Hvorfor sier man pedagogisk leder istedenfor "tante", førskolelærer etc.

[Kanina]

Opprinnelig lagt inn av gajamor, her.

Det er først og fremst i slike situasjoner jeg savner noe som er enklere enn "barnehageansatte" og mer seriøst enn "de voksne". Jeg syns ikke tittelen "voksen" gir noe særlig mer uttrykk for respekt enn "tante". Da ramser jeg heller opp hele rekka med navn.

Jeg er enig med Elise her. Såklart er de ansatte "voksne" i forhold til barna. Og barna har ikke noe behov for å differensiere yrkestitler, har de vel? Det har sågar hendt at vi har kalt legen for "damen" når vi har vært der, mens Kløver var mindre.

[Storm]

Opprinnelig lagt inn av gajamor, her.

Det er først og fremst i slike situasjoner jeg savner noe som er enklere enn "barnehageansatte" og mer seriøst enn "de voksne". Jeg syns ikke tittelen "voksen" gir noe særlig mer uttrykk for respekt enn "tante". Da ramser jeg heller opp hele rekka med navn.

"Ansatt" og lange sammensatte ord er heller ikke noe som passer inn i min dialekt, så når jeg snakker med andre voksne blir det "de som jobber i barnehagen". Dere må da innrømme at ord som "lege", "lærer", "forsker" osv. er lettere å bruke når man skal omtale en gruppe?

Joda, og jeg kan kanskje finne på å si til mannen at han må huske på å si noe til en av førskolelærerne (selv om det da som regel er enklere å nevne de ved navn). Også om ansatte på sykehus og apotek kan det være behov for å slå alle sammen til én gruppe, at det er likegyldig hvem av de ansatte som får en gitt beskjed. Akkurat som det er likegyldig hvem av de ansatte i barnehagen sønnen min forteller at han fryser. Til barna sier jeg da de voksne, til mannen ville jeg sagt de ansatte.

Opprinnelig lagt inn av Kanina, her.

Jeg er enig med Elise her. Såklart er de ansatte "voksne" i forhold til barna. Og barna har ikke noe behov for å differensiere yrkestitler, har de vel? Det har sågar hendt at vi har kalt legen for "damen" når vi har vært der, mens Kløver var mindre.

Ja da får jeg virkelig håpe at det var en vennligsinnet lege hvis det var en mann altså.
Eller mener du å si at alle leger er kvinner kanskje?
Eller at menn ikke er så flinke leger som kvinnelige eller noe?

[Kanina]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Ja da får jeg virkelig håpe at det var en vennligsinnet lege hvis det var en mann altså.
Eller mener du å si at alle leger er kvinner kanskje?
Eller at menn ikke er så flinke leger som kvinnelige eller noe?

Ja, det er akkurat det jeg sier.

Opprinnelig lagt inn av Kanina, her.

Ja, det er akkurat det jeg sier.

Jeg så det med en gang. Med en gang faktisk.

[gajamor]

Opprinnelig lagt inn av Elise, her.

Men de ER jo voksne. De ER ikke tanter til ungene.

Men "voksenheten" den eneste kvalifikasjonen de har for å jobbe i barnehagen? Det blir litt som disse store kampanjene som kjørte ei stund om at de trengte flere hender i omsorgsyrkene. En sykepleier eller hjelpepleier er jo ikke bare en person som kan vaske romper, de har jo et hode som de bruker også.

Nei, "tante" er ikke et ord som skal brukes. Men jeg syns ikke "voksen" er noe smigrende heller.

[Storm]

Opprinnelig lagt inn av gajamor, her.

Men "voksenheten" den eneste kvalifikasjonen de har for å jobbe i barnehagen? Det blir litt som disse store kampanjene som kjørte ei stund om at de trengte flere hender i omsorgsyrkene. En sykepleier eller hjelpepleier er jo ikke bare en person som kan vaske romper, de har jo et hode som de bruker også.

Nei, "tante" er ikke et ord som skal brukes. Men jeg syns ikke "voksen" er noe smigrende heller.

Det er mange i vår barnehage som hentes inn mer eller mindre rett inn fra videregående ja. I tillegg til egnet personlighet, er det at de er voksne eneste kvalifikasjonen. Jeg vet selvsagt at det er stor forskjell i utdannelsesnivå på de ansatte, og det gjelder jo f.eks. ansatte på sykehus og apotek også. Jeg kan likevel si sykehusansatte eller apotekansatte. Å si barnehageansatte til barna mine synes jeg er unødvendig tungvint, og jeg sier derfor de voksne. Akkurat som jeg (som Kanina) kan si damen eller mannen til barna om både rengjøringshjelper og professorer. Jeg har stor forståelse for viktigheten av profesjonsstolthet for førskolelærere, men at det ikke skal være greit å kalle de ansatte for voksne til barna synes jeg er i overkant hårsårt.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av MinaX, her.

Joda, og jeg kan kanskje finne på å si til mannen at han må huske på å si noe til en av førskolelærerne (selv om det da som regel er enklere å nevne de ved navn). Også om ansatte på sykehus og apotek kan det være behov for å slå alle sammen til én gruppe, at det er likegyldig hvem av de ansatte som får en gitt beskjed. Akkurat som det er likegyldig hvem av de ansatte i barnehagen sønnen min forteller at han fryser. Til barna sier jeg da de voksne, til mannen ville jeg sagt de ansatte.

Nettopp.

Opprinnelig lagt inn av gajamor, her.

Men "voksenheten" den eneste kvalifikasjonen de har for å jobbe i barnehagen? Det blir litt som disse store kampanjene som kjørte ei stund om at de trengte flere hender i omsorgsyrkene. En sykepleier eller hjelpepleier er jo ikke bare en person som kan vaske romper, de har jo et hode som de bruker også.

Nei, "tante" er ikke et ord som skal brukes. Men jeg syns ikke "voksen" er noe smigrende heller.

Jeg skjønner ikke at dette skal være så veldig vanskelig egentlig, man gjør jo bare akkurat som man gjør ved en hvilken som helst annen arbeidsplass.

• Om man kjenner de som jobber der ved navn og man trenger å si i fra til en spesifikk sier man "Si i fra til Tallulah".
• Om man ikke kjenner noen der ved navn og det er likegyldig hvem som får beskjeden: "Si i fra til (en av) de ansatte".
• Om det er viktig at en med spesifikk kompetanse får beskjeden og man ikke vet hva vedkommende heter: "Si i fra til regnskapsansvarlig".

Det at man bruker fellesbetegnelsen ansatt (som heller ikke sier noe om kvalifikasjoner) eller navn er ikke nedgraderende. Man sier ikke "Si i fra til snuppene" selv om alle de ansatte var kvinner. Det er forskjell på å ikke bruke yrkesbetegnelse i enhver sammenheng og å bruke et ord som nedgraderer.

[Skilpadda]

Jeg er enig med MinaX og synes ikke det er noen "nedgradering" å kalle de barnehageansatte for "de voksne" overfor barna. Man kan selvsagt kalle dem for "de som jobber i barnehagen", men jeg klarer ikke å se at det er noe galt i å si "de voksne". Vel å merke overfor barna - snakker jeg med andre voksne, sier jeg "de ansatte [i barnehagen]". Jeg kan finne på å si "de voksne" som fellesbetegnelse for lærerne og de SFO-ansatte når jeg snakker med Poden også, for eksempel for å si "hvis du ser at noen gjør noe galt, skal du si fra til en av de voksne".

Og jeg skjønner heller ikke helt at det skal være noe spesielt behov for et fellesord for "folk som er ansatt i barnehagen". Det er veldig mange arbeidsplasser som har folk med ulike arbeidsoppgaver og ulik formell kompetanse - det er vel egentlig tilfelle de fleste steder? - og jeg har aldri opplevd det som et problem å ikke ha et fellesord utover "de ansatte" eller "staben" (eller "kollegene mine").

[Billa]

Jeg henger meg på "voksen" som fellesbetegnelse for de som jobber i barnehagen til Lillebror. Har det skjedd noe spør jeg om det var "en voksen" som så det f.eks. Det er en kjønnsnøytral og yrkesnøytral tittel som favner alle de i barnehagen som ikke er barn. Lillebror er ikke nevneverdig opptatt av om han sitter på fanget til ped.leder eller assistent, for å si det sånn. Ellers bruker jeg faktisk mest fornavnet på de som jobber på avdelingen når jeg etterhvert har lært meg hva alle sammen heter.

Jeg har jobbet som alt fra samlebåndsarbeider, smultringsselger til pleieassistent. Jeg har vært "vertinne" på VIP-tribunen på Ullevaal og vært kassadame. Tittel spiller ikke så stor rolle for meg, selv om fordommene selvsagt finnes nesten uansett hva man presenterer seg som. Ellers så var ikke det å jobbe som kassadame på Rema 1000 ikke nødvendigvis noe karrieremessig høydepunkt. Jobben var grei nok (kjekk ved siden av VGS), og jeg hang meg ikke opp i tittel eller sånn, men for snart 20 år siden var det ikke særlig gøy å sitte som 18-åring bak kassa med en schvær button med "billig og enkel" på brystet...

[Storm]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Jobben var grei nok (kjekk ved siden av VGS), og jeg hang meg ikke opp i tittel eller sånn, men for snart 20 år siden var det ikke særlig gøy å sitte som 18-åring bak kassa med en schvær button med "billig og enkel" på brystet...

[Java]

Opprinnelig lagt inn av gajamor, her.

Nei, "tante" er ikke et ord som skal brukes. Men jeg syns ikke "voksen" er noe smigrende heller.

Beklager, men dette blir for meg å være selvhøytidelig. Selvfølgelig er det ikke bare at du er en voksen som gjør deg kvalifisert til å jobbe i barnhagen, men det er i kraft at av at du er voksen du kan løse enkle problemer for barnet mitt om det f.eks. fryser eller noen erter det. Jeg kan da si at hun skal "si fra til en voksen". For barna er det da ikke viktig om den voksne er ped.leder, assistent eller styrer.

Overfor barna skiller jeg ikke mellom de voksne i barnehagen. Mitt barn på 5 år trenger ikke å vite om den ene har førskolelærerutdanning eller ikke. De har ulike posisjoner på avdelingen (og i barnehagen) i kraft av sine stillinger. Det er det mine barn opplever.

Jeg ser ikke helt behovet for å ha en samlebetegnelse på alle ansatte i barnehagen. Det er jo nettopp fordi man har ulik kompetanse en slik betegnelse er vanskelig å etablere. Det er det jo på alle arbeidsplasser. Hadde alle de ansatte vært pedagoger kunne man brukt det. Du trekker selv fram lærer, lege og forsker som samlebetegnelse, men man er jo bare de tingene også i kraft av sin utdannelse og kompetanse.

[Kanina]

Opprinnelig lagt inn av gajamor, her.

Nei, "tante" er ikke et ord som skal brukes. Men jeg syns ikke "voksen" er noe smigrende heller.

Mener du seriøst at det er nedlatende om man omtaler de ansatte som "de voksne" overfor barna? Vi voksne kaller ikke de ansatte for "voksne", men for barna virker det faktisk mest naturlig. De som jobber i barnehagen er voksne som er i barnehagen sammen med dem. Det at de er voksne angir at de har et ansvar for barna, men sier ikke noe om de er ped.leder eller assistent, eller at de i det hele tatt er på jobb. Jeg liker tanken på at barna ikke trenger å tenke på de ansatte som noen som er sammen med dem fordi det er jobben deres. Så nei, jeg synes ikke yrkestitler er relevant for barna å forholde seg til i barnehagen.

Er det nedlatende å omtale barna som "barna"?

[Nessie]

Jeg sier også "voksne" om de som jobber i bhg til mine barn, om jeg ikke bruker navnene da. Jeg sier ikke til Hannah at nå må hun gå å spørre "assistenten" eller "pedagogisk leder".

[Inagh]

Jeg er utdannet barnevernpedagog, men jobber som pedagogisk leder. Førskolelærer er en beskyttet tittel, forbeholdt de med utdannelse som førskolelærer.

En førskolelærer har ansvar for det pedagogiske, ja. En pedagogisk leder har også ansvar for veiledning av assistenter på avdelingen og hovedansvar for planlegging, oppfølging av enkeltbarn - utallige møter med barnevern, PPT, rettsinstanser, etc. Pedagogisk leder har derfor også hakket bedre lønn enn førskolelæreren.

Nå tar jeg videreutdanning - jeg har tatt småbarnspedagogikk og jeg tar barnehagepedagogikk. Slik blir jeg godkjent for å få fast jobb som ped.leder, noe som til nå har vært forebeholdt førkolelærere, jeg får likevel ikke tittelen førskolelærer, da jeg ikke er utdannet til dette. Når folk spør, sier jeg som regel at jeg er "barnehagepedagog," da jeg syns dette er dekkende nok.

Når barna trenger hjelp av en spesifik ansatt, ja da sier vi "spør Mari eller spør Per." Trenger barna hjelp på generelt grunnlag, sier vi "spør en voksen," for det er da voksne vi er - fakta, og ikke nedlatende i det heletatt. Overfor hverandre er vi kollegaer og utad er vi "de ansatte i X barnehage."

Selv sier jeg som en før meg - jeg vil ha meg frabedt å bli kalt "tante." Svigermor har endelig skjønt at de ansatte i barnehagen ikke er tanta eller onkelen til barna mine - ei heller har jeg noensinne vært tanta til barn jeg har hatt i barnehage. (Dog har jeg faktisk vært tanta til et barn jeg hadde i en klasse en kort periode da jeg jobbet som lærervikar, men da var jeg "Inagh" og ikke "tante Inagh." )

Å ikke kalle de voksne i barnehagen tante eller onkel handler om respekt for yrket vårt. Vi er faktisk ikke ansatt for å steke vafler og passe unger, mens vi drikker kaffe. Vi har et lovverk og en rammeplan som legger store føringer for hvordan en barnehagedag skal se ut, med pedagogisk innhold. Store deler av en arbeidsuke kan gå med på møter med utallige instanser - som nevnt PPT, ansvarsgruppemøter, barnevern og til tider rettsinstanser. Titler handler om profesjonalitet - det betyr ikke mye i hverdagen, men det er med på å vise ansvarsområder. En assistent tjener mindre enn en førskolelærer som tjener mindre enn en ped.leder - så har de også tilsvarende mindre ansvar på jobben.

[Trulte]

vi gjør det enkelt i vår barnehage. Barna kaller vi for barn eller ved navn. De ansatte ved navn eller voksen. Dette har vi blitt opplært til å si av de ansatte i vår barnehage. Det er også formuleringene vi bruker ovenfor våre barn for da skjønner de hva som menes. Når besteforeldrene snakker om tanten så oversetter jeg.

[Hasselnøtt]

Opprinnelig lagt inn av Trulte, her.

vi Barna kaller vi for barn eller ved navn. De ansatte ved navn eller voksen. Dette har vi blitt opplært til å si av de ansatte i vår barnehage. Det er også formuleringene vi bruker ovenfor våre barn for da skjønner de hva som menes.

Det samme gjør jo vi. Men om jeg skal referere til en samtale jeg har hatt med en av de voksne i barnehagen, dersom jeg f.eks har hatt en diskusjon rundt opplegget der, og skal referere innholdet til en av mine venninner som ikke har barn i samme barnehage (og følgelig ikke kjenner navnene), da synes jeg det er et vesentlig poeng at jeg forteller om jeg har snakket med en assistent eller en førskolelærer. På samme måte vil jeg jo i samtale med ei venninne fortelle om jeg har snakket med en resepsjonisten eller legen dersom jeg har ringt legekontoret.

[Trulte]

hos oss er det mye assistenter som gjør seg synlige når det gjelder det pedagogiske. Jeg har gått i mange år å trodd at de var ped.leder. Helt til jeg tilfeldigvis så på en lapp at de var assistenter. Vi er faktisk mer fornøyde med assistentene mange ganger enn ped.leder. Så det viser jo at det ikke alltid er like lett for en utenfra.

Opprinnelig lagt inn av Hasselnøtt, her.

Det samme gjør jo vi. Men om jeg skal referere til en samtale jeg har hatt med en av de voksne i barnehagen, dersom jeg f.eks har hatt en diskusjon rundt opplegget der, og skal referere innholdet til en av mine venninner som ikke har barn i samme barnehage (og følgelig ikke kjenner navnene), da synes jeg det er et vesentlig poeng at jeg forteller om jeg har snakket med en assistent eller en førskolelærer. På samme måte vil jeg jo i samtale med ei venninne fortelle om jeg har snakket med en resepsjonisten eller legen dersom jeg har ringt legekontoret.

[D'Arcy]

Jeg opplever at begrepet "tante" brukes som en hersketeknikk. Som da jeg kom hjem fra jobb en dag og Mannen hadde laget et "flott" dørskilt der det sto: Her bor barnehagetante D'Arcy og Byggmester Mannen. Eller når jeg møter fedre i garderoben som sier med et glimt i øyet: Gå nå med Tante D'Arcy.

Akkurat dette var flott oppsummert:

Opprinnelig lagt inn av Inagh

Når barna trenger hjelp av en spesifik ansatt, ja da sier vi "spør Mari eller spør Per." Trenger barna hjelp på generelt grunnlag, sier vi "spør en voksen," for det er da voksne vi er - fakta, og ikke nedlatende i det heletatt. Overfor hverandre er vi kollegaer og utad er vi "de ansatte i X barnehage."

Ungene bryr seg da katta om hvilken utdannelse vi har, bare vi kan hjelpe de med strikk under støvlene eller trøste når de har slått seg. Sønnen min derimot, er veldig opptatt av at jeg er sjef i barnehagen, selv om jeg ikke ville drømt om å presentere meg som det selv i sosialt lag.

[Hasselnøtt]

Opprinnelig lagt inn av Trulte, her.

hos oss er det mye assistenter som gjør seg synlige når det gjelder det pedagogiske. Jeg har gått i mange år å trodd at de var ped.leder. Helt til jeg tilfeldigvis så på en lapp at de var assistenter. Vi er faktisk mer fornøyde med assistentene mange ganger enn ped.leder. Så det viser jo at det ikke alltid er like lett for en utenfra.

Selvsagt er det ikke noen fasit. Jeg er også veldig fornøyde med de som er assistenter hos oss, og har ingen problemer med å ta opp ting med dem. Der, som på alle andre arbeidsplasser, dreier det seg jo gjerne om naturlig autoritet eller kommunikasjonsegenskaper. Ofte vil man jo selv være i stand til å vurdere andres kompetanse, og det er kanskje veldig typisk for foreldre opp mot barnehageansatte. Alle foreldre har jo selv en kompetanse i det å være omsorgsperson og veileder.

Opprinnelig lagt inn av Trulte, her.

Jeg får automatisk mer tiltro til de som kommer gjennom naturlig som dyktige enn noen som er opptatt av tittel. Akkurat som jeg får mer tiltro til en lege som kommer gjennom som som dyktig mer enn å presisere at hun er lege og ikke sykepleier.

Og her er et eksempel på et område der jeg finner det vanskelig å vurdere andres kompetanse. Jeg er selvsagt ikke noen stor tilhenger av at andre hoverer med sin tittel, men dersom jeg får medisinsk råd av en fremmed, finner jeg det mer troverdig dersom jeg vet at vedkommende er lege. Jeg har nemlig ikke kompetanse til å vurdere slikt selv.