"Tårnfrid" fratatt omsorgen for sitt barn

[Pebbles]

Jeg er veldig intereressert i denne diskusjonen - men jeg er i den kjedelige situasjonen at jeg er veldig enig i det som både bina og Mim sier - og havner derfor kanskje i den noe kjedelige "på den ene siden... og på den andre siden .... bla,bla,bla.... gylden middelvei..." - kategorien.

Men altså, det jeg kunne tenke meg å høre mer om fra Mim, Kasia og de andre på "den siden" hvor de mener grensen går for når foreldre faktisk er for fraværende.

Regner med at vi alle mener at å plassere barn på kostskole for kun å se dem i ferier er en grad av fraværenhet som er skaldelig for barn.
Med utgangspunkt i det som det ene ytterpunktet, og en "gammeldags" familiesituasjon med hjemmeværende mor som alltid har tid og storfamilie rett rundt døra som det andre - hvor går grensen for at man ikke tar seg skikkelig av barna sine?

(Og da tenker jeg ikke på et eksakt timeantall per arbeidsdag, eller et nøyaktig antall for hvor mange ganger det er ok å ha barnevakt per uke - men en litt mer helhetlig og generell betraktning.)

Jeg tenker ikke på "barnemishandling" som målestokk her.
Et barn trenger ikke å havne innunder kategorien "mishandlet barn" for ikke å ha det bra. Jeg synes at om et barn blir skadelidende i form av lavt selvverd (som en følge av ikke å bli prioritert høyt nok ) så er det ille nok, om det ikke er direkte mishandling.

Min mening er at det ikke er bra for barn om den ene av forelderen jobber så lange dager at det ikke ser barnet på hverdager i det hele tatt over ett eller flere år av barnas liv.
Jeg tenker også et det ikke er bra for et barn om den ene eller begge av foreldrene tilnærmet aldri kommer på arrangementer barnet er en del av ( avslutninger, oppvisninger, sportsaktiviteter).

Det er flott om man har andre voksenpersoner som er gode omsorgspersoner for barnet. Men det må være en balanse med tid og omsorg fra foreldrene.
For ingen kan erstatte foreldrenes rolle i et barns liv.
(Hvorfor er det ellers slik at selv mishandlete barn beskytter mor og far? Og hvorfor er det ellers slik at forsømte barn ofte aldri blir ferdig med å lengte etter annerkjennelse fra den forelderen som har sviktet?)

For meg er det ingen tvil om at gode foreldre kan jobbe mye i perioder og likevel være glimrende foreldre.

Men det finnes også dårlige foreldre. Og disse vil prioritere bort barna - noen med fest og fyll - andre kanskje med å la seg oppsluke av jobb.

[007]

Opprinnelig lagt inn av Line*, her.

Jeg tror kanskje mange av oss har sittet litt lenger ved pc'n med ungene i hus enn samvittigheten egentlig sier at vi bør? Bare et eksempel.
"Vent litt, jeg er snart ferdig!" 13 ganger på rad, eller noe?
Det er ikke nødvendigvis omsorgsvikt av den grunn.
Men: Om et barn til stadighet føler seg tilsidesatt, uavhengig av hvilken grunn, er det ikke bra for barnet.

Hilsen Liven, som har redusert stilling, tilpasset arbeidstid, stiller på alt av møter/tilstellinger i regi av skole/barnehage/fritidsaktiviteter, og som er særdeles aktiv på nettet....

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Jeg er veldig intereressert i denne diskusjonen - men jeg er i den kjedelige situasjonen at jeg er veldig enig i det som både bina og Mim sier - og havner derfor kanskje i den noe kjedelige "på den ene siden... og på den andre siden .... bla,bla,bla.... gylden middelvei..." - kategorien.

Men altså, det jeg kunne tenke meg å høre mer om fra Mim, Kasia og de andre på "den siden" hvor de mener grensen går for når foreldre faktisk er for fraværende.

For meg er det helt umulig å trekke noen klare grenser i dette henseendet. Da måtte jeg i såfall hatt et svart-hvitt syn på saken, og det har jeg sjelden når det kommer til ting som har med mennesker å gjøre. Det er alltid mange nyanser.

De erfaringene jeg har med barn som er utsatt for omsorgssvikt og barn som er under tilsyn av barnevernet på grunn av mistanke om omsorgssvikt er sviktet på flere plan. Det er sammensatte årsaker til at de lider og det er mange nyanser. Jeg har aldri hørt om noen som prioriterer karrieren foran barna i så høy grad at barna utsettes for omsorgssvikt. Når jeg leser definisjonene til Heiko så stemmer de overens med den oppfattelsen jeg har av omsorgssvikt. Jeg mener "grov understimulering slik at det hemmer barnets utvikling" - da er man virkelig en ubrukelig forelder. Etter mitt syn er det ikke et samfunnsproblem at foreldre utsetter barna sine for sånt fordi de prioriterer jobben. Det strider imot all min erfaring og alle mine kunnskaper om barnevernet.

Jeg tror mye av bekymringene som kommer til syne i denne tråden er bekymringer over en samfunnsutvikling man ikke liker. Og det er en helt naturlig bekymring. Det som er sikkert er at de som vokser opp i dag vil være annerledes i sitt forhold til samfunnet enn foreldregenerasjonen og at det er en konsekvens av deres oppvekst. Om det er bra eller dårlig kan man ha delte meninger om, og det har folk hatt siden tidenes morgen.

Da min farfar ble utsatt for omsorgssvikt på grunn av en psykisk syk mor og en far som drakk seg fra gård og grunn, så var samfunnets løsning å sende han på barnehjem. Det skjærer meg i hjertet når jeg i ettertid leser om hva som foregikk på det barnehjemmet, og da mer enn noengang tenker jeg at vi har tross alt kommet mangfoldige skritt videre siden den gangen selv om vi har lang vei igjen.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Line*, her.

Hjemmekontor verses internetthekta: Jeg tror kanskje mange av oss har sittet litt lenger ved pc'n med ungene i hus enn samvittigheten egentlig sier at vi bør? Bare et eksempel.
"Vent litt, jeg er snart ferdig!" 13 ganger på rad, eller noe?
Det er ikke nødvendigvis omsorgsvikt av den grunn.
Men: Om et barn til stadighet føler seg tilsidesatt, uavhengig av hvilken grunn, er det ikke bra for barnet.
Så enkelt er det vel?

Øh...Hilsen :skulle ikke skrive mer, Line:

Ja, så enkelt er det, mener jeg. Hvis barnet føler seg avvist, støtt og stadig, uansett grunn, så er det ikke bra for barnet.

Forøvrig syns jeg at hjemmekontor er noe herk. Har det en gang i blant, og det er VIRKELIG en måte å avvise barna på. "Ikke forstyrr meg nå, jeg jobber". "Vent litt...."

[Bokormen]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Ja, så enkelt er det, mener jeg. Hvis barnet føler seg avvist, støtt og stadig, uansett grunn, så er det ikke bra for barnet.

Forøvrig syns jeg at hjemmekontor er noe herk. Har det en gang i blant, og det er VIRKELIG en måte å avvise barna på. "Ikke forstyrr meg nå, jeg jobber". "Vent litt...."

Det finnes da virkelig flere måter å ha hjemmekontor på. Herr Bokorm jobber stadig vekk hjemme, men da etter barnas leggetid. Da slipper han unna med 6-7 timer på kontoret. Jeg tror faktisk ikke barna våre føler seg så veldig avvist av dette.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Det finnes da virkelig flere måter å ha hjemmekontor på. Herr Bokorm jobber stadig vekk hjemme, men da etter barnas leggetid. Da slipper han unna med 6-7 timer på kontoret. Jeg tror faktisk ikke barna våre føler seg så veldig avvist av dette.

Men jeg har vel lov å syns at hjemmekontor er noe herk for det om gubben din jobber om kvelden?

[Bokormen]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Men jeg har vel lov å syns at hjemmekontor er noe herk for det om gubben din jobber om kvelden?

Selvfølgelig har du det. Jeg ønsker bare å illustrere at det finnes utallige variasjoner, og at mange arbeidstimer faktisk ikke trenger å bety at ungene er i barnehage fra 07.00 til 17.00, som mange later til å tro. Jeg kunne godt ha brukt et annet eksempel.

[Skilpadda]

Jeg har mulighet til å jobbe ganske mye hjemme hvis jeg vil, men ville ikke greid å ha hjemmekontor med små barn i huset - selv ikke med min ene, som kan sysselsette seg selv i timesvis og ofte trives med lavt interaktivitetsnivå. De gangene jeg jobber hjemme, er det enten i vanlig arbeidstid med poden i barnehage, etter hans leggetid, eller i helgene der jeg sender mann og barn ut (eller i det minste overlater poden helt til pappaen, men det er heller ikke så lett uten en kontorplass jeg kan lukke døren til).

For meg ville hjemmekontor overhodet ikke være et alternativ til barnepass, unntatt i unntakstilfeller (småsykt barn kombinert med krise på jobben, for eksempel). Derimot er det å jobbe noen timer hjemme om kvelden eller i helgene en veldig fin måte å få jobbet litt overtid uten at det går ut over den forholdsvis korte våkentiden vi har sammen med poden.

[allium]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Forøvrig syns jeg at hjemmekontor er noe herk. Har det en gang i blant, og det er VIRKELIG en måte å avvise barna på. "Ikke forstyrr meg nå, jeg jobber". "Vent litt...."

Jeg synes faktisk ikke barna har så vondt av å se at jeg jobber. De har ikke vondt av å måtte vente fordi jeg må jobbe av og til heller. Det er sånn virkeligheten er.

Problemet med hjemmekontor er gjerne at jobben brer seg inn i hele hjemmetiden - ikke bare fra 8 til 4.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

Jeg synes faktisk ikke barna har så vondt av å se at jeg jobber. De har ikke vondt av å måtte vente fordi jeg må jobbe av og til heller. Det er sånn virkeligheten er.

Problemet med hjemmekontor er gjerne at jobben brer seg inn i hele hjemmetiden - ikke bare fra 8 til 4.

Hjemmekontor, bondegaard, hotell, kunst/haandverk og familieeide smaabedrifter...Dette er alle arbeidsplasser med arbeidstid som strekker seg utover de tilmaalte 7,5. Bedriver alle disse selvstendig naeringsdrivende, gründerne, butikkeierne og freelancerne omsorgssvikt?

Zoë spoer bla. meg naar man ser barna sine for lite. Jeg vet ikke. I mange deler av Europa (oevre samunnsklasser) er det helt vanlig aa sende ungene sine paa kostskole. Det regnes ikke som omsorgssvikt. Samtidig vet jeg og mange med meg som har jobbet med aa undersoeke forhold mellom barn og mellom barn og ansatte paa lignende institusjoner at det kreves MYE for aa unngaa overgrep og soerge for at hvert enkelt barns behov blir dekket. Samtidig vil jeg si at det nok er langt bedre aa vaere paa institusjon i mange tilfeller, fremfor hos enkelte foreldre.

Jeg og mine soesken har alltid blitt prioritert bak fjoesstell og annet viktig gaardsarbeid. I likhet med alle barn som vokser opp paa gaard. Men lengre fra omsorgssvikt og manglende stimuli i oppveksten kan man nesten ikke komme. Jeg tror ikke at jeg ville hatt det bedre om mine foreldre slapp alt de hadde i hendene (og lot kyr, gaard og abeidskraft styre seg selv) for aa leke med oss. det finnes ting som er viktigere enn aa dille med barna. Jeg synes for mange diller med barna og ser med gru paa de ekle ungene som tror de er viktigere enn jobb, hus, samfunnsliv eller foreldres deltakelse i naermiljoet. For de skal prioriteres...Det skal bli noen fine samfunnsdeltagere!

Jeg kan ikke si om det holder med 1 time, 4 timer eller 8 timer om dagen. Men jeg tror paa aa vaere tilstede naar man er det, ta med ungene i oppgaver man skal gjoere, slik at man samtidig dyktiggjoer ungene og forebreder dem paa aa klare seg selv. Jeg tror at man skal laere barn respekt for at det finnes perioder og tider for alt, og jeg tror at det er mye gjort ved at man arbeider sammen. lager mat sammen, vasker, rydder og ordner sammen. den aller meste av tidn jeg har vaert sammen med mine foreldre har vaert arbeidstid, dvs at vi har loest oppgaver sammen, og jeg kjenner foreldree mine og de kjenner meg bedre enn de fleste. Vi diskuterte stort og smaatt mens vi gikk i fjoeset, hengte hoey, luket turnips, lagde mat eller rullet duker. jeg laerte alle oppgavene og ble en dugandes voksen, vi var sammen, de fikk hjelp, jeg foelte meg nyttig.

Jeg foeler meg ikke alltid nok tilstede rent fysisk for tiden, mn jeg er naa ganske tilstede psykisk naa jeg er hjemme. det er nok bedre det, enn de periodene der jeg har hatt hodet helt andre steder og gaatt i mine egne tanker fra morgen til kveld.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Zoë spoer bla. meg naar man ser barna sine for lite. Jeg vet ikke. I mange deler av Europa (oevre samunnsklasser) er det helt vanlig aa sende ungene sine paa kostskole. Det regnes ikke som omsorgssvikt. Samtidig vet jeg og mange med meg som har jobbet med aa undersoeke forhold mellom barn og mellom barn og ansatte paa lignende institusjoner at det kreves MYE for aa unngaa overgrep og soerge for at hvert enkelt barns behov blir dekket. Samtidig vil jeg si at det nok er langt bedre aa vaere paa institusjon i mange tilfeller, fremfor hos enkelte foreldre.

Jeg synes for mange diller med barna og ser med gru paa de ekle ungene som tror de er viktigere enn jobb, hus, samfunnsliv eller foreldres deltakelse i naermiljoet. For de skal prioriteres...Det skal bli noen fine samfunnsdeltagere!

Nei, de som sender barna sine på kostskole ser selvfølgelig ikke på det som omsorgssvikt.
Jeg tenker at det i aller høyeste grad er omsorgssvikt. Snakk om å bli sviktet.


Mine barn er viktigere enn jobb, hus, samfunnsliv og min deltakelse i nærmiljøet. Ikke i den forstand at jeg lar mitt ansvar for jobb, hus etc. fare på bakgrunn av bortskjemte innfall fra småtassene. Men i den forstand at om en av guttene trenger meg ekstra en dag, lar jeg gjerne husarbeid vente, og om en av guttene er syke, blir jeg hjemme fra jobb, istedetfor å proppe i dem en paracet og sende dem i bhage.
Jeg er også moderat engasjert i samfunnsliv og nærmiljø mens barna er så små.

Å vite at man er viktigst i hele verden for mamma og pappa er en kilde til trygghet og selvverd - ikke en spore til ekkelhet og et samfunnsunyttig voksenliv.

[ElinM]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jeg synes for mange diller med barna og ser med gru paa de ekle ungene som tror de er viktigere enn jobb, hus, samfunnsliv eller foreldres deltakelse i naermiljoet. For de skal prioriteres...Det skal bli noen fine samfunnsdeltagere!

Vet du, nå syns jeg du er direkte frekk! Ungene mine er faktisk viktigere enn jobb, hus, samfunnsliv og min deltagelse i nærmiljøe! Og jeg håper inderlig at dette er noe de vet. Og du skal ikke komme her og påstå at de er ekle.

Jeg tror heller at unger blir ekle når de ikke får oppleve den tryggheten det er at foreldrene er tilstedeværende og viser dem respekt, og de ikke får delta i hverdagen sammen med foreldrene. Det er da unger blir kravstore. Barn som blir sett, hørt, respektert og integrert i familielivet blir normalt ikke ekle og selvopptatte, de utvikler derimot selvfølelse, og respekt for andre rundt seg.

[him]

ElinM: Jeg kan ikke i min villeste fantasi tenke meg at Madam Mim refererer direkte til dine barn.
Madam Mim: Jeg kan ikke i min villeste fantasi tro at Allium antyder at folk med hjemmekontor eller jobber som griper inn i hverdagen hjemme bedriver omsorgssvikt.

Jeg synes flere av dere - og det er ikke rart, for dette er en eksistensiell diskusjon - leser veldig mye mellom linjene.

[ElinM]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

ElinM: Jeg kan ikke i min villeste fantasi tenke meg at Madam Mim refererer direkte til dine barn.

Jeg tror ikke jeg leser så mye mellom linjene her egentlig. Selvfølgelig refererer hun ikke direkte til mine barn. Men mine barn er inkludert i den karakteristikken hun gir av barn som er viktigere for foreldrene enn hus, jobb, osv. Jeg syns det er ganske horrible meninger hun avslørte i uttalelsen sin, og det gir meg et inntrykk av at hun er ganske uvitende på en del punkter. Hun avdekket synspunktene sine på barn og omsorg av barn veldig tydelig, og hun må få mene det hun vil. Jeg innser bare at vi står milevidt fra hverandre i synet på barn, og det er i grunnen ikke noe mer å diskutere.

Jeg vil bare ha meg frabedt at hun kaller unger for ekle.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av ElinM, her.

Jeg tror ikke jeg leser så mye mellom linjene her egentlig. Selvfølgelig refererer hun ikke direkte til mine barn. Men mine barn er inkludert i den karakteristikken hun gir av barn som er viktigere for foreldrene enn hus, jobb, osv. Jeg syns det er ganske horrible meninger hun avslørte i uttalelsen sin, og det gir meg et inntrykk av at hun er ganske uvitende på en del punkter. Hun avdekket synspunktene sine på barn og omsorg av barn veldig tydelig, og hun må få mene det hun vil. Jeg innser bare at vi står milevidt fra hverandre i synet på barn, og det er i grunnen ikke noe mer å diskutere.

Jeg vil bare ha meg frabedt at hun kaller unger for ekle.

Jeg syns også Mim avdekket mye i innlegget sitt. Ting vi kanskje har ant før, men ikke sett henne sette ord på. Jeg konstaterer også at jeg har et helt annet syn på barn og samfunn enn Mim har.

Forsåvidt passer jo uttalelsen om ekle unger godt inn i innlegget hennes, da. Hun syns jo åpenbart det.

[Bokormen]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Jeg syns også Mim avdekket mye i innlegget sitt. Ting vi kanskje har ant før, men ikke sett henne sette ord på. Jeg konstaterer også at jeg har et helt annet syn på barn og samfunn enn Mim har.

Forsåvidt passer jo uttalelsen om ekle unger godt inn i innlegget hennes, da. Hun syns jo åpenbart det.

Slik jeg leser Mim sitt innlegg så rangerer hun ikke barn under jobb og hus. Mern hun er for, og det er jeg enig i, å inkludere barna i ulike oppgaver rundt om i heimen, for eksempel. At man ikke skal droppe å lage middag på grunn av at ungene vil leke, men heller ta med barnet på matlagingen. Det betyr ikke at man er mer glad i middag enn i barnet, men at man vil lære barnet at middag er viktig, og samtidig hvordan man lager mat. Man trenger ikke krabbe rundt på gulvet og tegne og pusle og leke hele ettermiddagen for å være en god forelder. Selvsagt gjør de fleste dette også, men ikke hele tiden. Dette med en veldig barnesentrert hverdag er jo temmelig nytt, og det finnes flust av unge voksne som ikke har greie på hvordan man baker en kake eller bruker en gressklipper.

I dag som de fleste barn er i barnehage, på SFO og skole store deler av uka, blir det jo ekstra viktig å inkludere ungene i de fleste aspekter i hverdagen. Jeg kjenner en del barn som er vant til å stå i fokus hele tiden hjemme, og om de ikke er ekle, er de i alle fall temmelig slitsomme å få på besøk. Det er faktisk litt synd på barn som kjeder livet av seg om mamma og pappa er utilgjengelige for lek et kvarters tid.

[ElinM]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Slik jeg leser Mim sitt innlegg så rangerer hun ikke barn under jobb og hus. Mern hun er for, og det er jeg enig i, å inkludere barna i ulike oppgaver rundt om i heimen, for eksempel. At man ikke skal droppe å lage middag på grunn av at ungene vil leke, men heller ta med barnet på matlagingen. Det betyr ikke at man er mer glad i middag enn i barnet, men at man vil lære barnet at middag er viktig, og samtidig hvordan man lager mat. Man trenger ikke krabbe rundt på gulvet og tegne og pusle og leke hele ettermiddagen for å være en god forelder. Selvsagt gjør de fleste dette også, men ikke hele tiden. Dette med en veldig barnesentrert hverdag er jo temmelig nytt, og det finnes flust av unge voksne som ikke har greie på hvordan man baker en kake eller bruker en gressklipper.

Det er tydelig for meg at Mim rangerer barn under hus, jobb, osv. Hun sier jo rett ut at unger blir ekle hvis de blir sett på som viktigere enn dette. At hun i det hele tatt kan få seg til å kalle unger for ekle syns jeg sier ganske mye.

Å inkludere barna i hverdagen og hverdagslige oppgaver er en selvfølge for meg. Det har jeg tatt så for gitt i denne tråden at jeg ikke har tatt til orde for det. Jeg er altså ikke tilhenger av et barnesentrert liv, og det praktiserer jeg heller ikke. Det tror jeg ikke er bra for barna. Barna skal lære at de er del av et fellesskap. Det får man blant annet ved å tilbringe tid sammen som en familie. Jeg tror på et familiesentrert liv. Det betyr også at familien (inklusive barna) er viktigere enn hus og jobb.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av ElinM, her.

Det er tydelig for meg at Mim rangerer barn under hus, jobb, osv.

Det synes jeg er en veldig sterk påstand å komme med, og jeg synes overhodet ikke det passer med det Mim har sagt hverken i denne tråden eller ellers. Det ser derimot veldig tydelig ut for meg som om du gjør ditt aller beste for å tolke det hun sier på den mest negative måten du kan.Det er ikke særlig konstruktivt for diskusjonen.

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av ElinM, her.

Det er tydelig for meg at Mim rangerer barn under hus, jobb, osv. Hun sier jo rett ut at unger blir ekle hvis de blir sett på som viktigere enn dette.

Snakk om å overtolke, misforstå og lage fem høner av en halv fjær.

Det er ganske ubehagelig å lese hvordan denne diskusjonen blir en diskusjon om enkeltbrukere og deres personlige valg. Jeg syns dere kan slutte med det.


red. Jeg brukte så lang tid på å poste at Skilpadda hadde skrevet noe lignende. Jeg lar mitt stå likevel siden jeg blir lei meg av all personhetsen i denne tråden.

[Adrienne]

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

Det er ganske ubehagelig å lese hvordan denne diskusjonen blir en diskusjon om enkeltbrukere og deres personlige valg. Jeg syns dere kan slutte med det.

Jeg er helt enig med Kasia. Jeg har ikke sett maken på personhets her på FP på en god stund, både den ene og den andre veien. Og det av brukere jeg i utgangspunktet så på som oppegående, smarte damer.