Bytter feminister etternavn?

[Milfrid]

Enig. Det var overhode ikke tvang i vårt tilfelle. Mitt valg basert på egne ønsker. Jeg hadde aldri byttet om mitt navn var mer uvanlig og han het Olsen eller tilsvarende. Og jeg kommer ikke til å bytte igjen om jeg skulle finne på å gifte meg igjen. Og som sagt, grunnen til at jeg ikke bytter tilbake er den samme som i sin tid gjorde at jeg byttet - jeg ønsker å hete det samme som ungene. Og skilsmissen endrer ikke det. Jeg byttet ikke for å ta mannen min sitt navn. Jeg byttet for at ungene skulle hete det samme som meg uten å måtte ha to etternavn.

[Polyanna]

Det er jo ingen som påstår at de fleste som skifter navn til mannens i dag gjør det fordi de er tvunget til det. Men vi som har gjort det frivillig og med glede har jo valgt å følge en tradisjon som begynte med tvang. Og grunnen til at det fortsatt er vanligst at kvinnen skifter er også at vi en gang måtte. Greit å ha i mente, i det minste.


(Og hva er oddsen for at jeg skrev dette innlegget akkurat da jeg trykket play på episoden av friends der Phoebe skal skifte navn til mannens, og i stedet bytter til Prinsesse Consuela Bananahammock! )

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

(Og hva er oddsen for at jeg skrev dette innlegget akkurat da jeg trykket play på episoden av friends der Phoebe skal skifte navn til mannens, og i stedet bytter til Prinsesse Consuela Bananahammock! )

He-he, et perfekt bilde på hvorfor jeg aldri greide å se på den serien generelt (og Phoebe-karakteren spesielt).

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Bluen, her.

He-he, et perfekt bilde på hvorfor jeg aldri greide å se på den serien generelt (og Phoebe-karakteren spesielt).

Likte du ikke smelly cat?

[Tjorven]

Jeg føler litt at dette blir som "barberer du leggene"-debatten. Årsaken til at vi gjør ting kan ha en uheldig opprinnelse, men uten at det gjør det problematisk at vi handler som vi gjør gitt dagens samfunn.

[Harriet Vane]

Jeg anbefaler denne, forresten: http://www.bt.no/meninger/PS/Mannen-...g-3316027.html
og les gjerne kommentarfeltet, herreminhatt!

[Harriet Vane]

"Frivillig" er et tåpelig argument. Det er et betinget valg påvirket av samfunn, oppvekst, forventninger til kjønn og rolle, og selv om det sitter langt inne for mange å innrømme det, så var det 1) fordi det var vanlig og man er mer mainstream enn man liker å tenke på 2) fordi man innerst inne kanskje er ganske gammeldags. Eller "romantisk", som noen velger å kalle det.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

"Frivillig" er et tåpelig argument. Det er et betinget valg påvirket av samfunn, oppvekst, forventninger til kjønn og rolle, og selv om det sitter langt inne for mange å innrømme det, så var det 1) fordi det var vanlig og man er mer mainstream enn man liker å tenke på 2) fordi man innerst inne kanskje er ganske gammeldags. Eller "romantisk", som noen velger å kalle det.

Når folk skriver frivillig, så handler det jo om et motsvar til den opprinnelige tvangen om å bytte navn.

Men ja så klart var jeg påvirket av at mamma og pappa hadde samme navn (min fars), og ja akkurat på det var jeg ganske 'mainstream' og gammeldags. Men at det skal gjøre noe med maktbalansen i forholdet og sette meg i en slags underlegen posisjon (jeg eies av ham) det er jeg uenig i.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

"Frivillig" er et tåpelig argument. Det er et betinget valg påvirket av samfunn, oppvekst, forventninger til kjønn og rolle, og selv om det sitter langt inne for mange å innrømme det, så var det 1) fordi det var vanlig og man er mer mainstream enn man liker å tenke på 2) fordi man innerst inne kanskje er ganske gammeldags. Eller "romantisk", som noen velger å kalle det.

Jau, jepp og Amen- selvsagt er det det det handler om for 99 % av navneskifterne.

[emm]

Jeg er feminist og skiftet etternavn. Hans er mer unikt (kun hans familie som heter det), så derfor tok jeg det og tenkte barna også skulle ha det. En familie et navn.

Nå som jeg har blitt voksen ( ) ser jeg at dette sender et helt feil signal og syn videre til døtrene mine, og resten av verden. Jeg "tenkte" feil, så nå er jeg i prosess og skal bytte igjen. Jentene må gjerne få ta mitt etternavn også, men det får de bestemme selv. (Vurderer faktisk å ta min bestemors pikenavn, det er fint, jeg føler utrolig mye for det, og jeg vet hun ville likt det, men det blir kanskje litt rart?) Så slik kan det gå.

[Harriet Vane]

Kudos, emm!

Masse masse kudos!

Jeg dreit også på draget da jeg giftet meg første gang, jeg var 22 år og et nek, så jeg tok hans i tillegg. Mitt forsvant i løpet av måneder, det skrumpet inn til initial og dermed var det vekk. Det var en befrielse å kvitte seg med navnet hans og jeg har vært helt klar på at jeg ALDRI skal skifte navn igjen. Jeg er min egen og jeg har min (adoptiv-) fars navn fordi han har valgt meg, selv om min mors pikenavn er mye fiiinere.

Jeg hadde lyst til at ungene skulle hete Lord Petersdatter Vane til etternavn, men i ørska etter fødsel ga jeg meg og de deler etternavn med resten av den håndfullen som har hans navn. Men eldste bruker i tiltagende grad mitt etternavn, ikke farens/sitt eget.

[007]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

Kudos, emm!

Masse masse kudos!

Jeg dreit også på draget da jeg giftet meg første gang, jeg var 22 år og et nek, så jeg tok hans i tillegg. Mitt forsvant i løpet av måneder, det skrumpet inn til initial og dermed var det vekk. Det var en befrielse å kvitte seg med navnet hans og jeg har vært helt klar på at jeg ALDRI skal skifte navn igjen. Jeg er min egen og jeg har min (adoptiv-) fars navn fordi han har valgt meg, selv om min mors pikenavn er mye fiiinere.

Jeg hadde lyst til at ungene skulle hete Lord Petersdatter Vane til etternavn, men i ørska etter fødsel ga jeg meg og de deler etternavn med resten av den håndfullen som har hans navn. Men eldste bruker i tiltagende grad mitt etternavn, ikke farens/sitt eget.

Jeg synes du er UTROLIG nedlatende mot de som velger noe annet enn deg!
Jeg giftet meg ung, yngre enn deg, men noe nek var jeg absolutt ikke. Jeg byttet etternavn helt frivillig, har aldri angret og kommer aldri til å skifte. Han hadde kulere etternavn enn meg, så derfor ble det hans og ikke mitt på oss begge. Fordi vi ville hete det samme, romant..., unnskyld: gammeldagse som vi er.

[Teflona]

Jeg hadde et -sen-navn som ingen klarte å skrive riktig, så jeg tok mannens enklere -sen-navn og det var en lettelse. Kan telle på ei hånd de gangene jeg har måttet bokstavere dette navnet. Men jeg var ung og sikkert et nek. Dog feminist.

[Che]

Jeg har ikke tatt mannens etternavn, men jeg har tatt navnet hans som mellomnavn. Det mest fordi ungene kun har mannens etternavn. Det var fordi vi ønsket korte navn til barna. Ingen av etternavnene våre er særlig spennende. Mitt er sammensatt av to svært vanlige etternavn. - det feilskrives alltid og ingen i utlandet får til å uttale det. Mannens etternavn er vanlig, kjedelig og finnes både i Norge og andre land. Mannens etternavn er stort sett bare en bokstav i dagliglivet.

[Kirsebær]

Jeg er kvinne og feminist, og byttet ikke navn da jeg giftet meg. For meg henger ikke det valget sammen med feminismen. Jeg føler at "Kirsebær Superblomst" er meg. Det har vært navnet mitt siden jeg ble født, og det ville føltes rart å bytte ut, eller legge til, navn.


Poden har mannens etternavn fordi det var viktigere for mannen å hete det samme som barnet enn det var for meg. For meg var det viktig at barnet hadde ett fornavn og ett etternavn.

[Ellisiv]

Skiftet ikke navn da jeg giftet meg. Kunne ikke falt meg inn faktisk. Ungene har begge navnene. Funker helt fint.

Ikke har det hatt noen negativ innflytelse på vår oppfatning av å være familie heller, at vi har ulikt etternavn. Jeg lurer litt på det argumentet der kjenner jeg. Hvis noen andre har problemer med at vi som familie har ulikt etternavn så har de et problem, ikke vi. Har noen som er i familie og har ulikt etternavn problemer med det selv, så vil jeg tro at de har mye større problemer enn det med navnet..

[rine]

Dixieet er ingen i tråden (nå har jeg bare skumlest den første delen, riktignok) som har sagt at man er en undertrykket kvinne som er imot likestilling om man skifter etternavn. Jeg personlig mener likevel at man har et rimelig bevisstløst forholdt til det "å ta mannens navn" men regner med at det er det stort sett er de samme personene som gjør det som lar faren "gi dem bort" til mannen også. Jaja, jeg får bare være glad dere ikke følger skikken om "blod på lakenet" etter bryllupsnatten også, tenker jeg.

[GydaG]

Jeg trodde feminister kan gjøre som de vil?
Og at man på ett eller annet tidspunkt kan velge å gjøre noe uten at man blir stemplet som uvitende, eller antifeminist selv om forhistorien til navneskifte er som den er.

Når jeg leser tråden her føler jeg at vi som har skiftet navn må forsvare oss, hvorfor det?

[rine]

Opprinnelig lagt inn av GydaG, her.

Jeg trodde feminister kan gjøre som de vil?
Og at man på ett eller annet tidspunkt kan velge å gjøre noe uten at man blir stemplet som uvitende, eller antifeminist selv om forhistorien til navneskifte er som den er.

Når jeg leser tråden her føler jeg at vi som har skiftet navn må forsvare oss, hvorfor det?

Jeg tror det er dere som føler at dere må forsvare dere, uvisst av hvilken grunn.

Dixie: I den grad jeg tenker noe om etternavnet til folk ( ) (noe jeg stort sett bare tenker på når jeg diskuterer i tråder som denne) handler det jo bare om at damene enten var veldig unge da de giftet seg og/eller har et veldig romantisk, tradisjonelt syn på ekteskapet, evt. er litt lite bevisste på tradisjonene rundt navneskifte. Jeg tenker ikke at de nok er noen dumme, undertrykte nek, hele bunten. Tenk bare på Gro Harlem Brundtland- ikke mye nek over den dama der. (Selv om jeg tviler på at hun hadde skiftet navn om hun giftet seg i dag.)

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg tror det er dere som føler at dere må forsvare dere, uvisst av hvilken grunn.

Ja, kan du skjønne det!