NRK nå: Barnets beste

[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av Heiko, her.

Denne gutten har bodd hele sitt liv sammen med fosterforeldrene, de er tydelig sterkt tilknyttet hverandre og da er retselen for å miste ham selvsagt stor. Det ble også nevnt at fosterforeldrene var blitt forespeilet at dette var en plasering med tanke på oppvekst. Synes ikke det da er noe rart at at hun blir emosjonell når gutten reiser ut med far. Ja, det at man faktisk ikke vet hvor lenge et
fosterbarn blir boende og at det ikke er ditt barn er en av utfordringene med det å være fosterforeldre, men det gjør jo ikke at man knytter seg til barnet og blir lei seg om det må flytte. Det ville jo ikke vært menneskelig og det er jo det fosterforeldre er (nesten) helt vanlige mennesker.

Jeg prøvde å formulere dette i stad, men ga opp. Jeg har selv lyst til å bli fostermor en gang, men jeg vet at jeg kommer til å bli ustyrtelig glad i barnet. Om jeg da ikke skal få lov til å bli det uten å bli beskyldt for å sutre, da tror jeg nesten at jeg ikke kan være fostermor altså.

Har ikke sett programmet altså og tar forbehold om at jeg ikke vet alt. Men å kalle fostermor for sutrete ble helt feil for meg - hun var sikkert ikke lei seg fordi barnet skulle være borte en dag men fordi hun følte at dette var første skritt på veien til å miste fosterbarnet.

[Pesten]

....

[Koko]

Opprinnelig lagt inn av Pesten, her.

Jeg kunne ALDRI jobbet i barnevernet...

Det var konklusjonen jeg også satt med i går.

[Bokormen]

Hva var settingen her da? :har ikke sett programmet. Sto hun og hulket og klamret seg til fostersønnen, eller var hun lei seg etter at han dro til faren? Jeg tenker at det så absolutt er en del av å være fostermor eller-far at man formidler kontakt med foreldrene som noe positivt, med mindre samvær ikke er positivt for barnet.

[Heiko]

Koko, Hun griner vel mest sansynlig for at barnet hun har hatt omsorgen for siden han var en dag gammel reiser ut sammen med den mannen som kan ta fra henne et barn hun elsker og som hun ikke vil miste. Er man fylt av frykt klarer man ikke rasjonell å forholde seg til at det faktisk er barnets biologiske far og at denne mannen har rettigheter og behov. Jeg synes ikke det er så vanskelig å forstå.

[Neket]

Opprinnelig lagt inn av Pesten, her.

Jeg kunne ALDRI jobbet i barnevernet...

Jeg syns det var et sterkt program. Men jeg må innrømme at jeg ikke skjønte helt hvorfor den gutten ikke kunne bo hos pappaen sin. De sa jo at han hadde bodd i fosterhjem i to og et halvt år, og bla bla, men faren hadde jo prøvd å få gutten siden han var 6 mnd? Hvis de hadde fortet seg litt hadde det jo vært mindre opprivende for både den ene og den andre. Jeg fikk litt inntrykk av at de var bekymret over at han bodde i leid leilighet og jobbet 100%. Det er jo ikke akkurat uvanlig.

[Koko]

Opprinnelig lagt inn av Heiko, her.

Koko, Hun griner vel mest sansynlig for at barnet hun har hatt omsorgen for siden han var en dag gammel reiser ut sammen med den mannen som kan ta fra henne et barn hun elsker og som hun ikke vil miste. Er man fylt av frykt klarer man ikke rasjonell å forholde seg til at det faktisk er barnets biologiske far og at denne mannen har rettigheter og behov. Jeg synes ikke det er så vanskelig å forstå.

Jeg er faktisk enig med deg og det er det som gjorde programmet så sterkt, man kunne forstå alle parter. Jeg reagerte likevel over at hun var slik fremfor gutten.

[Callisto]

Synes det blir litt rart å snakke om hvem man har sympati med og at det forandret seg i løpet av programmet.
Nå så jeg bare siste halvdel av programmet men var barnefarens sak blitt trenert? Så vidt jeg skjønte så kjente jo han ikke til at han var blitt far da gutten ble født. Da moren ikke vant fram og fikk omsorgen så ga hun far melding om gutten og det ble snakk om dna prøver. Når han fikk svar på dette så fikk han seg advokat. Det er jo litt saksgang i dette?

[oslo78]

Setter meg ned med dette programmet nå. Jeg har stor respekt for dem som jobber i barnevernet selv om jeg synes foreldrevernet er for stort - det kan jo ikke de som jobber der noe for.

[Neket]

Opprinnelig lagt inn av Callisto, her.

Synes det blir litt rart å snakke om hvem man har sympati med og at det forandret seg i løpet av programmet.
Nå så jeg bare siste halvdel av programmet men var barnefarens sak blitt trenert? Så vidt jeg skjønte så kjente jo han ikke til at han var blitt far da gutten ble født. Da moren ikke vant fram og fikk omsorgen så ga hun far melding om gutten og det ble snakk om dna prøver. Når han fikk svar på dette så fikk han seg advokat. Det er jo litt saksgang i dette?

Ja, det er sikkert ingen som har somlet med vilje, men sånn som jeg forsto det hadde han funnet ut at han var pappaen når ungen var 6 mnd. Han hadde jo baby-bilder av gutten fra første gang de møttes, han var hvertfall ikke mer enn 8-9 mnd på bildet vil jeg tro. Da er det jo litt rart at det har tatt så lang tid uten en beslutning den ene eller andre veien.

[oslo78]

Da har jeg sett starten, og det er jo helt klart at diskusjonen i barnevernet er om man skal tenke på gutten eller på far. De som mener han bør være i fosterhjemmet, tenker på hva det kan gjøre for en gutt å bli revet opp fra det som faktisk er familien hans. De som ønsker at han skal til far, snakker om at her er det en far som har blitt fratatt muligheten til å være far.

Hvis man skal tenke på "barnets beste" så er det vel ingen tvil om at å bli tvangsflyttet fra den familien du har hatt siden dag 1 ikke er noe særlig gunstig? Så hvis barnets beste skal være styrende så mener jeg at det biologiske prinsipp i denne saken egentlig er helt uvesentlig. Men som sagt - barnevernet er noen ganger foreldrevernet i steden.

[Chablis]

Opprinnelig lagt inn av Neket, her.

Jeg syns det var et sterkt program. Men jeg må innrømme at jeg ikke skjønte helt hvorfor den gutten ikke kunne bo hos pappaen sin. De sa jo at han hadde bodd i fosterhjem i to og et halvt år, og bla bla, men faren hadde jo prøvd å få gutten siden han var 6 mnd? Hvis de hadde fortet seg litt hadde det jo vært mindre opprivende for både den ene og den andre. Jeg fikk litt inntrykk av at de var bekymret over at han bodde i leid leilighet og jobbet 100%. Det er jo ikke akkurat uvanlig.

Jeg skjønte heller ikke det, må innrømme at jeg reagerte litt på det.

[Pøblis]

Jeg er enig med Oslo.

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Neket, her.

Ja, det er sikkert ingen som har somlet med vilje, men sånn som jeg forsto det hadde han funnet ut at han var pappaen når ungen var 6 mnd. Han hadde jo baby-bilder av gutten fra første gang de møttes, han var hvertfall ikke mer enn 8-9 mnd på bildet vil jeg tro. Da er det jo litt rart at det har tatt så lang tid uten en beslutning den ene eller andre veien.

Hvem skal man ta hensyn til da - gutten eller pappaen? Det erganske kontroversielt å ta et så lite barn vekk fra velfungerende omsorgspersoner, og han hadde jo bodd hos dem absolutt hele livet.

[Koko]

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

Da har jeg sett starten, og det er jo helt klart at diskusjonen i barnevernet er om man skal tenke på gutten eller på far. De som mener han bør være i fosterhjemmet, tenker på hva det kan gjøre for en gutt å bli revet opp fra det som faktisk er familien hans. De som ønsker at han skal til far, snakker om at her er det en far som har blitt fratatt muligheten til å være far.

Hvis man skal tenke på "barnets beste" så er det vel ingen tvil om at å bli tvangsflyttet fra den familien du har hatt siden dag 1 ikke er noe særlig gunstig? Så hvis barnets beste skal være styrende så mener jeg at det biologiske prinsipp i denne saken egentlig er helt uvesentlig. Men som sagt - barnevernet er noen ganger foreldrevernet i steden.

Jeg synes det er imponerende at du klarer å trekke en så klar slutning i en så kompleks sak ut fra å ha sett begynnelsen av programmet.

[Neket]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Hvem skal man ta hensyn til da - gutten eller pappaen? Det erganske kontroversielt å ta et så lite barn vekk fra velfungerende omsorgspersoner, og han hadde jo bodd hos dem absolutt hele livet.

Nei, det er ikke opp til meg å avgjøre, det er jo derfor fagfolkene er der. Men jeg tenker at dersom en beslutning ble tatt på et tidligere tidspunkt ville det vært bedre for alle, samme hvilken vei det gikk. En ett-åring vil nok ha lettere for å tilpasse seg en ny hverdag enn en to-og-et-halvt-åring. Og dersom det ble bestemt at han skulle bo hos forsterforeldrene ville pappaen hvertfall ha en beslutning å forholde seg til, og samarbeidet med fosterforeldrene ville kanskje blitt lettere.

Men det er klart, jeg bare synser.

[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av Koko, her.

Jeg synes det er imponerende at du klarer å trekke en så klar slutning i en så kompleks sak ut fra å ha sett begynnelsen av programmet.

Jeg kan ikke trekke noen slutning. Jeg synes bare at hva far føler egentlig ikke er relevant i en sak hvor en gutt har vært hos en fosterfamilie fra dag 1. Enten så har gutten det bra, og da bør han få bli, eller så har han det ikke bra og da bør han til far. Hvis man da altså skal tenke på barnets beste. Jeg er kritisk til barnevernets biologiske prinsipp etter en del saker på jobb hvor foreldrevernet desidert har vært det mest framtredende, men akkurat i denne saken skjønner jeg egentlig ikke at det skal være noe spørsmål en gang. Gutten har en familie, og det er synd for faren selvsagt, men for guttens skyld ser jeg ikke at en flytting skal være noe positivt i det hele tatt.

Selvsagt kan det være noe som ikke kommer fram (fosterforeldrene er egentlig ikke så greie eller familien fungerer ikke så godt eller et eller annet), men ut fra de opplysningene som er i programmet ser jeg egentlig ikke dilemmaet hvis man skal tenke på barnets beste.

Og jeg også synser - kun basert på det som er vist i programmet.

[Tuddelu]

Jeg har sett HELE programmet og har samme oppfatning som Oslo78

[Chablis]

Opprinnelig lagt inn av Koko, her.

Jeg synes det er imponerende at du klarer å trekke en så klar slutning i en så kompleks sak ut fra å ha sett begynnelsen av programmet.

[Koko]

Jeg har sett hele programmet og vet definitivt ikke nok til å trekke en slutning. Det er heldigvis heller ikke min jobb.