Sliter dere med å finne mat alle liker?

[noen]

Jeg synes det også er viktig at man har litt antenner overfor barn på besøk. Vi har opplevd utallige ganger at voksne kommer med lite hyggelige kommentarer eller mer eller mindre velmenende råd til eller over hodet på det kresne barnet. Er det et sted barnet er ofte og der det stoler på de voksne, kan man selvfølgelig være med og prøve å påvirke barnet til å smake på noe nytt, men for et kresent litt større barn kan det være veldig stressende å spise borte, og da hjelper det ikke med oppmerksomhet og mas rundt det at man er kresen. Tilbud om å smake er fint. Mas er teit.

Jeg synes også at det er overraskende at enkelte foreldre synes det er viktig at barna smaker litt av alt og spiser opp grønnsakene sine på 17. mai, julekvelden og nyttårsaften. Slike spesielle anledninger synes jeg barn (og voksne) skal få fred fra smaketreningen og bare kose seg med de synes er best.

[Chablis]

Opprinnelig lagt inn av ingling, her.

Sånne erfaringer er veldig relevante og nyttige. Men uttalelser som den fra Charlia om at unger bare ikke må få lov til å være kresne, så løser det seg, eller at det er foreldrene sin skyld fordi de er kresne selv, da ser jeg rødt kjenner jeg.

Godt det er flere av oss som reagerte på det. Jeg fikk ikke være kresen av mine foreldre forøvrig, noe jeg tror de angrer på nå når de ser hvor mye trøbbel jeg har med mat. Dette er grunnen til at vi aldri presser eller lurer vårt barn. Han ble presset av andre rundt han og det førte til spisenekt i flere dager.
Men det er klart, vi skulle nok heller bare presset i han maten og ikke tillat han å være kresen eller ha spisenekt, alt hadde nok vært løst da.

[millact]

Opprinnelig lagt inn av noen, her.

Jeg synes det også er viktig at man har litt antenner overfor barn på besøk. Vi har opplevd utallige ganger at voksne kommer med lite hyggelige kommentarer eller mer eller mindre velmenende råd til eller over hodet på det kresne barnet. Er det et sted barnet er ofte og der det stoler på de voksne, kan man selvfølgelig være med og prøve å påvirke barnet til å smake på noe nytt, men for et kresent litt større barn kan det være veldig stressende å spise borte, og da hjelper det ikke med oppmerksomhet og mas rundt det at man er kresen. Tilbud om å smake er fint. Mas er teit.

Jeg synes også at det er overraskende at enkelte foreldre synes det er viktig at barna smaker litt av alt og spiser opp grønnsakene sine på 17. mai, julekvelden og nyttårsaften. Slike spesielle anledninger synes jeg barn (og voksne) skal få fred fra smaketreningen og bare kose seg med de synes er best.

[Input]

Sønnen min er betraktelig mindre kresen enn mammaen sin. Det hadde ikke overrasket meg i det hele tatt dersom ungen min lærte å være kresen av meg. Heldigvis skjer det ikke ut til å ha skjedd. Å snakke om barna i Afrika blir helt fjernt for meg når man lever i Norge. Det spiller ingen rolle for barna i Afrika om jeg plukker vekk paprikaen eller om Charlie koser seg med blåmuggosten sin.

[mkj]

Opprinnelig lagt inn av Chablis, her.

Godt det er flere av oss som reagerte på det. Jeg fikk ikke være kresen av mine foreldre forøvrig, noe jeg tror de angrer på nå når de ser hvor mye trøbbel jeg har med mat. Dette er grunnen til at vi aldri presser eller lurer vårt barn. Han ble presset av andre rundt han og det førte til spisenekt i flere dager.
Men det er klart, vi skulle nok heller bare presset i han maten og ikke tillat han å være kresen eller ha spisenekt, alt hadde nok vært løst da.

Samme her - de gjorde det nok i beste mening, men jeg har aldri blitt glad i mat. Og det er ikke fordi de var for slepphendte. Det startet da jeg var 9 mnd gammel, hvor jeg spyttet ut alt med klumper i.

Problemet her i gården er at mannen er av typen som mener " det er bare å putte det i munnen, tygge og svelge" - han vet jo ikke om noe annet, men for meg var det absolutt ikke slik. Heldigvis har vi unger som ikke er like kresne som jeg var.

Når maten vokser i munnen, tårene presser og halsen snører seg sammen, da er det ikke bare-bare å ta seg sammen altså.

[Hondacrv]

Eg lager alltid same hovedrett men ofte får jenta ein salat-eller grønnsakbolle for seg sjølv med det ho liker i. Rett pg slett for å få i ho grønnsaker.

[Cumulus]

Charlie: Jeg håper ikke du jobber med barn....

[løve70]

Middager er definitivt en issue her også. Jeg planlegger, handler og lager mesteparten av maten. De to andre klager (mannen klager ikke mye altså, men LilleVenn gjør..).

LilleVenn har hatt et trøblete forhodl til mat helt fra fødselen av. Hun er ikke ekstremt kresen, men spiser i perioder veldig lite. Hun er en sånn som på det verste kan gå dagevis uten mat og i dårlige perioder heller blir helt slakk enn å spise noe hun ikke liker

I gode perioder er hun helt med på å spise mat som er 'grei nok', mens i dårlige perioder må vi rett og slett bare la henne spise de få tingene hun orker. Det er ganske ille når skolen foreslår å sende med henne loff med sjokoladepålegg for at hun i det minste skal få i seg noe

Jeg tilrettelegger altså, men prøver selvsagt å få henne til å smake på nye ting. I perioder 'tvangsforer' jeg henne, med da selvsagt med mat hun liker.

[Nextlife]

Opprinnelig lagt inn av Charlie, her.

..."liker/ liker ikke" - et fantastisk i-landsproblem over 11 sider, er min første tanke. Det er mat. Spis. Er min filosofi. Å snakke om "liker/ liker ikke" ved matbordet er ikke akseptert. Ta det du vil ha av det som står der, og spis det. Det skal ikke bemerkes det du ikke forsyner deg av. De jeg kjenner med kresne barn er kresne selv. De kan ikke bestille mat på restaurant uten å be om noe annet istedet for ditt og datt vil de ha i en skål ved siden av.

Nå bare spør jeg: Er ikke kresenhet noe man lærer av foreldrene og dermed kulturelt betinget? Barnedødeligheten grunnet kresenhet tror jeg er rimelig lav? Mange stammefolk har f.eks. smakløs grøt som måltider, og minimal tilgang på grønnsaker og kjøtt (for ikke å snakke om sjokomelk...) Jeg tror mine barn kunne vært kresne. De har vist tilløp til det. Men de får ikke lov.

For en tåpelig refleksjon.

Vet du at vi faktisk bor i et I-land, og at vi oppfører oss deretter fra fødsel av?
Selvfølgelig hadde ungene våre spis kokt ris eller barkegrøt dersom det kun var det man hadde tilgang til, men nå er det altså ikke tilfellet.

Min filosofi er nok nesten det motsatte av din, jeg har råd til å spise god mat, og det er noe av det jeg prioriterer aller høyest, langt forbi både reiser, fine biler, dyre vesker og klær, og noe av det jeg har curlet min mann og mine barn på aller mest.
Sier de at de ikke liker noe så er det helt greit for meg, det betyr ikke noe for meg om jeg lager ris i tillegg til potet eller 2 sorter saus til middag.
Og så fantastisk hyggelig det er å dele et måltid når aller nyter maten sin.

Jeg tror det er kun 1 ting jeg har såpass trøbbel med at jeg ikke helt greier å beherske meg om jeg inntar det, og det er hvitløk.
jeg synes faktisk det er så fælt at jeg må ha det ut av munnen straks eller begynner jeg øke spyttproduksjonen, som altså er forstadiet til oppkast.
Jeg kan derfor god forstå andre som virkelig har trøbbel med enkelte matvare, og de har min fulle sympati.

Jeg kjenner to av brukerne her inne som har ekstremt kresne barn og jeg må knegge over utsagnet ditt om at kresenhet er noe man lærer av foreldrene sine. Det er virkelig ikke tilfelle med de to jeg kjenner i alle fall, og hadde det vært meg en slik spørsmålstegn var stilt ved, hadde jeg nok vært enda mer provosert over innlegget ditt enn jeg er nå.

Forøvrig synes jeg at det er en uting å legge seg opp i andre folk sine matvaner, det gjelder både kresne, allergikere, de som har en overbevisning som berører kostholdet og sikkert mange flere.
Hold fred og spis din egen mat, og la andre få ha matvanene sine for seg selv.

[frukt]

Godt sagt Nextlife.

[Madicken]

Opprinnelig lagt inn av Cumulus, her.

Charlie: Jeg håper ikke du jobber med barn....

[polarjenta]

Helt enig, nextlife.

Jeg har to helt forskjellige unger, den ene spiser det meste, mens den andre egentlig ikke er så glad i varm mat, og i tillegg er han en humørspiser. Jeg har valgt å ikke bruke energi på det, spiser han så spiser han. Spiser han ikke, nei da spiser han senere.

Jeg var selv et kresent barn, men nå vil jeg ikke si at jeg er veldig kresen, og jeg spiser ting jeg egentlig ikke liker om jeg får det servert. Men om det hadde ført til at jeg brakk meg, ble kvalm osv, så hadde jeg uten problemer latt være. Endel av den maten jeg ikke liker er sånn typisk norsk mat som jeg føler alle liker, som kjøttkaker og fårikål, men jeg spiser når vi er bedt på fårikål hos foreldrene mine. Jeg ønsker å være et godt forbilde for ungene, så da spiser jeg litt.