Bolig - hva er viktig for deg?

[Stellebord]

Skolekrets og område (både i forhold til barnehager, fritidsaktiviteter etc.) betyr mye. Noe av det vi liker med rekkehusleiligheten vi bor i er at det tar to minutter å gå til barnehagen og ett minutt å gå til skolen. Jeg kan gå til min jobb på 15 minutter og vi kan handle mat på vei hjem fra barnehagen. Vi liker naboene våre, men vi liker ikke borettslaget.

Beliggenheten vår er med andre ord veldig god, men vi kjenner likevel litt på at vi kunne hatt litt mer plass med tanke på besøk og slikt. Vi bor på 89 kvadrat, og har en av oss besøk har vi alle det.

[Chanett]

Beligenheten var første pri. Det måtte ligge i kort avstand til vår forrige bolig (som var for liten). Jeg er kresen. Jeg vil helst ha blindvei, stor hage, ikke se bilvei, nærhet til natur og turstier, nærhet til familie osv. Jeg var nemlig veldig fornøyd med å vokse opp der jeg vokste opp selv, så vi bor 300 m fra mine foreldre.

Huset brydde vi oss ikke så mye med. Det er lettere å bygge på enn å flytte en bilvei, liksom. Så jeg sier ja takk begge deler. Nabounger i gata, rolig miljø og hele greia. Vi bor rett og slett det vi selv synes er perfekt til.

[Røverdatter]

Område og god plass var viktig. Naboer var uvesentlig.

[Ma Dalton]

Nærhet til offentlig kommunikasjon (bosetter oss litt utenfor by'n), mange nok soverom, barnevennlig område mht. både potensielle venner og ferdsel. Liten hageflekk, slik at man kan åpne dørene for de små. I tillegg skal det være lettvint med henting/bringing i bhg, og greit å komme seg på jobb. Vi er nå 4 personer på 67 kvadrat i 12. etg. Det er ikke mange barn som bor her, og mye organisering for å komme seg ut å leke.

(kjøpte rekkehus på mandag... puh! har fortsatt ikke gått opp for meg....)

[Esme]

Vi ville ha stort nok hus til at når barna blir tenåringer så er det plass til at de kan ta med venner og være her uten at det er noe problem.

Ellers ønsket vi at det skulle være gang/sykkelavstand til jobb, mulighet for nabolagsvenner og nærhet til barnehage.

[emm]

Plass, absolutt første prioritet, vi har det så utrolig mye bedre nå som vi har all den plassen vi trenger. Nærmiljø er også viktig, vi ville bo et sted der vi ikke trengte bekymre oss for biltrafikk og et sted der det var nok av barn å leke med.

[mamaria]

Vi hadde råd til den.
Da vi kjøpte huset bodde vi en times kjøring unna all familie og venner, og med tvillinger på vei anså vi det som et smart trekk å flytte seg nærmere potensielle redningsmenn. Det var også i den skolekretsen vi ønsket.

Det er absolutt ingen drømmebeliggenhet, da det ligger nært en trafikkert vei. Men det er en enebolig, og den ligger litt for seg selv, som vi ønsket.
Nå trenger vi atter større hus, men har nok ikke råd til å oppgradere oss til det nivået vi ønsker riktig ennå.

[Katta]

Beliggenhet er viktig for oss. God skolekrets, godt nabolag og ikke minst sol, utsikt og nærhet til byen. Plass kommer i andre rekke og trangt bor vi, men det går fint. Hage trenger jeg ikke, men jeg unngår det heller ikke aktivt.

Når jeg etterhvert skal se etter ny bolig, blir plass en faktor. Da er det mulig jeg må fire noe på beliggenhetskriteriene mine og det er mulig jeg må oppgi gangavstand til jobben, byen og marka selv om jeg helst ikke vil. Men sol må jeg ha ellers blir jeg ikke god å ha med å gjøre.

[Luftslottet]

Opprinnelig lagt inn av Elinblu, her.

Det burde helst være 3 soverom på ett plan og gjestemuligheter i tillegg. En liten hageflekk (med vekt på liten) ønsket vi også, og overkommelig reisetid til jobben. For meg var det også et pluss med kort avstand til noe sentrumsliknende, med gangavstand til det meste - ikke minst barnehage. Kort vei til familie trakk også opp. Jeg er ikke så veldig naboaktig av meg (heller litt sky), og kunne nok godt ha bodd litt "isolert" så lenge de andre kriteriene var oppfylt. Utsikt stiller nederst på lista for meg, oppvokst som jeg er i et høl (som jeg nå har flyttet nærmere )

Jepp. Med unntak av at vi har stor hage, stemmer dette hos oss også. Ellers måtte huset ha sjel, og være i gangavstand til togstasjon og dermed også skoler og fritidsaktiviteter for barn.

Nå hadde vi flaks og fikk verdens hyggeligste naboer med på kjøpet, men det hadde neppe veid tungt. Da måtte det i tilfelle ha vært venner av oss med barn på samme alder.

[Guttemammis]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Vi ville ha stort nok hus til at når barna blir tenåringer så er det plass til at de kan ta med venner og være her uten at det er noe problem.

Ellers ønsket vi at det skulle være gang/sykkelavstand til jobb, mulighet for nabolagsvenner og nærhet til barnehage.

Jeg er oppvokst i leilighet, og vet du -det var hos oss det alltid var masse unger
Foreldrene mine prioriterte å ha romslig økonomi, at mamma var hjemme, reiser,
vinter og påskeferie i Trysilfjellet o.l. i stedet for hus.
Jeg har hatt kjærester på overnatting uten problem.
Mannen er vokst opp i hus og jeg har inntrykk av at han kunne gå dagevis
uten å nesten se foreldrene sine siden han hadde kjelleren for seg selv....

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Guttemammis, her.

Jeg er oppvokst i leilighet, og vet du -det var hos oss det alltid var masse unger

Jo, men det hadde det ikke vært om jeg bodde i leilighet med barn, jeg hadde tørnet og kastet dem ut.

[Smash]

Nå er vi snart ferdige med å bygge, og førsteprioritet var at vi skulle ha god plass til oss selv, barnas venner og våre venner. Vi får også en stor, flat hage. Helt nytt byggefelt med bare barnefamilier. Kort vei til barnehage.
Dessuten har vi begge foreldrene våre i gåavstand.

Det eneste negative var at ungene måtte bytte skole, og flytte fra alle søskenbarna sine. Det var det verste for meg, og det jeg trengte mest tid på å venne meg til. Det går heldigvis bra. Ungene storkoser seg, og vi har ordnet loftet sånn at det er plass til overnattingsgjester i helgene og barna får eget bad. Nå gleder jeg meg som en unge til å flytte inn. Kanskje neste helg.

Vi har nettopp kjøpt nytt hus og der var hensynet til ungene viktigst. Ønsket vårt var å finne et større hus innenfor skolekretsen, men det viste seg å være tilnærmet umulig. Vi har derfor flyttet akkurat utenfor, og ungene får fortsette på samme skole som før. Huset ligger et par km unna der vi bor nå, og ungene er snart så gamle at de kan sykle på besøk til kompiser. Vi er forberedt på kjøring den første tiden.
Endelig får vi fire soverom på samme plan, og vi får to bad. Sokkelen inneholder to utleiedeler som gir oss verdifulle inntekter den første tiden, men etterhvert som ungene vokser til skal vi gjøre om den ene hybelen til kjellerstue og fortsatt leie ut den andre.
Huset ligger i en blindgate med minimalt trafikk, skogen ligger hundre meter unna og det er gangvei til skole, buss og butikk. Ikke voldsomt stor tomt og ikke optimale solforhold, men det er heller ikke så viktig for oss.

[Eia]

Vi kjøpte den gang da vi "ikke skulle ha barn". Da var kriteriene at det var sentralt, altså gang-/sykkelavstand til sentrum (i vår hjemby), og at det var lett å leie ut, fordi vi skulle ut å reise lenge igjen.

Vi bor fortsatt her. Nå er det nabolaget som teller mest. 4 av Eivinds beste venner og skolekamerater bor i de nærmeste husene og de er mye sammen utenom skolen. For oss med et oversosialt enebarn er det helt konge!

Vi har ikke kjøpt oss noe selv enda, men det blir vel ikke så lenge til vi skal ut på markedet, og her vi bor nå har vi bare ett toalett
Det blir helt uaktuelt å kjøpe hus med bare en av den sorten.
Etterhvert som gutta blir eldre så er det sikkert greit med to bad, eller et bad og et vaskerom med dusj og toalett.
Og alle skal ha hvert sitt soverom, samt at vi skal ha minst et gjesterom, altså minimum 4 soverom.
Gjerne kjeller eller loftstue også, slik at gutta kan ha venner på besøk der. Nå er det slik at begge stikker ut, så går det ti min så er alle her
Men jeg vil heller at de skal synes det er ok å være her, enn at de skal måtte dra ut for å få vært sammen med kompiser. Her er det åpent hus. Sist lørdag hadde storebror besøk av 4 kompiser, og lillebror av en, så 7 unger i en sleng. Men det går så fint så. Derfor - mer plass!

[Mjau]

Klarer ikke helt å definere hva som gjorde at vi kjøpte denne tomten jeg. Men utsikten er fantastisk, og vi bor rett ved skogen. Har så og si intet innsyn, og bor innerst i blindvei i byggefelt. Vi bor nært skole og forhåpentligvis barnehage. Jeg har gangavstand på jobb. Butikken er fem min unna, foreldrene våre bor 15 min unna.
Det er i det hele tatt mye som taler for dette stedet. Naboene er også stort sett helt fantastiske.
Vi stortrives, men ser allikevel ikke bort i fra at vi kommer til å flytte på oss en dag.

Så poenget er vel at det for oss er en pakke. Ikke en spesifikk ting som gjør at vi faller for hus/steder å bo.

[pippo]

*Trygghet. Jeg må føle meg trygg der jeg bor, og har forkastet mange boliger/hus fordi jeg kjente på meg at jeg aldri kom til å tørre å sove alene i huset (mørkredd nattestid). Gode naboer er en del av trygghetspakka for meg.
*Beliggenhet. Vi er opptatt av utsikt/utsyn, og ville mistrivdes med å bo "nedi en dump".
* Ro. Det er særlig mannen opptatt av. Vi kan f.eks. ikke ha motorvei som suser i nærheten.
* Nærhet. Vi har vært opptatt av nærhet til arenaer som barnehage, skole, jobb, butikk, treningssteder (for både barn og voksne) og kollektivtrafikk.
* Plass. Vi ønsket oss god plass, men fikk mindre enn ønsket da vi investerte. De øvrige punktene på lista betød mer for oss. Nå bor vi på 140 kvm., det er helt ok mye av tiden, men når begge barna har besøk, når vi får overnattingsgjester og når mange må på do på likt, da føles det litt for trangt. Det lever vi godt med.

[Chanett]

Opprinnelig lagt inn av Guttemammis, her.

Jeg er oppvokst i leilighet, og vet du -det var hos oss det alltid var masse unger
Foreldrene mine prioriterte å ha romslig økonomi, at mamma var hjemme, reiser,
vinter og påskeferie i Trysilfjellet o.l. i stedet for hus.
Jeg har hatt kjærester på overnatting uten problem.
Mannen er vokst opp i hus og jeg har inntrykk av at han kunne gå dagevis
uten å nesten se foreldrene sine siden han hadde kjelleren for seg selv....

Både mannen og jeg er oppvokst i enebolig med hjemmeværende mødre og voksne rundt oss. Finnes nok igen regel på at dete ene utelukker det andre.

[gullet]

Vi bor i et område uten spesielt mye biltrafikk, det er kort vei til skogen, skolen ligger fem minutter unna, en av fem barnehager også. Vi har to matvareforretninger i gåavstand, fotballbaner og lekeplasser. Det tar 20-25 minutter å gå til sentrum av byen og vi har begge to venner og kjente i nabolaget
Huset har vi bygget på, men kunne hatt et gjesterom. Vi har en kjellerstue og stor plass ellers og det er plass til ungene og vennene både nå og når de blir eldre.
Vi har også stor hage som er ganske usjenert og vi kan både spille fotball, volleyball og sykle på gårdsplassen.
Naboene er hyggelige og noen har bodd her alltid, og noen barnefamilier har kommet flyttende.

Huset er fars barndomshjem og vi har aldri snakket om at vi ikke skulle bo her. Vi har alt bortsett fra sjøutsikt, men det er bare noen kilometer til nærmeste strand og til båtplassen.

... men når ungene blir store og W tar over huset og lille E har flyttet hjemmefra skal vi bo i leilighet med stor terrasse, syrom og sjøutsikt og vaktmester!

[Ru]

Vi, okei jeg, hadde et spesielt område vi gjerne ville bo i, men hadde egentlig gitt opp å finne bolig der. Det går så ufattelig lite på det åpne markedet her ute, og det som går ut er type 5 millioner ... Vi hadde flaks da vi fikk dette huset.
Så beliggenhet var definitivt høyt på listen.
Ellers ønsket vi oss hage og mulighet for å slippe ungen ut døren alene.
At det er snaue kilometeren til mine foreldre, min bror og min farmor er ingen ulempe.