Barnevernet

[007]

Jeg har enda ikke opplevd elever som ikke har taklet hybeltilværelsen i den grad at de har måtte flytte hjem igjen. Mange er mørkredd og ensom og velger derfor å bo sammen med venner/venninner. Noen bor sammen med søsken og mange bor alene og klarer seg bra.
En annen ting er de som blir samboere i en alder av 16. Der har jeg ikke like god erfaring, desverre.

[Snippa]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Jeg har enda ikke opplevd elever som ikke har taklet hybeltilværelsen i den grad at de har måtte flytte hjem igjen. Mange er mørkredd og ensom og velger derfor å bo sammen med venner/venninner. Noen bor sammen med søsken og mange bor alene og klarer seg bra.
En annen ting er de som blir samboere i en alder av 16. Der har jeg ikke like god erfaring, desverre.

Jeg har hatt mange elever som har måttet flytte hjem fordi de ikke taklet hybeltilværelsen. Men det har ikke ført til at de har trengt å slutte skolen, da, for avstanden har ikke vært så stor at det har vært umulig å fortsette skolegangen.

[Mams]

Jeg klarer ikke å sammenligne det å flytte på hybel for å gå vidre med skolen med å oppleve at foreldrene flytter fra en.
Det er to vidt forskjellige ting, og i det førstnevnte har man jo et valg, noe man ikke har i det andre tilfellet.

Ikke minst kommer det psykiske inn. Kan ikke engang tenke med hvilke tanker man får om seg selv når foreldrene velger å flytte fra en. Vil tro det er ganske normalt da å tro at det er en selv som har "skylda"......

[oslo78]

Jeg bodde på hybel hver sommer fra jeg var 16 i forbindelse med sommerjobb. Hadde det glitrende! Tror ikke mine barn får lov til det samme, men det fordi det er mindre akseptert i dag. Selv vokste jeg veldig på opplevelsen og ansvaret - men så var jeg nok mer enn gjennomsnittlig ansvarlig i utgangspunktet også!

At foreldrene flytter fra ungene derimot, er jo fullstendig bak mål!

[Polyanna]

Jupp. Enorm forskjell på å flytte fra og bli flyttet fra!

Det er stor forskjell på "klarte seg" kvotienten på de som flyttet på hybel i ung alder for å studere og de som ble fraflyttet / kastet ut hjemmefra. At en femtenåring må flytte for å gå på videregående kan være en tøff opplevelse, men det går veldig ofte helt fint.

Jeg flyktet til utlandet da jeg var 15 år fordi barnevernet ikke ville gå inn. Det funket det også. Selv vil jeg ikke at min tenåring skal flytte hjemmefra enda selv om han er snart 17 år.

Hvorvidt det er omsorgssvikt eller ikke å la en 15-16 åring flytte på hybel, avhenger vel nettopp av funksjonsnivået til den aktuelle ungdommen. Det vil f.eks. være uklokt å la en litt enkel, engstelig, tilbaketrekt og umoden 15-åring flytte alene på hybel uten noen form for oppfølging fra voksne. For ungdommen kunne dette blitt en skjellsettende opplevelse som førte til en forverring av funksjonsnivået fremfor personlig modning og utvikling.

Jeg mener det er foreldres oppgave å se hvilke behov nettopp deres barn har, og da nytter det ikke å ta utgangspunkt i hva som blir ansett som "normalen" for den aldersgruppen barnet deres tilhører. Slik jeg har forstått det er det også slik barnevernet (via sakkyndige) vurderer omsorgsevne. En mor kan være "god nok" for et enkelt og ressurssterkt barn, men bli vurdert som utilstrekkelig overfor søsteren/broren som har spesielle behov i en eller annen form.