Bytter feminister etternavn?

[rine]

Opprinnelig lagt inn av -ea-, her.

Nei, ærlig talt! Bytter man navn, så bytter man navn, og beholder det også etter skilsmissen. Selv om jeg vet om "nye" koner som er snurt for at eksen heter det samme som dem. Skal nykonene snurte for det, så kunne de latt være å bytte da.

Usikker på om du tuller nå, men jeg for min del ville iallfall aldri beholdt navnet til en jeg hadde skilt meg fra, selv om vi hadde skiltes som venner. Jeg aner ikke om nykonenene snurter eller ikke (og er verken ny eller gammel kone selv) men jeg synes faktisk nyekonen har mer "rett" på navnet enn den gamle. Hadde forresten ikke skiftet navn for jeg var sikker på at den gamle kona ikke lenger hadde navnet.

[Høst]

Jeg definerer ikke meg selv som feminist, og jeg byttet ikke etternavn når jeg giftet meg.

Mitt navn er mitt navn, og Vesla har mitt som eneste etternavn (annen far enn ektemann) og Junior har begge våre navn.

Hvorfor skulle jeg bytte navn - både mitt og hans har slektshistorisk betydning, og jeg orker ikke tanken på å begynne å skifte pass, bankkort, førerkort etc....

[Polyanna]

Floksa mener kanskje at de bor på en gård der familien også har navnet fra?

[Moia]

Jeg skiftet navn sånn at ungene skulle få kortest mulig navn.
*Praktisk anlagt*

[Pøblis]

Mannen og jeg er skjønt enige om at vårt eget navn er det fineste.

[Dixie Diner]

I Italia, der svigerfar kommer fra, er det slett ikke vanlig at damene skifter navn, der beholder alle sine egne etternavn. Og min mor angret som en hund på at hun tok min fars navn da de giftet seg. Så det var slett ingen selvfølge at jeg skulle ta mannens navn da vi giftet oss. Men jeg gjorde det rett og slett fordi det passet best i vår situasjon. Hadde han hatt et norsk navn og jeg ikke kom fra en drittslekt og mislikte etternavnet mitt intenst, hadde han nok tatt mitt navn. Han er svært lite tradisjonell av seg, for å si det sånn. Hadde det ikke vært økonomiske issues med i bildet, hadde han foretrukket å være hjemmeværende med barna mens JEG jobbet (det hadde forsåvidt også jeg foretrukket).

[Olifant]

Etter gjengse definisjon er nok mannen i huset feminist og han byttet etternavn.
For meg var det uaktuelt å bytte fra mine to )mors og fars etternavn) relativt uvanlige navn til mannens -sen navn. Vi likte begge tanken på å ha samme navn og da ble det altså til at han byttet.

Det blir jo et lite paradoks at dersom mannen hadde hatt et uvanlig / spesielt /vakkert navn og jeg hadde hatt et kjedelig -sen navn og jeg hadde byttet så hadde jeg ikke vært like god feminist? For oss handlet det om et ønske om å ha samme navn og hva vi endte opp med handlet altså ikke om hvem sitt navn det var, men hvilke navn vi ønsket å videreføre. Når det er sagt tror jeg kanskje det hadde vært vanskelig for meg å endre nesten uansett hva mitt navn var, nettopp fordi jeg ikke ønsker å følge tradisjonen av kvinner som tar sine menns navn.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Olifant, her.

Det blir jo et lite paradoks at dersom mannen hadde hatt et uvanlig / spesielt /vakkert navn og jeg hadde hatt et kjedelig -sen navn og jeg hadde byttet så hadde jeg ikke vært like god feminist?

Nå svarer jeg ikke bare deg men alle som har nevnt noe om dette.

Og det som er, er jo at dersom noe ikke har en "standard" kjønnspreferanse så er det fordeling 50-50.

Og så er det de som følger kjønnspreferansene, og så er det de som faktisk utgjør de 50 % som hadde gjort det også på tvers av kjønnspreferansene dersom det hadde vært motsatte etternavn hos han og henne.

Men jeg synes at man fordummer påvirkningen til kjønnsrollene når man tar det ned på individnivå.

Jeg er veldig likestilt, det vil jeg si. Jeg lever i et ekteskap som er temmelig likestilt, jeg tjener mer enn mannen min og jeg jobber i et mannsdominert yrke. Jeg gjør mange valg på tvers av kjønnsrollene. Men noen av valgene gjør jeg kjønnstradisjonelt. Noen av disse igjen fordi det var et frivillig valg, noen av disse fordi jeg blir påvirket.

Alle blir påvirket av kjønnsroller. Det er ikke noe vits i å tenke noe anna. Men det er klart at så lenge at når 90% av kvinnene tar mannens etternavn så er det klart noe påvirkning der av kjønnsroller.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Nå svarer jeg ikke bare deg men alle som har nevnt noe om dette.

Og det som er, er jo at dersom noe ikke har en "standard" kjønnspreferanse så er det fordeling 50-50.

Og så er det de som følger kjønnspreferansene, og så er det de som faktisk utgjør de 50 % som hadde gjort det også på tvers av kjønnspreferansene dersom det hadde vært motsatte etternavn hos han og henne.

Men jeg synes at man fordummer påvirkningen til kjønnsrollene når man tar det ned på individnivå.

Jeg er veldig likestilt, det vil jeg si. Jeg lever i et ekteskap som er temmelig likestilt, jeg tjener mer enn mannen min og jeg jobber i et mannsdominert yrke. Jeg gjør mange valg på tvers av kjønnsrollene. Men noen av valgene gjør jeg kjønnstradisjonelt. Noen av disse igjen fordi det var et frivillig valg, noen av disse fordi jeg blir påvirket.

Alle blir påvirket av kjønnsroller. Det er ikke noe vits i å tenke noe anna. Men det er klart at så lenge at når 90% av kvinnene tar mannens etternavn så er det klart noe påvirkning der av kjønnsroller.

Men tar 90% mannens etternavn? Jeg har ikke sett noe statistikk på det, men det passer bare så innmari dårlig med folk jeg kjenner.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Men tar 90% mannens etternavn? Jeg har ikke sett noe statistikk på det, men det passer bare så innmari dårlig med folk jeg kjenner.

Statistikken er visst 20/80, så vidt jeg husker. (Altså at 80 % av gifte damer tar mannens navn.)

[Pepper Lemon]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Men det er klart at så lenge at når 90% av kvinnene tar mannens etternavn så er det klart noe påvirkning der av kjønnsroller.

Selvfølgelig. Selv tok jeg mannens etternavn. Det føltes ikke som det var et "kjønnsrolle"-valg der og da. Det føltes bare voksent og hyggelig og praktisk. Grunnen til at det føltes voksent var jo såklart fordi det var en kjønnsrolle, det passet inn i et mønster som var kjent for meg. I retrospekt er det jo kjempeenkelt å se hva jeg gjorde. Men ikke der og da. Kanskje særlig fordi jeg opplever meg selv som så likestilt, og har en mann som ikke forventer at jeg tar hans navn, eller tar hele foreldrepermisjonen etc.

[Candy Darling]

Altså, selv om jeg har nektet å ta på meg feministrollen, så må det gå an å tenke litt utenfor seg selv også. Det er så klart ikke noe problem på individnivå at en familie bestemmer seg for å ta mannens navn. Det er bare det at det ikke er mulig at de grunnene alle enkeltindividene oppgir tilsammen kan gi det mønsteret det gir - hvis alle hadde valgt f.eks. bare det mest sjeldne navnet, så hadde det blitt 50/50 kvinnens og mannens. Derfor må det ligge andre grunner bak TIL SAMMEN for alle i Norge, som forskyver resultatet i retning i av mannens etternavn.

Den tanken kan man jo anerkjenne, selv om man står for sitt eget navnevalg - litt som Poly gjør.

[Olifant]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Altså, selv om jeg har nektet å ta på meg feministrollen, så må det gå an å tenke litt utenfor seg selv også. Det er så klart ikke noe problem på individnivå at en familie bestemmer seg for å ta mannens navn. Det er bare det at det ikke er mulig at de grunnene alle enkeltindividene oppgir tilsammen kan gi det mønsteret det gir - hvis alle hadde valgt f.eks. bare det mest sjeldne navnet, så hadde det blitt 50/50 kvinnens og mannens. Derfor må det ligge andre grunner bak TIL SAMMEN for alle i Norge, som forskyver resultatet i retning i av mannens etternavn.

Den tanken kan man jo anerkjenne, selv om man står for sitt eget navnevalg - litt som Poly gjør.

Det er jo sant det. Og for min del tenker jeg at nettopp det at mannen min er en fyr som synes det er helt naturlig å ta sin kones navn er en av grunnen til at kona hans valgte å bli kona hans.

[rine]

Nettopp, Candy, og derfor blir jeg litt himlete over alle som mener at de har tatt valget om mannens etternavn helt uavhengig av noe som helst.

[Katta]

Jeg synes det er en økende tendens til barneflokker med ulike etternavn (annenhver unge for eksempel) eller navn satt sammen med bindestrek. Det siste kan være en fin løsning, men ofte synes jeg det blir veldig tungt. Når man har hvert sitt lange -sen-navn blir det ikke veldig mye bedre av å sette dem sammen med bindestrek i midten. Da synes jeg faktisk det er en beder tanke å tenke rasjonelt rundt neste generasjons behov for et greit etternavn. Gitt at man synes at en familie skal ha samme etternavn er det ikke et poeng for likestilling at alle kvinner skal stå steilt på at det må bli deres navn. Poenget må vel være at man går inn i en diskusjon der man stiller likt? For min del var det en selvfølge da vi giftet oss. Når vi da endte med hvert vårt navn var det helt klart et utslag av tradisjon. Hadde vi greid å bli enig om ett navn hadde det faktisk vært uttrykk for det motsatte for vår del.

[Teofelia]

Og nei, det er ikke jevnt fordelt i befolkningen, så det er fullt mulig at ikke 80 % av de du omgås, Katta, har byttet etternavn.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Og nei, det er ikke jevnt fordelt i befolkningen, så det er fullt mulig at ikke 80 % av de du omgås, Katta, har byttet etternavn.

Blant de jeg omgås vil jeg anslå at ca 40% har tatt mannens navn, ca 20% har tatt kvinnens navn og 30% har hvert sitt. Og 10%-ish har funnet et helt annet navn de har blitt enige om. Av mine studievenninner har hele 0% byttet etternavn, mens flere har menn som har byttet.

Jeg er litt overrasket over at det er så høyt som 20/80% faktisk. Og selvfølgelig har det med tradisjoner å gjøre. Jeg vet ikke om jeg synes det er den viktigste tradisjonen å komme til livs, men valgfrihet skal man selvfølgelig ha også her.

[Teofelia]

Fra artikkelen "Likestillingens siste skanse" (navnet passer jo utrolig godt til diskusjonen vår da) hos SSB. Det er ti år gamle tall. Jeg skal se om jeg finner noe nyere.

Jeg ser at jeg var litt upresis: det er 20 % som beholder eget navn og bare det. 80-prosenten er en kombinasjon av "tatt mannens navn i tillegg" og "endret til nmannens navn", men i mitt hode er det det samme, om man har lagt til mannens navn som siste navn.

[Katta]

Jeg er litt overrasket over den lave prosenten med nytt felles navn også. Er det bare ungene de gir sånne tunge bindestreknavn til da?

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Jeg er litt overrasket over den lave prosenten med nytt felles navn også. Er det bare ungene de gir sånne tunge bindestreknavn til da?

Jeg tror som sagt at dette er en ganske ny trend, som kanskje ikke hadde tatt av i 2004.