Etisk - skulle man latt være?

[Lille Blå1]

Hei! Dette er mitt første innlegg her! Jeg hadde en profil som Lille Blå, men husket ikke innloggingen, så da ble det Lille Blå1 �� Noen husker meg sikkert fra SG og NM sidene �� Jeg er dessuten mamma til en av Gullhaug-jentene �� Jeg ønsker ikke å gå så mye inn på saken, men vil bare si at å være 12-13 år og bli kaldt barnemorder på sosiale medier er ganske tøft. Det er 180 elever på dette trinnet på mølladammen og 12-13 jenter fra Gullhaug. Ganske gjennomsiktig med andre ord! Første uken etter juleferien måtte barna kjøres til skolen pga journalister og fotografer! Det er uholdbart og et overtramp til de grader!! Mange så ut til å glemme at disse barna var mellom 6 og 9 år da de gikk sammen med den avdøde på skolen. Så man kan ikke, uansett hva, bebreide disse barna �� Hva har skjedd de 5 årene som har gått siden da? Det vil vi kanskje få svar på når helserapporten konmer, kanskje ikke. Uansett, dette er en tragisk sak for alle involverte. Jeg anbefaler dere å lese leserinnlegget i Aftenposten som heter "Når barn dør og barn får skylden". Den er beskrivende for hvordan det var for oss som stod midt oppi det ��

[Pelen]

Så hyggelig å se deg her Lille Blå (og takk for hyggelig samtale tidligere i dag). Jeg tror at det er ganske mange som husker deg fra NM.

[Lille Blå1]

Takk Pelen :-)

[Lille Blå1]

http://www.aftenposten.no/meninger/d...n-608793b.html

[Agent Scully]

Man man mene mye om denne saken - men å mene at Budstikka aldri skulle ha gitt disse barna en stemme synes jeg er rart. Opplevelsen barnas foreldre har hatt med denne moren er jo i høyeste grad relevant. Det kommer godt frem at det er deres opplevelser og erfaringer, og moren har hatt mulighet til å uttale seg om artikkelen. Det er lov å føle seg misforstått, motarbeidet og ekskludert, men det er altså ikke nok å føle seg mobbet for å faktisk være mobbet. For eksempel er det ikke mobbing om du er bat-shit crazy og du opplever det som krenkende at ikke alle danser etter din fløyte. Det må en form for uavhengig part inn for å vurdere og bedømme dette.
Denne saken står altså slik at den uavhengige parten er kommunen (ved skolen), som da ikke har dokumentert noe tegn til det moren hevder når det gjelder mobbing. Og så er også politi og påtalemyndigheter inne og mener altså at moren kan være straffskyldig i datterens død. Og så skal ikke disse foreldrene få lob til å uttale seg? Og lokalavisen skal ikke få lov til å komme med deres versjon? Sorry. Jeg er bare ikke enig i dere som sier at Budstikka burde ha sittet på denne. Budstikka skriver utvilsomt mye rart. (og er totally i lommen på kommunen). Men denne støtter jeg. Vi kan ikke gi full immunitet hver gang noen drar mobbekortet.

[Candy Darling]

Man trenger ikke å mene at Budstikka skulle latt være å skrive noenting for å mene at de gikk altfor langt i den artikkelen de skrev. Jeg har f.eks. også gitt klart uttrykk for at pressens rolle overfor barna i denne saken er forkastelig på grensen til det kvalmende.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Man trenger ikke å mene at Budstikka skulle latt være å skrive noenting for å mene at de gikk altfor langt i den artikkelen de skrev. Jeg har f.eks. også gitt klart uttrykk for at pressens rolle overfor barna i denne saken er forkastelig på grensen til det kvalmende.

Nettopp. Two wrongs doesn't make it right.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Agent Scully, her.

Jeg er bare ikke enig i dere som sier at Budstikka burde ha sittet på denne. Budstikka skriver utvilsomt mye rart. (og er totally i lommen på kommunen). Men denne støtter jeg. Vi kan ikke gi full immunitet hver gang noen drar mobbekortet.

Det jeg reagerer på er retorikken (innpakningen/formen) heller enn innholdet. Har inntrykk av at de fleste som reagerer her i tråden gjør det på samme grunnlag som meg.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Man trenger ikke å mene at Budstikka skulle latt være å skrive noenting for å mene at de gikk altfor langt i den artikkelen de skrev. Jeg har f.eks. også gitt klart uttrykk for at pressens rolle overfor barna i denne saken er forkastelig på grensen til det kvalmende.

Nettopp.

[noen]

Veldig enig i det Candy skriver.

[emm]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Man trenger ikke å mene at Budstikka skulle latt være å skrive noenting for å mene at de gikk altfor langt i den artikkelen de skrev. Jeg har f.eks. også gitt klart uttrykk for at pressens rolle overfor barna i denne saken er forkastelig på grensen til det kvalmende.

Ja, dette, også presiserer jeg at siste del av det jeg skrev ikke har noe med saken å gjøre.

[Lille Blå1]

Og jeg ser at jeg er skikkelig dårlig på tekniske her ;-)

[Candy Darling]

Det er mange som ser ut til å ha personlig kjennskap til saken, så jeg synes ikke vi skal diskutere den så mye i det hele tatt. Den er egentlig for sår og vanskelig i seg selv til at det bør spekuleres noe særlig, etter min mening.

Men da er vi egentlig ikke så uenig om artikkelen heller.

[Lille Blå1]

Var litt redd jeg ødela her nå ;-) Og saken er superkomplisert, det er jeg helt enig med deg i ;-) Som oftest har en sak 3 sider; den ene, den andre og sannheten!

[Lykken]

Det har du helt rett i Lille Blå, det er alltid flere sider av en sak og sannheten er ofte en blanding.

[Polyanna]

Jeg syns det var helt ok at Budstikka forteller om opplevelsen fra Gullhaugjentenes ståsted, særlig tatt i betraktning "MOBBERNE DREPTE HENNE!!!!!"-dekningen og omfanget den fikk. Jeg syns dog de har gått for langt, både i artikkelen og ikke minst når de har skrevet OM artikkelen, i å konkludere at "vi har bevist at det overhodet ikke fantest mobbing".

Det at ikke mobbing er oppfattet av mor på noe tidspunkt, bare at hun var ekstremt urolig for datteren sin, eller at barnet selv ikke klarer å definere subtil utestenging som mobbing før senere, og til og med at barna som subtilt utestenger, særlig når de bare er 6-9 år, overhodet ikke oppfattet at det er det de gjør, det er ikke veldig uvanlig eller utenkelig.

Jeg har en gutt på 9 som er verdens snilleste, virkelig. Han har et enormt stort hjerte for andre, er veldig inkluderende, og bruker (for) mye krefter på å sørge for at alle har det bra. Likevel har jeg oppfattet noen ganger at han og bestekompisen går inn i en kompisboble i blant, der andre rett og slett ikke eksisterer. For andre som ønsker seg inn i varmen kan det godt føles sårt og vondt. Det er derfor dette er et voksenansvar å finne ut av, følge med på og ta tak i. Hvis voksne rundt tror at dersom ingen erter eller plager eller bevisst holder andre ute, så er det heller ikke noen problemer rundt inkludering/utestengelse/mobbing, så oppfatter de heller ikke denne typen utfordringer. (Generelt grunnlag)

[Pøblis]

Det er jo helt riktig det du skriver, Poly. Hos oss har det vært et tilfelle hvor to bestevenninner er veldig tette, har foreldre som er omgangsvenner og som reiste på ferier sammen, etc. hvor et barn nr tre ønsket å tilhøre den indre krets, men følte seg avvist og i tillegg kanskje manglet litt sosiale antenner i forhold til dette - slik mange barn ofte gjør. Det ble en heftig sak, fordi det handlet om både hvorvidt barn skal få velge selv hvem de vil være sammen med - og hvordan og når man kan avvise noen. Det ble supervanskelig når de to hadde vært på det som ble ansett som superkul ferie sammen med begge familiene og nr tre taklet dette ved å bli veldig sjalu og følte seg ekskludert. SÅ det er alltid nyanser. Og hvordan takler man å ha et populært barn - hvilke valg får barnet lov til å gjøre og hvordan takle at det er mange flere som vil være ammen emd barnet enn barnet ønsker å være sammen med?

I Bærumsskolen er det slik at både barn og foreldre skal svare på spesifikke spørsmål om trivsel og mobbing to ganger i året. Dette er en mulighet alle foreldre og barn har til å få loggført mistrivsel og mobbing - og som moren i denne saken aldri benyttet. I tillegg fikk hun lov til å si ganske mye om hvem som skulle og ikke skulle gå i klasse med datteren på ungdomsskolen - men valgte likevel å ikke sende datteren på ungdomsskolen. Dette tenker jeg er fakta som er fint at kommer frem i denne saken - særlig fordi den andre siden - nemlig mordanklagene overfor en gjeng trettenåringer fra Lommedalen er distribuert i stort monn i riksmediene.

At man kunne spart seg for de minst flatterende avsløringene av morens adferd/tekstmeldinger, er jeg enig i.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Og hvordan takler man å ha et populært barn - hvilke valg får barnet lov til å gjøre og hvordan takle at det er mange flere som vil være sammen med barnet enn barnet ønsker å være sammen med?

Dette er et veldig godt og vanskelig spørsmål. Som jeg står midt oppi, som mor til ei jente som tidvis blir dønn sliten av å ha så mange forskjellige som vil være sammen med seg når hun en gang i blant vil gjøre noe med bare de 2 venninnene som hun ikke trenger å forklare alt til. Jeg synes det må være lov, men det er det ikke alle som er enige i. Jeg skjønner "ingen utenfor"-prinsippet, men ser at det ikke er helt uproblematisk.

[Lenam]

Solveig Østrem skriver nyansert om saken og mobbebegrepet i bloggen mestrermestrerikke.no

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Lenam, her.

Solveig Østrem skriver nyansert om saken og mobbebegrepet i bloggen mestrermestrerikke.no

Synes du?