Hvor kommer du (opprinnelig) fra? Greit, eller ugreit å spørre om?

[amylin]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jo, men allerede der skrev jeg jo at det var noe jeg kunne -under gitte omstendigheter -spørre om senere i samtalen, evt. ved en senere anledning. Hvis noen dager senere spurte min mørkhudede kollega fra Stavanger (hun med Sunnfjorddialekten) om hvilket land hun stammet fra oppprinnelig, ville jeg tolket henne som litt vrang og avvisende hvis hun svarte Norge, jeg innrømmer det.

jeg svarer alltid Norge, men er ikke hvit. Blir det tolket søm vrang?

[Skremmern]

Jeg har tenkt mer på denne tråden, og kommet frem til at eneste gangen "opprinnelsessted" ville vært aktuelt å spørre om for meg, er først og fremst ikke i åpningsspørsmålene når vi nettopp har møttes, men sånn etterhvert i samtalen hvis vedkommende snakker med en aksent. Utseende alene er ikke nok for meg, så snakker vedkommende norsk, men har et asiatisk utseende, f.eks, ville jeg ikke spurt vedkommende hvor han eller hun egentlig kommer fra. Jeg ville tenkt at personen er norsk, og ikke noe mer enn det (så jeg ville ikke tenkt over det i det hele tatt, og det er ikke for å være PK). I åpen barnehage kom jeg i snakk med ganske mange forskjellige foreldre, menn og kvinner, så jeg har "erfaring" med disse situasjonene også. MYE smalltalk i åpen barnehage, skaæsidæ.

Det var en pappa der med tre barn og ingen snakket norsk (utenom pappaen, da, og han snakket litt norsk og litt engelsk), og da spurte jeg etter å ha spurt han om barna, hva de heter og hvor gamle de er, hvor de var fra. Den asiatisk-utseende mora som satt ved siden av meg og snakket norsk som meg har jeg aldri hatt en sånn samtale med, og hun stilte spørsmål av samme karakter til denne mannen. Utrolig interessant historie han hadde, som vi var så heldige å få høre.

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av amylin, her.

jeg svarer alltid Norge, men er ikke hvit. Blir det tolket søm vrang?

Nå kan ikke jeg svare for rine men i min erfaring så vil det alltid være personer som ikke vil eller kan godta at man er like norsk som brun nordmann. Men det jeg beroliger meg med er at jeg tror dette problemet vil forsvinne i stor grad med vår generasjon. I alle fall er det kun eldre folk som ser ut til å ha denne greia slik vi opplever det, vet ikke hva andre opplever.
Igjen, andre kan ha sine grunner for ikke å godta at folk kaller seg norsk.

Så må jeg bare få åpplyse om at jeg har vært så personlig i tråden at jeg har blitt gjenkjent. Så jeg kommer til å slette en god del av innleggene mine etterhvert siden denne tråden er helt åpen. Totenlandet er et lite sted indeed.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av amylin, her.

jeg svarer alltid Norge, men er ikke hvit. Blir det tolket søm vrang?

Hvis vi befinner oss i Norge, begge snakker norsk og du svarer Norge på spørsmål om hvor du kommer fra, ville jeg nok snarere oppfattet deg som dum enn vrang.

Lisa: Har du virkelig oppfattet mine svar i tråden som at jeg ikke kan godta mennesker med andre hudfarger som nordmenn?

[007]

Opprinnelig lagt inn av amylin, her.

jeg svarer alltid Norge, men er ikke hvit. Blir det tolket søm vrang?

Gjør du? Da jeg spurte deg svarte du da noe helt annet?

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Hvis vi befinner oss i Norge, begge snakker norsk og du svarer Norge på spørsmål om hvor du kommer fra, ville jeg nok snarere oppfattet deg som dum enn vrang.

Lisa: Har du virkelig oppfattet mine svar i tråden som at jeg ikke kan godta mennesker med andre hudfarger som nordmenn?

Jeg sa to ganger at jeg ikke svarte for deg men basert på egne erfaringer. Du kan sikkert svare amelyn selv hvilke grunner du evt har for å oppleve kollegaen din som vrang iht eksemplet ditt. Slik jeg forstår deg godtar du ikke at hun er norsk, selv om hun svarer norsk.

[rine]

Lisa: Nå aner jeg ikke hva du snakker om? Hvor i innlegget om kollegaen min har jeg skrevet at jeg ikke godtar at hun svarte Norge? Jeg skrev at hun sa at hun var fra Stavanger og at jeg spurte henne om hvorfor hun snakket sunnfjorddialekt.
Amylin spurte om jeg ville synes hun var vrang om jeg spurte hvor hun kom fra og hun svarte Norge. Gitt at vi begge befinner oss i Norge og at begge snakker norsk, synes jeg det ville vært et besynderlig svar, helt uavhengig av hudfarge.... Hvis hun derimot hadde svart Stavanger, ville jeg selvsagt ha godtatt det. Hvor får dere disse merkelige innspillene fra? Er det jeg som ikke kan skrive, eller dere som ikke kan lese?

[007]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Jeg sa to ganger at jeg ikke svarte for deg men basert på egne erfaringer. Du kan sikkert svare amelyn selv hvilke grunner du evt har for å oppleve kollegaen din som vrang iht eksemplet ditt. Slik jeg forstår deg godtar du ikke at hun er norsk, selv om hun svarer norsk.

Jeg godtar at amylin er norsk, men jeg ser bo at hun har gener fra andre deler av verden. Nå kjenner jeg amylin godt, hun er en god venn, og for meg ble det helt naturlig å spørre henne hvilket land genene kom fra. Det er godt mulig jeg var både nysgjerrig og frekk, men amylin taklet det i alle fall veldig bra.
Etter det diskuterte vi fotball. amylin har dessverre dårlig smak.

[Skremmern]

rine: Jeg tror det var vrang-kommentaren din i starten. At hvis man svarer Stavanger og man ikke er hvit, er man vrang.

[007]

Jeg tror du leses med vrangbriller, rine. Jeg skjønner i alle fall godt hva du mener og er enig med deg.

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Jeg godtar at amylin er norsk, men jeg ser bo at hun har gener fra andre deler av verden. Nå kjenner jeg amylin godt, hun er en god venn, og for meg ble det helt naturlig å spørre henne hvilket land genene kom fra. Det er godt mulig jeg var både nysgjerrig og frekk, men amylin taklet det i alle fall veldig bra.
Etter det diskuterte vi fotball. amylin har dessverre dårlig smak.

Så igjen må jeg bare spørre, er det samme greia hvis man spør noen man kjenner som når et brunt norsk barn blir spurt av fremmede hele tiden hvor hun kommer fra, og svaret ikke blir godtatt?

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Lisa: Nå aner jeg ikke hva du snakker om? Hvor i innlegget om kollegaen min har jeg skrevet at jeg ikke godtar at hun svarte Norge? Jeg skrev at hun sa at hun var fra Stavanger og at jeg spurte henne om hvorfor hun snakket sunnfjorddialekt.
Amylin spurte om jeg ville synes hun var vrang om jeg spurte hvor hun kom fra og hun svarte Norge. Gitt at vi begge befinner oss i Norge og at begge snakker norsk, synes jeg det ville vært et besynderlig svar, helt uavhengig av hudfarge.... Hvis hun derimot hadde svart Stavanger, ville jeg selvsagt ha godtatt det. Hvor får dere disse merkelige innspillene fra? Er det jeg som ikke kan skrive, eller dere som ikke kan lese?

Jo, men allerede der skrev jeg jo at det var noe jeg kunne -under gitte omstendigheter -spørre om senere i samtalen, evt. ved en senere anledning. Hvis noen dager senere spurte min mørkhudede kollega fra Stavanger (hun med Sunnfjorddialekten) om hvilket land hun stammet fra oppprinnelig, ville jeg tolket henne som litt vrang og avvisende hvis hun svarte Norge, jeg innrømmer det.

Jeg brukte kun Amylin sitt sitat fra deg rine (ovenfor). Slik jeg leser det ser det ut som om du anser en person som kaller seg norsk for vrang hvis hun 1. er mørk i huden 2. har Sunnfjordsdialekt 3. er fra Stavanger.

Da lurer jeg oppriktig på hvem som er vrang? Godt mulig det stod i en større kontekst med mer informasjon?

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Så igjen må jeg bare spørre, er det samme greia hvis man spør noen man kjenner som når et brunt norsk barn blir spurt av fremmede hele tiden hvor hun kommer fra, og svaret ikke blir godtatt?

Jeg tror absolutt alle er enige om at det ikke er greit på noe vis.

Jeg er enig med rine, jeg ville følt det som om jeg ble irettesatt om en nordmann svarte meg at han var norsk. Spør jeg en nordmann hvor han er fra, så lurer jeg på ca hvor i landet han er fra.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Ramses, her.

rine: Jeg tror det var vrang-kommentaren din i starten.

OK. Da konkluderer jeg med at noen har hengt seg opp i ett ord og overhodet ikke fått med seg de 30 innleggene etterpå der jeg har forsøkt å utdype hva jeg mener.
Enhver person som bevisst svarer "feil" på et spørsmål (som i at man forstår hvor den som spør vil, men velger å ikke svare på det) er vrang/gjør seg vanskelig, helt uavhengig om spørsmålet gjelder etnisitet eller tulipanløker.
Da vi var små, svarte min mor ofte "mat" på spørsmålet "hva har vi til middag i dag?" Hun var sikkert irritert og lei fordi svar som fisk eller lungemos ofte framkalte mye æsjing og offing hos den som spurte. Jeg mener likevel at hun gjorde seg litt vrang, i og med at hun utmerket godt skjønte hva vi var ute etter når vi spurte.
See? Og nå har jeg utviklet meg til rene Jesus i bruk av lignelser her, skjønner dere ikke hva jeg mener nå, skjønner dere det aldri.

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av Smilefjes, her.

Jeg tror absolutt alle er enige om at det ikke er greit på noe vis.

Jeg er enig med rine, jeg ville følt det som om jeg ble irettesatt om en nordmann svarte meg at han var norsk. Spør jeg en nordmann hvor han er fra, så lurer jeg på ca hvor i landet han er fra.

Det tror jeg også hvorfor drar da folk opp og opp igjen eksempler som overhode ikke blir sammenlignbare?

Bare for å irritere meg sikkert. Og jeg biter jo på og repiterer meg selv om og om igjen så jeg avslutter her og nå.

[Guava]

At ikke svaret blir godtatt kan handle om vanetenkning og ikke om vond vilje. Min svigerfar hadde knapt sett en mørkhudet person før han kom på besøk til oss. Han fikk seg det ene sjokket etter det andre. Først at vi kunne fortelle at den gruppa vi møtte på ikke var muslimer, slik han hadde regnet med og for det andre ble han månebedotten over at de snakket stavangerdialekt. "Hvor kommer de EGENTLIG fra?" var et spørsmål han kom med ganske kjapt. De fleste av barna og ungdommene der var født i Norge og det ble også svart.
For ham handlet det ikke om rasisme eller om fremmedfrykt. Det handlet mest av alt om å ikke ha sett store deler av verden annet enn på TV.

Da jeg ble møtt med i Kina da jeg spurte etter sko i størrelse 40,5 og klær i str. 42-44 var det nok heller ikke utrykk for uhøflighet, men mest av alt om vane og at det var noe nytt som de ikke var vant til å bli eksponert for.

Det er veldig unødvendig å spørre og grave etter opprinnelsesland og spørsmålet om "EGENTLIG" vil forhåpentligvis forsvinne når flertallet av oss blir vant til at nordmenn har alle hudfarger og at ikke mørk hud er en sterk indikator på at man ikke er norsk.

Siden Oslo er nevnt så har jeg bekjente som flyttet fra Oslo til denne bygda og deres inntrykk var at det var mer "oss og dem" der pga. ghettoiseringen. Jeg vet ikke om det stemmer, men om man har ghettoer hvor foreldrenes hjemlands kultur rendyrkes og dette er inntrykket blant mennesker som bor nært er det kanskje ikke så rart at man sliter med å definere denne gruppen også som norske selv om barna også er født her? Det er veldig stor forskjell på egendefinisjon.

[rine]

Jeg skal prøve å illustrere ved et eksempel:
rine: Hvor kommer du fra?
amylin: Stavanger
rine: Nei, hvor kommer du egentlig fra?
amylin: Stavanger

I dette tilfellet synes jeg at det er innvaderende, tåpelig, unødvendig og ikke på noen som helst måte greit av rine å komme med den type oppfølgingsspørsmål.
Jeg synes likevel amylin er vrang fordi hun velger å late som om hun ikke forstår hva rine spør om. Ja, hun har nok god grunn, ja, jeg skjønner at hun blir irritert over det tåpelige spørsmålet, men hun kunne valgt å respondere annerledes.

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

OK. Da konkluderer jeg med at noen har hengt seg opp i ett ord og overhodet ikke fått med seg de 30 innleggene etterpå der jeg har forsøkt å utdype hva jeg mener.
Enhver person som bevisst svarer "feil" på et spørsmål (som i at man forstår hvor den som spør vil, men velger å ikke svare på det) er vrang/gjør seg vanskelig, helt uavhengig om spørsmålet gjelder etnisitet eller tulipanløker.
Da vi var små, svarte min mor ofte "mat" på spørsmålet "hva har vi til middag i dag?" Hun var sikkert irritert og lei fordi svar som fisk eller lungemos ofte framkalte mye æsjing og offing hos den som spurte. Jeg mener likevel at hun gjorde seg litt vrang, i og med at hun utmerket godt skjønte hva vi var ute etter når vi spurte.
See? Og nå har jeg utviklet meg til rene Jesus i bruk av lignelser her, skjønner dere ikke hva jeg mener nå, skjønner dere det aldri.

Dette er så drøyt at det er nesten ikke til å tro. Så det er DU som bestemmer da rine? Det er du som forbeholder deg retten til å definere hva som menes med opprinnelsessted?

Jeg fatter og begriper ikke hvordan det går an å mente at en person som har foreldre født her, er født her selv, og ser på Norge som sitt opprinnelsesland, ikke kan være norske i noens øyne.

Jeg håper du forventer det samme av alle mennesker da, hvite eller brune, at de definerer seg ut fra hvor slekta kommer fra langt langt bak i familien.

End.

[rine]

Du skjønner ikke hva jeg mener, Lisa. End.

[007]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Så igjen må jeg bare spørre, er det samme greia hvis man spør noen man kjenner som når et brunt norsk barn blir spurt av fremmede hele tiden hvor hun kommer fra, og svaret ikke blir godtatt?

Nå synes jeg du er vrang, Lisa. Men om du har et brunt barn (noe jeg tolker at du har), så regner jeg med at du har snakket med barnet ditt om hvorfor folk kan finne på å spørre henne hvor hun kommer fra?

Min kusine svarte helt fra hun var liten at "Jeg kommer fra Lillehammer, men har slekt i Korea." På samme måte som søteren, men sin blandede dialekt, svarte at "Jeg kommer fra Lillehammer, men bodde i Bergen da jeg var liten." Den etnisk norske søsteren fikk dog spørsmålet mye sjeldnere enn den mørke søsteren, som altså er adoptert fra Korea.