Lærerstreik!

[Chanett]

Snittet for å komme inn har jo gått ekstremt ned på tjue år. Da jeg kom inn i 1994 hadde siste som kom inn (min venninne) 4.9 i snitt. Og det var tre fulle klasser. Nå har samme lærerskolen knapt snitt (krav i matte) og sliter med å fylle opp 1-2 klasser hver høst.

Jeg husker gode fagdiskusjoner og fokus på ped som positivt. Det jeg savnet var at vi lærte å vurdere, spesielt i norsk. Jeg har mellomfag norsk og fikk se to elevtekster gjennom hele studiet. Det håper jeg at de har gjort noe med. For meg hadde det vært matnyttig.

[ming]

Ja, i 1994, da jeg begynte på lærerutdanningen, var det faktisk så vanskelig å komme inn på lærerutdanningen i Trondheim, at jeg droppet min opprinnelige plan om å ta engelsk på universitetet først, fordi det var ungdomspoengene mine som gjorde at jeg kom inn på lærerutdanninga, og jeg fryktet å ikke komme inn etterpå. Nå hadde det vel kommet inn to studenter på snittet mitt. (Hadde 5, ett eller annet.)

[Teflona]

Jeg begynte i 89, :knirk:, snittet min klasse var 5,5, det var det høyeste noen gang på den høyskolen. Kun to klasser. Året etter satte de opp 4 klasser, da ble det obligatorisk med 4 år. Tok det jeg også, men på 3 år.

[Nasse]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

I går hadde jeg en interessant prat med en lærerstudent. Hun er halvveis i studiet nå, og er en både meget smart og meget sympatisk person som jeg tror kommer til å bli en veldig god lærer med tiden. Men hun hadde brukt lang tid på å lande på læreryrket og at det var det hun ville. Hun hadde følt på at studiet og yrket hadde lav prestisje, og siden hun hadde karakterer til å komme inn på absolutt alt hun ville av studier så fikk hun mange signaler på at hun "sløste bort" snittet sitt på et studie som alt mulig rask kunne komme inn på. Det var ganske tankevekkende. Hun syns ellers også at studiet var ekstremt enkelt og lite arbeidskrevende og at det lett fikk sisteprioritet fordi det var sånn plankekjøring (og hun har A i alle fag).

Det er jo skrekkelig trist, og en veldig dårlig sirkel. Man får aldri opp hverken kvaliteten i skolen eller statusen til læreryrket så lenge det er et studie for de som såvidt klarte seg gjennom videregående, men uten status, heller ikke flere søkere til studiet...

Jeg antar dette er lærerhøgskolen? Det er flere veier til å bli lærer. Man kan ta mastergrad ved både NTNU og UiO. Når det er sagt så er jeg enig med deg. Status er ikke bare lønn, det er også prestisjen av å komme inn en plass. I Morgenbladet for noen uker siden hadde de en artikkel som sa at i 1970 så hadde man opptaksprøver for å komme inn. En ble testet for egnethet via intervju. En måtte ha gode kunnskaper i allmennfag og gode karakterer for å komme inn. I Finland er det fortsatt sånn, mens vi gikk en annen vei. Jeg tror vi må tilbake dit at det må være vanskelig å komme inn. Nå må en ha 3 i basisfagene, mens de andre fagene ikke krever at en har et spesielt nivå. En må kunne det en skal undervise, ellers går det ikke. Det blir i alle fall ikke godt nok. Selvsagt kreves det mer enn fagkunnskapen for å undervise, og har en da ikke de egenskapene som trengs får en gjøre noe annet. Da har en jo uansett fagkunnskaper som kan brukes en annen plass, tenker nå jeg.

[Polyanna]

Og så kan man rett og slett ikke være en dumskalle om man er lærer, for å si det litt brutalt. Smarthet er undervurdert.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Chanett, her.

Jeg husker gode fagdiskusjoner og fokus på ped som positivt. Det jeg savnet var at vi lærte å vurdere, spesielt i norsk. Jeg har mellomfag norsk og fikk se to elevtekster gjennom hele studiet. Det håper jeg at de har gjort noe med. For meg hadde det vært matnyttig.

Vi har i hvert fall mye fokus på vurdering, det er en stor del av pedagogikk-faget (som heter Pedagogikk og elevkunnskap, PEL), sikkert mye fordi vurdering for læring er det store fokusområdet for tiden. Også har vi mye vurdering i Norsk, vi begynte i høst med å vurdere hverandres tekster og hadde én innlevering av elevtekstvurdering rett etter første praksis (i oktober) som også var en del av mappe-eksamen.

[Chanett]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Vi har i hvert fall mye fokus på vurdering, det er en stor del av pedagogikk-faget (som heter Pedagogikk og elevkunnskap, PEL), sikkert mye fordi vurdering for læring er det store fokusområdet for tiden. Også har vi mye vurdering i Norsk, vi begynte i høst med å vurdere hverandres tekster og hadde én innlevering av elevtekstvurdering rett etter første praksis (i oktober) som også var en del av mappe-eksamen.

Høres bra ut.

[Teflona]

Våre GLU-studenter får vurdere elevtekster i praksisperiodene. Mye!

[Chanett]

Så godt å høre at det er en endring. Tjue år er jo faktisk lenge siden, så verden har gått fremover.

[Stompa]

Ser ut til at denne tråden er litt død nå, men jeg legger likevel ut lenke til denne kommentaren. Madsen er en av de som ser ut til å ha skjønt hva dette egentlig dreier seg om og klarer å sette ord på det - mye bedre enn det jeg klarer, i hvert fall, jeg tror jeg er for følelsesmessig involvert.

[Nasse]

Opprinnelig lagt inn av Stompa, her.

Ser ut til at denne tråden er litt død nå, men jeg legger likevel ut lenke til denne kommentaren. Madsen er en av de som ser ut til å ha skjønt hva dette egentlig dreier seg om og klarer å sette ord på det - mye bedre enn det jeg klarer, i hvert fall, jeg tror jeg er for følelsesmessig involvert.

Jeg tenkte jeg skulle legge ut samme artikkel, jeg tenkte de samme tankene selv. Flott at du la den ut.

[gajamor]

Denne setter fingeren på det jeg syns er viktigst i denne streiken: http://www.bt.no/meninger/Gi-lareran...l#.U7aBJ7Huyim

Kommunene og KS er ikke ute etter å forbedre skolen. De er bare ute etter å finne måter å spare penger. Skole og helse er de to største utgiftspostene, og hvis man fjerner bemanningsnormer, begrensinger på klassestørrelse og grenser for hvor mange undervisningstimer hver lærer skal ha, så er det mye å tjene på det.

Da grensene for klassestørrelse ble fjernet var det mye tåkeprat om at nå skulle man finne nye og innovative måter å undervise på, og selvsagt skulle det elevene få like gode vilkår som før. Realiteten er at man har presset flere og flere inn i klasserommene. Der det før var grense på 28, og klasserommene var bygd deretter, setter man nå inn 30-32 barn. Jeg har vært vikar i klasserom hvor den siste eleven må vente med å sette seg til døra er lukket, fordi hans pult skal dras fram foran den.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av gajamor, her.

Jeg har vært vikar i klasserom hvor den siste eleven må vente med å sette seg til døra er lukket, fordi hans pult skal dras fram foran den.

Det garanterer jeg at kommunens brannetat har synspunkter på!

[Polyanna]

[Matilda]

Jeg er ikke overraska. Hos oss er rommene lagd for klasser på 28, så sjølve klassene er aldri større enn det, men de brytes jo opp og settes i nye grupper i programfagene, og der kan det godt være 32. Det betyr at noen av klasserommene må ha 32 pulter - sjøl om det ikke er plass. I fjor brukte vi en del tid på å ommøblere rommet før vi kunne begynne undervisning, ellers var det håpløst å bevege seg rundt der. Jeg synes egentlig det er mer sjokkerende at de forventer at én lærer skal kunne gi er godt tilbud til 32 elever på en gang...

[Nasse]

Vi har ikke rom for 30 elever, kun noen få. Klasser fylles opp til 30 elever, noen ganger flere, yrkesfagsklasser slås sammen i fællesfag, osv osv, alt for å spare penger. Min store skrekk er at nå som vi skal bygge ut er at vi får klasserom som rommer langt flere elever enn 32....

[Chanett]

Jeg er temmelig sikker på at brannvesenet aldri hadde godkjent mellomrommet på 30 cm foran i klasserommet som rømningsvei. Aldri.

[007]

Men grunnen til at det er vanskelig med rømmingsvei er jo fordi vi møblerer klasserommet slik. Vi kunne hatt mindre pulter, hatt pultrekker osv, da hadde vi hatt bedre rømmingsvei. (Men det hadde ikke blitt særlig lett å undervise, det er jo en annen sak.) Reglene handler om hvor stor plass hver elev har krav på, og da uten pultstørrelse. Det handler om tilgang til kubikkmeter luft, ikke tilgang til plass. Så er det høyt under taket kan en putte flere elever inn i samme rom.

[Chanett]

Høyt under taket, ja. Og klasserom fra femtitallet som var ment for mellomtrinnet og ikke ungdommer.

[Bomull]

I dag varsles det visst om hvilke skoler som tas ut i eventuell streik her i kommunen, fom. neste uke. Det eneste vi vet med sikkerhet foreløpig er at streiken ikke skal ramme årets skolestartere første skoledag.