Født med surrogatmor fra India - etisk dilemma? (vg)

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Poenget er jo at det å føde et barn, ikke minst i India, på ingen måte er noe man gjør uten stor helserisiko. For ikke snakke om den psykiske belastningen det medfører.

Tror du det er noe lettere for indiske damer å bære frem en baby og gi den fra seg til vilt fremmede i en annen og helt ukjent del av verden, enn det ville vært for en norsk kvinne å gjøre det samme?

Det er jo ikke snakk om en liten greie. Det er snakk om å bære frem et barn! Hvor mange kvinner vet du om, som sier at de godt kan tenke seg å være surrogatmor for vilt fremmede, i en annen del av verden? Jeg for min del kjenner ingen.

Selvsagt skal vi ikke akseptere at hvem som helst kan kjøpe et barn av en fattig kvinne, på samme måte som vi ikke aksepterer at hvem som helst kan kjøpe en nyre bare fordi de har råd til det og trenger en.

Om damen er fra India eller USA, om hun er fattig eller rik går det jo ikke ann å skille på. Enten er man for surogatmødre eller så er man imot.
Jeg er for, selv om jeg ikke kunne tenkt meg å bære fram barn for noen, pr i dag. Men det er mye jeg ikke kunne tenke meg å gjøre, som jeg er komfortabel med at andre gjør.
Selge en nyre derimot..... muligens.

[Polyanna]

Jeg vet ikke helt hva som er den medisinske risikoen ved å fjerne en nyre vs. å bære frem og føde et barn, men begge deler medfører medisinsk risiko. For surrogati kommer det i tillegg en uforutsigbar følelsesmessig belastning, og, for mange av disse kvinnene, en stor sosial belastning.

Å gi fra seg en nyre er også en big deal etter hva jeg har skjønt. Det er en grunn til at man ikke rett og slett kjøper nyrer. Eller: Ikke nyrer heller.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Å gi fra seg en nyre er også en big deal etter hva jeg har skjønt. Det er en grunn til at man ikke rett og slett kjøper nyrer. Eller: Ikke nyrer heller.

Men her er jo også stikkordet kjøper.
Å donere bort en nyre til sin fetter/far/bror/mann etc er jo en heltegjerning.
Da kommer man i i Se og Hør og får kake...
Å selge nyra si til en fremmed som trenger den derimot, nei det er no-no?

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Men her er jo også stikkordet kjøper.
Å donere bort en nyre til sin fetter/far/bror/mann etc er jo en heltegjerning.
Da kommer man i i Se og Hør og får kake...
Å selge nyra si til en fremmed som trenger den derimot, nei det er no-no?

Å måtte selge sine egne kroppsdeler skal man slippe. Ja.

[Neket]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Å gi fra seg en nyre er også en big deal etter hva jeg har skjønt. Det er en grunn til at man ikke rett og slett kjøper nyrer. Eller: Ikke nyrer heller.

I Iran gjør man det. :Har lest Freakonomics:
http://freakonomics.blogs.nytimes.co...idney-machine/
/Avsporing slutt.

[Polyanna]

Man klarer seg fint med bare en nyre. Den andre er i grunnen i "reserve". Men det innebærer en viss medisinsk risiko å bare ha en. Akkurat som fertilitetsbehandling, svangerskap og fødsel innebærer en medisinsk risiko. (Jeg vet ikke hvilken som er størst)

Oppdatering i VG. Damen akter å bli i India med barna. Hun håper at hun da kan få adoptert dem der etterhvert.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Oppdatering i VG. Damen akter å bli i India med barna. Hun håper at hun da kan få adoptert dem der etterhvert.

God Løsning

[Polyanna]

Etter det jeg har lest om surrogati så kreves det en ganske spesiell psyke, en omfattende mental prosess på forhånd og stor grad av refleksjon rundt hva man gjør og hvorfor. Det er nesten nødvendig at man har en sterk "overbevisning" om at man gjør dette av edle hensikter, for å unngå at den følelsesmessige tilknytningen til barnet blir så stor at det å skilles blir umenneskelig hardt.

Derfor er det svært, svært problematisk at dette i så stor utstrekning gjøres med kvinner der pengene kan bety liv og død. En fremtid for barna de allerede har. Mat på bordet. En livsviktig operasjon for ektemannen. Et sterkt press fra familien.

Blir penger en sterkere motivasjon enn idealisme risikerer man å komme alvorlig ut å kjøre emosjonelt.

[Teofelia]

Jeg måtte selvsagt sjekke, og i henhold til Unicefs statistikk, er det i Norge 6 kvinner pr. 100 000 som dør i fødsel. I India er tallet enten 250 eller 450 (Det var uklart for meg hvilket av tallene jeg skulle bruke.) Uansett snakker vi tall som ligger langt vekk fra det å kalle fødsel en "ufarlig greie".

(Hvis noen vil forklare meg forskjellen på de to tallene som er oppgitt, setter jeg pris på det.)

[Ru]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

(Hvis noen vil forklare meg forskjellen på de to tallene som er oppgitt, setter jeg pris på det.)

Sitat:

Maternal mortality ratio - Annual number of deaths of women from pregnancy-related causes per 100,000 live births. This 'reported' column shows country reported figures that are not adjusted for underreporting and misclassification

Så vi skal nok bruke 450, om jeg forstår det rett.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Lille Ru, her.

Så vi skal nok bruke 450, om jeg forstår det rett.

Mulig jeg missforstår tallene, men jeg antar at det tallet er noe lavere for kvinner som bærer et barn for ett hvitt, vestlig og velstående par?

[Polyanna]

Jeg vil tro at i en surrogatideal så ligger privatsykehus og ok oppfølgning inne, så tallene er uansett ikke helt brukelige.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg vil tro at i en surrogatideal så ligger privatsykehus og ok oppfølgning inne, så tallene er uansett ikke helt brukelige.

Det er nok sant. Rike folk verner om investeringene sine, så klart.

Det blir en vrien grense å sette, tror jeg. Med et større apparat ala adopsjonsapparatet og lovgivningen eller noe sånt for å forhåndsgodkjenne surrogatmødre. Og det blir det vel neppe laget ressurser til all den tid surrogatmødreskap ikke er noe prioritert offentlig prosjekt noe sted som helst?

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av cuyahoga, her.

Jeg er ikke helt overbevist om at sex-lignelsen din passer så veldig godt.

Hvorvidt man surrogatmoren gjør dette av full frivillighet og uten noen form for økonomisk motivasjon er -for meg- ikke avgjørende. Surrogati er handel med kvinnekropper, i likhet med prostitusjon, og jeg synes ikke det er en bra ting.

Jeg sammenligner ikke kjøp av sex og surrogati, jeg illustrerer at omstendigheter har relevans for lovgiving og hvor moralsk forkastelig ting er.

Også er jeg ikke helt sikker på om jeg skjønner hvor du vil hen eller om vi er enige eller uenige. Jeg mener også at det å betale noen for å være surrogatmor er handel med kvinnekropp og at det på ingen måte er en god ting. Jeg heller mot å tenke at frivillig surrogati, mellom likeverdige, kan få være en privatsak, men hvis jeg må bestemme meg for enten ja eller nei til surrogati, sier jeg heller nei til all surrogati enn å si ja til kjøp av det.

[Cuyahoga]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Jeg sammenligner ikke kjøp av sex og surrogati, jeg illustrerer at omstendigheter har relevans for lovgiving og hvor moralsk forkastelig ting er.

Også er jeg ikke helt sikker på om jeg skjønner hvor du vil hen eller om vi er enige eller uenige. Jeg mener også at det å betale noen for å være surrogatmor er handel med kvinnekropp og at det på ingen måte er en god ting. Jeg heller mot å tenke at frivillig surrogati, mellom likeverdige, kan få være en privatsak, men hvis jeg må bestemme meg for enten ja eller nei til surrogati, sier jeg heller nei til all surrogati enn å si ja til kjøp av det.

Da er vi nok enige. Jeg har forsåvidt ikke problemer med å akseptere at en kvinne velger å bære fram sin barnløse søsters barn, for å ta et eksempel på noe som kan være frivillig surrogati mellom likeverdige parter, men jeg synes grenseoppgangen er såpass vanskelig og skyggesidene såpass svarte at jeg også heller vil si et klart nei til surrogati enn å si ja.

[Brutus_]

Det blir to forskjellige verdener det der.

USA, kanskje det stedet i verden med høyest kult rundt den romantiske barndommen. Relativt grei skuring m.t.p fordomsfritt forhold til seksuell omgang, selvsagt med visse unntak. Med lange tradisjoner for å avhjelpe barnløse ved surrogati på egne spesialklinikker. Og tett oppfølging, ikke uoverstigelige avstander. Få religiøst baserte tabuer som trosser dette.

Opp mot dette, India, et samfunn delt inn i kaster, med utberedt nød og fattigdom. Barn fødes inn i elendighet. Fødselskontroll er tabu, man setter til verden det som kommer, uten visshet om verken det ene eller andre, bortsett fra at jo flere de blir, jo større er muligheten til å motta forsorg i alderdommen. Klijsjé, men like aktuelt. Der denne handelen med det ufødte liv i lånt livmor er forbundet med den ytterste skam. Og utstøtelse fra famile og lokalsamfunn om det kommer informasjon på avveie.

[Propella]

Hun får ikke lov til å adoptere tvillingene. http://www.vg.no/nyheter/innenriks/a...artid=10025112 I typisk VG-tvil et kjempenydlig bilde av guttene. Noe som gjør at denne kjennelsen føles hjerterå ut. Man føler uten tvil med guttene. Vg er flinke til å spile på emosjonelle.