Hvilket kjønn ønsket du helst?

[Filifjonka]

Jeg vet jo at dette gjelder først og fremst kvinner. Det er de jeg oftest har hørt uttrykke ønsker om kjønn. Jeg er ikke sikker på at like mange menn ville svart at de ønsket seg gutt.

Men jeg tror du har helt rett i at de ikke ville sagt det om slåssing, farger og fotball.

[Java]

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

Jeg vet jo at dette gjelder først og fremst kvinner. Det er de jeg oftest har hørt uttrykke ønsker om kjønn. Jeg er ikke sikker på at like mange menn ville svart at de ønsket seg gutt.

Men jeg tror du har helt rett i at de ikke ville sagt det om slåssing, farger og fotball.

Mange menn synes det er helt greit å kommentere "manglende" sønn til Javamannen som har tre døtre.

[Filifjonka]

Jeg ER litt sår på dette, jeg vet det. Men jeg har virkelig møtt ganske mange idiotiske kommentarer og nedvurderinger av små gutter/det å ha sønner i de snart 24 årene jeg har hatt mer enn en gutt.

[polarjenta]

Med nr 1 så brukte jeg mest tid på å finne ut at jeg ønsket meg et barn, kjønn betydde ingenting. Jeg beskjed som 24 åring at jeg ikke kunne få barn, så når jeg som 34åring fant ut at jeg var gravid var det et rimelig stort sjokk. Med nr 2 så hadde jeg ingen ønsker, jeg tenkte vel som så at det var mest praktisk med en gutt sånn med tanke på arv.

[007]

Om jeg måtte velge kun et kjønn på alle tre barna hadde jeg valgt tre jenter. :ærlig: I løpet av dagen (og med denne tråden i bakhodet) har jeg grublet på hvorfor, og kommet frem til at det er på grunn av egne preferanser. Jeg er yngst av 3 søstre og har alltid hatt veldig stor glede av søstrene mine. Det er flott å være en del av en flokk, og søstrene mine er blant mine beste venner.
Mannen min har ikke samme forhold til sin søster som jeg har til mine. Han er ikke så flink til å ta vare på familierelasjoner og de møtes kun i bursdagbesøk og besøk hos svigers. Når svigers er borte tipper jeg at de vil ha lite kontakt og jeg er spent på hvordan de vil ta seg av evt syke og gamle foreldre. Jeg og søstrene mine fordeler oppgaver med vår syke mor, men jeg vil tro at mannens søster kommer til å være mer alene om den oppgaven i deres familie. Hun har også et mye nærere forhold til foreldrene sine enn det mannen min har.

[Filifjonka]

Jeg må bare holde meg unna denne tråden. Jeg kjenner jeg blir skikkelig gretten av den.

007, jeg skjønner ikke hvordan du kan si det der - du har jo en gutt? Har du et dårligere forhold til ham enn til døtrene dine? Mener du seriøst at damer generelt liksom alltid har et nært og godt forhold til sine mødre?

[Java]

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

Jeg må bare holde meg unna denne tråden. Jeg kjenner jeg blir skikkelig gretten av den.

Jeg håper ikke det er mine innlegg som gjør deg gretten. Jeg tror nemlig vi opplever det samme, fra hver vår side. Mitt poeng er at ingen av delene er greit.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

007, jeg skjønner ikke hvordan du kan si det der - du har jo en gutt? Har du et dårligere forhold til ham enn til døtrene dine? Mener du seriøst at damer generelt liksom alltid har et nært og godt forhold til sine mødre?

Jeg tror mye avhenger av hva man gjør det til selv. Jeg hadde ikke et nært forhold til min far (selv om jeg likte han veldig, veldig godt) det mest problemfylte forholdet er og har alltid vært til mor.

[Blåbær]

Ser at jeg dro i gang en diskusjon her med min kommentar om at jeg er en guttejente. Det jeg legger i det er at jeg alltid har hatt lettere for å kommunisere, forstå meg på og være med gutter fremfor en del jenter (absolutt ikke alle). Jeg ble oppdratt til å være en yndig, fin og flink pike, men følte meg ikke hjemme i den rollen. Jeg bruker begrepet guttejente fordi jeg selv opplevde å bryte en del av forventninger miljøet rundt meg knyttet til mitt kjønn.

Jeg ønsker at jenter og gutter skal få være segselv, og ikke tvinges inn i satte forventinger knyttet til kjønn. Jeg ser så godt dette i måten vi behandler barna våre på. Jeg prøver å være bevisst på dette både som mor og som pedagog.

Jeg ønsker at barn skal oppdras til å bli selvstendige, reflekterte mennesker med bein i nesen og vett i hodet. Jeg tror miljø trumfer arv.

[Bokormen]

Om en tenker at man kommer til å "miste" sønnen til svigerfamilien (?) mens døtrene forblir nære vil det kanskje påvirke hvor mye tid man investerer i dem da de vokser opp? Jeg tror ingen lar guttene sine gå for lut og kaldt vann, men det er jo stor forskjell på hvordan folk engasjerer seg i tenåringer og voksne barn. Om en tar med døtrene på spa og shopping, for å sette det på spissen, og ikke gjør noe tilsvarende med sønnen vil det jo påvirke hva slags forhold man får til de voksne barna sine.

[Pelle]

For eksempel kan jo farmor, neste gang hun blir invitert på luciafeiring i gymsalen (hvor mormor ikke var pga jobb), delta i hele arrangementet - fremfor Å GÅ før luciatoget begynte.

[Appelsin]

Jeg ønsket meg bare barn, jeg.
:kjedelig svar:

[Susse]

Før jeg fikk barn ønsket jeg meg ei jente, så fikk jeg en gutt og det var så bra at jeg ønsket meg gjerne en til. Etter to gutter drømte jeg om ei jente, hun kom og med sistemann var ikke kjønn en tanke.

[Appelsin]

Moren min ønsket veldig at jeg skulle få en gutt, vet jeg.
Hun hadde jo lidd voldsomt under å få tre døtre.

Synes det er rart at mytene om kjønnene som barn henger sånn i.
De fleste vennene mine er enige om at jenter er stress og drama, mens gutter sitter der og graver med en eller annen .. gravemaskin.

[Skremmern]

Den mest kjente og "populære" fordommen om gutter og jenter jeg hører, er at jenter er intrigemakere og dramaqueens, gutter sloss og er ferdige med det.

[Katta]

Og at jenter sitter rolig og prater sammen mens gutter river ned huset. Bursdagsselskaper that is.

[Nera]

Første gang var jeg sånn: "Å, vi skal få et BARN! Lurer på om det er jente eller gutt?" (vi fikk aldri klart svar på ultralyden).

Andre gang: "Å, vi får sikkert ei jente til." Da ultralyden viste gutt, var jeg helt forvirret.

Jeg blånekter å tro på kjønnstereotypier, men frøkna er ganske stille av seg, elsker bøker, formingsaktiviteter, sang og musikk, mens Villemann bærer navnet sitt med rette, og kun sitter i ro dersom han er syk eller trøtt. Jeg er veldig glad for å ha fått lov til å følge to så vidt forskjellige individer i verden.

[Guava]

Vi er tre søstre og en bror i søskenflokken min. Jeg har et godt forhold til alle, men aller tettest og hyppigst kontakt med broren min. Han er også den som er lengst fra meg i alder. Jeg tror ungene mine fint kunne fått et godt forhold til en søster om de hadde fått det.

[My]

Jeg hadde ikke så veldig sterke ønsker, noen av gangene, men første gangen ønsket jeg meg nok egentlig jente, innerst inne. Kanskje fordi jeg er oppvokst bare med søstre, og lekte mest bare med jenter selv da jeg var lita, og har ikke mye erfaring med guttebarn. Guttunger var liksom en fremmed rase for meg, jeg tenkte at jeg nok ikke kom til å forstå meg på gutter.

Jeg fikk da også jente, og da jeg ble gravid igjen var jeg veldig ambivalent. Ønsket litt at det skulle bli gutt, fordi vi allerede hadde ei jente, samtidig ønsket jeg at jenta mi skulle få ei søster. Mye på grunn av det sterke båndet jeg selv har til mine søstre (igjen, ingen erfaring med brødre). Jeg tenkte ikke engang over alternativet å få begge deler på en gang, men det passa jo perfekt, nå det viste seg at det var realiteten.

Nå, når de har blitt hhv 8, 6 og 6 må jeg humre litt over hvordan ting er, i forhold til hvordan det var i hodet mitt. De som har sterkest bånd er nok tvillingene seg i mellom. De to jentene er kanskje de av søsknene som er mest ulike, og gutten er den som ser veldig opp til storesøster og ønsker å ta etter henne i ett og alt. Og den som det er vanskeligst for meg å forstå meg på, som er mest som en fremmed rase for meg, det er den førstefødte jenta.

[My]

Når det gjelder tvillingene er de ganske så kjønnstypiske, selv om de er påvirket av å ha en tvilling av motsatt kjønn, så de er veldig fleksible. Men han er en dedikert fotballgutt, som ikke interesserer seg for så mye annet enn det, mens hun har lekt mer med dukker, og er ellers veldig glad i rollelek.

Eldste er litt av alt og ikke typisk noe som helst. På enkelte områder er hun veldig "guttete", alltid likt fart og action, herjing, klatre høyt, grave i jorda, bryr seg ikke om klær eller pynting. I barnehagen hatet hun prinsesser, og kunne alle bilmerkene. Aldri likt dukker, barbie, monster high, eller noe i den gata, får fnatt av Justin Bieber og One Direction, går på skihopping og fotball og leker helst med guttene. Samtidig elsker hun fine småting, søte kattepuser, blanke perler, og den slags dilldall, kan sitte i evigheter med bordaktiviteter som perling, tegning, klipp og lim, strikking, sying etc, elsker dyr, og har lekt mye med Pet Shop o.l. Hun leser romaner og faktabøker om verdensrommet hverandre. Når hun blir stor skal hun bli astronaut og forfatter kombinert, visst ... Hun er altså helt umulig å sette i bås, og det synes jeg egentlig er helt fint.