Hvilket kjønn ønsket du helst?

[Éowyn]

Jeg har en av hver. En gutt som ser på lesing (uansett hva det er) omtrent som straff og en som vil lese masse.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

Mens jeg har en gutt som virkelig leser MASSE romaner.

Opprinnelig lagt inn av Lenam, her.

Jeg og. Han sluker egentlig det meste som kan leses. Men faktabøker kommer nok bak skjønnlitterære bøker når han skal "koselese".

Opprinnelig lagt inn av noen, her.

Og jeg har en jente som leser faktabøker (akkurat nå går det i dyrebøker, og jeg får lange foredrag om hamstere, marsvin og pungdyr ), men også romaner.

Opprinnelig lagt inn av Blå, her.

Og jeg har en jente som nesten utelukkende leser tegneserier og faktabøker. Altså det som regnes som et typisk guttelesemønster.

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Jeg er en jente som leser nesten bare faktabøker. Og har en gutt som leser begge deler, med en liten overvekt av romaner.

Opprinnelig lagt inn av Éowyn, her.

Jeg har en av hver. En gutt som ser på lesing (uansett hva det er) omtrent som straff og en som vil lese masse.

Ja, jeg vet jo at det er en stereotypi, altså. Men det er den eneste jeg kommer på som har "stemt". Ja, og den med at gutta var mer uselvstendige med påkledning enn jenta da de var små.

Ellers, veldig lite. Lite intriger og drama med jenta, mer med eldstemann, egentlig. Gutta er en hver i forhold til "nærhet" (største har større både fysisk og mental intimsone). Lekepreferanser styres mest av venner, det jeg ser de har fra "innsiden" er en ganske lik interesse for å leke med "figurer" av ymse slag. Og så er det sosialisering som avgjør om de figurene er barbie eller Lynet McQueen-biler.

De to eldste er lite opptatt av klær, jenta begynner å plukke litt opp fra venninner nå. Minstemann ELSKER klær, mønstre og farger.

Grad av fysisk leking er ganske lik. Begge de to minste liker å sitte og "pusle" med tegning o.l.

Jenta er minst interessert i Minecraft.


Og jeg har egentlig aldri vært så bevisst på å "motarbeide" sosialisering som jeg egentlig skulle vært - rett og slett av mangel på kapasitet fra min side. Så rommene er stereotypt utformet, de har fått ganske stereotype leker, jeg har kledd dem stereotypt.

[Guava]

Jeg har tre veldig ulike barn som er av samme kjønn.
De to eldste er på mange måter som natt og dag av personlighet. Jeg ser ikke noen egenskaper de har som kan henges på en knagg som handler om medfødt kjønn.

[Polyanna]

Ja, min eldste og yngste også. Natt og dag. Ekstra komisk siden de er PRIKK like av utseende!!

[Pelle]

Jeg synes det er så koselig når min svigermor (som har kun sønner) kommer til MEG og forteller om at jeg, som har barn av begge kjønn, kommer til å få merke hvor stor forskjell det er på å være farmor og mormor. "For mormor kommer aaaaaaaaaaalltid først, vet du:-( Bare vent og se."



At moren min feks jevnlig ringer og spør om å få gjøre ting med barna, i motsetning til farmor har selvsagt lite med saken å gjøre. Eller at jeg selv alltid har hatt et like godt forhold til alle besteforeldre, og kanskje bedre til farmor enn mormor.

[Polyanna]

Ellers;

[My]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Jeg synes det er så koselig når min svigermor (som har kun sønner) kommer til MEG og forteller om at jeg, som har barn av begge kjønn, kommer til å få merke hvor stor forskjell det er på å være farmor og mormor. "For mormor kommer aaaaaaaaaaalltid først, vet du:-( Bare vent og se."



At moren min feks jevnlig ringer og spør om å få gjøre ting med barna, i motsetning til farmor har selvsagt lite med saken å gjøre. Eller at jeg selv alltid har hatt et like godt forhold til alle besteforeldre, og kanskje bedre til farmor enn mormor.

Jeg har jo sett innlegg på foreldreforum også (usikker på om det var dette eller et annet) fra mødre som har bare gutter, og som er såååå lei seg for at de aldri kommer til å bli mormor. Farmor er liksom ikke det samme ... Så den innstillingen er det tydeligvis folk som har i lange tider før de kommer så langt.

Ungene mine har et klart nærmere forhold til farmor/farfar enn til mormor/morfar. Det har med engasjement å gjøre, helt klart. Mine foreldre er langt fra like engasjerte som svigers. Dvs de er det, men på avstand. De har aldri stilt opp på samme måten.

[Røverdatter]

**************.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Røverdatter, her.

For mitt tilfelle spilte det ingen rolle hvem besteforeldren var mor til iallefall.

Det har det heller ikke hos oss.
Jeg har tenkt en del på det og jeg har hørt kommentarer som går på det med forskjellen på det å være mormor og farmor.Jeg lurer på om det kan ha med litt symbiotiske mor/datter-forhold som enkelte har, men som jeg kjenner meg veldig fjernt i fra.

Uten denne symbiosen virker tanken ganske fjern i alle fall.
Hvis man er vant til at mamma er venninne, viktigste samtalepartner og den man deler alt med så tenker man kanskje at også skal ha sterkere bånd til barna enn det en fjernere svigermor har som man ikke deler hele livet sitt med.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Jeg lurer på om det kan ha med litt symbiotiske mor/datter-forhold som enkelte har, men som jeg kjenner meg veldig fjernt i fra.

Jeg har et godt forhold til min mor, men ringer henne aldri/sjelden - og aldri for å skravle. Svigermor tror vi er der hele tiden, men det er feil. (Hun syter en del om dette). Syting er imidlertid ikke sett på som en sjarmerende egenskap hos oss. Barna har aldri hørt meg ytre et eneste nagativt ord om svigermor - kun ros og kjærlighet. Og derfor blir jeg så sint når hun kommer med ette farmor/mormor-opplegget - når det er HUN som størst grad trekker seg unna, ikke orker, eller klager på at hun er sliten etter å ha vært barnevakt.

[Che]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

Jeg har jo sett innlegg på foreldreforum også (usikker på om det var dette eller et annet) fra mødre som har bare gutter, og som er såååå lei seg for at de aldri kommer til å bli mormor. Farmor er liksom ikke det samme ... Så den innstillingen er det tydeligvis folk som har i lange tider før de kommer så langt.

Ungene mine har et klart nærmere forhold til farmor/farfar enn til mormor/morfar. Det har med engasjement å gjøre, helt klart. Mine foreldre er langt fra like engasjerte som svigers. Dvs de er det, men på avstand. De har aldri stilt opp på samme måten.

MIne barn har og et nært forhold til farmora si - Hun på sin side ser ut til å være redd for å "trenge seg på" hjemme hos oss. De har et nært forhold til min mor også, men da mest kjæresten hennes - som er det nærmeste gutta kommer til en bestefar (og han gjør en sjeldent god jobb på området)

Selv har jeg og vært mest knyttet til min farmor.

[Polyanna]

Jeg har en slekting som er sånn, Pelle, og jeg tenker at all den gnålingen om hvor annerledes det er å være farmor virkelig må virke selvoppfyllende!

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg har en slekting som er sånn, Pelle, og jeg tenker at all den gnålingen om hvor annerledes det er å være farmor virkelig må virke selvoppfyllende!

Jeg har noen ganger tenkt over at det høres veldig klamt ut å forholde seg til en mormor som har veldig sterkt forventninger om hvor fantastisk og tett forhold hun skal ha til sine barnebarn.

Jeg er oppvokst med en farmor i nabohuset og en mormor 5 mil unna. Det var lite sterkt "bestemorforhold" til begge, men i praksis var jeg selvsagt mer hos farmor.

Ungene våre har like tett forhold til begge sider.

De erfaringene gjør at jeg ikke er veldig redd for å bli farmor akkurat. Jeg tenker at det viktigste man kan gjøre i den sammenheng er å oppdra gutter til å se på likestilling som en selvfølgelighet.

[Floksa]

Kjønn har aldri noen sinne vært noe jeg har tenkt på, utover i tre sekunder da pressriene startet med minstemann og jeg i panikk tenkte på hvordan i alledager det skulle gå om det var ei jente som kom. Det kom en gutt, så den bekymringen slapp jeg

[Røverdatter]

**********

[Floksa]

Siden jeg ikke stemte i pollen så jeg ikke resultatet før nå.

Seriøst?

[Charlie]

Har bare jenter og ønsket meg jenter. Fordi det som regel er kvinnen i forholdet som "bestemmer" hvordan familiære ting skal være (jadda, masse unntak). Satt akkurat og snakkket med en farmor som sa nettopp at hun ikke syns hun kunne si noe om ting knyttet til barnebarna, fordi det var svigerdøtrene som pleide å bestemme sånne ting (og det er jo faktisk det, mener jeg. Det er statistisk sett ganske liten sjanse for at far skal trumfe mor på hvor mye klær ungen skal ha på seg, hva som gjelder for mat osv.).

Det er naturligvis også så enkelt som at det er lettere å ta opp ting mellom foreldre/ barn enn mellom svigers, fordi det er større aksept for uenighet (eller en krangel) uten at det får konsekvenser. En disputt mellom svigers vil nok sette dypere spor enn en opphetet diskusjon med mora di, liksom....

Gutter som oppdras av fedre som tar like mye ansvar og har like mye innflytelse, vil vel også få et annerledes forhold til sin familie enn hvor gutten oppdras i en familie hvor mor bestemmer alt.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Charlie, her.

Har bare jenter og ønsket meg jenter. Fordi det som regel er kvinnen i forholdet som "bestemmer" hvordan familiære ting skal være (jadda, masse unntak)..

Og jeg kjenner litt på at jeg ikke håper at sønnene mine roter seg borti ei jente som er sosialisert inn i at kvinnen er den som bestemmer hvordan familiære ting skal være.
De er i alle fall oppdratt til at dette er noe man som ektepar er sammen om. Håper det også vil bety noe når de skal finne seg partnere, om partneren skulle være kvinne.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Charlie, her.

Har bare jenter og ønsket meg jenter. Fordi det som regel er kvinnen i forholdet som "bestemmer" hvordan familiære ting skal være (jadda, masse unntak). Satt akkurat og snakkket med en farmor som sa nettopp at hun ikke syns hun kunne si noe om ting knyttet til barnebarna, fordi det var svigerdøtrene som pleide å bestemme sånne ting (og det er jo faktisk det, mener jeg. Det er statistisk sett ganske liten sjanse for at far skal trumfe mor på hvor mye klær ungen skal ha på seg, hva som gjelder for mat osv.).

Her har ikke min mor noe mer hun skulle ha sagt enn svigermor, når det gjelder "å si noen ting knyttet til barnebarna", hvor mye klær ungene skal ha på seg og hva som gjelder for mat osv. Det er vi foreldrene som styrer, og vi lar ikke mødrene våre blande seg borti, så der er det helt likegyldig hvem som trumfer hvem av meg og mannen. Ikke at mødrene våre har noe ønske om det heller, det er jo ikke det det går ut på å være bestemor. At man skal samarbeide med datter/svigerdatter, eventuelt sønn, om barneoppdragelse og være med på å bestemme hvordan ting skal være. Svigermor er både farmor og mormor (mannens søster har også tre barn), og svigermor blander seg da ikke noe mer borti hvordan datteren gjør ting med sine barn, enn hvordan vi gjør ting med våre. Hun er bestemor for alle barnebarna sine, på lik linje.

Jeg har heller ikke tenkt til å legge meg borti hvordan mine døtre gjør ting med sine barn, noe mer enn jeg vil gjøre med en svigerdatter, selv om det skulle være slik at kvinnene i forholdet bestemmer mest.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Charlie, her.

Har bare jenter og ønsket meg jenter. Fordi det som regel er kvinnen i forholdet som "bestemmer" hvordan familiære ting skal være (jadda, masse unntak). Satt akkurat og snakkket med en farmor som sa nettopp at hun ikke syns hun kunne si noe om ting knyttet til barnebarna, fordi det var svigerdøtrene som pleide å bestemme sånne ting (og det er jo faktisk det, mener jeg. Det er statistisk sett ganske liten sjanse for at far skal trumfe mor på hvor mye klær ungen skal ha på seg, hva som gjelder for mat osv.).

Det er naturligvis også så enkelt som at det er lettere å ta opp ting mellom foreldre/ barn enn mellom svigers, fordi det er større aksept for uenighet (eller en krangel) uten at det får konsekvenser. En disputt mellom svigers vil nok sette dypere spor enn en opphetet diskusjon med mora di, liksom....

Gutter som oppdras av fedre som tar like mye ansvar og har like mye innflytelse, vil vel også få et annerledes forhold til sin familie enn hvor gutten oppdras i en familie hvor mor bestemmer alt.

Pøbel..her er et eksempel på denne tråden på stereotypi som i alle fall i mine øyne er temmelig negativ.