Oppfordre jenter til å velge realfag?

[Silje sol]

Opprinnelig lagt inn av Inagh, her.

Bare det at mange på en litt småspøkefull måte konsekvent kaller det "Trøste og Bære-yrker," vitner om at det er mange mennesker som rett og slett ikke klarer anerkjenne at enkelte jenter og gutter faktisk trives med å ikke gå mange herrens år med tung utdanning. Det finnes faktisk de som syns de gjør en knakande god jobb i barnehage, som assistenter og fagarbeidere og pedagoger, og i aldershjem og sykehus som hjelpepleiere og sykepleiere- og de trengs da for pokker meg i like stor grad som leger og ingeniører. De fortjener ikke småmorsomme kommentarer om at "hvorfor ble du ikke lærer/lege i stedet" - underforstått - du har et lavstatusyrke, og er ikke verdt mer enn at vi humrer litt søtt av deg som har valgt det et "trøste og bære-yrke," framfor at Anerkjent Realfagyrke.

For hvem skal passe ungene til legene og ingeniørene, ja om de ønsker faglig kvalifisert barnepass, og ikke oppbevaring, da. Og hvem skal stelle legen og ingeniørens gamle mor, den dag de ikke orker stelle dem selv? Noen må gjøre det - bare ikke våre barn finner på å gå den veien.

Veldig godt skrevet.

[Inagh]

He he - den dagen min sønn blir sykepleier, kan grisene fly. Blir det ikke noe data-greier ut av den nerden der, så henger ikke noe på greip.

Og ja - jeg er helt enig i det prinsipielle at man bør oppfordre jenter til å tenke ut over kjønnsrollemønsteret når det kommer til utdanning. Det er ordbruken om-/og holdningen til de jentene som velger tradisjonelt, blant mange kvinner som er høyt utdannet, og som ikke kan med sin bare vilje forstå at noen jenter faktisk ikke ønsker dette sjøl, jeg vil sette fingeren på.

[Blå]

Jeg ser hvor du vil Inagh, og det var jo også derfor jeg skrev at dersom mine døtre virkelig har lyst til å bli sykepleiere så synes jeg at det er et utmerket valg. Men jeg vil gjerne at de selv tenker over om sykepleier er et reelt valg eller en "default" lønins og om de heller er interessert i medisin og like gjerne kunne vurdere å bli lege.

Ikke at det er noen stor sannsynlighet for noen av delene med mine. De er ikke spesielt omsorgsfulle og skvetter ved tanken på blod, begge to.

Opprinnelig lagt inn av Inagh, her.

Selvsagt mener jeg, og jeg kommer til å gjøre det sjøl, at å råde barna til å ta en utdannelse er en Lur Ting. Det er holdnignene til de som er lavtutdannet jeg vil til livs - den tendensen man rett og slett har til å se litt ned på de yrkene, og humre litt: "trøste og bære-yrker." Høy utdannelse ligger rett og slett ikke for alle mennesker, og da skylder vi dem å anerkjenne at de faktisk gjør en viktig og god jobb de med.

Opprinnelig lagt inn av Inagh, her.

He he - den dagen min sønn blir sykepleier, kan grisene fly. Blir det ikke noe data-greier ut av den nerden der, så henger ikke noe på greip.

Og ja - jeg er helt enig i det prinsipielle at man bør oppfordre jenter til å tenke ut over kjønnsrollemønsteret når det kommer til utdanning. Det er ordbruken om-/og holdningen til de jentene som velger tradisjonelt, blant mange kvinner som er høyt utdannet, og som ikke kan med sin bare vilje forstå at noen jenter faktisk ikke ønsker dette sjøl, jeg vil sette fingeren på.

Altså - ungene mine må gjerne ta lavtlønnsyrker om de virkelig ønsker det yrket. Men jeg mener at jeg ville svikte min rolle som forelder om jeg ikke sørget for at de forstår at store hus, nye biler og luksusferier ikke kommer seilende på ei fjøl. At de faktisk må betales over et budsjett, og at hva slags jobb man har sterkt påvirker dette budsjettet.

Det betyr ikke det jeg tror du leser inn i utsanget - at lavtlønnsyrker er teit. Det betyr kun at de skal ta sine valg med alle parametrene inne i regnestykket. Er dette yrkesvalget noe man brenner knallhardt for så kan det godt hende at det er helt riktig å velge noe som nesten ikke betaler seg. Er det hipp som happ så kan det hende økonomisk fremtid bør trekkes inn det også. Velger de å utdanne seg til noe som ikke medfører særlig risiko for å leve av egne penger så kan det være greit å realitetsorientere dem på forhånd om hva de kan forvente - og ikke forvente - fra meg av barnepass og penger.

[Polyanna]

Jeg tror Darth spøkte litt med det til tider litt oppblåste FP-selvbildet.


Ellers er jeg helt for fagutdanninger, men jeg vil ikke at barna mine skal velge tradisjonelt og lavtlønns på default fordi de
- ikke kommer på at det går an for dem å velge annerledes og utradisjonelt.
- fordi de er feige og ikke tror de klarer et "vanskelig" studium (laaaangt mer utbredt hos jenter. Det må være flere enn meg som har ganske god empiri på at gutta på studiet jevnt over ble negativt overrasket over karaktene sine, og jentene jevnt over positivt overrasket?)
- fordi de regner med å bli forsørget på et tidspunkt, og derfor ikke ser på lønn som relevant. (om de derimot ser på lønn som irrelevante fordi de virkelig ønsker seg et liv med lite materielle verdier, og fullt ut forstår hva det innbærer, er det selvsagt ok)

[Darth]

Jeg også ønsker at barna mine skal få seg en god utdanning, bare så det er sagt . Og jeg ønsker nok primært at de skal skaffe seg høyere utdanning. Det gir på sikt bedre arbeidsdager - i alle fall hvis man tenker på egen helse, og det syns jeg man skal gjøre .

Men, jeg glemmer ikke hvor jeg kommer fra - jeg plasserer ikke min anerkjennelse på folk etter antall studiepoeng innenfor realfag!

[Esme]

Det som er greia er jo at om man har en datter som ønsker etter en vurdering at det passer for henne å velge hjelpepleier eller førskoleassistent eller noe så er det greit.

Det som ikke er greit er om hun sviver inn i et yrke som hun ikke passer til fordi det er et av "standard"-yrkene som jentene velger. Om man har en jente som passer til å ha en ingeniørutdannelse (og det er like høy utdannelse som sykepleier) så er det fint å henlede oppmerksomheten hennes på at det også er mulig.

Alle de kvinnelige sykepleierne som jobber som det, har helt åpenbart ikke valgt det fordi de passer til det. Noen har gjort det. Mange har ikke gjort det. Mange angrer og ønsker videreutdanning og vekk fra sengepostene. Noe av problemet mener jeg da er at mange sykepleiere f.eks faktisk ikke liker jobben sin, og jeg tror at om dette yrket som er så krevende i større grad hadde blitt valgt og ikke blitt svimt inn i, så hadde det vært bedre for alle.

Jeg kunne heller ikke finne på i halvsøvne å plassere anerkjennelse etter antall studiepoeng folk har.

Jeg vet ikke hvor mange studiepoeng jeg har selv, når jeg kjenner etter.

Altså - ja, det Esme sa, egentlig.

[Polyanna]

Er ikke sykepleieryrket et av de yrkene det er aller, aller flest med utdanning innen, som ikke bruker den, eller jobber relativt lite med den? De har andre jobber eller er hjemmeværende?

[Blå]

Darth. Jeg er ikke uenig med deg. Og jeg ser gjerne jentene mine med en fagutdanning. Dersom de har valgt den fordi de ønsker den og jeg ser at de har tenkt gjennom ønskene sine.

Og så det Esme sa. Selvfølgelig.

Jeg synes at det er ganske naivt å tro at 16 åringer helt av seg selv (eller med den til dels ganske dårlig rådgivingen de får på skolen) tar rette valg i forhold til sin fremtid. Og jeg synes at det er på sin plass at vi, som foreldre, hjelper dem med valgene. For å gjenta meg selv. Det betyr ikke å presse dem inn i en høyere utdanning de ikke ønsker. Om de ikke vet hva de vil så vil jeg mye heller at de tar en kort og yrkesrettet utdanning, som kan gi dem muligheten til å prøve seg i yrkeslivet for å så vurdere om de er på rett sted eller om de ønsker å videreutdanne seg.

[Darth]

Opprinnelig lagt inn av Blå, her.

Darth. Jeg er ikke uenig med deg. Og jeg ser gjerne jentene mine med en fagutdanning. Dersom de har valgt den fordi de ønsker den og jeg ser at de har tenkt gjennom ønskene sine.

Og så det Esme sa. Selvfølgelig.

Jeg synes at det er ganske naivt å tro at 16 åringer helt av seg selv (eller med den til dels ganske dårlig rådgivingen de får på skolen) tar rette valg i forhold til sin fremtid. Og jeg synes at det er på sin plass at vi, som foreldre, hjelper dem med valgene. For å gjenta meg selv. Det betyr ikke å presse dem inn i en høyere utdanning de ikke ønsker. Om de ikke vet hva de vil så vil jeg mye heller at de tar en kort og yrkesrettet utdanning, som kan gi dem muligheten til å prøve seg i yrkeslivet for å så vurdere om de er på rett sted eller om de ønsker å videreutdanne seg.

Det er jeg helt enig med deg i . Det er et stort valg å ta, og man har ikke særlig godt grunnlag å ta det valget på heller - så jeg syns også at det er viktig at foreldrene hjelper dem med valgene. Og jeg stoler i grunn mer på min egen rådgivning enn på skolens, om jeg kan få være helt ærlig... (Et lite paradoks siden jeg både er lærer og mor, hehe)

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Er ikke sykepleieryrket et av de yrkene det er aller, aller flest med utdanning innen, som ikke bruker den, eller jobber relativt lite med den? De har andre jobber eller er hjemmeværende?

Det vet jeg ikke, men over halvparten av norske sykepleiere har videreutdanning i faget sitt, i hvertfall. Og det er jo en god del som jobber som ledere og med utdanning av sykepleiere og helsefagarbeidere, og de regner jeg som sykepleiere fortsatt, selv om de ikke jobber turnus og med direkte pasientarbeid. Men det er en god del sykepleiere som jobber deltid, det er riktig. Noen fordi de ønsker det, og noen fordi de ikke får 100% stillinger.
Selv er jeg stipendiat, og regner meg fortsatt som sykepleier, selv om det er en stund siden jeg drev med pasientrettet arbeid.

[Polyanna]

Ja, det er forhåpentligvis en stund siden sykepleieskolen var "norges dyreste husmorskole".

Generelt syns jeg det er mange rare oppfatninger om sykepleieyrket som et kose/trøste/klappe-på-yrke. Jeg har alltid sett på det som et veldig "faglig" yrke, med medisinering, symptomregistrering (mitt ord, men altså å få med seg hvordan det står til med en pasient, om noe endrer seg, og om noe skal gjøres/noen varsles), kommunikasjon med både pasient og lege, smertelindring og masse annet.