Såpekassetråden #4

[kamp]

Stekeovnen min står på 200g og er bare 160g inni…

Nope, kaken er IKKE ferdig..

[Millen]

Var på en matbutikk igår, og en mann hadde på facetime med unge som skrek. Ungen var på face time. Mannen og jeg bare så på hverandre.

[Lhi-My]

En ting er at telefonsamtaler på høyttaler er unødvendig støy, men det er like plagsomt å måtte være nødt til å overhøre andres mer eller mindre private samtaler. Jeg kjører ofte tog og jeg vil aller helst slippe å forholde meg til andres telefonsamtaler. Jeg plasserer meg alltid i stillevogn på de togene der dette finnes, men det hender relativt ofte at en eller annen tulling snakker i telefonen der også. Eller ser på fotballkamp med lyden på max på medbrakt pc og blir høylytt sint når konduktøren høflig ber vedkommende finne fram ørepropper for å ikke forstyrre sine medpassasjerer. Akkurat den situasjonen endte med at vedkommende (en norsk mann i 40-årene) fikk valget mellom å forlate toget eller å skjerpe oppførselen sin. Han slo av fotballkampen, ventet til konduktøren hadde gått og ringte så til en kompis og snakket like høylytt på høyttaler om konduktøridioter og jævla VY og den drittkjerringa hjemme som absolutt måtte ha bilen så han måtte kjøre tog osv osv, fortsatt sittende i stillevogn. Et ordentlig sjarmtroll, men jammen meg finnes det ikke en del eksemplarer av sorten.

Det er forresten like slitsomt å bli sittende i nærheten av venninnegjenger på tur når man tar tog eller langdistansebuss. Det er få som kan bråke så inni h… som damer i 40-50 års alderen på venninnetur. Mulig jeg er preget av at jeg får frysninger nedover ryggen av tanken på å delta på noe slikt og derfor har særdeles lav terskel for å klassifisere det som bråk, men kan man ikke bare sitte rolig i setet sitt, småprate med sidemannen og vente med «åh… det er så innmari gøøøøyy å være på tur, dere!» til man kommer dit man skal? Og tog er ikke stedet for skåling og medbrakt alkohol, altså. Verken for norske venninnegjenger eller polske snekkere med medbrakt blank, sterkt luktende væske i tomme Colaflasker (jmfr tur på Dovrebanen for et noen uker siden).

[Karamell]

Opprinnelig lagt inn av Lhi-My, her.

Det er forresten like slitsomt å bli sittende i nærheten av venninnegjenger på tur når man tar tog eller langdistansebuss. Det er få som kan bråke så inni h… som damer i 40-50 års alderen på venninnetur. Mulig jeg er preget av at jeg får frysninger nedover ryggen av tanken på å delta på noe slikt og derfor har særdeles lav terskel for å klassifisere det som bråk, men kan man ikke bare sitte rolig i setet sitt, småprate med sidemannen og vente med «åh… det er så innmari gøøøøyy å være på tur, dere!» til man kommer dit man skal? Og tog er ikke stedet for skåling og medbrakt alkohol, altså. Verken for norske venninnegjenger eller polske snekkere med medbrakt blank, sterkt luktende væske i tomme Colaflasker (jmfr tur på Dovrebanen for et noen uker siden).

Haha, da venninne og jeg jeg var i tidlig 20-årene var vi på en sånn togtur meg "voksne damer på tur" ved siden av oss. De fniste og drakk vin og laget en del lyd. Vi, unge og hippe himlet med øynene, men hadde samtidig selvinnsikt nok til å si at det der, det ER oss om 10-15 år. Og den togturen har vi referert til mange ganger opp gjennom årene når vi sitter samme på restaurant eller noe annet offentlig. Nå har vi blitt eldre enn det de damene på toget var og jeg merket at vi ikke bråker like mye mer. Vi var nylig i Italia og det var mest soving på flyturene, selv om de har små rødvinsflasker der også. Vi er ikke 50 enda da.

[Maverick]

Jeg er fortsatt traumatisert etter en gang jeg måtte ta t-banen til Ullevål sammen med Bon Jovi-publikummet. Det var som et popup-kor av brisne kvinner i førtiårene som sang de to linjene de kunne fra «Living on a prayer» på repeat.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Jeg er fortsatt traumatisert etter en gang jeg måtte ta t-banen til Ullevål sammen med Bon Jovi-publikummet. Det var som et popup-kor av brisne kvinner i førtiårene som sang de to linjene de kunne fra «Living on a prayer» på repeat.

OMG!

Og de var sikkert heller ikke like sjarmerende som det utenlandske Norway Cup-deltakende guttelaget i 15-årsalderen, som jeg havnet midt inni på T-banen i sommer, som brøt ut i høylydt stemmeskiftesang, samtidig som de intenst prøvde å flørte med det jevnaldrende, fnisende jentelaget fra vestlandet som sto lenger framme i vogna.

[Maverick]

Haha! Nei, ikke i nærheten av like sjarmerende.

Jeg prøver å unngå publikumstransport uavhengig av arrangement egentlig, men jeg har tatt busser og t-baner med ymse etterhvert, og ingen - INGEN! - har vært verre enn Bon Jovi-gjengen.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Haha! Nei, ikke i nærheten av like sjarmerende.

Jeg prøver å unngå publikumstransport uavhengig av arrangement egentlig, men jeg har tatt busser og t-baner med ymse etterhvert, og ingen - INGEN! - har vært verre enn Bon Jovi-gjengen.

Som student i Trondheim på nittitallet hadde jeg en tendens til å alltid ta toget sørover den helga som sammenfalt med cupfinalen. Og på nittitallet hadde RBK nærmest klippekort til cupfinalen ... Og alle byens fotballfans (det er en del av dem altså) hoiet og ranglet hele togturen ned. Skal noe til å slå det også.

[Tjorven]

Det var på tide at såpekassetråden tok opp dette temaet:

SKAL MAN HØRE PÅ TELEFONEN SIN PÅ OFFENTLIG KOMMUNIKASJON SÅ SKAL MAN BRUKE HEADSET SOM IKKE SLIPPER UT ALL LYD.

Hvis ikke, kan man rett og slett ikke ha det på.

Jeg hører dårlig og vurderer ikke egentlig meg selv som spesielt lydsensitiv, men å slå på høyttaleren på telefonen er rett og slett grusom støy. Både samtaler, musikk og filmer.

Hilsen
gammel kjerring

[Timar]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

SKAL MAN HØRE PÅ TELEFONEN SIN PÅ OFFENTLIG KOMMUNIKASJON SÅ SKAL MAN BRUKE HEADSET MED NOICE CANCELLING.

Fullstendig enig i head set eller ørepropper, men hvorfor noice cancelling?

Min erfaring er at folk som snakker med noice cancelling-headset, snakker enda høyere enn dem uten, siden de ikke hører sin egen stemme.

[Milfrid]

Jeg har alltid på headsett, snakker aldri i telefonen (verken med eller uten FaceTime eller høytaler), men jeg har egentlig aldri klart å irritere meg over at andre gjør det på offentlig transport (kanskje fordi jeg i ni av ti tilfeller har på lyddempende headset selv på offentlig transport. ). Men jeg er halvt døv og har ekstremt høy terskel for hva jeg gidder å irritere meg over. Jabb i vei!

Det jeg ikke klarer å la være å irritere meg over er folk som lager lyd bare for å lage lyd. Type dunke noe i bord/vegg/whatever, fikle med ting som bråker eller andre monotone lyder som repeteres igjen og igjen. Jeg lever fint med en sang som begynner og slutter, men folk som bare må lage lyd blir jeg gal av.

Eller. Nå kommer jeg på hva som irriterer meg i det offentlige (og private) rom: mobilspill på høytaler. Sånne meningsløse lyder med pling og ding og hva har du. Hvorfor lages i det hele tatt mobilspill med lyd??

[Tjorven]

Eh. Jeg bør moderere meg. Jeg mener sånn headset som ikke alle rundt uansett hører alt. Novice cancelling innenfra og ut.

[frukt]

Hvorfor er folk så uhøflige på finn?! Jeg synes det er normal folkeskikk å gi beskjed om at man ikke kommer allikevel, eller har ombestemt seg. Men det er jeg tydeligvis alene om.

[Strå]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Det var på tide at såpekassetråden tok opp dette temaet:

SKAL MAN HØRE PÅ TELEFONEN SIN PÅ OFFENTLIG KOMMUNIKASJON SÅ SKAL MAN BRUKE HEADSET SOM IKKE SLIPPER UT ALL LYD.

Hvis ikke, kan man rett og slett ikke ha det på.

Jeg hører dårlig og vurderer ikke egentlig meg selv som spesielt lydsensitiv, men å slå på høyttaleren på telefonen er rett og slett grusom støy. Både samtaler, musikk og filmer.

Hilsen
gammel kjerring

Jeg er gamlere enn deg. På mandag fikk jeg kelneren til å snakke til fyren et bord/1 meter bortafor. Da satt han og spiste, med dama eller noe sånt på videotelefon med høy lyd som var inni hampen skjærende. Jeg ba kelneren si fra fordi jeg sliter med å være vennlig i sånne situasjoner.

[Myria]

Opprinnelig lagt inn av frukt, her.

Hvorfor er folk så uhøflige på finn?! Jeg synes det er normal folkeskikk å gi beskjed om at man ikke kommer allikevel, eller har ombestemt seg. Men det er jeg tydeligvis alene om.

Det er skikkelig irriterende og noe jeg opplever rett som det er. Vi melder fram og tilbake et par ganger (spørsmål om det jeg selger, pris osv) og avtaler tidspunkt for henting og så dukker de ikke opp og gir heller ikke beskjed om at de har ombestemt seg/har ikke råd/har funnet det et annet sted eller hva det nå er. Jeg skulle ønske det var mulig å gi negativ tilbakemelding til slike mennesker og ikke bare til de som faktisk har kjøpt tingene.

[Millen]

At det skal være så forbaska vanskelig å få en legeerklæring til vgs eleven som er syk...
Hadde det vært voksne hadde det kommet sykemelding asap.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Millen, her.

At det skal være så forbaska vanskelig å få en legeerklæring til vgs eleven som er syk...
Hadde det vært voksne hadde det kommet sykemelding asap.

Skolen til poden sa det samme. At mange leget ikke ville skrive legeerklæring før man var oppe i 10% og med null forståelse for at 10% kommer fort i noen fag man har få timer og dobbeltroller i. Skolen sa rett ut at man bare burde si man var oppe i 10%.

[Blondie]

Det er jo sånn fraværsgrensa er lagt opp, at det er ved varsel på 5% at det begynner å haste med legeerklæring. Jeg har full forståelse for at legene må sette grensa et sted, hvertfall, ellers drukner de jo i pjuske ungdommer.

Hvis du har kroppsøving to timer i uka, må du for eksempel skaffe deg legeerklæring andre gang du er borte. Det går i de fleste an å planlegge det.

(men ja, det er stivbeint og ikke helt sånn det var ment å fungere).

[Millen]

Denne gangen sa jeg bare skolen krevde det.

[Dali]

Er sur og lei meg på vegne av en utvekslingsstudent i klassen til eldste. Kommer hit, 16 år, stille, snill og sjenert, fra Thailand. Får en familie med voksne barn tildelt, og begynner å få venner og finne seg til rette. Så vil ikke familien ha henne lenger, etter sigende fordi hun er for stille. Så nå må hun kanskje flytte fra byen og begynne på en annen skole. Skulle ønske vi kunne hjelpe, men vi bor trangt og midlertidig.