Denne bloggen... Hva tenker du?

[emm]

Jeg tenker, etter å ha vært på forskjellige nettfora siden 1994, at man generelt skal ta seg god tid til å bakgrunnssjekke mennesker som vil ha hjelp og aktivt søker det via nettet. Og sikkert også andre steder.

Dette bygger jeg rett og slett på egen erfaring, det er noen som på uærlig vis trikser seg til hjelp. Jeg kjenner ikke denne aktuelle saken, og har ikke sjekket noe rundt det, så den lar jeg ligge.

Og selvsagt finnes det virkelige historier og folk som virkelig trenger hjelp, men bruk den ekstra tiden det tar å finn ut av dette, det er mitt beste råd.

Kald eller varm om hjertet, dette er kun et tips til alle som hopper opp og av egen godhet vil hjelpe. Det er dessverre ikke alle som forteller hele historien, ikke bittelitt engang. Tror endel vil bli sjokkert om de visste hva enkelte folk kunne få seg til å si for å få penger eller annen bistand.

[Milfrid]

NAV er er sant helvete å forholde seg til.

Jeg reagerer vel mest på en del fakta i saken jeg, blant annet det med å bli kastet ut så fort pga ikke-betalt husleie. Jeg har leid ut hus selv, og det er ikke gjort i en håndvending å kaste ut leieboere, selv om de ikke betaler husleie. Man må som regel via namsmannen for å bli kvitt dem.

Ellers er jo alle sin egen lykkes smed på mange vis, så om noen vil tigge på nettet er jo det forsåvidt "ærlig" nok det også. Men jeg må være så ærlig at jeg innrømmet at min sympati går mer i retning de som ser muligheter enn begrensninger. Det er garantert ekstra kjipt p sitte trangt i det i julen, som er en tid der mange av oss fråtser og ulikheter blir ekstra synlige. Men det er nå en gang sånn at selv i "verdens rikeste land" så står det ikke boliger og venter på folk som havner skjevt ut, og da er en campinghytte vesentlig bedre enn ingenting - hallo, de er isolerte og innredet, vi snakker ikke om et skur! - mens man venter. Og man kan selvfølgelig heller ikke forvente at staten deler ut penger slik at man får en like feit jul som dem som jobber.

Men man bor i "verdens rikeste land", og der får man i ser minste tilbd om en campinghytte. Og man sulter ikke, selv om man ikke lever fett. Selvføglelig er det kjipt for ungene. Dessverre er det flere som har det slik.

Men vi hadde ikke forblitt "verdens rikeste land" lenge om vi hadde hatt et system de som av en eller annen grunn ikke jobber får akkurat det som de som jobber kan skaffe seg. Det er livets harde realitet.

Men ingen sulter i hel på gata i Norge med mindre de gjør det frivillig. Og det skal man være takknemlig for.

[Pelle]

Altså, bruker man offentlige ytringer for å få utløp for indre tanker og følelser - må man regne med respons. Hadde jeg lagt ut min tenåringsdagbok på nett måtte jeg også regnet med respons. Og alt ville nok ikkevært applaus og forstående nikking.

[Sneglo]

Men hvorfor juger han da?
Bare lurer liksom. Syns det hadde vært inntr å vite.

[Harriet Vane]

Alle konstruerer og etterrasjonaliserer i større eller mindre grad. Det er derfor feks det å bruke intervju som kilde kan være en vanskelig metode i historieforsking/historieskriving. Folk pynter, skylder på andre, underkommuniserer valgmuligheter eller hva de kunne hatt kjennskap til på avgjørelsen på tidspunktet avgjørelsen ble tatt.

Bare legg merke til hvordan folk endrer subjekt i handlingen fra der det begynner å bli klart at ting går til helvete. "Jeg hadde vært på byen og skulle sykle hjem. Plutselig kom fontenen mot meg..." Fra at man sykler til fontenen er en skikkelig bad ass...

[Floksa]

Hvor går grensen for selforskylt?
Det aller meste som går galt kunne jo på et eller annet tidspunkt vært forhindret.
Yrkesskade? Skulle valgt et annet yrke vøttu.
Kols? Slutt å røyk og begynn å trene.
Idrettskade? Ja, da kan du i allefall skylde deg selv !
Bekkenvondt? Skulle kanskje ikke fått så mange barn da...
Fødselsskader? Ja, det visste du at var en risiko

Vi bor nå i et land der det er ganske kjipt å være fattig, og særlig om man er russurssvak. For her har man jo alle muligheter til å "skjerpe" seg ut av fattigdom. Det er bare å spise løk og bønner, arve tøy og bo billig. Og få seg en liten jobb. Alle har jo en restarbeidsevne...

En del av dere lever i en drømmeverden. Det FUNKER ikke sånn!!!!

[annemede]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Hvor går grensen for selforskylt?
Det aller meste som går galt kunne jo på et eller annet tidspunkt vært forhindret.
Yrkesskade? Skulle valgt et annet yrke vøttu.
Kols? Slutt å røyk og begynn å trene.
Idrettskade? Ja, da kan du i allefall skylde deg selv !
Bekkenvondt? Skulle kanskje ikke fått så mange barn da...
Fødselsskader? Ja, det visste du at var en risiko

Vi bor nå i et land der det er ganske kjipt å være fattig, og særlig om man er russurssvak. For her har man jo alle muligheter til å "skjerpe" seg ut av fattigdom. Det er bare å spise løk og bønner, arve tøy og bo billig. Og få seg en liten jobb. Alle har jo en restarbeidsevne...

En del av dere lever i en drømmeverden. Det FUNKER ikke sånn!!!!

Hvordan funker det da da?

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av annemede, her.

Hvordan funker det da da?

I den virkelige verden er unga alergiske mot løk, NAV bruker 8 mnd på å avslå søknaden om bostøtte, huseier pusser Hells Angels på deg for å få deg til å flytte, det er ingen steder å flytte, for ingen vil leie ut til sosialklienter, det finnes ingen jobb å få og den lille restarbeidsevnen du har går med på å sloss mot et system som ikke er laget for å tilpasses mennesker.

Og atpåtil skal man sloss mot skammen over å være fattig, og det er man jo bare om man er dum og lat i verdens rikeste land....

[Bille]

Det lurer jeg også på, annemede. Og Floksa, jeg vil påstå at det må være bedre å være fattig i Norge, enn i de aller, aller fleste andre land. Nå skjønner jeg rett og slett ikke hva du mener.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Bille, her.

Det lurer jeg også på, annemede. Og Floksa, jeg vil påstå at det må være bedre å være fattig i Norge, enn i de aller, aller fleste andre land. Nå skjønner jeg rett og slett ikke hva du mener.

Hvorfor i alledager er det relevant hvordan det er å være fattig i Equador?
Det aller, aller meste er kjipere i uland enn i norge uten at jeg hører det som et argument for å bruke mindre penger på sykehus, veier og skole?

[Bille]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Hvorfor i alledager er det relevant hvordan det er å være fattig i Equador?
Det aller, aller meste er kjipere i uland enn i norge uten at jeg hører det som et argument for å bruke mindre penger på sykehus, veier og skole?

Du misforstår hva jeg skriver her. Det var et svar til at "vi bor nå i et land hvor det er ganske kjipt å være fattig", som du skrev over. Mulig jeg misforstår, men for meg høres det da ut som det er ekstra kjipt her, og det fordi man "bare kan ta seg sammen". Jeg skjønte ikke logikken din.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Bille, her.

Du misforstår hva jeg skriver her. Det var et svar til at "vi bor nå i et land hvor det er ganske kjipt å være fattig", som du skrev over. Mulig jeg misforstår, men for meg høres det da ut som det er ekstra kjipt her, og det fordi man "bare kan ta seg sammen". Jeg skjønte ikke logikken din.

Den holdningen som florere blandt mange, om at man bare kan ta seg sammen også "pift" er alle problemer borte gir en ganske stor tilleggesbelastning for mange fattige. Å se hvordan man blir "sablet ned" om man prøver å være ærlig om det. For det er jo så jævla enkelt, man bare fikser litt her og ordner litt der og bor i campinghytte og smiler og er glad. Så blir jula flott og man kan dele en klementin. Og kjenne på takknemligheten for at man bor i et flott land, der ingen sulter og sover på gata.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Hvor går grensen for selforskylt?
Det aller meste som går galt kunne jo på et eller annet tidspunkt vært forhindret.
Yrkesskade? Skulle valgt et annet yrke vøttu.
Kols? Slutt å røyk og begynn å trene.
Idrettskade? Ja, da kan du i allefall skylde deg selv !
Bekkenvondt? Skulle kanskje ikke fått så mange barn da...
Fødselsskader? Ja, det visste du at var en risiko

Jeg skal gjøre noe du kanskje ikke fortjener, nemlig å ta deg seriøst:
Yrkesskade: Vel, man kan bli skadet i de aller fleste yrker. Og jobbe må man, noen må tross alt forørge den stadig økende NAVerdelen av befolkningen.
Idrettskade: Det er vel bevist at det er sunt å holde seg i form, og at konsekvensene av å være helt passiv er en større belastning for folketrygden enn det idrettsskader er.
Bekkenvondt og fødselsskader: Ja, det er vel også ganske godt dokumentert at vi trenger påfyll av unge mennesker i samfunnet også, så da må man vel nesten ta de fødselsskadene og bekkenplagene som følger med.
Kols: Kan diskuteres.

Bare det at du sammenligner ting som vanlige helseplager og yrkesrelaterte skader med luksusfellerelaterte problemer, synes jeg er, for å bruke en metafor du burde kjenne godt til, helt på jordet.

[Einhyrningur]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Vi bor nå i et land der det er ganske kjipt å være fattig, og særlig om man er russurssvak. For her har man jo alle muligheter til å "skjerpe" seg ut av fattigdom. Det er bare å spise løk og bønner, arve tøy og bo billig. Og få seg en liten jobb. Alle har jo en restarbeidsevne...

En del av dere lever i en drømmeverden. Det FUNKER ikke sånn!!!!

I motsetning til ganske (alle) mange andre land så er det virkelig ikke kjipt å være fattig i Norge. Her får du penger fra staten og et sted å bo. Jeg lurer på hvor mange andre land du hadde fått alt dette?

Men for all del, det å være fattig er kjipt. Dog synes jeg det er passe latterlig å påstå at det er ille å være fattig i Norge i forhold til resten av verden. Kanskje på tide å titte utenfor bukselommen.

[Sneglo]

Selvfølgelig er det kjipt å kjempe imot NAV om man må det.
Men jo, noe må man faktisk gjøre selv for å fikse opp i uføre man er kommet i.
Man står faktisk til ansvar for det selv. Og je syns ikke det er så gale og kreve at man selv da også rydder opp. Og sitte å syte på nettet og rope verdens rikeste land? Nei det blir for dumt.

Får litt lysst å si, ja verdens rikeste land
-Derfor må du ikke betale for operasjonene du står i kø for
- Derfor må du ikke ut med STORE summer for barnehageplassen dattera di har
- Derfor må du ikke ut med store summer for at sønnen din skal gå på skole
- Derfor KOMMER faktisk nav med depositumsgaranti til deg
- Derfor tilbyd NAV deg en midlertidig bolig, er den ikke god nok for deg? Vel synd for deg faktisk. Den er vesentlig mer akseptabel enn hospits som mange får tilbud om.


Og sånn kunne jeg sikkert fortsatt i evighet.

[rine]

Floksa: Gratis skole, veier og sykehus kommer da også de fattigste i landet vårt til gode. I Eqador kan det store flertallet av befolkningen glemme både skolegang og behandling om de skulle bli syke. Jeg er for et system som sikrer alle like muligheter i utgangspunktet og som også-til en viss grad- gir de som trenger det en ekstra puff. Greia er bare at jeg synes grensa for når man skal slutte å puffe bør gå litt før du synes den bør gå, hvis jeg har skjønt deg rett.

[Bille]

Absolutt ikke Nessie, klart det ikke er enkelt. Og jeg opplever ikke her at noen ser ut til å mene at det er det heller.

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av Bille, her.

Absolutt ikke Nessie, klart det ikke er enkelt. Og jeg opplever ikke her at noen ser ut til å mene at det er det heller.

Nei, men jeg kan skjønne at det føles litt sånn, om man er i en sårbar situasjon.

[Milfrid]

Altså, jeg har -et om NAV i M2 senest i dag. Det er ikke bare enkelt å finne fram i systemet. Og det er ekstreme mengder rot. Men utlevere pusher sjelden Hells Angels på leieboere. Og ingen sulter i hel i Norge. Man kan ha det kjipt, helt klart meg betviler ikke er sekund at det et ekstremt slitsomt og direkte ugøy å gå fra jobb og hjem til sosialklient. Men jeg synes likevel at man skal være takknemlig fordi man bor i er land der man ikke sulter eller fryser likevel. Selv om man helst skulle hatt er eget hjem. Og råd til fine julegaver. Og gitt ungene det alle andre får.

Men sånn er det jo ikke når man lever på sisialtrygd. Og sånn kan det jo heller ikke være. Jeg reagere negativt på folk som uttrykker seg på en måte som gjør at de fremstår som om det er galt.

Da jeg vokste opp opplevde jeg mange ganger at lommeboken var tom før foreldrene mine fikk penger på konto. Jeg har gått i lapper tøy og feriene gikk til hytten til farmor og farfar. Syden hadde vi bare hørt om, og julegavene kostet ikke tusenvis av kroner. Kanskje er vår generasjon bare blitt bortskjemte nå som voksen?

[kie]

Pappatilto: Om du leser dette vil jeg bare si at jeg tror jeg vet litt om hvordan det kan oppleves nå. Det er tøft. Og jeg skjønner, noe så innmari også, hvor viktig det er å prate med andre. Om så på nett. Hvor utrolig viktig hvert oppmuntrende ord og hver nettklem er når man er i overlevelsesmodus og bruker opp det man har av smil og godfølelser på barna, og så er det liksom ikke særlig rom for verken gråt eller trøst på voksensiden. Kanskje er man ikke så veldig elskelig selv heller. Jeg var i alle fall ikke det. Jeg var i overlevelsesmodus. Det får ikke frem de mest behagelige sidene ved meg.

Jeg kan si at jeg vet hvordan det er å så bli overrasket over at folk går sammen og bestemmer seg for å gjøre noe. Jeg vet hvordan det er å få overraskende besøk en desemberkveld og så minutter etter sitte på gulvet i gangen sin i et hav av bæreposer fulle av julemat, julehefter, hjemmestrikkede gaver og mye mer og bare snappe etter pusten av alle følelsene som overmanner en. For det var så uventet. Og det er så vanskelig å være på mottakersiden. Å gi er lett. Å ta imot er vanskelig. Jeg vet noe om hvordan det føles når det føles som om man får en gigantisk, varm og virtuell klem fra folk fra hele landet når man trenger det som mest. Jeg vet hvordan det er å åpne velfylte kjøleskap og fryser flere ganger den kvelden og bare stå der mens tårene triller. For det man ikke skjønte at man trengte mest av alt, før man satt der i et hav av bæreposer og målløs så at flere og flere poser ble båret inn, er en påminnelse om at verden er god. At folk er gode. At verden ikke er et så fiendtlig sted som man opplevde det som og at det kommer til å ordne seg. Det er den fineste julegaven jeg noensinne har fått.

Jeg tenker på det som at de folkene.. de reddet faktisk julen det året. Uavhengig av om vi har kontakt nå i dag eller om vi har hatt uenigheter senere, så er jeg evig takknemlig for akkurat det. Og jeg tar det med meg videre nå som jeg er i en helt annen situasjon. Hver måned har jeg en egen post i månedsbudsjettet som heter "gi". Jeg gir videre. Men det viktigste er at jeg husker hvor viktig de tingene man ikke kan kjøpe var også. Som medmenneskelighet, respekt og en viss forståelse for at man kanskje ikke er på sitt beste når man er i overlevelsesmodus. En viss mellommenneskelig raushet.

Hva sosialkontoret (som det het den gangen) angår. Jovisst fikk jeg både mat- og julepenger av de. Til slutt. I april det påfølgende året. (Da var jeg for øvrig friskmeldt og i jobb.) Før den tid insisterte de på at jeg hadde 3 ganger så høy inntekt som jeg hadde og nektet å høre når både jeg og trygdekontoret prøvde å forklare at "månedsinntekten" de la til grunn var en oversikt over inntekt de siste 3 månedene. Å hele tiden bli fortalt at man kan bruke av denne 2/3 av inntekten som faktisk ikke finnes er fortvilende. Å ha en unge som er potte tett og ikke få penger til Ventoline er... vel, jeg kan vel bare si at jeg var veldig redd. Og sint. Og kravstor. Jeg virket sikkert også utakknemlig og alt det der. Jeg blir ikke så veldig likandes når jeg står i sånt, jeg. Ei heller så himla opptatt av hvor heldige vi er som har et velferdssystem og at jeg ikke bor i et fattigere land.

Men altså; Jeg tror jeg skjønner litt av dette. Ikke alt. Jeg er ikke deg og din opplevelse er din opplevelse. Men du skal vite at det i dette forumet også er folk som forstår deg annerledes enn det akkurat denne tråden kanskje gir uttrykk for. Pokker heller, det finnes folk her som reddet julen den gangen for en del år siden.

Etterhvert er dere på beina igjen. Og da er det din tur til å gi det videre. Inntil da: Se etter de vennlige fjesene i mengden. Se etter et vennlig fjes i det offentlige også. Folk som vil deg og dine vel. For de finnes. Det er kanskje vanskelig å få øye på når man er i overlevelsesmodus, men de er der.

Og ha en riktig god jul. Den julen jeg fortvilte så innmari over den gangen står nå igjen som et av mine fineste minner. Den mest nøkterne, ja. Men når en hel haug mennesker slår ring om en og gjør noe sånt kan man ikke annet enn å føle seg utrolig heldig. At noen gjorde det for meg glemmer jeg aldri. Så ta imot. Det er nok tid til å vise din takknemlighet ved å gi det videre senere. Det blir bedre. Jeg lover.

God jul!