Du som ikke er feminist - hvorfor ikke?

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av Høst, her.

Men til dere som definerer dere selv som feminister da - når er det egentlig dere definerer dere som det? Høylydt hver dag rundt lunsjbordet? Til medpassasjeren på trikken om morgenen? Jeg lurer virkelig, for jeg er sjelden i diskusjoner hvor det passer å skyte inn "jeg er forresten feminist/ateist/bilist osv", så dette er faktisk også for meg en av de veldig få anledningene hvor jeg har aktivt sagt at jeg ikke definerer meg selv som feminist.

Det gjør jeg omtrent aldri utenom til de nærmeste. Jeg er ganske personlig på hvem jeg er og hva jeg står for sånn ellers, og har sjelden behov for å legge ut om det. Jeg er for eksempel ateist, men snakker sjelden om det eller diskuterer. Det er personlig.

Bortsett fra på FP - der deler jeg alt villig vekk.

Jeg ser ikke på feminisme som en bevegelse, men som en ideologisk retning. Det ligger ikke i min natur å stå på barikadene, men jeg har jo meninger og holdninger likevel.

[Høst]

Det betyr altså ikke at jeg ikke tar debatter om likestilling etc, men jeg føyer aldri til "og dette mener jeg fordi jeg er feminist", jeg tar bare for gitt at de ser det som min mening som menneske.

[rine]

Høst: Jeg stilte jo det samme spørsmålet i går, men med omvendt fortegn. For meg handler det ikke om å rope det ut på bussen (jeg roper for øvrig ikke ut heller ikke ut yrket mitt eller hvilket parti jeg stemmer på) eller om at jeg er medlem av Ottar. Det handler om å hva jeg gjør i dagliglivet. F. eks stille spørsmålstegn ved at det alltid er damene som dekker på bordet til jobbens julelunsj mens mennene sitter og venter, ved å spille overrasket når enkelte eldre slektninger reagerte på at mannen min skiftet bleie, (åh- trodde dere ikke han kunne det? ) men først og fremst handler det om å bevisstgjøre elevene mine når de sier ting som "det var jo bare på gøy" (Pils og fi...-arrangementet nå nylig) og å noen ganger ta diskusjonen rundt utrolig mange andre områder der de går "rett i fella" når det gjelder gamle og utdaterte kjønnsroller. Når de da spør meg om jeg er feminist, tenker jeg at det er utrolig viktig å svare et bestemt ja, og føye til- "finnes det virkelig noen som ikke er det i dag? "- ikke være vag og vinglete og si "jeg er for likestilling, men liker ikke å definere meg selv som en feminist, akkurat."
Og selvsagt roper jeg ikke ut "jeg mener dette fordi jeg er feminist!" i enhver sammenheng, men jeg svarer JA når noen spør. Og i denne tråden spør noen rett ut- og jeg undrer meg/er skuffet over at ikke langt flere svarer ja.

Har noen lyst til å ikke si at de er feminister etter å ha lest dette?https://martabreen.wordpress.com/201...aere-feminist/

[Guava]

Dette er en ganske interessant begrepsdiskusjon.

På den ene siden dem som mener at ordet feminist er så vidt at det kan favne alle som mener at likestilling er viktig og dem som mener at begrepet er farget gjennom historien.

Jeg er jo feminist, men mener at det ikke er en selvsagt ting å kalle seg feminist bare fordi man er tilhenger av likestilling. Jeg ser at begrepet er farget av en lang og viktig historie og at det derfor ikke vil være naturlig for alle å identifisere seg med det.

Kanskje er feminisme alt mulig og kan dekke alt fra FRP-ere som mener at maktstrukturer er oppskrytt, men som gjerne vil ha likestilling om bare kvinnfolk kommer på banen selv?
Kanskje er det feminisme når Lill May Vestly snakker om kvinners likeverd, men kjemper husmødrenes sak?

Jeg synes ikke det. Jeg mener ikke at alle er feminister og tror heller ikke kampen for reell likestilling har noe å tjene på å gjøre alle til det. Skal man nå målet betyr midlene og ideologiene mye.
Det er også stor forskjell på hvordan man forstår opprøret mot patriarkatet og om man har en revolusjonær eller evolusjonær tilnærming til dette.

[rine]

Enig i det, Guava. Jeg mener f. eks at likestillingsministeren vår ikke er feminist. Ikke egentlig.

[Nessie]

Jeg har også blitt mer bevisst på begrepet feminist etter denne tråden. Jeg har heller ikke gått rundt og erklært meg feminist, men jeg føler jo jeg er det

Jeg har et inntrykk av at en del kvinner føler at om de sier de er feminist, så kan de legge opp til en kjønnsdiskusjon de ikke vil ha. Vanskelig å forklare, men. Jeg tror mange kobler feminisme opp mot at kvinner skal få muligheten fordi de er kvinne, og ikke for sine kvalifikasjoner. At de er redde for at de skal «kvoteres» inn pga sinn kjønn. Det jeg tenker er jo at om man tar disse likestillingsdiskusjonene, selv om de føles små, så bidrar man nettopp til at fokuset går over på kompetanse, og ikke kjønn.

Jeg jobber jo på en veldig mannsdominert arbeidsplass, og vi har mange diskusjoner ift menn og kvinner når vi skal ha opptak av nye brannkonstabler. Vi har grunnleggende fysiske tester som alle MÅ bestå, og de er like for menn og kvinner. Alle må jo ha samme utstyr og kunne gjøre lik jobb, uavhengig av kjønn. Men noen mener at man må fokusere på de som gjør det BEST på disse testene, og da er det ingen tvil om at kvinnene taper. For stort sett er mannfolka fysisk sterkere enn kvinnene. Men så lenge de klarer kravet som stilles, så mener jeg at andre kvalifikasjoner enn fysisk styrke så klart må vurderes, og er like viktig! Ikke om man klarer 10 mer armhevinger enn kravet er. Men det har vi diskusjoner på, ofte. Og det er mange som fortsatt mener at kvinner ikke har noe i brannvesenet å gjøre. Så ja, da markerer jeg meg i diskusjoner, men jeg starter ikke diskusjonene med «jeg er feminist, og jeg…» Jeg tror det kommer ganske tydelig frem likevel.

[rine]

Hun kaller seg "hverdagsfeminist."

[rine]

Forstemmende?! To ganger i samme tråd?

[Tallulah]

i Oslo er trommekorpset til sykepleierne nesten grunn i seg selv til å gå i 8. mars-toget.

[Syrin]

Eg var faktisk ikkje heilt klar over at folk oppfattar "feminist" så ulikt. Det er tydeleg at ulik oppleving/tolking av ordet avgjer om ein vil kalle seg det eller ei - og det uavhengig av korleis ein stiller seg til likestiling og kvinner sine rettar.

Eg har alltid tenkt at venner som i ord og handling har uttrykt støtte for likestilling mellom kjønna er "feministar" slik eg oppfattar ordet, men eg innser at her kan eg ha bomma skikkelig. Eg har til og med tenkt på mine mannlege venner som feministar Mi oppfatning av "feminisme" er altså svært brei og generell - og har ingenting med aktiv og høgt uttrykt kvinnekamp å gjere.

Kan ein mann vere feminist? Om eg spør mannen min så vil han heilt klart rope ja. Vil han da bli oppfatta som ein mjuk mann i sandaler? Han, som er sjef i slips og dress, har litt for spisse albuar og ikkje kunne tenke seg å vere lenge heime med ungane? Eg opplever han som feminist i ord, haldning og handling, og han opplever seg sjølv om feminist (fordi han meiner kvinner er ikkje likestilt)- men eg vil anta at dette skurrar jf. enkelte sine assisiasjonar med "feminisme"?

Eg trur eg må google ulike definisjonar av ordet....

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Syrin, her.

Kan ein mann vere feminist? Om eg spør mannen min så vil han heilt klart rope ja. Vil han da bli oppfatta som ein mjuk mann i sandaler? Han, som er sjef i slips og dress, har litt for spisse albuar og ikkje kunne tenke seg å vere lenge heime med ungane? Eg opplever han som feminist i ord, haldning og handling, og han opplever seg sjølv om feminist (fordi han meiner kvinner er ikkje likestilt)- men eg vil anta at dette skurrar jf. enkelte sine assisiasjonar med "feminisme"?

Jeg spurte min mann direkte, helt ut av det blå - og han ble faktisk ganske rar i ansiktet. Dette er en mann som er sønn av vaskeekte 68-ere, med en sandalbefengt far alltid har tatt sin del av husarbeidet, og som på 70-tallet vevde og sydde sine egne skjorter ( ) og etter sigende var den første mannlige medisinerstudenten noensinne som gikk ut i pappapermisjon. Jeg er faktisk overrasket over at mannen min ikke svarte et ubetinget ja. Jeg veit jo at han selvfølgelig er for likestilling, men forbeholdet var nettopp knyttet til de tingene vi har diskutert her i tråden - hva omfatter begrepet feminist egentlig?

[rine]

Selvsagt kan en mann være feminist.

[tjolahopp]

Jeg kaller meg gjerne feminist. Det er ikke noe jeg sier spesielt ofte, men jeg tenker at jeg er det. Jeg sa det mer enn gladelig da en kollega ble fullstendig rød i toppen, og nesten litt rasende, en gang vi snakket om likestilling. Feminister var noe av det verste som fantes tydeligvis, så da benyttet jeg anledningen til å si at jeg var det. Han mente at feminister bare var opptatt av at kvinner skulle ha det bra, og at de skulle ha flere fordeler enn menn, hvilket jeg var fullstendig uenig i. For meg er feminisme kampen for likestilling, men det var altså ikke han enig i. Han var for likestilling, men det hadde vi jo i følge ham, for ikke å snakke om at kvinner hadde mange flere fordeler enn menn. Han synes vel egentlig at likestillingen var "kommet for langt".

Jeg ville ikke kalle meg selv feminist i min ungdom, for jeg hadde forutinntatte holdninger til feminister, som sinte og stygge og mannehatende. Tro hvor i all verden jeg hadde fått de holdningene fra? Etterhvert har jeg endret mening, og anser meg selv som feminist. Og så synes jeg forresten det må være greit å være både stygg og (tidvis) sint, feminist eller ei. Jeg hater ikke menn, og jeg oppfatter ikke at feminister generelt hater menn.

[Polyanna]

De eneste jeg kan huske har brukt ordene sinnafeminister og som hardnakket påstår at det er det folk tar avstand fra, er HV og Pøblis og noen, tror jeg. De fleste av de som sier at de ikke vil stille seg bak en -isme-fane har IKKE sagt at det er sinnafeministene de ikke vil assosieres med. Noen liker ikke å hoppe opp i en boks der noen andre iherdig prøver å sette rammene for hva boksen er og skal være. Noen syns begrepet fokuserer for utelukkende på kvinners rettigheter og at gutter og menns rett til likeverd blir sett mer på som en hyggelig bonus. Jeg syns det er ganske forståelige argumenter.

Og det må være møkk irriterende å bli utsatt for den stråmannsargumentasjonen mange driver med her.

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

De eneste jeg kan huske har brukt ordene sinnafeminister og som hardnakket påstår at det er det folk tar avstand fra, er HV og Pøblis og noen, tror jeg. De fleste av de som sier at de ikke vil stille seg bak en -isme-fane har IKKE sagt at det er sinnafeministene de ikke vil assosieres med. Noen liker ikke å hoppe opp i en boks der noen andre iherdig prøver å sette rammene for hva boksen er og skal være. Noen syns begrepet fokuserer for utelukkende på kvinners rettigheter og at gutter og menns rett til likeverd blir sett mer på som en hyggelig bonus. Jeg syns det er ganske forståelige argumenter.

Og det må være møkk irriterende å bli utsatt for den stråmannsargumentasjonen mange driver med her.

FYI så er det flere på de første sidene som nevner akkurat sinnafeminisme som årsak til sin avstandtagen. Jeg dikter virkelig ikke opp argumenter.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

FYI så er det flere på de første sidene som nevner akkurat sinnafeminisme som årsak til sin avstandtagen. Jeg dikter virkelig ikke opp argumenter.

Vissvass. Katta sa det, og hun er vel den eneste jeg kommer på.

Esme sa det også, men hun refererte til andres utsagn.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Vissvass. Katta sa det, og hun er vel den eneste jeg kommer på.

Esme sa det også, men hun refererte til andres utsagn.

Jeg lette frem til side 5, tror jeg, siden du sa "på første siden". Nå etterpå så jeg at Simone også var inne på ideen, langt uti tråden, og en til tror jeg.

Jeg oppfordrer deg til å finne flere om du kan.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg lette frem til side 5, tror jeg, siden du sa "på første siden". Nå etterpå så jeg at Simone også var inne på ideen, langt uti tråden, og en til tror jeg.

(Helt utenom hvilke argumenter man finner eller ikke finner hvor: så vil trådvisning ha litt å si for hva man kaller "første siden". Hele denne tråden er ikke på mer enn fem sider for meg. Bare for å flisespikke litt. )

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Det handler om begrepet og konnotasjonene til det. Jeg synes det smaker av kjønnskamp, og det driver jeg ikke med.

Jeg tar det som en selvfølge at jeg behandles kun utfra mine kvalifikasjoner, og slik blir jeg også behandlet, for alle praktiske formål.

Jeg ER jo feminist utfra Teos definisjon, men jeg kaller meg det ikke.

Opprinnelig lagt inn av jolie, her.

Jeg er ikke feminist fordi det krever at jeg tar et standpunkt. Synes jeg. Og det har jeg altså ikke gjort. Det er mye mulig at jeg ER feminist likevel, men ikke bevisst.

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

Samme her. Det er veldig fremmed for meg å kalle meg for de fleste slags -ist.

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Ja.

Feminisme har endel assosiasjoner jeg ikke vil forbindes med. Selv om jeg etter Teos definisjon helt klart er det.

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Å være sint, stygg og mannehater er vanlige assosiasjoner. Jeg får kommentarer fra kollegaer som mener at jeg ikke er feminist fordi jeg har mange mannlige venner og er søt og grei.

Esme, altså, som refererte til andre.

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Være imot menn, overdrevent opptatt av å gjøre det motsatte av å pynte seg, like mye opptatt av å begrense/rakke ned på menn som å jobbe for likebehandling av kvinner, sint, brautende og vulgær.

Opprinnelig lagt inn av nokon, her.

Eg tenker det å «bekjenne» seg til ei eller anna -isme har eit nærmast litt «religiøst» aspekt, som innebærer meir enn bare haldningar og verdiar. Når ein seier at ein er feminist, tenker eg at ein er medlem av eit organisert fellesskap og driv med ei rekke aktivitetar som samlar feministar som gruppe. På same måte er eg ikkje sosialist, sjølv om eg stemmer SV, fordi eg er ikkje medlem og eg er ikkje ein del av fellesskapet. Eg er heller ikkje humanist, sjølv om eg i veldig stor grad er tilhengar av det humanistiske menneskesynet, fordi eg er ikkje med i eit organisert humanistisk livssynssamfunn og eg deltar ikkje i deira aktivitetar. Og litt sånn tenker eg med feminist-begrepet og. Eg er ikkje aktiv feminist, sjølv om eg er tilhengar av det feministiske verdisettet.

[Zulu]

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

Det handler ikke om selve feministbegrepet - det handler om retten til å velge sine egne merkelapper uten å bli mistenkeliggjort og rakket ned på av folk som blir både triste og forstemte og det ene og det andre, når andre ikke tenker prikk likt som de gjør selv.

Det forstår jeg. Det var Polyannas tolkning av ditt utsagn jeg var uenig i.

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Ja, etter hvert som denn tråden vandrer frem så har jo til og med noen av oss som faktisk alltid har kalt oss feminister begynt å miste lysten på begrepet.

Og det var nettopp dette rine adresserte i sitt innlegg.