Bytter feminister etternavn?

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Ja, det poenget tar jeg. Jeg mener at man meget vel kan ta valg som ikke ganger likestillingen, og allikevel anse seg som feminist. I det man benekter at valgene man tar er med på å påvirke likestillingen, da blir jeg imidlertid litt mer usikker på hvor feminismen kommer fra. Som sagt, jeg har tatt enkelte valg som ikke er spesielt likestillingsfremmende på makronivå - men jeg innser at de ikke har vært det. Det betyr ikke at jeg angrer eller beklager, eller mener at det var feil av meg, men jeg ser sammenhengen.

Jeg anser meg ikke som feminist men ellers kan jeg i grunnen signere resten av innlegget ditt. Jeg ser selvsagt sammenhengen, det var antydninger om det motsatte jeg reagerte på i enkelte innlegg.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Kanne, her.

Når det gjelder det praktiske, koselige og romantiske aspektet så heller jeg mest til at det passer meg godt at andre assosierer meg med barna mine og ektefelle, og ikke foreldre mine. Når jeg presenterer meg så synes jeg det er hyggelig når andre sier f.eks. "er du mamman til?" eller "er du gift med?" hvis de allerede kjenner barna eller mannen min. "Er du datteren til?" er også hyggelig, for all del, men akkurat i denne livsfasen synes jeg det er morsommere med barna mine.

Denne er jeg enig i.

[Polyanna]

Er det forresten "pussig" om feminister utdanner seg til sykepleiere og sosionomer også, forresten, og ikke ingeniører?

[bønna]

Opprinnelig lagt inn av Kanne, her.

Når det gjelder det praktiske, koselige og romantiske aspektet så heller jeg mest til at det passer meg godt at andre assosierer meg med barna mine og ektefelle, og ikke foreldre mine. Når jeg presenterer meg så synes jeg det er hyggelig når andre sier f.eks. "er du mamman til?" eller "er du gift med?" hvis de allerede kjenner barna eller mannen min. "Er du datteren til?" er også hyggelig, for all del, men akkurat i denne livsfasen synes jeg det er morsommere med barna mine.

Det er klart; men skulle vi ikke gjerne kunne fått begge deler?
Slik som mange menn nesten automatisk får.

[Java]

Opprinnelig lagt inn av bønna, her.

Det er klart; men skulle vi ikke gjerne kunne fått begge deler?
Slik som mange menn nesten automatisk får.

Nå siterte du det jeg brukte som argument for at hele familien har felles etternavn. Argumentet er like godt om det er kvinnens opprinnelige etternavn som blir familienavnet til den nye familien, eller et helt nytt navn man skaper sammen. For meg er det likegyldig hvor navnet kommer fra.

I likestillingens navn er jeg enig med Irma, mitt personlige navnevalg fremmer ikke likestillingen som sådan. Men jeg jobber 100% i et yrke som ikke er tradisjonelt kvinneyrke. Til høsten ønsker vi oss litt mer ro, og da reduserer vi begge til 80%, så vi veier litt opp igjen der.

[bønna]

Opprinnelig lagt inn av Kanne, her.

Nå siterte du det jeg brukte som argument for at hele familien har felles etternavn. Argumentet er like godt om det er kvinnens opprinnelige etternavn som blir familienavnet til den nye familien, eller et helt nytt navn man skaper sammen. For meg er det likegyldig hvor navnet kommer fra.

Ok.
Jeg måtte bare benytte anledningen til enda en gang å påpeke at det urimelige i at damene oftest må velge hvem de vil vise tilhørighet med via navnet, mens mennene slipper unna å måtte gjøre sånne vurderinger. (virker det som)

[KlaraKu]

Opprinnelig lagt inn av emm, her.

Men hvis man gifter seg nå, og velger samme fremgangsmåte ved navnvalg, så er man undertrykt og identitetsløs
Å velge navn på grunnlag av smak er jo et poeng veldig mange trekker frem her, og det må da være stuerent å gjøre det nå også.

For det første er det forskjell på å velge det av sine egne navn man liker best og videreføre til sine barn.
For det andre er det merkelig at nesten alle liker mannens navn best og at det er grunnen til at de velger det fremfor sitt eget?

[KlaraKu]

Opprinnelig lagt inn av bønna, her.

Ok.
Jeg måtte bare benytte anledningen til enda en gang å påpeke at det urimelige i at damene oftest må velge hvem de vil vise tilhørighet med via navnet, mens mennene slipper unna å måtte gjøre sånne vurderinger. (virker det som)

Nemlig

[bønna]

Opprinnelig lagt inn av Kanne, her.

I likestillingens navn er jeg enig med Irma, mitt personlige navnevalg fremmer ikke likestillingen som sådan. Men jeg jobber 100% i et yrke som ikke er tradisjonelt kvinneyrke. Til høsten ønsker vi oss litt mer ro, og da reduserer vi begge til 80%, så vi veier litt opp igjen der.

Så bra! Jeg skal snart jobbe redusert, mens mannen jobber fullt. Orker ikke være steil på alle områder, holder med ett.

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Jeg ser at Polyanna fniser altså, samtidig synes jeg det er litt rart å sammenligne folks engasjement i forhold til å endre på en tradisjon som likestillingsmessig er ugrei, og det å bli tvunget til å bytte navn av sin partner.

Jeg kjenner at jeg synes det er ugreit at DU har bestemt at denne tradisjonen er likestillingsmessig ugrei og presenterer det som et faktum. Jeg synes ikke tradisjonen er noe problem i det hele tatt.

Opprinnelig lagt inn av bønna, her.

Men kun "jeg vil at vi skal hete det samme" som grunn for navneskiftet, vitner om at de synes det er mer naturlig å ta mannens navn, enn at mannen tar deres. Det burde være like vanlig at mannen skifter navn om det er det viktigste. Nå vet jeg ikke om det er noen "sånne" i denne tråden; men at de eksisterer i monn, det er jeg helt sikker på.

Nuvel, hvis det nå var sånn at jeg var den eneste av oss to som var opptatt av at alle skulle hete det samme, så ble det vel opp til meg å bytte da. Hvis han derimot var like opptatt av det, så måtte det forhandlinger til.

Opprinnelig lagt inn av Kanne, her.

Man kan derimot gi mellomnavnet videre som mellomnavn. Det har vi gjort, med det som resultat at min bestemors pikenavn lever i beste velgående, mens min bestefars og fars etternavn er bortevekk.

Sånn er det her også faktisk. Farmors pikenavn er med ennå.

[Mandino]

Kaller meg fortsatt feminist selv om jeg har mannens etternavn. Ellers er mannen og jeg likestilt med unntak av et punkt; jeg kan fortsatt ikke skifte dekk på bilen alene. Vi gjør akkurat like mye husarbeid, han har hatt 1/3 del av permisjonene (ja, jeg fikk litt mer enn ham pga amming). Jeg må faktisk bare innrømme at når det kommer til husarbeid blir det ofte 40/60 i min favør. Begge jobber fulltid og tar oss like mye av barna.
Vi er en unik liten familie - den eneste i Norge med vår mellomnavn/etternavnkombinasjon. Den sier noe om oss, en ganske nystartet familie på 4. Jeg er meg selv på alle vis, men da jeg valgte å stifte min egen familie, så var det å skifte navn en form for løsrivelse fra mine foreldre. Jeg startet noe nytt.

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av Nenne, her.

Jeg kjenner at jeg synes det er ugreit at DU har bestemt at denne tradisjonen er likestillingsmessig ugrei og presenterer det som et faktum. Jeg synes ikke tradisjonen er noe problem i det hele tatt.

Men kjære all verden, når er det jeg har bestemt at tradisjonen er ugrei? Jeg har sagt hvordan jeg opplever tradisjonen, og at jeg sliter med å forstå de som ikke kan se at tradisjonen påvirker likestillingen. Jeg kjenner at jeg blir irritert når man beskyldes for å bestemme noe dersom man er engasjert og taler for sitt synspunkt. Er det noe jeg kommunikasjonsmessig er opptatt av, så er det å ikke konkludere på andres vegne.

[Mamarazzi]

Opprinnelig lagt inn av bønna, her.

Ok.
Jeg måtte bare benytte anledningen til enda en gang å påpeke at det urimelige i at damene oftest må velge hvem de vil vise tilhørighet med via navnet, mens mennene slipper unna å måtte gjøre sånne vurderinger. (virker det som)

Er det urimelig at flere velger å følge tradisjonen? Mener du at man da sender ut signaler til samfunnet om at man lar seg "undertrykke"?? Litt satt på spissen; ødelegger jeg for likestillingen ved at jeg har tatt mannens etternavn, samtidig som jeg selv har valgt å jobbe 80 % - fordi det passer meg best nå som veslemor er under skolealder???

[bønna]

Opprinnelig lagt inn av Nenne, her.

Nuvel, hvis det nå var sånn at jeg var den eneste av oss to som var opptatt av at alle skulle hete det samme, så ble det vel opp til meg å bytte da. Hvis han derimot var like opptatt av det, så måtte det forhandlinger til.

Det er jeg enig i. Men de aller fleste menn vil vel hete det samme som kona og barna? Mulig jeg tar feil, men ville tro at det normalt er like viktig for begge parter.
Men mulig at de fleste menn tenker at sitt familienanv er viktigere; enn det damer tenker om sitt familienavn.
Dermed så blir det flest damer som gir opp sitt familienavn.

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Men kjære all verden, når er det jeg har bestemt at tradisjonen er ugrei? Jeg har sagt hvordan jeg opplever tradisjonen, og at jeg sliter med å forstå de som ikke kan se at tradisjonen påvirker likestillingen. Jeg kjenner at jeg blir irritert når man beskyldes for å bestemme noe dersom man er engasjert og taler for sitt synspunkt. Er det noe jeg kommunikasjonsmessig er opptatt av, så er det å ikke konkludere på andres vegne.

Bare for å utdype denne litt, så må jeg si at Polyanna (slik jeg har forstått henne) allerede i diskusjonen hadde anerkjent likestillingsaspektet i det at kvinner tar menns navn og ikke omvendt. Det er derfor jeg skrev "tradisjon som likestillingsmessig er ugrei" som et direkte svar til hennes innlegg. Jeg tok høyde for det hun selv hadde skrevet tidligere i diskusjonen, og mente ikke å konkludere på vegne av Nenne og andre som synes den er helt ok.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Er det forresten "pussig" om feminister utdanner seg til sykepleiere og sosionomer også, forresten, og ikke ingeniører?

Ja, det syns jeg. Om argumentasjonen er den samme.

[bønna]

Opprinnelig lagt inn av Mamarazzi, her.

Er det urimelig at flere velger å følge tradisjonen? Mener du at man da sender ut signaler til samfunnet om at man lar seg "undertrykke"?? Litt satt på spissen; ødelegger jeg for likestillingen ved at jeg har tatt mannens etternavn, samtidig som jeg selv har valgt å jobbe 80 % - fordi det passer meg best nå som veslemor er under skolealder???

Jeg snakket ikke for de som med glede tok mannens navn, men for de som synes det er vurderinger man må gjøre: "vil jeg beholde pikenavnet mitt; elller skal vi alle hete det samme?".
Menn slipper ofte å tenke enten eller her, det er færre menn som må velge:"vil jeg beholde fødenavnet (guttenavnet )mitt, eller skal jeg hete det samme som kona og barna?"

[Mamarazzi]

Opprinnelig lagt inn av bønna, her.

Jeg snakket ikke for de som med glede tok mannens navn, men for de som synes det er vurderinger man må gjøre: "vil jeg beholde pikenavnet mitt; elller skal vi alle hete det samme?".
Menn slipper ofte å tenke enten eller her, det er færre menn som må velge:"vil jeg beholde fødenavnet (guttenavnet )mitt, eller skal jeg hete det samme som kona og barna?"

Jeg håper da ikke at noen tar sin manns etternavn med tungt hjerte og dyyyyp sorg...!

*briste*

[bønna]

Opprinnelig lagt inn av Mamarazzi, her.

Jeg håper da ikke at noen tar sin manns etternavn med tungt hjerte og dyyyyp sorg...!

*briste*

Jeg tror faktisk det er en del som synes det er trist å måtte oppgi etternavnet sitt når de gifter seg. Men den nye familieenheten er viktigere, og det er det som teller mest.

[Irma]

Jeg er sosionom og feminist (eller likestillingsforkjemper), og ser poenget. Samtidig er vi jo alle barn av vår oppvekst og preget av det, jeg synes det er litt snodig at det skal bli brukt mot en liksom. Kvinnelige feminister kan jo også ha vokst med råsa klær og kun dukker i lekeskapet, og i hovedsak blitt oppmuntret i forhold til "myke" verdier? Mannen min er rørlegger og han er også opptatt av likestilling, han vokste opp med lego og Playmo i lekeskapet. Poenget er jo at vi nå ser at dersom vi var blitt annerledes oppdratt, så ville vi hatt flere valg- og interessemuligheter. Jeg kan ikke kaste min oppvekst og interesser som utviklet seg i barnealder på båten som voksen fordi jeg har blitt oppmerksom på forskjellene i samfunnet ettersom jeg har blitt eldre? Mitt ønske om å bli psykolog (noe jeg altså ikke ble) kom i barneskolealder, jeg var riktignok politisk engasjert allerede den gang, men likestillingsproblematikken var jeg nok ikke så oppmerksom på som 9-åring (den gangen jeg allerede hadde bestemt meg for hva jeg skulle bli når jeg ble stor).