret for 3D-film, men må innrømme at i denne filmen har effekten en funksjon, i de mange nesten psykedeliske havscenene, der drøm, virkelighet og hallusinasjoner går over i hverandre. Og dette passer i grunnen også godt som illustrasjon til temaet om hvordan virkeligheten kan formidles via historiefortelling, og om religionens rolle i forhold til vitenskapens rolle, så da er kanskje ikke filmen så unødvendig som jeg først tenkte likevel? Både dramatisk, storslått og underholdende er den i alle fall, og jeg mistenker at den er ment mer seriøs og mindre morsom enn deler av publikum så ut til å mene. Men det er jo alltid risikoen ved å sende verket sitt ut i verden.

2. Killing Them Softly. Andrew Dominik lager nok en film der han demonstrerer hvor kjekk Brad Pitt er, til og med som avstumpet morder. Jeg var fornøyd nok med dette til å skrive en egen bloggpost om resultatet.

3. Playtime. Fransk klassiker fra 1967 som minner om både gammel stumfilm og moderne film. Dialog på engelsk, fransk og tysk - det som er mest nødvendig å få med seg sies på engelsk, men selv dette klarer man seg egentlig uten. Den har veldig lite egentlig "handling", men viser en gruppe mennesker (med Jacques Tati som klossete, sympatiske Monsieur Hulot i sentrum) som beveger seg inn og ut av hverandres historier i løpet av en lett surrealistisk dag i et lett surrealistisk Paris. Fascinerende, veldig morsom og med en grunnleggende varme som gjør at man fatter litt godhet for selv de mest irriterende figurene. Utrolig presis koreografi og mengder av vittige detaljer.

4. The Hobbit: An Unexpected Journey. Jeg hadde hatt vett til å skru ned forventningene i alle kanaler, og ble dermed heller positivt overrasket. Naturligvis er filmen altfor lang, men det er mest de eviglange løpe- og/eller actionsekvensene som er problemet; det som er lagt til i forhold til romanen synes jeg jevnt over er fornuftige valg. (Det hjalp naturligvis på oppfatningen min at tiåringen var så revet med av alt det spennende!) Gollum er fabelaktig, jeg liker jevnt over dvergene (James Nesbitt!), og Martin Freeman er naturligvis perfekt som hobbit. Og så synes jeg det var helt greit og faktisk også storymessig ganske lurt å knytte den så tett til LOTR-filmene ved å blant annet ta med Galadriel og Saruman (i et møte som bare såvidt refereres til i Hobbiten, men som Gandalf forteller en hel del mer om i LOTR). Alt i alt kunne det vært langt verre.

5. Seven Psychopaths. Det er bare noen måneder siden jeg så den forrige (og første) filmen til Martin McDonagh, In Bruges, som jeg da beskrev som "en trist og brutal film om triste og brutale mennesker". Ordene kunne jeg gjentatt nå, men de ville betydd noe annet, for dette er en ganske annerledes film. Mye er likt på overflaten; her er også brutale leiemordere og brutale mafiabosser og relativt uskyldige mennesker fanget i kryssilden, dessuten Colin Farrell i hovedrollen og, ikke minst, en Tarantinosk mengde blod og gru - men Seven Psychopaths er først og fremst gøy. (Gitt at man ikke lar seg uroe av store mengder blod og gru, såklart.) Martin McDonagh har kanskje ikke syntes det var så lett å gå løs på film nummer to, for handlingen her spinner rundt en fordrukken, irsk manusforfatter ved navn Martin som sliter med å komme i gang med manuset til den nye filmen sin, Seven Psychopaths. Handlingen blander elegant bruddstykker (som nærmest utgjør flere fantastiske, små kortfilmer) fra den planlagte filmen med Martins eget liv, som etter hvert får stadig mer til felles med filmen han lager. Bestevennen Billy, spilt av en strålende Sam Rockwell, gjør det han kan for å avhjelpe idétørken, har sterke egne meninger om retningen filmen skal ta ("No shoot-outs?!?!? ") og setter i gang en hel del kaos og problemer, blant annet gjennom sitt samarbeid med den stoiske, kvekerske, småkriminelle Hans, spilt av en like strålende Christopher Walken. Nydelig urovekkende mindre roller bekles av blant andre Tom Waits og Harry Dean Stanton, og alltid pålitelige Woody Harrelson er en parodisk brutal mafiaboss hvis eneste svakhet - som setter i gang det meste av vold og problemer i filmen - er den nusselige lille shihtzuen Bonny. Eminent underholdende og fantastisk castet, og det er godt gjort å holde sammen så mange tråder og metanivåer til én enkelt film - særlig en så morsom og tilgjengelig film som dette.

[Effie]

1. 9
2. The Expendables
3. Hogfather

Seriar
1. Walking Dead. Sesong 1
2. Black Books. Sesong 1.
3. Walking Dead. Sesong 2.
4. Outcasts. Sesong 1.
5. Terra Nova.

[him]

1.Januar. "Life of Pi". For min del var dette først og fremst en vakker film med nydelige tablåer. Jeg leste boken da den kom ut og filmen er tro mot historien. Det er først og fremst det vakre i filmingen jeg legger merke til. Ellers første film uten barnevakt - det gjorde sitt til at jeg ikke greide å konsentrere meg til det fulle om filmen.

2.januar "six feet under" - sesong 2. Dette er en serie jeg og mannen min begynte på sammen, men den fenget bare meg.

[Mirasol]

Januar:

1. 1/1: Grusomme meg. TV-film. Tidtrøyte mens jeg trente.
2. 1/1: Det regner kjøttboller. TV-film. Egentlig mest bakgrunnsstøy og en gjenganger.
3. 1/1: Olsenbandens siste bedrifter. TV-film. Moro å se disse gamle filmene
4. 1/1: Fjellbackamorden: Øynene som ser. TV-film. Trodde jeg hadde lest alt av Läckberg, men denne var ny for meg.
5. 2/1: Olsenbanden for full musikk. TV-film. Overdose av disse karene nå egentlig!
6. 4/1: Varg Veum: Kalde hjerter. DVD. Bra film, en av de bedre Veum-filmene.
7. 4/1: Tomme tønner 2: Det brune gullet. DVD. Ingen høydare.
8. 5/1: En helt vanlig dag på jobben. TV-film. Se og hør-filmen, var ikke noe særlig, surfet etter ferier samtidig .
9. 8/1: Free Willy. TV-film. Koselig gjensyn fra egen "barndom". Ungene elsket denne.
10. 9/1: Historien om Desperaux. TV-film. Litt skummel, litt kjedelig og litt fin.
11. 10/1: Kon-Tiki. DVD. Kjapt gjensyn på denne da en syk tiåring ville se den.
12. 10/1: Poppers pingviner. DVD. Denne slo an hos hele familien. Morsom og søt.
13. 11/1: Til siste hinder. DVD. Norsk hestefilm. Litt lite troverdig, men jentene likte den.
14. 11/1: Lay the favorite. DVD. Kjent skuespiller er ikke alltid ensbetydende med bra film. Mannen likte den da.
15. 12/1: The Big year. DVD. Gjesp. Bra skuespillere, kjedelig film! Lese bakpå først kanskje!?
16. 12/1: En ganske snill mann. TV-film. Switchet innom denne, og det var et fornøyelig gjensyn!
17. 13/1: That's my boy. DVD. Morsom film med Adam Sandler.
18. 13/1: Seven Pounds. DVD. Nydelig og rolig film med Will Smith.
19. 19/1: Free Willy 2. DVD. Ungene elsket denne også, jeg måtte sippe litt jeg!
20. 19/1: Free Willy 3. DVD. Siste i serien, ungene ville se mer!

[Mirasol]

Januar:

1. 1/1: Grusomme meg. TV-film. Tidtrøyte mens jeg trente.
2. 1/1: Det regner kjøttboller. TV-film. Egentlig mest bakgrunnsstøy og en gjenganger.
3. 1/1: Olsenbandens siste bedrifter. TV-film. Moro å se disse gamle filmene
4. 1/1: Fjellbackamorden: Øynene som ser. TV-film. Trodde jeg hadde lest alt av Läckberg, men denne var ny for meg.
5. 2/1: Olsenbanden for full musikk. TV-film. Overdose av disse karene nå egentlig!
6. 4/1: Varg Veum: Kalde hjerter. DVD. Bra film, en av de bedre Veum-filmene.
7. 4/1: Tomme tønner 2: Det brune gullet. DVD. Ingen høydare.
8. 5/1: En helt vanlig dag på jobben. TV-film. Se og hør-filmen, var ikke noe særlig, surfet etter ferier samtidig .
9. 8/1: Free Willy. TV-film. Koselig gjensyn fra egen "barndom". Ungene elsket denne.
10. 9/1: Historien om Desperaux. TV-film. Litt skummel, litt kjedelig og litt fin.
11. 10/1: Kon-Tiki. DVD. Kjapt gjensyn på denne da en syk tiåring ville se den.
12. 10/1: Poppers pingviner. DVD. Denne slo an hos hele familien. Morsom og søt.
13. 11/1: Til siste hinder. DVD. Norsk hestefilm. Litt lite troverdig, men jentene likte den.
14. 11/1: Lay the favorite. DVD. Kjent skuespiller er ikke alltid ensbetydende med bra film. Mannen likte den da.
15. 12/1: The Big year. DVD. Gjesp. Bra skuespillere, kjedelig film! Lese bakpå først kanskje!?
16. 12/1: En ganske snill mann. TV-film. Switchet innom denne, og det var et fornøyelig gjensyn!
17. 13/1: That's my boy. DVD. Morsom film med Adam Sandler.
18. 13/1: Seven Pounds. DVD. Nydelig og rolig film med Will Smith.
19. 19/1: Free Willy 2. DVD. Ungene elsket denne også, jeg måtte sippe litt jeg!
20. 19/1: Free Willy 3. DVD. Siste i serien, ungene ville se mer!
21. 19/1: Upperdog. Blu-ray. Norsk. Helt grei film, fine karakterer.
22. 20/1: Zookeeper. DVD. Tenkt som underholdning for barna, men var jo mer som en romantisk komedie også da.
23. 20/1: Pax. DVD. Sterk norsk film om 7 menneskeskjebner.
24. 20/1: 90 minutter. DVD. Norsk film, sterke scener fra ulike familiers liv.

[Skilpadda]

1. Life of Pi. Jeg leste romanen da den var ganske ny, og husker fremdeles de viktigste bitene av den ganske levende. Og hovedinnvendingen min mot filmen er vel egentlig at den er smått unødvendig, all den tid den tilfører såpass lite nytt til en allerede fargerik og dramatisk historie. Men den er visuelt aldeles fantastisk, og den vel egentlige hovedpersonen, Richard Parker, er en seier for datagenerert grafikk som går sømløst inn i de hyperrealistiske 3D-bildene. Jeg er ikke begeistret for 3D-film, men må innrømme at i denne filmen har effekten en funksjon, i de mange nesten psykedeliske havscenene, der drøm, virkelighet og hallusinasjoner går over i hverandre. Og dette passer i grunnen også godt som illustrasjon til temaet om hvordan virkeligheten kan formidles via historiefortelling, og om religionens rolle i forhold til vitenskapens rolle, så da er kanskje ikke filmen så unødvendig som jeg først tenkte likevel? Både dramatisk, storslått og underholdende er den i alle fall, og jeg mistenker at den er ment mer seriøs og mindre morsom enn deler av publikum så ut til å mene. Men det er jo alltid risikoen ved å sende verket sitt ut i verden.

2. Killing Them Softly. Andrew Dominik lager nok en film der han demonstrerer hvor kjekk Brad Pitt er, til og med som avstumpet morder. Jeg var fornøyd nok med dette til å skrive en egen bloggpost om resultatet.

3. Playtime. Fransk klassiker fra 1967 som minner om både gammel stumfilm og moderne film. Dialog på engelsk, fransk og tysk - det som er mest nødvendig å få med seg sies på engelsk, men selv dette klarer man seg egentlig uten. Den har veldig lite egentlig "handling", men viser en gruppe mennesker (med Jacques Tati som klossete, sympatiske Monsieur Hulot i sentrum) som beveger seg inn og ut av hverandres historier i løpet av en lett surrealistisk dag i et lett surrealistisk Paris. Fascinerende, veldig morsom og med en grunnleggende varme som gjør at man fatter litt godhet for selv de mest irriterende figurene. Utrolig presis koreografi og mengder av vittige detaljer.

4. The Hobbit: An Unexpected Journey. Jeg hadde hatt vett til å skru ned forventningene i alle kanaler, og ble dermed heller positivt overrasket. Naturligvis er filmen altfor lang, men det er mest de eviglange løpe- og/eller actionsekvensene som er problemet; det som er lagt til i forhold til romanen synes jeg jevnt over er fornuftige valg. (Det hjalp naturligvis på oppfatningen min at tiåringen var så revet med av alt det spennende!) Gollum er fabelaktig, jeg liker jevnt over dvergene (James Nesbitt!), og Martin Freeman er naturligvis perfekt som hobbit. Og så synes jeg det var helt greit og faktisk også storymessig ganske lurt å knytte den så tett til LOTR-filmene ved å blant annet ta med Galadriel og Saruman (i et møte som bare såvidt refereres til i Hobbiten, men som Gandalf forteller en hel del mer om i LOTR). Alt i alt kunne det vært langt verre.

5. Seven Psychopaths. Det er bare noen måneder siden jeg så den forrige (og første) filmen til Martin McDonagh, In Bruges, som jeg da beskrev som "en trist og brutal film om triste og brutale mennesker". Ordene kunne jeg gjentatt nå, men de ville betydd noe annet, for dette er en ganske annerledes film. Mye er likt på overflaten; her er også brutale leiemordere og brutale mafiabosser og relativt uskyldige mennesker fanget i kryssilden, dessuten Colin Farrell i hovedrollen og, ikke minst, en Tarantinosk mengde blod og gru - men Seven Psychopaths er først og fremst gøy. (Gitt at man ikke lar seg uroe av store mengder blod og gru, såklart.) Martin McDonagh har kanskje ikke syntes det var så lett å gå løs på film nummer to, for handlingen her spinner rundt en fordrukken, irsk manusforfatter ved navn Martin som sliter med å komme i gang med manuset til den nye filmen sin, Seven Psychopaths. Handlingen blander elegant bruddstykker (som nærmest utgjør flere fantastiske, små kortfilmer) fra den planlagte filmen med Martins eget liv, som etter hvert får stadig mer til felles med filmen han lager. Bestevennen Billy, spilt av en strålende Sam Rockwell, gjør det han kan for å avhjelpe idétørken, har sterke egne meninger om retningen filmen skal ta ("No shoot-outs?!?!? ") og setter i gang en hel del kaos og problemer, blant annet gjennom sitt samarbeid med den stoiske, kvekerske, småkriminelle Hans, spilt av en like strålende Christopher Walken. Nydelig urovekkende mindre roller bekles av blant andre Tom Waits og Harry Dean Stanton, og alltid pålitelige Woody Harrelson er en parodisk brutal mafiaboss hvis eneste svakhet - som setter i gang det meste av vold og problemer i filmen - er den nusselige lille shihtzuen Bonny. Eminent underholdende og fantastisk castet, og det er godt gjort å holde sammen så mange tråder og metanivåer til én enkelt film - særlig en så morsom og tilgjengelig film som dette.

6. Avengers. Denne så vi på kino i fjor, og det var morsomt å se den igjen sammen med tiåringen. Han er enda ikke særlig blasert i forhold til spenningsfilmer, og det ble frenetisk gumling av popcorn i mange scener, men det var likevel ikke noe problem å få med seg det meste av humoren. Og det er jo virkelig en både skikkelig morsom og skikkelig spennende film.

[Tangerine]

Januar
1. Rio. En film som får meg i godt humør. (1.1 Bluray)

2. Life of Pie. En nydelig og behagelig film å se på. Jeg hadde dessverre ikke lest boken på forhånd (det bruker jeg alltid å gjøre ellers, tror jeg), men det plaget meg ikke så mye. Kanskje jeg skal prøve å lese den etterpå? (15.1 Kino)

3. Apocalypto Jeg var ikke forberedt på hvor rå denne var, og jeg ble temmelig stresset av å se den. Men jeg likte den, og synest den var godt laget og vedlig spennende. (21.1 Netflix)

[him]

1.Januar. "Life of Pi". For min del var dette først og fremst en vakker film med nydelige tablåer. Jeg leste boken da den kom ut og filmen er tro mot historien. Det er først og fremst det vakre i filmingen jeg legger merke til. Ellers første film uten barnevakt - det gjorde sitt til at jeg ikke greide å konsentrere meg til det fulle om filmen.

2.januar "six feet under" - sesong 2. Dette er en serie jeg og mannen min begynte på sammen, men den fenget bare meg.

3.januar "six feet under" - sesong 3

[him]

Januar
1."Life of Pi". For min del var dette først og fremst en vakker film med nydelige tablåer. Jeg leste boken da den kom ut og filmen er tro mot historien. Det er først og fremst det vakre i filmingen jeg legger merke til. Ellers første film uten barnevakt - det gjorde sitt til at jeg ikke greide å konsentrere meg til det fulle om filmen.

2. "six feet under" - sesong 2. Dette er en serie jeg og mannen min begynte på sammen, men den fenget bare meg.

3. "six feet under" - sesong 3

4. "six feet under" - sesong 4

[Skilpadda]

1. Life of Pi. Jeg leste romanen da den var ganske ny, og husker fremdeles de viktigste bitene av den ganske levende. Og hovedinnvendingen min mot filmen er vel egentlig at den er smått unødvendig, all den tid den tilfører såpass lite nytt til en allerede fargerik og dramatisk historie. Men den er visuelt aldeles fantastisk, og den vel egentlige hovedpersonen, Richard Parker, er en seier for datagenerert grafikk som går sømløst inn i de hyperrealistiske 3D-bildene. Jeg er ikke begeistret for 3D-film, men må innrømme at i denne filmen har effekten en funksjon, i de mange nesten psykedeliske havscenene, der drøm, virkelighet og hallusinasjoner går over i hverandre. Og dette passer i grunnen også godt som illustrasjon til temaet om hvordan virkeligheten kan formidles via historiefortelling, og om religionens rolle i forhold til vitenskapens rolle, så da er kanskje ikke filmen så unødvendig som jeg først tenkte likevel? Både dramatisk, storslått og underholdende er den i alle fall, og jeg mistenker at den er ment mer seriøs og mindre morsom enn deler av publikum så ut til å mene. Men det er jo alltid risikoen ved å sende verket sitt ut i verden.

2. Killing Them Softly. Andrew Dominik lager nok en film der han demonstrerer hvor kjekk Brad Pitt er, til og med som avstumpet morder. Jeg var fornøyd nok med dette til å skrive en egen bloggpost om resultatet.

3. Playtime. Fransk klassiker fra 1967 som minner om både gammel stumfilm og moderne film. Dialog på engelsk, fransk og tysk - det som er mest nødvendig å få med seg sies på engelsk, men selv dette klarer man seg egentlig uten. Den har veldig lite egentlig "handling", men viser en gruppe mennesker (med Jacques Tati som klossete, sympatiske Monsieur Hulot i sentrum) som beveger seg inn og ut av hverandres historier i løpet av en lett surrealistisk dag i et lett surrealistisk Paris. Fascinerende, veldig morsom og med en grunnleggende varme som gjør at man fatter litt godhet for selv de mest irriterende figurene. Utrolig presis koreografi og mengder av vittige detaljer.

4. The Hobbit: An Unexpected Journey. Jeg hadde hatt vett til å skru ned forventningene i alle kanaler, og ble dermed heller positivt overrasket. Naturligvis er filmen altfor lang, men det er mest de eviglange løpe- og/eller actionsekvensene som er problemet; det som er lagt til i forhold til romanen synes jeg jevnt over er fornuftige valg. (Det hjalp naturligvis på oppfatningen min at tiåringen var så revet med av alt det spennende!) Gollum er fabelaktig, jeg liker jevnt over dvergene (James Nesbitt!), og Martin Freeman er naturligvis perfekt som hobbit. Og så synes jeg det var helt greit og faktisk også storymessig ganske lurt å knytte den så tett til LOTR-filmene ved å blant annet ta med Galadriel og Saruman (i et møte som bare såvidt refereres til i Hobbiten, men som Gandalf forteller en hel del mer om i LOTR). Alt i alt kunne det vært langt verre.

5. Seven Psychopaths. Det er bare noen måneder siden jeg så den forrige (og første) filmen til Martin McDonagh, In Bruges, som jeg da beskrev som "en trist og brutal film om triste og brutale mennesker". Ordene kunne jeg gjentatt nå, men de ville betydd noe annet, for dette er en ganske annerledes film. Mye er likt på overflaten; her er også brutale leiemordere og brutale mafiabosser og relativt uskyldige mennesker fanget i kryssilden, dessuten Colin Farrell i hovedrollen og, ikke minst, en Tarantinosk mengde blod og gru - men Seven Psychopaths er først og fremst gøy. (Gitt at man ikke lar seg uroe av store mengder blod og gru, såklart.) Martin McDonagh har kanskje ikke syntes det var så lett å gå løs på film nummer to, for handlingen her spinner rundt en fordrukken, irsk manusforfatter ved navn Martin som sliter med å komme i gang med manuset til den nye filmen sin, Seven Psychopaths. Handlingen blander elegant bruddstykker (som nærmest utgjør flere fantastiske, små kortfilmer) fra den planlagte filmen med Martins eget liv, som etter hvert får stadig mer til felles med filmen han lager. Bestevennen Billy, spilt av en strålende Sam Rockwell, gjør det han kan for å avhjelpe idétørken, har sterke egne meninger om retningen filmen skal ta ("No shoot-outs?!?!? ") og setter i gang en hel del kaos og problemer, blant annet gjennom sitt samarbeid med den stoiske, kvekerske, småkriminelle Hans, spilt av en like strålende Christopher Walken. Nydelig urovekkende mindre roller bekles av blant andre Tom Waits og Harry Dean Stanton, og alltid pålitelige Woody Harrelson er en parodisk brutal mafiaboss hvis eneste svakhet - som setter i gang det meste av vold og problemer i filmen - er den nusselige lille shihtzuen Bonny. Eminent underholdende og fantastisk castet, og det er godt gjort å holde sammen så mange tråder og metanivåer til én enkelt film - særlig en så morsom og tilgjengelig film som dette.

6. Avengers. Denne så vi på kino i fjor, og det var morsomt å se den igjen sammen med tiåringen. Han er enda ikke særlig blasert i forhold til spenningsfilmer, og det ble frenetisk gumling av popcorn i mange scener, men det var likevel ikke noe problem å få med seg det meste av humoren. Og det er jo virkelig en både skikkelig morsom og skikkelig spennende film.

7. Django Unchained. Liker man Tarantino - eller i det minste tolererer Tarantino - er dette en høyst underholdende og temmelig brutal film med slående karismatisk hovedperson og et dystert bakteppe av slaveri i Sørstatene like før den amerikanske borgerkrigen. Jeg tenkte en hel del om denne filmen og skrev deretter en entusiastisk bloggpost om den.

[Divine]

Januar:
1. Shame: Gjensyn. En av mine topp tre-filmer fra i fjor, og den tålte et gjensyn. Jeg tolket en del scener annerledes nå, og det er jo interessant. Jeg synes filmen er vond, vond, vond og aldri har jeg sett noen noen uttrykke så mye lidelse bare gjennom blikket. Enste minus er Sissy. Jeg likte henne ikke første gang jeg så filmen, og jeg likte henne ikke noe bedre denne gang. Jeg synes hun blir litt klisjéaktig som rollefigur.

2. Silver Linings Playbook: Så denne som overraskelsesfilm på Troll i eske på Cinemateket. Jeg mislikte den, venninna mi synes den var helt ok og mannen min elsket den. Jeg syntes Bradley Cooper spilte bra, men jeg likte rett og slett ikke historien. Den var veldig forutsigbar og syltynn og jeg klarte ikke å fenges av verken handlingen eller personene. Det beste med hele filmen var da de spilte Bob Dylans The Girl from the North Country.

3. Working Girl: Coffee? Tea? Me? Jeg elsker denne filmen. Rett og slett. What's not to like. Romantisk komedie på sitt beste.

4. Jeeves and Wooster, sesong 1: Britisk så det holder. Jeg ler meg halvt i hjel av alle snobbenavnene og av morsomhetene til både Fry og Laurie. Men selve episodene blir litt like etter hvert.

5. Rust og bein: Jeg fikk beskjed om å ikke lese for mye om denne på forhånd, og det var lurt. Fantastisk film som slår deg i magen. I likhet med The Silver Lining Playbook handler også denne om to mennesker "i nød" som finner hverandre og som ikke skjønner hva de føler for hverandre før det skjer noe drastisk, men dette er så langtfra Hollywood som man kan komme. Filmen omhandler ting jeg har et nærmest fobisk forhold til, så jeg slet til tider, men det var verdt det. Anbefales.

Februar:
6. Cast Away: Wilson!!!! Jeg har sett denne filmen flere ganger, og synes den har fått ufortjent dårlig kritikk. Ja, jeg ser at scenene "på land" er litt så som så, men Tom Hanks alene på øya er strålende skuespilleri. Og så Wilson, da. Det er jo så trist når han blir borte.

7. Rive-Rolf: Overraskende bra.

8. The Master: Jeg satt i åndeløs spenning og ventet på noe stort. Det skjedde ikke. Likte den der og da. Litt mer delt i ettertid.

9. Cosmopolis: Ke? er vel en bra oppsummering. Nesten 100 % trofast mot boka, med en iskald atmosfære og "stiltet" dialog. Noe som føles helt riktig. Jeg likte den, uten at jeg kan forklare hvorfor.

10. Life of Pi: Vidunderlig vakker. Jeg kjente ikke til historien, og selv om jeg visste det var en tvist, så kom det som en overraskelse. Jeg har ikke fått diskutert denne ferdig, kjenner jeg.

11. 90 minutter: Jeg satt anspent gjennom hele filmen og endte opp med å brøle at de måtte da bare kunne SNAKKE om det som plaget dem! Særlig historien med Pia Tjelta og Mads Ousdal var ekstremt vondt å se på.

12. Amour: Jeg klarer nesten ikke å tenke på denne uten å gråte. Svært vakker og usentimental film. Jeg syntes den var ubehagelig, mens mannen min bare syntes den var trist og fin. Det avhenger sikkert av hvilken livsanskuelse man har.

13. The Woman in Black: Fantatisk filmet og veldig bra effekter, men slutter ødelegger mye.

14. Airplane: Gjensyn nr. ørten. Har alltid likt denne, men er litt mettet nå.

15. Mad Men, sesong 5: Fortsatt en av mine yndlingsserier. Jeg har en utrolig fascinasjon for alle rollefigurene. Jeg klarer ikke å like Megan, mens Roger Sterling har, uten at jeg vet hvorfor, vokst i mine øyne.

16. Moon. Gjensyn. Har sett denne fire eller fem ganger nå. Og jeg fatter ikke hvorfor den ikke er mer kjent/populær. Intenst, men rørende og tidvis morsomt om identitet og om målet alltid helliger middelet.