"Kan vi ikke komme på besøk i morgen?"

[Ole Brumm]

Hm, litt merkelig høres det ut på meg, men kan det være grunner til dette, som de gjerne ikke vil ta opp med dere? Jeg tenker spesielt på dårlig økonomi når jeg leser dette.

[Imma]

Opprinnelig lagt inn av Bauche, her.

Eller si: Ja, men kan vi ikke treffes hos dere? Det har vært koselig.

Jeg er veldig ærlig med vennene mine - enten så forteller jeg at jeg liker godt å være gjest i blant, eller så forteller jeg at jeg faktisk har det så innmari rotete hjemme hos meg at jeg godt kunne tenkt meg å komme hos noen andre.

[Eia]

Enig med Esme og smilefjes. Ærlighet varer lengst. Og er det noe som gnager, er det best å få det ut før det surner. Mener jeg.

[Skilpadda]

Det er synd hvis man skal gå rundt og føle irritasjonen gnage over folk som kanskje egentlig bare er hyggelige. Jeg synes Esme har et veldig bra forslag til taktikk.

Finner dere ut etter et par forsøk at disse folkene faktisk ikke vil ha besøk selv, men bare vil komme til dere, så får dere bare enten bestemme dere for at det er greit, og prøve å se det som hyggelig og ikke irriterende, eller så får dere begynne å begrense kontakten. Det kan hende det er lettere å godta situasjonen hvis dere innser at dere har valgt det selv enn hvis dere går rundt og føler dere manipulert og/eller overkjørt.

[Lykken]

Jeg hadde blitt irritert og følt meg manipulert.

[Irma]

Smilefjes skrev det jeg tenkte etter hovedinnlegget. Jeg synes det er helt fair å spørre på en hyggelig måte om det er slik at de ikke ønsker besøk av dere, at du har lurt litt på det siden dere ikke har vært der. Fjerne elefanten i rommet. Det kan jo være mange grunner til at man ikke vil ha besøk hos seg, og kanskje kan det å kommunisere om det gjøre at man finner en løsning. F.eks kan det være at den ene har en helseutfordring som gjør at h*n ikke føler seg bra nok til å stelle i stand slik h*n ønsker, eller man kan være usedvanlig rotete av seg og skammer seg over at det aldri ser helt bra ut. Alternativt ekstrempertentlig. Eller man kan rett og slett være litt smålat og/eller ubetenksom, kanskje selv vokst opp med at stort sett går på besøk - og ikke mottar. Uansett så ville nå iallefall jeg som venn ha satt pris på at det spørres framfor at en irritasjon gror.

[Myrull]

Jo, det hadde vel ikke vært så dumt og spørre om hvorfor og om vi eventuelt kan gjøre noe med det.

Likevel kjenner at jeg vegrer meg litt. Jeg kan godt være både ærlig og uenig med vennene mine når det er de som spør meg direkte om synspunkter på ting. Jeg kan vært ganske flink til å ta tak i litt ubehagelige tema når det dreier seg om sak, og ikke person. Her synes jeg at det går litt på person og personlig væremåte, og da synes jeg det blir vanskeligere. Eller er jeg helt på bærtur nå?

[Irma]

Jeg skjønner at det er veldig vanskelig altså. Jeg tenker at du har følgende valgmuligheter:

1. Jobbe med deg selv for å godta at det er slik det er. Tenke at de sikkert har gode grunner.
2. Hinte som flere her foreslår, og håpe at de tar hintet. (Noe som vel er i mot FP-reglene. )
3. Ta opp saken direkte på en hyggelig måte.
4. Fortsette å irritere deg.

Ved valg av nr. 3 så ville jeg fokusert på de følelsene du har, ikke på at de gjør noe feil. Jeg-budskap framfor du-budskap. En personlig følelse er vanskelig å motsi, en anklage skaper irritasjon.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Vi er heldige og har godt oppdratte venner - den som har lyst til å møtes, inviterer til seg. Også inviterer man ca annenhver gang, give or take. Om noen av vennene vil møtes oftere hjemme hos seg selv i en periode pga av baby i huset o.l , så gjør vi bare en avtale på det.

Helt enig med den. Andre opplegg irriterer meg, og jeg forsøker å kutte ut elementer i livet mitt som skaper irritasjon og som får meg til å føle meg dårlig behandlet på en eller annen måte. Initiativ og raushet begge veier.

[Joika]

Jeg trodde det var mest natulig å invitere folk hjem til seg, ikke invitere seg selv hjem til andre (annet enn unntaksvis).

[Tilde]

Jeg hadde nok sagt nei, det passer ikke, men vi kommer gjerne til dere en tur.
Vi har et vennepar vi treffer ofte, og da går vi annenhver gang til hverandre.
Vi serverer mat, dermed synes jeg det er mest "rettferdig".
Andre venner treffer vi sjeldnere, og da tenker jeg ikke at nå er det deres tur, eller våres tur, men med de vi treffer minst et par tre ganger i måneden (på kveldstid med mat) synes jeg annenhver gang er fair.

[Filifjonka]

Det er naturlig at det er litt jevnere fordeling enn dette, ja. Og jeg ville nok prøvd å flytte noen av besøkene over til dem. Jeg syns det er kjempehyggelig å ha besøk og lage mat, men det er også veldig deilig å bli invitert av og til og slippe å rydde og servere. Merkelig at de ikke ser det selv.

[TheVoice]

:borte:

[Pia]

De har sikkert et skikkelig skrekkammer av et hus! De er hekser og trollmenn hele gjengen og kan ikke slippe dere innendørs i tillfelle heksebryggen skulle sive ut fra naborommet, eller heksehatten stikke frem fra under sofaen.

[TheVoice]