Bytter feminister etternavn?

[Marla Singer]

Opprinnelig lagt inn av Bluen, her.

Det må vel være fordi begrepet feminist i manges hoder er knyttet til en bestemt (og heller bastant) gruppering som ikke gir udelt gode vibber. Ikke vanskelig å forstå i det hele tatt, synes jeg.

Jeg synes ikke det er vanskelig å forstå, men interessant, som jeg skriver. Det er helt sikkert flere ulike svar på spørsmålet. Det du skriver er forresten en av grunnene til at jeg i utgangspunktet begynte å kalle meg feminist, fordi jeg mener det ikke er noen grunn til at én bestemt gruppering skal ha monopol på feminismen.

[Inagh]

Jeg anser meg sjøl som feminist, i den forstand at jeg syns det er helt på trynet at menn og kvinner ikke skal være likstilte og ha samme verdi i dagens samfunn.

Jeg er vel kanskje aller mest feminist på vegne av de jentene som vokser opp i dag - hvilke forventinger og roller som legges på dem. Det knyter seg i meg når jeg, i 2015, ser reklamefilmer rettet mot barn, hvor guttene framstilles som aktive, barske og rufsete, og jentene framstilles som sukketsøte små passive kosepiker. Språket i reklame rettet mot guttebarn er helt annerledes enn språket i reklamer rettet mot jenter - både ordbruk og stemmeleie og musikk. Når man er i lekebutikker, er det skremmende kjønnsdelt, barnebøker kommer, spesiefikt skrevet, for gutter og for jenter...

Og når vår generasjon stilletiende lar dette passere, så får jeg vondt med tanke på framtidens jenter, som fremdeles , via media og omgivelser, får et bilde av at de skal være stille, snille, dukkesøte og lyse i stemmen.



Kremt... Der traff man visst kjepphesten min.

Nuvel - så på vegne av dagens kvinner, og på vegne av de oppvoksende små kvinner (og menn) så er jeg feminist.

Like fullt bytta jeg etternavn da jeg gifta meg, for -navnet hans var så utrolig mye kulere enn etternavnet mitt, som var et überkjedelig -sennavn som jeg ikke var glad i uansett.

[Nextlife]

Jeg er feminist og har beholdt mitt særdeles vanlige etternavn, selv om det fristet å ta mannens som er mye mer sjeldent og koselig enn mitt.
Alt for saken, liksom.

[kokosbolle]

Jeg er kvinne og vet ikke helt om jeg er feminist eller ikke. Har pikenavnet fortsatt, gift på 7. året. Navnet mitt betyr null og niks for meg, kunne bytta på en flekk, men er lat. Gidder ikke å styre med nytt pass, førerkort osv.

[Lavender]

Nei. Et styr å finne igjen folk, og å huske nye mailadresser. Ingen av damene hadde nytt etternavn da gymnasklassen møttes igjen etter 20 år.

Men folk gjør bytter navn av andre grunner, selv feminister. Det er ikke sybolhandlingene som avgjør, men i det daglige. Jeg skulle gjerne hatt samme etternavn som mine barn, praktisk det og. Barna har kun ett fornavn og ett etternavn.

[Strå]

Opprinnelig lagt inn av Hasselnøtt, her.

Selvsagt kan feminister også bytte etternavn. Det er da ikke dette likestillng dreier seg om.

Dette er nettopp en av de typiske tingene likestilling dreier seg om. Du skjønner, i gamle dager, før navneloven av 1923, byttet de fleste innbyggerne navn etter hvor de flyttet fra eller til. Behovet for å vite at Hansine Plassenhunblefødtpå var den samme som Hansine Plassenhunflyttettil førte til navneloven.

"Pussig" nok var det kvinner som ble pålagt å ta mannens etternavn ved ekteskapsinngåelse. Menn ble ikke pålagt navnebytte, ektefolket ble heller ikke pålagt å finne på noe felles. Så jo, etternavn dreier seg om likestilling.

[Teflona]

Har min manns etternavn og er feminist. Ser ikke problemet.

[GydaG]

Er feminist, selvsagt, selv om jeg som mange andre har en del dårlige vibber til ordet.
Og skiftet navn i voksen alder, hadde jeg ikke likt navnet til han jeg giftet meg med hadde jeg funnet et annet. For meg var det aller viktigste å velge mitt eget navn, og å legge vekk det andre. Det navnet ønsker jeg nemlig ikke å ha noen forbindelse til mer.

[Dronningen]

Tok mannens navn, fordi jeg syntes det var en fin ting. Hvordan jeg praktiserer livet mitt ellers, har intet med navnet mitt å gjøre.

Jeg har aldri sett meg selv som en 'feminist', men da har jeg nok koblet det til den stereotypien man ofte får presentert. Men har vel lært å se at jeg er mer selvsagt feminist, og at det nok har preget både liv og valg mer enn jeg var klar over.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Tok mannens navn, fordi jeg syntes det var en fin ting.

.

Kunne han like gjerne tatt ditt? :nysgjerrig:

[Anne C]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Kunne han like gjerne tatt ditt? :nysgjerrig:

Mannen min kunne helt sikkert tatt mitt navn, men jeg ville ikke hete mitt etternavn lenger.

[Nessie]

Med ex la vi til hverandres etternavn da vi gifta oss, laget er nytt felles - som barna har.
Nå som vi er skilt har jeg kun mitt eget. Om jeg gifter meg igjen, blir det ingen endring av etternavn.
Og jeg er vel pr def feminist.

[noen]

Jeg er feminist og har ikke byttet etternavn. For meg handler feminisme om å jobbe for likestilling og likeverd. Bort med kjønnshierarkiet og gamle stereotypier. Inn med like muligheter og romslige rammer for jenter/kvinner og gutter/menn.

[Minerva]

Jeg er feminist, og byttet ikke etternavn da jeg giftet meg. For meg var det et bevisst likestillings-valg. Jeg ser ikke hvorfor jeg skal være "fru Mannens etternavn".

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Kunne han like gjerne tatt ditt? :nysgjerrig:

Mannen min tok mitt navn. Ikke fordi han tilhører meg må, men fordi vi liker at alle heter det samme. Hadde han hatt et finere etternavn enn meg, kan det hende at det var jeg som hadde byttet. For meg og i 2015 har dette med etternavn lite med likestilling å gjøre.

[Nextlife]

Opprinnelig lagt inn av Minerva, her.

Jeg er feminist, og byttet ikke etternavn da jeg giftet meg. For meg var det et bevisst likestillings-valg. Jeg ser ikke hvorfor jeg skal være "fru Mannens etternavn".

Jah!

Noe som har forbauset meg svært er trenden der bloggere er et-eller-annet-frue.
Fottballfrue, komikerfrue og hva de nå heter alle.

Det er litt som i forsvaret, befalsfrueklubben. Har dere hør noe så idiotisk? At eneste felles man samles for er fordi mannen er befal?

[Harriet Vane]

Jeg undrer meg over folk som synes det er vanskelig å definere seg som feminist. Spesielt hvis man lar en ørliten gruppering av damer få så stor betydning som det later til. Skla si Ottar har hatt gjenomslagskraft. Hva er så farlig med å definere seg som feminist? Min tese er at de fryktsomme er redd menn vil like dem mindre. Ingenting er som å forsøke å tekkes menn og være redd for å ikke bli likt, det er så du hører lerkefuglen synge i bakgrunnen.

Feminist-testen er kjempeenkel:
Vil du at alle skal ha samme rettigheter og muligheter, uansett kjønn? Hvis svaret er ja, så er du basic-feminist.

Og så kan man teste seg selv videre med vanskeligere problemstillinger:
Tror du at damer som blir voldtatt egentlig har bedt om det eller lagt opp til det?
Jomfru-seremoniene i USA der jenter gir sin far råderett over jomfrudommen sin: vakkert eller creepy?
Vet egentlig damer om de vil ha barn eller ikke?
Karrierekvinner: mannshatende egotisper som ikke burde hatt barn?
Hvorfor blir kvinnelige ledere sett på som bitcher, mens mannlige ledere blir sett på som kjernekarer når de leder på samme vis?
Listen er uendelig.

[Nextlife]

Jeg har forresten en anbefaling å komme med, det er to svenske IG-kontoer som er verd å følge.
Fattanu tar mest opp vold mot kvinner, men er støtt innom andre relevante temaer, mens kvinnohat har nye gjestepostere hver uke, og der er det utrolig forskjellig og spennende temaer.
Veldig mye tankevekkende å lese der.

[Marla Singer]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

For meg og i 2015 har dette med etternavn lite med likestilling å gjøre.

Mener du at det er tilfeldig at det som regel er kvinner som bytter etternavn?

[Matilda]

Jeg er selvfølgelig feminist. Jeg tok ikke mannens etternavn da vi gifta oss for fem år siden. Det var et helt bevisst valg og ikke bare latskap, jeg liker for så vidt tanken på at hele familien skal ha samme navn, men jeg har sjeldent mellomnavn og sjeldent etternavn, og synes det ville være helt noldus å skifte til mannens nokså vanlige. Ungene har mitt mellomnavn og mannens etternavn, og det var en mulig navnekombinasjon for meg da jeg gifta meg, men jeg satte som forutsetning at mannen også skifta. Det ville han ikke, så da ville jo ikke jeg bytte heller. Nå snakker han om det, han vil gjerne at vi alle heter det samme. Han har fått beskjed om at jeg skal signere papirene om han ønsker å ta min etternavnskombo, og at vi gjerne kan bytte ungenes også. Eldstemann har for øvrig bedt om å få ta mitt navn, men han er litt liten til å velge sjøl ennå, synes jeg. Hvis han fortsatt ønsker det om noen år, så får vi se. Etternavnet mitt er dessverre morsomt å lage dumme rim med, men jeg er glad i det likevel.