Filmer sett i 2011

[Divine]

Januar:
1. Tron Legacy: Visuelt flott, men storyen var ganske lam.
2. True Grit: Den nye til Cohen-brødrene. Fantastisk vakker og velspilt film, men jeg må se den igjen med tekst. Makan til mumling fra Jeff Bridges. Morsomt å se den på eksklusiv førvisning med sikkerhetsvakter i salen som skulle sikre at ingen filmet med mobil.
3. The Curious Case Of Benjamin Button: Gjensyn. Litt lang og rimelig pretensiøs, men jeg liker den likevel. Food for thought.
4. Skyggesiden: Jeg tenkte først at "jammen, denne typen film har vi da sett tusen ganger før", men etter en stund krøp den skikkelig under huden på meg.
5. Julie&Julia: Gjensyn. Kosefilm av ypperste slag.
6. Parenthood: Gjensyn nr. én million. Filmen som bare blir mer og mer sann for hvert år som går.
7. Another Year: Mike Leigh er min favoritt. Og denne filmen er bare rett og slett en perle. Jeg ville at den aldri skulle slutte.
8. Longitude: Britisk tv-film om oppfinnelsen av kronometeret. Hadde aldri hørt om filmen, men den var faktisk interessant og underholdende, selv om den langtfra var perfekt.

Februar:
9. Fjellet: Troverdig og ubehagelig om ulike måter å takle en krise på. Realistisk og gripende.
10. Hamlet: Kenneth Branaghs laaaange og pretensiøse utgave. Jeg har aldri vært noen fan av Shakespeare, og ble det ikke av denne filmen heller.
11. Watership Down: Mye mer spiselig enn boken. Og egentlig utrolig skummel og voksen til barnefilm å være.
12. Yogi Bjørn: Åtteåringen elsket den, mannen syntes den var helt grei, og jeg hatet den. Virkelig.
13. Event Horizon: Jeg har sett den før, men husket ingenting av den, bare at den var skummel. Og det er den. Tynt plott, men du verden så klaustrofobisk og nervepirrende.
14. The King's Speech: Det Skilpadda sa.
15. Meet the Robinsons: Disney-fegnefilm. Helt grei. Langtfra det beste fra den kanten, men dinosauren var jo ubetalelig, da.

Mars:
16. Black Swan: Intens og skummel. Ikke minst fordi man selv når filmen er slutt, aldri helt vet hva som egentlig har foregått.
17. Twilight: Men den handler jo egentlig ikke om vampyrer i det hele tatt, jo! Ergo mye mer interessant enn det jeg hadde trodd.
18. Cast Away: Gjensyn. Mange synes denne er dårlig. Jeg elsker den. Og ikke minst elsker jeg Wilson. Den beste birollen i en film noen sinne.
19. The Way Back: En film jeg mener burde engasjere, men som ikke gjør det. Jeg ga i alle fall blanke når rollefigurene døde en etter en. Fint filmet, men Colin Farrell passer ikke inn, og rollefigurene ellers er ikke klart nok definert.
20. Biutiful: Dette må vel være det beste eksempelet på en film som kryper under huden på deg. Utrolig sterk, og så vond å se på at satt og vrei meg i stolen og ville noen ganger bare bort og ut. Men likevel - så utrolig verdt å se.
21. New Moon: Og der fant jeg min indre fjortis. Elendige spesialeffekter, men akk ... den kjærlighetssorgen.
22. True Grit: Se januar. Men denne gang med teksting. Og det hjalp. Veldig.
23. The Breakfast Club: Gjensyn nr. ørten. Tenk at jeg egentlig var så veldig glad i denne filmen da jeg var tenåring. Nå, derimot!
24. Another Year: Det er ikke lenge siden jeg så denne på kino, men den var verdt et gjensyn. Og jeg så rollefigurene i et litt annet lys denne gangen. Snodig. En fantastisk film som stiller spørsmålet om vi kan velge å være lykkelige.
25. Rango: Fnis. Morsom, og noe eksentrisk film som jeg ikke helt klarer å plassere. Barnefilm? Voksenfilm? Jeg koste meg masse, mens åtteåringen synes den var litt kjedelig.
26. Shutter Island: Gjensyn. Veldig spennede å se filmen igjen og lete etter skjulte tegn. Filmen er fortsatt dritskummel, ikke minst musikken.

April:
27. Blue Valentine: En film om kjærlighet. Ganske enkelt. Og en nydelig sådan. Og med nydelig mener jeg IKKE søtsuppete.
28. Jeg reiser alene: Jeg har nettopp lest Charlotte Isabel Hansen, så for meg var det en fin oppsummering av boken. Ingen stor film, men morsom og med høy feelgood-faktor.
29. The Madness of King George: Interessant, siden jeg ante lite og ingenting om denne kongen og sykdommen han slet med. Meget velspilt.
30. Rio: Denne historien har vi da sett utallige ganger før i mye bedre utgaver. Kjedelig og komplett sjarmløs.
31. Zodiac: Alt for lang, og ikke feilfri, men likevel utrolig spennende thriller. Og ingen typisk Hollywood-slutt.
32. Up In the Air: Gjensyn. Mer bittersøt når man kjenner historien, men fortsatt så fiiiin. Også Vera Farmiga, da.

Mai:
33. Source Code: Oh yes. Duncan Jones slår til igjen. Kommers, men likevel en nytelse. Intelligent og fengende. Og Jake Gyllenhaal og Vera Farmiga. What's not to like?
34. Annie Hall: Gjensyn. En klassiker. En av Woody Allens beste. Og tenk at det var en gang Diane Keaton IKKE var utelukkende irriterende.
35. Never Let Me Go: Distributøren har av en eller annen merkelig grunn valgt å ikke sette denne opp på vanlige kinoer i Norge, noe som er en katastrofe. En ufattelig creepy og tankevekkende film. Månedens film på Cinemateket, så jeg sier bare: SE DEN!

[Flubby]

Januar
1. The Prestige - Har sett den før, men den var like god andre gangen selv om man visste hvordan den slutter.
2. The quiet earth - Postapokalyptisk New Zeelandsk sci-fi drama anno 1985. Veldig artig film
3. Hancock - Superhelt som gjør alt feil når han hjelper mennesker i nød. Helt grei underholdning, og verdt alle 33 kronene jeg ga for filmen.
4. 12 rounds - Politi og røver, enkelt og greit. Ikke noe spektakulært.
5. Jenta som lekte med ilden - Lisbeth Salander er råkul, denne likte jeg, og gleder meg allerede til å se siste filmen i trilogien.
6. Luftslottet som sprengtes - Veldig god avslutning på Millennium-trilogien, klassisk krim blir jeg aldri lei.
7. The international - Helt grei thriller om korrupt bank, våpenhandel og hvitvasking av penger fra organisert kriminalitet. Dusinvare.
8. Hereafter - Smart film om tre ulike skjebner som må leve videre etter nær døden opplevelser og tap. Absolutt verdt å få med seg.
9. Amos & Andrew - Litt sprø og artig, ganske teit, og egentlig veldig dårlig. Men verdt 33 kroner som vi ga for den.
10. Puppet on a chain - Narko-thriller fra 1971. Denne filmen moret vi oss stort med, spekket med 70-tallsnostalgi og cheezy replikker.
11. Be kind rewind - Komedie med Jack Black. Morsom film, men jeg kjenner jeg fikk litt overdose av Jack Black.
12. Tenderness - Litt under gjennomsnittet spennende seriemorderthriller med Russel Crowe.
13. War of the worlds - 1953-utgaven var fantastisk! Dette er klassikeren alle moderne sci-fi filmer er inspirert av.

Februar
14. Five minutes of heaven - Britisk drama om et møte mellom to menn som sto på hver sin side av konflikten i Nord-Irland. God!
15. The Living Daylights - Har ikke sett denne siden den gikk på kino i -87. En av de bedre Bond-filmene.
16. Sultanes del Sur - Meksikansk action. Tradisjonell "slippe unna med det perfekte ran". Artig!
17. The odessa file - En ung Jon Voight jakter på gammelnazister. Spennende film fra 1974, denne likte jeg!
18. Salt - Grei tidtrøyte. Angelina Jolie er en grusomt dårlig skuespiller, dette var en posør-rolle for henne.
19. Wall Street - Den fra 1987. Det er alltid deilig når rike eklinger får som fortjent!
20. Wall Street: Money never sleeps. Ikke like god som originalen, men helt grei underholdning. Likte man den første, liker man denne også.
21. Trolljegeren - Blair Witch møter Men in Black ispedd en god dose Asbjørnsen og Moe. Hurra! Hysterisk morsom!
22. A serious man - Velspilt og interessant film. Jeg er ikke helt sikker på hva Coen-brødrene vil formidle, men jeg liker det likevel.
23. Revenge of the nerds - Gjensyn for n'te gang. Jeg elsker den filmen!
24. The American - Saktmodig, dvelende, lavmælt. George Clooney gjør en god figur, men ikke helt min type film likevel.
25. Music & Lyrics - I sjangeren romantisk komedie som jeg ikke er stor fan av, var denne faktisk ganske morsom. PoP goes my heart

Mars
26. Wild Target - Britisk svart komedie. Har ikke ledd så mye siden Hot Fuzz, denne anbefales altså!
27. 88 minutes - Klassisk thriller som stiller spørsmål om den dødsdømte seriemorderen er skyldig eller ikke. OK underholdning.
28. Red - Jeg ELSKER Bruce Willis når han slår fra seg, og det gjør han i denne actionkomedien. Knallbra underholdning!
29. The Ghost Writer - Denne var dyster, velspilt, intelligent og hadde overraskende slutt. Anbefales!
30. Anamorph - Bisarr seriemorder sikter seg inn på etterforskeren. Forutsigbar og kjedelig. Willem Dafoe mangler utstråling.
31. Sannheten om Rødhette - Historien om Rødhette sett fra forskjellige vinkler som et kriminalmysterium. Utrolig morsom animasjonsfilm!
32. Heat - Intens, spennende og antagelig den beste politi og røver filmen jeg har sett. DeNiro og Pachino er fantastiske!
33. Machete - Vold, store skytere, tortur, nakne damer, rånete biler, blod, gørr og mere vold! Jaaaaa!!!

April
34. Skrekkens Sirkus - Jeg likte ikke denne, jeg så den sammen med min vampyrfrelste datter. Vampyrfantasy, ganske middelmådig sådan.
35. Dr. No - James Bond fra 1962. Klassiker!
36. Stone - Dystert drama, passe god. Filmen formidlet mye mer enn hovedplottet, men lykkes ikke helt, dessverre.
37. The town - Bankranerefra Georgetown (Boston) jaktes på av FBI. Dug forelsker seg i baksjefen de tar som gissel, og ønsker å snu livet. God!
38. Yes man - A4-komedie med Jim Carrey - og han får man til slutt overdose av. Ok underholdning, hvis man er ute etter lettbent underholdning.
39. Harry Potter and the deathly hallows part 1 - Gjensyn fra kino. Veldig tro mot boka, det liker jeg, og jeg gleder meg som en unge til siste film!
40. The Goonies - Klassiker fra -85, og eldstejentas filmvalg. Unger på jakt etter sjørøverskatt, for da kan de redde nabolaget fra å bli golfbane.
41. Unstoppable - Førerløst tog lastet med giftige kjemikalier fordelt på 30 vogner truer med å spore av og blåse en hel by til himmels. Kul film!
42. The Stone Killer - Jeg har en liten forkjærlighet for kriminalfilmer fra 70-tallet, spesielt med Charles Bronson. Denne var helt på det jevne.
43. Million dollar baby - Å herre! For en fantastisk film, skam på meg som ikke har sett den før. Liker man tåreperser, er denne i særklasse!

Mai
44. Knocked up - Kjip film. Ikke morsom, ikke vittig, ikke rørende, ikke tankevekkende. Bortkastet tid, og vanvittig oppskrytt!
45. Mr. Majestyk - Ah, herlig 70-tallsaction med Charles Bronson i storslag, me like!
46. It came from outer space - Sci-fi klassiker fra 1953. Veldig artig! Mange nyere filmer er tydelig inspirert av denne.
47. Vigilante - Blodig og samfunnskritisk voldsorgie fra 1983. Kriminalitetsbølgen i New York får en gjeng menn til å ty til borgervern. Kul film.
48. Soylent Green - 70-talls sci-fi. Framtidsvisjonen om år 2022 var ikke særlig oppløftende, alt liv var i ferd med å dø ut pga drivhuseffekten.
49. Dirty Harry - Verdens kuleste snut! John McClane har lært alt han kan fra Harry Callahan.
50. Magnum Force - Dirty Harry er tilbake fo å jakte ned vigilanter i politiuniform. Min favorittfilm med Dirty Harry.
51. The time machine - Fremtidsvisjon fra 60-tallet, basert på en E. J. Welles bok. Veldig god film!
52. The Enforcer - Tredje filmen om Dirty Harry, og han er fremdeles like kul!

TV-serier sett på DVD/BluRay
1. Sesong 6 av The Sopranos - Fantastisk serie, verdig avslutning på serien om den iskalde sosiopaten man ikke kan la være å bli glad i.
2. Miniserien Taken - Gudhjelpemeg for en fantastisk serie. Liker man x-files og sci-fi er dette noe som er verdt å bruke 15 timer på. Hurra!

[Bobbelur]

-Alien Resurrection. Vi så de tre første filmene i romjula. Jeg liker en slitt slemmere Ripley.
- Shutter Island. Veldig bra.
- Mutant Chronicles. Grei tidtrøyte. Jeg liker både Thomas Jane og Ron Perlman, men det er ingen film man trenger å se.
- Ringenes Herre: Atter en konge. Hyggelig gjensyn på hjemmekinoen - selv om jeg ikke liker Liv Tyler og rollen hennes i disse filmene.
- Kagemusha. En film det tok tid å komme inn i - jeg er for lite vant med Kurosawa og hans fortellerstil tror jeg. Tenker jeg trenger å se flere av dem - dette var faktisk min første Kurosawa-film.
- Jonah Hex. Oh, I'm cheap! Storyline? Nja, not so much... men det var moro og underholdende og jeg er billig som lar meg lett underholde.
- Trolljegeren. Det er ikke så mye mer å si om den.
- Elizabeth: The Golden Age. Jeg savnet noe i denne filmen som jeg ikke helt klarer å definere. Flott kostymedrama og flotte skuespillere, men jeg savnet litt mer... substans?
- The Thin Red Line. Jeg er ennå litt svimeslått av denne. Flott film. Mye bedre enn den som vant Oscar det året. (Shakespeare in Love. Thin Red Line var også nominert.) Dette var ingen actionfilm, men spennende likevel - og veldig bra. Svimeslått ennå.
- The Book of Eli. Overraskende mye splatter innimellom. Om jeg ser bort fra boken som er så viktig i filmen, så var det helt grei bruk av tid.
- Back to the Future. Vi har sett hele trilogien nå. Første film var gjensyn for min del, og de to neste hadde jeg faktisk ikke sett. Morsomt! Og filmene hadde holdt seg godt egentlig.
- Daybreakers. Bedre enn jeg hadde forventet faktisk.
- Eclipse. Jau-jau. Jeg er ingen stor fan av twilightserien, men Luren koser seg stort. Dette var ikke den verste filmen jeg har sett, og jeg synes det er interessant å se hvordan karakterene rundt Bella får mer kjøtt på beina nå mens Bella selv er et mehe.
- Der Untergang. Film til ettertanke...
- Definitely, maybe. Søt og fin film som ikke gir annet enn en hyggelig følelse når jeg har sett den.
- Engler og Demoner. Nuvel. Jeg er ikke overbegeistret for Dan Brown i utgangspunktet. Jeg ble ikke omvendt av denne filmen heller. Grei tidtrøyte, ikke mer.
- Inception. Wuhu! Men jeg tror ikke jeg fikk med meg alt, så den må nok sees om igjen.
- Gattaca. Gjensyn. Liker filmen ennå.
- Up in the Air. Trivelig og litt passelig til ettertanke.

[Divine]

Januar:
1. Tron Legacy: Visuelt flott, men storyen var ganske lam.
2. True Grit: Den nye til Cohen-brødrene. Fantastisk vakker og velspilt film, men jeg må se den igjen med tekst. Makan til mumling fra Jeff Bridges. Morsomt å se den på eksklusiv førvisning med sikkerhetsvakter i salen som skulle sikre at ingen filmet med mobil.
3. The Curious Case Of Benjamin Button: Gjensyn. Litt lang og rimelig pretensiøs, men jeg liker den likevel. Food for thought.
4. Skyggesiden: Jeg tenkte først at "jammen, denne typen film har vi da sett tusen ganger før", men etter en stund krøp den skikkelig under huden på meg.
5. Julie&Julia: Gjensyn. Kosefilm av ypperste slag.
6. Parenthood: Gjensyn nr. én million. Filmen som bare blir mer og mer sann for hvert år som går.
7. Another Year: Mike Leigh er min favoritt. Og denne filmen er bare rett og slett en perle. Jeg ville at den aldri skulle slutte.
8. Longitude: Britisk tv-film om oppfinnelsen av kronometeret. Hadde aldri hørt om filmen, men den var faktisk interessant og underholdende, selv om den langtfra var perfekt.

Februar:
9. Fjellet: Troverdig og ubehagelig om ulike måter å takle en krise på. Realistisk og gripende.
10. Hamlet: Kenneth Branaghs laaaange og pretensiøse utgave. Jeg har aldri vært noen fan av Shakespeare, og ble det ikke av denne filmen heller.
11. Watership Down: Mye mer spiselig enn boken. Og egentlig utrolig skummel og voksen til barnefilm å være.
12. Yogi Bjørn: Åtteåringen elsket den, mannen syntes den var helt grei, og jeg hatet den. Virkelig.
13. Event Horizon: Jeg har sett den før, men husket ingenting av den, bare at den var skummel. Og det er den. Tynt plott, men du verden så klaustrofobisk og nervepirrende.
14. The King's Speech: Det Skilpadda sa.
15. Meet the Robinsons: Disney-fegnefilm. Helt grei. Langtfra det beste fra den kanten, men dinosauren var jo ubetalelig, da.

Mars:
16. Black Swan: Intens og skummel. Ikke minst fordi man selv når filmen er slutt, aldri helt vet hva som egentlig har foregått.
17. Twilight: Men den handler jo egentlig ikke om vampyrer i det hele tatt, jo! Ergo mye mer interessant enn det jeg hadde trodd.
18. Cast Away: Gjensyn. Mange synes denne er dårlig. Jeg elsker den. Og ikke minst elsker jeg Wilson. Den beste birollen i en film noen sinne.
19. The Way Back: En film jeg mener burde engasjere, men som ikke gjør det. Jeg ga i alle fall blanke når rollefigurene døde en etter en. Fint filmet, men Colin Farrell passer ikke inn, og rollefigurene ellers er ikke klart nok definert.
20. Biutiful: Dette må vel være det beste eksempelet på en film som kryper under huden på deg. Utrolig sterk, og så vond å se på at satt og vrei meg i stolen og ville noen ganger bare bort og ut. Men likevel - så utrolig verdt å se.
21. New Moon: Og der fant jeg min indre fjortis. Elendige spesialeffekter, men akk ... den kjærlighetssorgen.
22. True Grit: Se januar. Men denne gang med teksting. Og det hjalp. Veldig.
23. The Breakfast Club: Gjensyn nr. ørten. Tenk at jeg egentlig var så veldig glad i denne filmen da jeg var tenåring. Nå, derimot!
24. Another Year: Det er ikke lenge siden jeg så denne på kino, men den var verdt et gjensyn. Og jeg så rollefigurene i et litt annet lys denne gangen. Snodig. En fantastisk film som stiller spørsmålet om vi kan velge å være lykkelige.
25. Rango: Fnis. Morsom, og noe eksentrisk film som jeg ikke helt klarer å plassere. Barnefilm? Voksenfilm? Jeg koste meg masse, mens åtteåringen synes den var litt kjedelig.
26. Shutter Island: Gjensyn. Veldig spennede å se filmen igjen og lete etter skjulte tegn. Filmen er fortsatt dritskummel, ikke minst musikken.

April:
27. Blue Valentine: En film om kjærlighet. Ganske enkelt. Og en nydelig sådan. Og med nydelig mener jeg IKKE søtsuppete.
28. Jeg reiser alene: Jeg har nettopp lest Charlotte Isabel Hansen, så for meg var det en fin oppsummering av boken. Ingen stor film, men morsom og med høy feelgood-faktor.
29. The Madness of King George: Interessant, siden jeg ante lite og ingenting om denne kongen og sykdommen han slet med. Meget velspilt.
30. Rio: Denne historien har vi da sett utallige ganger før i mye bedre utgaver. Kjedelig og komplett sjarmløs.
31. Zodiac: Alt for lang, og ikke feilfri, men likevel utrolig spennende thriller. Og ingen typisk Hollywood-slutt.
32. Up In the Air: Gjensyn. Mer bittersøt når man kjenner historien, men fortsatt så fiiiin. Også Vera Farmiga, da.

Mai:
33. Source Code: Oh yes. Duncan Jones slår til igjen. Kommers, men likevel en nytelse. Intelligent og fengende. Og Jake Gyllenhaal og Vera Farmiga. What's not to like?
34. Annie Hall: Gjensyn. En klassiker. En av Woody Allens beste. Og tenk at det var en gang Diane Keaton IKKE var utelukkende irriterende.
35. Never Let Me Go: Distributøren har av en eller annen merkelig grunn valgt å ikke sette denne opp på vanlige kinoer i Norge, noe som er en katastrofe. En ufattelig creepy og tankevekkende film. Månedens film på Cinemateket, så jeg sier bare: SE DEN!
36. Trainspotting: Gjensyn. Fortsatt like avskrekkende. Skremmende som f.

[Frøydis]

District 9 og Monsters. Fine filmer for de som liker Science Fiction.

[Pasta]

Januar:
1. Megahjerne i 3D. Morsom og god moral. Er vi slem selv om vi oppfattes slik av andre? Min første film sett i 3D. Kino.
2. Harry Potter og fangen fra Azkaban. Et fantastisk gjensyn. Den beste av alle Harry Potter - filmene. Tv.
3. Harry Potter og Føniksordenen. Like bra som sist jeg så den. Tv.
4. Alene hjemme. Ungene ville gjerne se denne. Den er underholdende. Tv-opptak.
5. The Wolfman. Varulvfilm. Ikke den beste handlingen kanskje, men passe med blod og gørr. Jeg satt på nåler. Dvd.
6. The Blind Side. En rik mor/frue tar en fattig gutt til seg i familien. Åh, den var fin. Jeg både lo og gråt.
7. The Long Kiss Goodnight. Gjensyn med en kul film. Geena Davis spiller min favoritt kvinnelige rollefigur, og Samuel L. Jackson er i storform.
8. Alice i eventyrland. Med Johnny Depp i en av hovedrollene. Vi elsket den hele familien. Akkurat passe spennende og gal, med stor detaljrikdom og mange morsomme poenger. Dvd.
9. Coyote Ugly. En film jeg har sett flere ganger. Denne gang på tv. Jeg bør kanskje skamme meg, men jeg liker den veldig godt.
10. North Face. Spennende og dramatisk tysk film om en klatreekspedisjon i Alpene. Dvd.
11. Pirates of the Carabbien. Morsomt gjensyn. Dvd.
12. En ganske snill mann. En morsom, rørende og litt syk film. Dvd.
13. To på rømmen (3D). Utrolig morsom for hele familien. Kino.
14. Dragetreneren. Dette var en perle av en animasjonsfilm. Levende, spennende, flotte personer, vakker "natur" og ufattelig rørende. Dvd.
15. Princa of Persia. Underholdende eventyrfilm med gode stuntscener. Handlingen er sånn midt på treet. Dvd.
16. An education. En vakker film med en skjønn hovedrolleinnehaver. En skikkelig feelgood-film. Dvd.

Februar:
17. Alle mine kjære. På den ene siden en nervepirrende og rørende film. På den andre siden en overnaturlig tullefilm. Dvd.
18. Remember me. Den klassiske historien: Gutt med dårlige hensikter møter søt jente. De blir forelsket. Og alt det andre. Slutten og "Edward" redder denne filmen. Dvd.
19. Letters to Juliet. Veldig amerikansk, men faktisk ganske søt. Jeg ble litt revet med. Dvd.
20. The Messenger. En ung mann kommer skadet hjem fra Irak og får i oppgave å orientere pårørende om døde familiemedlemmer. Gripende og fin film. Dvd.
21. Dear John. Mot min (kyniske og uromantiske) vilje ble jeg skikkelig rørt av denne filmen om en amerikansk soldat som er operativ i utlandet og hans kjærlighet til en jente i hjemlandet. Særlig forholdet hans til faren rørte noe i meg. Kan faktisk ikke huske sist jeg hulket til en film. Dvd.
22. Black Swan. Hva skal man si? Nervepirrende spennende, nydelig musikk, fantastisk spilt av Portman og verdens vakreste kvinnelige birolle. Samtidig sitter jeg igjen med en følelse av at filmen ikke nådde helt opp. Kino.
23. Clash of the Titans. Gode effekter og spennende historie. Dvd.
24. Wallander - blodsband. Helt grei tv-krim.
25. Starstruck. Ungdomsfilm på Disney Channel. Litt søt.
26. Yohan barnevandrer. Utrolig gripende film om barnevandringen sist på 1800-tallet.
27. The Last Station. Om siste leveåret til Leo Tolstoj. Godt samspill mellom Leo og hans kone. Ellers syns jeg det var en kjedelig film, ble ikke grepet. Dvd.
28. Public Enemies. Johnny Depp i rollen som bankraneren John Dillinger. Ganske spennende og ikke så lystig. Dvd.
29. Precious. Det finnes ikke ord for å beskrive denne filmen, den MÅ sees. Dvd.
30. Jørgen+Anne=Sant. Så den sammen med storesøster. Vi var skjønt enige om at den var passe skummel, passe romantisk og hadde god moral om vennskap. Vi likte den. Kino.
31. Toy Story 3. Morsom og spennende. Dvd.
32. Gullivers reiser (3D). Med Jack Black. Enkel historie, men svært mange gode poeng. Kino.

Mars:
33. Salt. Gørrkjedelig. I tillegg utstår jeg virkelig ikke Angelina. Dvd.
34. Min Bror Bjørnen 2. Veldig søt film. Dvd.
35. The A-team. Skikkelig halsbrekkende action og noen morsomme poenger. Midt på treet. Dvd.
36. Grusomme meg. Forutsigbar og tom, men ungene elsket den. Dvd.
37. The Vampire Diaries, sesong 1. Spennende. Dvd.
38. Harper's Island. Spennede, men samtidig ufattelig lite troverdig. Dvd.
39. Robin Hood (2010). Om forhistorien til hvorfor Robin Hood ble fredløs. Treig start, men tok seg opp etter hvert. Dvd.
40. The Social Network. Historien om krangelen om opphavretten til Facebook. Moralen er at man bør ta vare på sine venner. Dvd.
41. Trolljegeren. Dvd.

April:
42. Varg Veum - Svarte får. Gjesp. Dvd.
43. Legenden om Narnia-reisen til det ytterste hav. Spennende eventyrfilm. Dvd.
44. Roman Polanskis Skyggen. Jeg sovnet midt i filmen, så det sier vel litt om hvor godt jeg likte den. Dvd.
45. Danny the dog. Begynner på Max nå. Jeg kan melde om den i forkant siden jeg har sett den før og vet det er en fantastisk film. Tv.
46. Did you hear about the Morgans. Kjedelig. Dvd.
47. Inception. Jeg er usikker på hva jeg syns, må tenke litt på saken. Dvd.
48. Limbo. Denne filmen ga meg ingenting annet enn irritasjon. Bortkastet tid. Dvd.
49. Legenden om vaktuglene. Søt og spennende familiefilm. Dvd.
50. Step up. Temmelig forutsigbar ungdomsfilm. Men musikken og dansen var utrolig fengende og hovedrolleinnehaveren er hothothot. Dvd.
51. Buried. Helt strippet for spesialeffekter, men allikevel nervepirrende og ekkel. Dvd.
52. Maskeblomstfamilien. Denne filmen var veldig "norsk" hvis man skal sette den i slags bås. Hvilket betyr at den var litt rar. Samtidig var det en gripende historie, og hovedpersonen fikk meg både til å le og å grøsse. Dvd.
53. The Town. Jeg likte denne. Litt slapp første halvdel, men mye bra action i andre halvdel. Jeg elsker jo historier om personer med dårlig livsgrunnlag (yrkesskade?). Dvd.
54. The American. Gørrkjedelig. Dvd.
55. En offiser og en gentleman. Nydelig gjensyn. Tv.
56. Brannmur. En thriller med Harrison Ford som jeg egentlig allerede har glemt handlingen i. Tv.
57. Finding Neverland. Nok et hyggelig gjensyn. Tv.
58. Sykt lykkelig. Et av årets foreløpige filmhøydepunkter. En underfundig og morsom film med en svært sår undertone. Dvd.
59. The Switch. Kjedelig og lite sjarmerende. Dvd.

Mai:
60. Helt sikkert, kanskje. Veldig søt film. Dvd.
61. Firmaets Mann. Gjensyn med en av mine tidligere favorittfilmer. Jeg har sett densvært mange ganger, men den fenger meg enda. Tv.
62. Fight Club. Nok et gjensyn. Syk og kul film. Dvd.

[Skilpadda]

1. The Bridge on the River Kwai. Klassiker som jeg ikke har somlet meg til å se før nå. Alec Guinness er strålende som ekstremt stiff-upper-lip britisk offiser i japansk fangeleir, og både han, leirkommandanten og flere andre hovedpersoner demonstrerer ulike nivåer av stahet, integritet, arroganse, heroisme og galskap. Jeg var veldig trøtt før filmen begynte, men kjedet meg ikke et øyeblikk, enda så lang og (relativt) langsom den er. Interessant tematikk om prinsipper og det å oppholde dem for deres egen skyld vs. det å være pragmatisk og vurdere fordeler og ulemper i en gitt situasjon (og filmen gir ingen enkle svar på hva som er best), og så er den både spennende og tidvis visuelt storslagen. Og Guinness er, som sagt, strålende.
2. Somewhere. Sofia Coppola gjør det veldig lett for publikum å sammenligne med Lost in Translation, og denne når ikke like høyt. Men den er definitivt beslektet, uten at hun egentlig gjentar seg. Langsomt, langsomt viser hun, i stedet for å fortelle, hvor innholdsløs og meningsløs og kjedelig tilværelsen til hovedpersonen er, og hvor løsrevet fra noen dypere mening eller egen motivasjon han lever. Stephen Dorff er veldig overbevisende som grunn, "kjerneløs" skuespiller (og viser dermed at han neppe er det selv), far-/datterforholdet er nydelig fremstilt, og dersom man håndterer de første fem minuttene (der Dorff kjører rundt og rundt i ring i ørkenen uten noen påviselig grunn) burde man klare å verdsette resten av filmen også uten å kjede seg.
3. Harry Potter og Mysteriekammeret (dubbet til norsk, derfor norsk tittel). Poden fikk den til jul, og vi så den nylig sammen på den nye TV-en vår. Jeg husker denne filmen som en skikkelig nedtur fra da den var ny, og det hjelper nok litt å ha veldig lave forventninger, for fullt så ille syntes jeg ikke den var denne gangen. Men jeg mener fremdeles (med forbehold for å ikke ha sett den foreløbig siste filmen) at dette er den klart svakeste HP-filmen. Den ser imidlertid flott ut, det skal den ha, og Kenneth Branagh berger den nesten. Og så hjelper det alltid veldig på å se film sammen med en oppslukt åtteåring, såklart.
4. Fjellet. Igjen veldig slående hvor sterkt det kan være å ikke ane noe på forhånd om filmen man skal se. Kammerspill med verdens største og samtidig trangeste kammer - den norske fjellheimen - og veldig sterk og nær perfekt laget film om, blant annet, hvor alene man kan være sammen når begge sliter med å i det hele tatt overleve. Nydelig oppbygning der bakgrunnshistorien kommer langsomt frem, og der jeg begynte med å veksle mellom sym- og antipati med de to hovedrolleinnehaverne, inntil hele historien var pakket ut og den slags vurderinger ble helt irrelevante. (Forfilmen Skallamann var ellers helt strålende - skikkelig vitamininnsprøytning!)
5. The Prestige. Dermed har vi så å si fullført vår Nolan-reprise-serie! Denne var det ekstra spennende å se om igjen (alle som har sett den vil skjønne hvorfor), og den holder definitivt mål selv om man kjenner historien fra før. På en måte er dette nesten den dystreste filmen til Nolan, nettopp fordi den ved første øyekast kan se ut til å ikke være det, men heller være munter og fargerik, som et profesjonelt maginummer på scenen. Men som vi får vite allerede tidlig i filmen er det ofte ganske vonde, ekle og vanskelige ting som ligger under de flotte, glatte numrene publikum lar seg more over. Kontrasten mellom overflaten og sannheten gir filmen solid emosjonell punch. Og så er den så stilig!
6. Gutten og jernkjempen. Den første filmen til geniet Brad Bird, og en av mine desiderte favoritter gjennom tidene - og plutselig her om dagen innså mannen og jeg at hei, vi har jo en åtteåring! Han er gammel nok til å se The Iron Giant nå! Og filmen var minst like god som vi husket den - spennende, veldig rørende og morsom - og slo dessuten skikkelig godt an hos Poden, som slett ikke likte at den sluttet. "Var det hele filmen?". Godt dubbet var den faktisk også, så selv om man på den måten går glipp av Vin Diesels helt klart beste rolle, så er den verdt å se på norsk også. Løp og kjøp!
7. The King's Speech. Colin Firth og en hel rekke andre flott skuespillere briljerer i en film som kanskje er mer bagatellmessig, totalt sett, enn man føler mens man sitter der og lar seg briljere. Men det er ikke vanskelig å la seg berøre av historien om en ekstremt isolert mann som er tvunget inn i en situasjon han aldri ville valgt frivillig, og som han til slutt greier å håndtere, i beste sportsfilm-stil. Og selv om filmen sneier bare ganske lett innom akkurat den problematikken, er det ganske talende at traumet ved å vokse opp i den britiske kongefamilien åpenbart kan sammenlignes med granatsjokk/PTSD.
8. Enter the Void. Det er lenge siden jeg har sett en film som er mindre egnet å si noe fornuftig om. Ganske mange filmer er jo filmatisering av skrevne historier, eller kunne i alle fall vært det - så ikke med denne. Uvanlige kameravinkler, plutselige klipp, mangel på kronologisk sammenheng, en rekke visuelle effekter som illuderer hallusinasjoner - sammen med en sterkt ubehagelig film om skadeskutte, dysfunksjonelle personer slengt sammen i en malstrøm av dop, sex, død og mareritt er det en krevende, men også berørende og tankevekkende (eller kanskje heller følelsesvekkende?) film. Utvilsomt usedvanlig solid håndarbeid (det må være veldig vanskelig å holde oversikten over en så uoversiktlig film), og jeg er fornøyd med å ha sett den. (Men jeg har enda mindre lyst enn før til å se de tidligere filmene til Gaspar Noé, etter å ha hørt om hvor ubehagelige de skal være og etter å ha sett hvor flink han er til å være ubehagelig.)
9. Black Swan. Darren Aronofsky har laget fire filmer tidligere, og jeg synes i grunnen de alle, ut fra det de prøver på å være, er nær perfekte. Black Swan er tilsynelatende en mer "typisk Hollywood-film", om en vakker, skikkelig, dedikert ung danser som får sitt livs sjanse og som ikke håndterer de emosjonelle utfordringene, og den handler til dels om likheten mellom lidenskap og galskap og om hva man må bekjempe (eller lokke frem?) i seg selv for å oppnå det man higer mot. Så da kanskje litt merkelig at jeg synes den har så mye til felles med debutfilmen til Aronofsky, Pi, en lavbudsjettsfilm i svart/hvitt som handler om matematikk og migrene! Men galskapen som ligger nær når man insisterer på å jage etter det perfekte, og det helt ekte fysiske ubehaget man føler over en del av scenene, viser tydelig slektskapet. Natalie Portman imponerer (og minner meg om Catharine Deneuve i Repulsion), og ikke minst er jeg imponert over at en såvidt forstyrrende film slår såpass godt an.
10. True Grit. Coen-brødrene lager western, og jeg ble overrasket over hvor "ren" western de har valgt å lage - ekte, gammeldags, stilisert western, slik som de ble laget på 50-tallet. Humoren er forsåvidt moderne, men ingenting annet i filmen er det. Den er veldig underholdende, tidvis brutal (har ingen anakronistiske motforestillinger mot å skyte folk - eller å sparke indianerunger ned fra trammen, for den del), og Jeff Bridges og Matt Damon leverer, som de alltid pleier. Og hovedpersonen, spilt av 14 år gamle Hailee Steinfeld, greier fint å holde på sin egen plass i filmen uten å havne i skyggen av noen av de svært erfarne medspillerne sine.
11. Winter's Bone. Å se denne filmen dagen etter True Grit gjør det nesten overtydelig hvor stilisert og "slick" den første var. Her er det ikke mye glatthet å spore - dyster, frossen realisme fra et fattig, lovløst miljø i Missouri, der hverken politiet eller andre elementer fra det siviliserte samfunnet har stort de skulle sagt. En sytten år gammel jente prøver å gjøre det som skal til for å berge familien sin, innenfor et miljø som mest av alt ligner et postapokalyptisk stammesamfunn, styrt av enkle, brutale regler og uten rom for vennlighet (eller muligheter til å komme seg vekk). Det dystreste ved det hele er vel følelsen av at dette er en ganske realistisk fremstilling av mange steder i dagens USA.
12. Jørgen + Anne = Sant. Det er lenge siden hele familien var på kino sammen (mannen og sønnen pleier oftest å gå uten meg), og dette var en god anledning til å bryte vanen. Fin, passe dramatisk og passe morsom film med gode barneroller og akkurat passe karikerte foreldre (særlig fedre). Jeg ble gledelig overrasket over det hele.
13. The Social Network. Og der ble jeg minnet om hvor fantastisk flink David Fincher er til å skru sammen film. Både klipping og kronologi og kameraføring (som jeg sjelden har noe bevisst forhold til, men som vi snakket om etterpå), i tillegg til veldig dyktige skuespillere (særlig Jesse Eisenberg - det kan ikke være så lett å spille en person nesten uten mimikk så overbevisende!) gjør at dette blir en film av et helt annet kaliber enn man vanligvis regner med å få når man ser en biopic om en nålevende person. Enda mer imponerende er det å gjøre historien så spennende og gripende når nesten hele filmen består av folk som sitter og snakker sammen. (Hvorfor i alle dager fikk ikke Fincher beste regi-Oscar i år?) Og Aaron Sorkin demonstrerer at han ikke har mistet evnen til å skrive god og snappy (men jevnt over ikke for snappy) dialog. Veldig fornøyd med å ha ventet med å se denne filmen til vi kunne se den hjemme uten teksting.
14. Source Code. Ny film fra Duncan Jones; har temmelig mye til felles med debuten Moon, men her slår Jones til med mer action, flere personer og nok mer generell kommersiell tilgjengelighet. (Og så er jo Jake Gyllenhaal vesentlig penere enn Sam Rockwell, for dem som bryr seg om det!) Vellagd og velspilt og spennende, så selv om de siste par minuttene kunne vært litt mer "show, don't tell" etter min smak vil jeg absolutt anbefale den.

[Bobbelur]

-Alien Resurrection. Vi så de tre første filmene i romjula. Jeg liker en slitt slemmere Ripley.
- Shutter Island. Veldig bra.
- Mutant Chronicles. Grei tidtrøyte. Jeg liker både Thomas Jane og Ron Perlman, men det er ingen film man trenger å se.
- Ringenes Herre: Atter en konge. Hyggelig gjensyn på hjemmekinoen - selv om jeg ikke liker Liv Tyler og rollen hennes i disse filmene.
- Kagemusha. En film det tok tid å komme inn i - jeg er for lite vant med Kurosawa og hans fortellerstil tror jeg. Tenker jeg trenger å se flere av dem - dette var faktisk min første Kurosawa-film.
- Jonah Hex. Oh, I'm cheap! Storyline? Nja, not so much... men det var moro og underholdende og jeg er billig som lar meg lett underholde.
- Trolljegeren. Det er ikke så mye mer å si om den.
- Elizabeth: The Golden Age. Jeg savnet noe i denne filmen som jeg ikke helt klarer å definere. Flott kostymedrama og flotte skuespillere, men jeg savnet litt mer... substans?
- The Thin Red Line. Jeg er ennå litt svimeslått av denne. Flott film. Mye bedre enn den som vant Oscar det året. (Shakespeare in Love. Thin Red Line var også nominert.) Dette var ingen actionfilm, men spennende likevel - og veldig bra. Svimeslått ennå.
- The Book of Eli. Overraskende mye splatter innimellom. Om jeg ser bort fra boken som er så viktig i filmen, så var det helt grei bruk av tid.
- Back to the Future. Vi har sett hele trilogien nå. Første film var gjensyn for min del, og de to neste hadde jeg faktisk ikke sett. Morsomt! Og filmene hadde holdt seg godt egentlig.
- Daybreakers. Bedre enn jeg hadde forventet faktisk.
- Eclipse. Jau-jau. Jeg er ingen stor fan av twilightserien, men Luren koser seg stort. Dette var ikke den verste filmen jeg har sett, og jeg synes det er interessant å se hvordan karakterene rundt Bella får mer kjøtt på beina nå mens Bella selv er et mehe.
- Der Untergang. Film til ettertanke...
- Definitely, maybe. Søt og fin film som ikke gir annet enn en hyggelig følelse når jeg har sett den.
- Engler og Demoner. Nuvel. Jeg er ikke overbegeistret for Dan Brown i utgangspunktet. Jeg ble ikke omvendt av denne filmen heller. Grei tidtrøyte, ikke mer.
- Inception. Wuhu! Men jeg tror ikke jeg fikk med meg alt, så den må nok sees om igjen.
- Gattaca. Gjensyn. Liker filmen ennå.
- Up in the Air. Trivelig og litt passelig til ettertanke.
- The Spirit. Basert på tegneserien, men det er ingen 'vanlig' filmatisering. Det er mye 'flate' kulisser, mye endimensjonalt og mye... enkelhet. Som samlet blir nokså komplekst på et vis.

[Divine]

Januar:
1. Tron Legacy: Visuelt flott, men storyen var ganske lam.
2. True Grit: Den nye til Cohen-brødrene. Fantastisk vakker og velspilt film, men jeg må se den igjen med tekst. Makan til mumling fra Jeff Bridges. Morsomt å se den på eksklusiv førvisning med sikkerhetsvakter i salen som skulle sikre at ingen filmet med mobil.
3. The Curious Case Of Benjamin Button: Gjensyn. Litt lang og rimelig pretensiøs, men jeg liker den likevel. Food for thought.
4. Skyggesiden: Jeg tenkte først at "jammen, denne typen film har vi da sett tusen ganger før", men etter en stund krøp den skikkelig under huden på meg.
5. Julie&Julia: Gjensyn. Kosefilm av ypperste slag.
6. Parenthood: Gjensyn nr. én million. Filmen som bare blir mer og mer sann for hvert år som går.
7. Another Year: Mike Leigh er min favoritt. Og denne filmen er bare rett og slett en perle. Jeg ville at den aldri skulle slutte.
8. Longitude: Britisk tv-film om oppfinnelsen av kronometeret. Hadde aldri hørt om filmen, men den var faktisk interessant og underholdende, selv om den langtfra var perfekt.

Februar:
9. Fjellet: Troverdig og ubehagelig om ulike måter å takle en krise på. Realistisk og gripende.
10. Hamlet: Kenneth Branaghs laaaange og pretensiøse utgave. Jeg har aldri vært noen fan av Shakespeare, og ble det ikke av denne filmen heller.
11. Watership Down: Mye mer spiselig enn boken. Og egentlig utrolig skummel og voksen til barnefilm å være.
12. Yogi Bjørn: Åtteåringen elsket den, mannen syntes den var helt grei, og jeg hatet den. Virkelig.
13. Event Horizon: Jeg har sett den før, men husket ingenting av den, bare at den var skummel. Og det er den. Tynt plott, men du verden så klaustrofobisk og nervepirrende.
14. The King's Speech: Det Skilpadda sa.
15. Meet the Robinsons: Disney-fegnefilm. Helt grei. Langtfra det beste fra den kanten, men dinosauren var jo ubetalelig, da.

Mars:
16. Black Swan: Intens og skummel. Ikke minst fordi man selv når filmen er slutt, aldri helt vet hva som egentlig har foregått.
17. Twilight: Men den handler jo egentlig ikke om vampyrer i det hele tatt, jo! Ergo mye mer interessant enn det jeg hadde trodd.
18. Cast Away: Gjensyn. Mange synes denne er dårlig. Jeg elsker den. Og ikke minst elsker jeg Wilson. Den beste birollen i en film noen sinne.
19. The Way Back: En film jeg mener burde engasjere, men som ikke gjør det. Jeg ga i alle fall blanke når rollefigurene døde en etter en. Fint filmet, men Colin Farrell passer ikke inn, og rollefigurene ellers er ikke klart nok definert.
20. Biutiful: Dette må vel være det beste eksempelet på en film som kryper under huden på deg. Utrolig sterk, og så vond å se på at satt og vrei meg i stolen og ville noen ganger bare bort og ut. Men likevel - så utrolig verdt å se.
21. New Moon: Og der fant jeg min indre fjortis. Elendige spesialeffekter, men akk ... den kjærlighetssorgen.
22. True Grit: Se januar. Men denne gang med teksting. Og det hjalp. Veldig.
23. The Breakfast Club: Gjensyn nr. ørten. Tenk at jeg egentlig var så veldig glad i denne filmen da jeg var tenåring. Nå, derimot!
24. Another Year: Det er ikke lenge siden jeg så denne på kino, men den var verdt et gjensyn. Og jeg så rollefigurene i et litt annet lys denne gangen. Snodig. En fantastisk film som stiller spørsmålet om vi kan velge å være lykkelige.
25. Rango: Fnis. Morsom, og noe eksentrisk film som jeg ikke helt klarer å plassere. Barnefilm? Voksenfilm? Jeg koste meg masse, mens åtteåringen synes den var litt kjedelig.
26. Shutter Island: Gjensyn. Veldig spennede å se filmen igjen og lete etter skjulte tegn. Filmen er fortsatt dritskummel, ikke minst musikken.

April:
27. Blue Valentine: En film om kjærlighet. Ganske enkelt. Og en nydelig sådan. Og med nydelig mener jeg IKKE søtsuppete.
28. Jeg reiser alene: Jeg har nettopp lest Charlotte Isabel Hansen, så for meg var det en fin oppsummering av boken. Ingen stor film, men morsom og med høy feelgood-faktor.
29. The Madness of King George: Interessant, siden jeg ante lite og ingenting om denne kongen og sykdommen han slet med. Meget velspilt.
30. Rio: Denne historien har vi da sett utallige ganger før i mye bedre utgaver. Kjedelig og komplett sjarmløs.
31. Zodiac: Alt for lang, og ikke feilfri, men likevel utrolig spennende thriller. Og ingen typisk Hollywood-slutt.
32. Up In the Air: Gjensyn. Mer bittersøt når man kjenner historien, men fortsatt så fiiiin. Også Vera Farmiga, da.

Mai:
33. Source Code: Oh yes. Duncan Jones slår til igjen. Kommers, men likevel en nytelse. Intelligent og fengende. Og Jake Gyllenhaal og Vera Farmiga. What's not to like?
34. Annie Hall: Gjensyn. En klassiker. En av Woody Allens beste. Og tenk at det var en gang Diane Keaton IKKE var utelukkende irriterende.
35. Never Let Me Go: Distributøren har av en eller annen merkelig grunn valgt å ikke sette denne opp på vanlige kinoer i Norge, noe som er en katastrofe. En ufattelig creepy og tankevekkende film. Månedens film på Cinemateket, så jeg sier bare: SE DEN!
36. Trainspotting: Gjensyn. Fortsatt like avskrekkende. Skremmende som f.
37. Mansfield Park: Ikke den mer kjente utgaven fra 1999, men TV-film fra 2007. Jeg har verken sett eller lest Mansfield Park før, så jeg har ingenting å sammenligne med. Denne var vakker og tidvis morsom, men veldig treg i starten før alt skjedde altfor fort på slutten. Men med en hysterisk festlig Lady Bertram.

[Vind]

Januar:
1. The last song. Helt grei drama, ganske bra ifra fjortissjangeren, synes jeg.
2. Mama Mia. Igjen, hele familien synes den er fin.
3. Harry Potter and the Sorscere's stone. Fint gjensyn med den første HP-filmen.
4. Harry Potter and the Chamber of secrets. Morsom og skummel HP-film. Vi har vært litt småsyke, så de to eldste og jeg hadde en HP-dag igår.
5. Old Dogs. Koslig komedie.
6. The quik and the dead. Grei western. Ikke helt min type film, men.
7. Easy A. Passe dum og passe gjennomtenkt komedie. Fin.
8. Harry Potter and the half-blooded Prince. HP-film, igjen. Bra.
9. The picture of Dorian Gray. Likte boka, og likte filmen.
10. Going the distance. Bra begynnelse og midt, men litt kjedelig slutt. Allikevel verdt å se.
11. Takers. Action med mye handling, av typen overdrevet og utrolig lite sannsynlig handling, gjør at det innimellom skjer litt mye. Grei underholdning, men ikke mer.
12. All good things. Ok, denne var rar, og den hoppet litt mye i tidslinja. Kjedelig.
13. The social network. Interessant historie, og ganske underholdene i tillegg.
14. 13. Den startet som en litt dyster, treg action/drama..og så ble den bedre! Dyster, men med en facinerende vri.
15. The King's Speech. Vellaget. Og god. Interessant glimt bak fasaden til kongelige.
16. True Grit. Coen brødrene sin remake av en gammel western. Bra, godt driv og vel verdt tiden.

Februar:
17. You Again. Og nei, jeg trenger ikke se den igjen. Såvidt grei komedie.
18. Lord of the Rings, Fellowship of the Ring. Gjensyn, og fortsatt utrolig fin!
19. Black Swan. Ballett og stygge negler er ikke noe for meg. Jeg vet den skal være bra, og det var den nok på sin måte, men den passet ikke for meg.
20. Inception. Beste filmen jeg har sett hittil i år!
21. Finding Nemo. Gjensyn for meg, men første gang for minsten. Hun satt klistra. "I'm allergic to H2O. Atsjo!", *fnis*
22. Precious. *gulp* Det er ikke alle som får som fortjent i livet...
23. Couples retreat. Det eneste overraskende med denne filmen var at jeg så den ferdig.....
24. Julie & Julia. Snodig film, men litt søt også. I starten slet jeg litt med Meryl Streep sin karakter, men så ble jeg vant til den, og så ble opplevelsen ganske så fornøylig, faktisk.
25. Knerten gifter seg. Koselig og søt

Mars:
26. Olsenbanden og mestertyvensskatt, eller noe sånt, helt ok barnefilm. bra.
27. Nokas. Ikke overbevisende skuespillerprestasjoner akkurat, men historien er jo interessant. Pluss for at filmen ble laget mens historien fortsatt var "ny", men jeg skjønner godt de etterlatte ettter Klungland som ikke var positive til filmen.
28. Yohan. Veldig fascinerende del av Norges historie, men jeg synes filmen manglet en god del finpussing. Den funket ikke helt.

April:
29. Trolljegere. Kul film
30. Kompani Treholt. Tja, jeg må innrømme at jeg ikke fikk helt taket på denne..
31. Prince Caspian. (Narnia). Fantacy for barn, og ok å se for voksene.
32. The Voyage of the dawn treader. Narnia igjen, også bra.

Mai:
33. No strings attached. Amerikansk romantisk komedie. Søt og ikke så veldig spesiell, men severdig...Ashton Kutcher er jo med.
34. 500 days of summer. Snodig, litt annerledes romantisk komedie. Bra!
35. Gnomeo og Juliet. Barnefilm, men helt ok underholdning. Jeg tror Elton John hadde noe med soundtracket å gjøre, og det var jo helt ok.
36. Gulliver's travels. Litt morsom, men ikke helt kjempebra.

[Divine]

Januar:
1. Tron Legacy: Visuelt flott, men storyen var ganske lam.
2. True Grit: Den nye til Cohen-brødrene. Fantastisk vakker og velspilt film, men jeg må se den igjen med tekst. Makan til mumling fra Jeff Bridges. Morsomt å se den på eksklusiv førvisning med sikkerhetsvakter i salen som skulle sikre at ingen filmet med mobil.
3. The Curious Case Of Benjamin Button: Gjensyn. Litt lang og rimelig pretensiøs, men jeg liker den likevel. Food for thought.
4. Skyggesiden: Jeg tenkte først at "jammen, denne typen film har vi da sett tusen ganger før", men etter en stund krøp den skikkelig under huden på meg.
5. Julie&Julia: Gjensyn. Kosefilm av ypperste slag.
6. Parenthood: Gjensyn nr. én million. Filmen som bare blir mer og mer sann for hvert år som går.
7. Another Year: Mike Leigh er min favoritt. Og denne filmen er bare rett og slett en perle. Jeg ville at den aldri skulle slutte.
8. Longitude: Britisk tv-film om oppfinnelsen av kronometeret. Hadde aldri hørt om filmen, men den var faktisk interessant og underholdende, selv om den langtfra var perfekt.

Februar:
9. Fjellet: Troverdig og ubehagelig om ulike måter å takle en krise på. Realistisk og gripende.
10. Hamlet: Kenneth Branaghs laaaange og pretensiøse utgave. Jeg har aldri vært noen fan av Shakespeare, og ble det ikke av denne filmen heller.
11. Watership Down: Mye mer spiselig enn boken. Og egentlig utrolig skummel og voksen til barnefilm å være.
12. Yogi Bjørn: Åtteåringen elsket den, mannen syntes den var helt grei, og jeg hatet den. Virkelig.
13. Event Horizon: Jeg har sett den før, men husket ingenting av den, bare at den var skummel. Og det er den. Tynt plott, men du verden så klaustrofobisk og nervepirrende.
14. The King's Speech: Det Skilpadda sa.
15. Meet the Robinsons: Disney-fegnefilm. Helt grei. Langtfra det beste fra den kanten, men dinosauren var jo ubetalelig, da.

Mars:
16. Black Swan: Intens og skummel. Ikke minst fordi man selv når filmen er slutt, aldri helt vet hva som egentlig har foregått.
17. Twilight: Men den handler jo egentlig ikke om vampyrer i det hele tatt, jo! Ergo mye mer interessant enn det jeg hadde trodd.
18. Cast Away: Gjensyn. Mange synes denne er dårlig. Jeg elsker den. Og ikke minst elsker jeg Wilson. Den beste birollen i en film noen sinne.
19. The Way Back: En film jeg mener burde engasjere, men som ikke gjør det. Jeg ga i alle fall blanke når rollefigurene døde en etter en. Fint filmet, men Colin Farrell passer ikke inn, og rollefigurene ellers er ikke klart nok definert.
20. Biutiful: Dette må vel være det beste eksempelet på en film som kryper under huden på deg. Utrolig sterk, og så vond å se på at satt og vrei meg i stolen og ville noen ganger bare bort og ut. Men likevel - så utrolig verdt å se.
21. New Moon: Og der fant jeg min indre fjortis. Elendige spesialeffekter, men akk ... den kjærlighetssorgen.
22. True Grit: Se januar. Men denne gang med teksting. Og det hjalp. Veldig.
23. The Breakfast Club: Gjensyn nr. ørten. Tenk at jeg egentlig var så veldig glad i denne filmen da jeg var tenåring. Nå, derimot!
24. Another Year: Det er ikke lenge siden jeg så denne på kino, men den var verdt et gjensyn. Og jeg så rollefigurene i et litt annet lys denne gangen. Snodig. En fantastisk film som stiller spørsmålet om vi kan velge å være lykkelige.
25. Rango: Fnis. Morsom, og noe eksentrisk film som jeg ikke helt klarer å plassere. Barnefilm? Voksenfilm? Jeg koste meg masse, mens åtteåringen synes den var litt kjedelig.
26. Shutter Island: Gjensyn. Veldig spennede å se filmen igjen og lete etter skjulte tegn. Filmen er fortsatt dritskummel, ikke minst musikken.

April:
27. Blue Valentine: En film om kjærlighet. Ganske enkelt. Og en nydelig sådan. Og med nydelig mener jeg IKKE søtsuppete.
28. Jeg reiser alene: Jeg har nettopp lest Charlotte Isabel Hansen, så for meg var det en fin oppsummering av boken. Ingen stor film, men morsom og med høy feelgood-faktor.
29. The Madness of King George: Interessant, siden jeg ante lite og ingenting om denne kongen og sykdommen han slet med. Meget velspilt.
30. Rio: Denne historien har vi da sett utallige ganger før i mye bedre utgaver. Kjedelig og komplett sjarmløs.
31. Zodiac: Alt for lang, og ikke feilfri, men likevel utrolig spennende thriller. Og ingen typisk Hollywood-slutt.
32. Up In the Air: Gjensyn. Mer bittersøt når man kjenner historien, men fortsatt så fiiiin. Også Vera Farmiga, da.

Mai:
33. Source Code: Oh yes. Duncan Jones slår til igjen. Kommers, men likevel en nytelse. Intelligent og fengende. Og Jake Gyllenhaal og Vera Farmiga. What's not to like?
34. Annie Hall: Gjensyn. En klassiker. En av Woody Allens beste. Og tenk at det var en gang Diane Keaton IKKE var utelukkende irriterende.
35. Never Let Me Go: Distributøren har av en eller annen merkelig grunn valgt å ikke sette denne opp på vanlige kinoer i Norge, noe som er en katastrofe. En ufattelig creepy og tankevekkende film. Månedens film på Cinemateket, så jeg sier bare: SE DEN!
36. Trainspotting: Gjensyn. Fortsatt like avskrekkende. Skremmende som f.
37. Mansfield Park: Ikke den mer kjente utgaven fra 1999, men TV-film fra 2007. Jeg har verken sett eller lest Mansfield Park før, så jeg har ingenting å sammenligne med. Denne var vakker og tidvis morsom, men veldig treg i starten før alt skjedde altfor fort på slutten. Men med en hysterisk festlig Lady Bertram.
38. Austin Powers - International Man of Mystery: Gjensyn nr. ettellerannet. Stadig rasende festlig. Det er spooky å se hvor mange sitater fra denne filmen mannen og jeg bruker i hverdagen.
39. Austin Powers - The Spy Who Shagged Me: Gjensyn. Denne kunne vært like bra som enern, hadde de bare droppet den umorsomme og heslige Fat Bastard. Yuk.

[Pasta]

Januar:
1. Megahjerne i 3D. Morsom og god moral. Er vi slem selv om vi oppfattes slik av andre? Min første film sett i 3D. Kino.
2. Harry Potter og fangen fra Azkaban. Et fantastisk gjensyn. Den beste av alle Harry Potter - filmene. Tv.
3. Harry Potter og Føniksordenen. Like bra som sist jeg så den. Tv.
4. Alene hjemme. Ungene ville gjerne se denne. Den er underholdende. Tv-opptak.
5. The Wolfman. Varulvfilm. Ikke den beste handlingen kanskje, men passe med blod og gørr. Jeg satt på nåler. Dvd.
6. The Blind Side. En rik mor/frue tar en fattig gutt til seg i familien. Åh, den var fin. Jeg både lo og gråt.
7. The Long Kiss Goodnight. Gjensyn med en kul film. Geena Davis spiller min favoritt kvinnelige rollefigur, og Samuel L. Jackson er i storform.
8. Alice i eventyrland. Med Johnny Depp i en av hovedrollene. Vi elsket den hele familien. Akkurat passe spennende og gal, med stor detaljrikdom og mange morsomme poenger. Dvd.
9. Coyote Ugly. En film jeg har sett flere ganger. Denne gang på tv. Jeg bør kanskje skamme meg, men jeg liker den veldig godt.
10. North Face. Spennende og dramatisk tysk film om en klatreekspedisjon i Alpene. Dvd.
11. Pirates of the Carabbien. Morsomt gjensyn. Dvd.
12. En ganske snill mann. En morsom, rørende og litt syk film. Dvd.
13. To på rømmen (3D). Utrolig morsom for hele familien. Kino.
14. Dragetreneren. Dette var en perle av en animasjonsfilm. Levende, spennende, flotte personer, vakker "natur" og ufattelig rørende. Dvd.
15. Princa of Persia. Underholdende eventyrfilm med gode stuntscener. Handlingen er sånn midt på treet. Dvd.
16. An education. En vakker film med en skjønn hovedrolleinnehaver. En skikkelig feelgood-film. Dvd.

Februar:
17. Alle mine kjære. På den ene siden en nervepirrende og rørende film. På den andre siden en overnaturlig tullefilm. Dvd.
18. Remember me. Den klassiske historien: Gutt med dårlige hensikter møter søt jente. De blir forelsket. Og alt det andre. Slutten og "Edward" redder denne filmen. Dvd.
19. Letters to Juliet. Veldig amerikansk, men faktisk ganske søt. Jeg ble litt revet med. Dvd.
20. The Messenger. En ung mann kommer skadet hjem fra Irak og får i oppgave å orientere pårørende om døde familiemedlemmer. Gripende og fin film. Dvd.
21. Dear John. Mot min (kyniske og uromantiske) vilje ble jeg skikkelig rørt av denne filmen om en amerikansk soldat som er operativ i utlandet og hans kjærlighet til en jente i hjemlandet. Særlig forholdet hans til faren rørte noe i meg. Kan faktisk ikke huske sist jeg hulket til en film. Dvd.
22. Black Swan. Hva skal man si? Nervepirrende spennende, nydelig musikk, fantastisk spilt av Portman og verdens vakreste kvinnelige birolle. Samtidig sitter jeg igjen med en følelse av at filmen ikke nådde helt opp. Kino.
23. Clash of the Titans. Gode effekter og spennende historie. Dvd.
24. Wallander - blodsband. Helt grei tv-krim.
25. Starstruck. Ungdomsfilm på Disney Channel. Litt søt.
26. Yohan barnevandrer. Utrolig gripende film om barnevandringen sist på 1800-tallet.
27. The Last Station. Om siste leveåret til Leo Tolstoj. Godt samspill mellom Leo og hans kone. Ellers syns jeg det var en kjedelig film, ble ikke grepet. Dvd.
28. Public Enemies. Johnny Depp i rollen som bankraneren John Dillinger. Ganske spennende og ikke så lystig. Dvd.
29. Precious. Det finnes ikke ord for å beskrive denne filmen, den MÅ sees. Dvd.
30. Jørgen+Anne=Sant. Så den sammen med storesøster. Vi var skjønt enige om at den var passe skummel, passe romantisk og hadde god moral om vennskap. Vi likte den. Kino.
31. Toy Story 3. Morsom og spennende. Dvd.
32. Gullivers reiser (3D). Med Jack Black. Enkel historie, men svært mange gode poeng. Kino.

Mars:
33. Salt. Gørrkjedelig. I tillegg utstår jeg virkelig ikke Angelina. Dvd.
34. Min Bror Bjørnen 2. Veldig søt film. Dvd.
35. The A-team. Skikkelig halsbrekkende action og noen morsomme poenger. Midt på treet. Dvd.
36. Grusomme meg. Forutsigbar og tom, men ungene elsket den. Dvd.
37. The Vampire Diaries, sesong 1. Spennende. Dvd.
38. Harper's Island. Spennede, men samtidig ufattelig lite troverdig. Dvd.
39. Robin Hood (2010). Om forhistorien til hvorfor Robin Hood ble fredløs. Treig start, men tok seg opp etter hvert. Dvd.
40. The Social Network. Historien om krangelen om opphavretten til Facebook. Moralen er at man bør ta vare på sine venner. Dvd.
41. Trolljegeren. Dvd.

April:
42. Varg Veum - Svarte får. Gjesp. Dvd.
43. Legenden om Narnia-reisen til det ytterste hav. Spennende eventyrfilm. Dvd.
44. Roman Polanskis Skyggen. Jeg sovnet midt i filmen, så det sier vel litt om hvor godt jeg likte den. Dvd.
45. Danny the dog. Begynner på Max nå. Jeg kan melde om den i forkant siden jeg har sett den før og vet det er en fantastisk film. Tv.
46. Did you hear about the Morgans. Kjedelig. Dvd.
47. Inception. Jeg er usikker på hva jeg syns, må tenke litt på saken. Dvd.
48. Limbo. Denne filmen ga meg ingenting annet enn irritasjon. Bortkastet tid. Dvd.
49. Legenden om vaktuglene. Søt og spennende familiefilm. Dvd.
50. Step up. Temmelig forutsigbar ungdomsfilm. Men musikken og dansen var utrolig fengende og hovedrolleinnehaveren er hothothot. Dvd.
51. Buried. Helt strippet for spesialeffekter, men allikevel nervepirrende og ekkel. Dvd.
52. Maskeblomstfamilien. Denne filmen var veldig "norsk" hvis man skal sette den i slags bås. Hvilket betyr at den var litt rar. Samtidig var det en gripende historie, og hovedpersonen fikk meg både til å le og å grøsse. Dvd.
53. The Town. Jeg likte denne. Litt slapp første halvdel, men mye bra action i andre halvdel. Jeg elsker jo historier om personer med dårlig livsgrunnlag (yrkesskade?). Dvd.
54. The American. Gørrkjedelig. Dvd.
55. En offiser og en gentleman. Nydelig gjensyn. Tv.
56. Brannmur. En thriller med Harrison Ford som jeg egentlig allerede har glemt handlingen i. Tv.
57. Finding Neverland. Nok et hyggelig gjensyn. Tv.
58. Sykt lykkelig. Et av årets foreløpige filmhøydepunkter. En underfundig og morsom film med en svært sår undertone. Dvd.
59. The Switch. Kjedelig og lite sjarmerende. Dvd.

Mai:
60. Helt sikkert, kanskje. Veldig søt film. Dvd.
61. Firmaets Mann. Gjensyn med en av mine tidligere favorittfilmer. Jeg har sett densvært mange ganger, men den fenger meg enda. Tv.
62. Fight Club. Nok et gjensyn. Syk og kul film. Dvd.
63. Flightplan. En film jeg aldri hadde trodd jeg skulle se. Like dårlig som forventet. Tv.

[Divine]

Januar:
1. Tron Legacy: Visuelt flott, men storyen var ganske lam.
2. True Grit: Den nye til Cohen-brødrene. Fantastisk vakker og velspilt film, men jeg må se den igjen med tekst. Makan til mumling fra Jeff Bridges. Morsomt å se den på eksklusiv førvisning med sikkerhetsvakter i salen som skulle sikre at ingen filmet med mobil.
3. The Curious Case Of Benjamin Button: Gjensyn. Litt lang og rimelig pretensiøs, men jeg liker den likevel. Food for thought.
4. Skyggesiden: Jeg tenkte først at "jammen, denne typen film har vi da sett tusen ganger før", men etter en stund krøp den skikkelig under huden på meg.
5. Julie&Julia: Gjensyn. Kosefilm av ypperste slag.
6. Parenthood: Gjensyn nr. én million. Filmen som bare blir mer og mer sann for hvert år som går.
7. Another Year: Mike Leigh er min favoritt. Og denne filmen er bare rett og slett en perle. Jeg ville at den aldri skulle slutte.
8. Longitude: Britisk tv-film om oppfinnelsen av kronometeret. Hadde aldri hørt om filmen, men den var faktisk interessant og underholdende, selv om den langtfra var perfekt.

Februar:
9. Fjellet: Troverdig og ubehagelig om ulike måter å takle en krise på. Realistisk og gripende.
10. Hamlet: Kenneth Branaghs laaaange og pretensiøse utgave. Jeg har aldri vært noen fan av Shakespeare, og ble det ikke av denne filmen heller.
11. Watership Down: Mye mer spiselig enn boken. Og egentlig utrolig skummel og voksen til barnefilm å være.
12. Yogi Bjørn: Åtteåringen elsket den, mannen syntes den var helt grei, og jeg hatet den. Virkelig.
13. Event Horizon: Jeg har sett den før, men husket ingenting av den, bare at den var skummel. Og det er den. Tynt plott, men du verden så klaustrofobisk og nervepirrende.
14. The King's Speech: Det Skilpadda sa.
15. Meet the Robinsons: Disney-fegnefilm. Helt grei. Langtfra det beste fra den kanten, men dinosauren var jo ubetalelig, da.

Mars:
16. Black Swan: Intens og skummel. Ikke minst fordi man selv når filmen er slutt, aldri helt vet hva som egentlig har foregått.
17. Twilight: Men den handler jo egentlig ikke om vampyrer i det hele tatt, jo! Ergo mye mer interessant enn det jeg hadde trodd.
18. Cast Away: Gjensyn. Mange synes denne er dårlig. Jeg elsker den. Og ikke minst elsker jeg Wilson. Den beste birollen i en film noen sinne.
19. The Way Back: En film jeg mener burde engasjere, men som ikke gjør det. Jeg ga i alle fall blanke når rollefigurene døde en etter en. Fint filmet, men Colin Farrell passer ikke inn, og rollefigurene ellers er ikke klart nok definert.
20. Biutiful: Dette må vel være det beste eksempelet på en film som kryper under huden på deg. Utrolig sterk, og så vond å se på at satt og vrei meg i stolen og ville noen ganger bare bort og ut. Men likevel - så utrolig verdt å se.
21. New Moon: Og der fant jeg min indre fjortis. Elendige spesialeffekter, men akk ... den kjærlighetssorgen.
22. True Grit: Se januar. Men denne gang med teksting. Og det hjalp. Veldig.
23. The Breakfast Club: Gjensyn nr. ørten. Tenk at jeg egentlig var så veldig glad i denne filmen da jeg var tenåring. Nå, derimot!
24. Another Year: Det er ikke lenge siden jeg så denne på kino, men den var verdt et gjensyn. Og jeg så rollefigurene i et litt annet lys denne gangen. Snodig. En fantastisk film som stiller spørsmålet om vi kan velge å være lykkelige.
25. Rango: Fnis. Morsom, og noe eksentrisk film som jeg ikke helt klarer å plassere. Barnefilm? Voksenfilm? Jeg koste meg masse, mens åtteåringen synes den var litt kjedelig.
26. Shutter Island: Gjensyn. Veldig spennede å se filmen igjen og lete etter skjulte tegn. Filmen er fortsatt dritskummel, ikke minst musikken.

April:
27. Blue Valentine: En film om kjærlighet. Ganske enkelt. Og en nydelig sådan. Og med nydelig mener jeg IKKE søtsuppete.
28. Jeg reiser alene: Jeg har nettopp lest Charlotte Isabel Hansen, så for meg var det en fin oppsummering av boken. Ingen stor film, men morsom og med høy feelgood-faktor.
29. The Madness of King George: Interessant, siden jeg ante lite og ingenting om denne kongen og sykdommen han slet med. Meget velspilt.
30. Rio: Denne historien har vi da sett utallige ganger før i mye bedre utgaver. Kjedelig og komplett sjarmløs.
31. Zodiac: Alt for lang, og ikke feilfri, men likevel utrolig spennende thriller. Og ingen typisk Hollywood-slutt.
32. Up In the Air: Gjensyn. Mer bittersøt når man kjenner historien, men fortsatt så fiiiin. Også Vera Farmiga, da.

Mai:
33. Source Code: Oh yes. Duncan Jones slår til igjen. Kommers, men likevel en nytelse. Intelligent og fengende. Og Jake Gyllenhaal og Vera Farmiga. What's not to like?
34. Annie Hall: Gjensyn. En klassiker. En av Woody Allens beste. Og tenk at det var en gang Diane Keaton IKKE var utelukkende irriterende.
35. Never Let Me Go: Distributøren har av en eller annen merkelig grunn valgt å ikke sette denne opp på vanlige kinoer i Norge, noe som er en katastrofe. En ufattelig creepy og tankevekkende film. Månedens film på Cinemateket, så jeg sier bare: SE DEN!
36. Trainspotting: Gjensyn. Fortsatt like avskrekkende. Skremmende som f.
37. Mansfield Park: Ikke den mer kjente utgaven fra 1999, men TV-film fra 2007. Jeg har verken sett eller lest Mansfield Park før, så jeg har ingenting å sammenligne med. Denne var vakker og tidvis morsom, men veldig treg i starten før alt skjedde altfor fort på slutten. Men med en hysterisk festlig Lady Bertram.
38. Austin Powers - International Man of Mystery: Gjensyn nr. ettellerannet. Stadig rasende festlig. Det er spooky å se hvor mange sitater fra denne filmen mannen og jeg bruker i hverdagen.
39. Austin Powers - The Spy Who Shagged Me: Gjensyn. Denne kunne vært like bra som enern, hadde de bare droppet den umorsomme og heslige Fat Bastard. Yuk.
40. A Serious Man: Cohen-brødrene skuffer ikke denne gangen heller. Den typen film som får meg til å skjønne hvor bra jeg har det.
41. A Single Man: Gjensyn. Like fin som første gang, men det var først nå jeg merket den åpenbart symbolske bruken av farger og lys. Trist og vakker.

[Flubby]

Januar
1. The Prestige - Har sett den før, men den var like god andre gangen selv om man visste hvordan den slutter.
2. The quiet earth - Postapokalyptisk New Zeelandsk sci-fi drama anno 1985. Veldig artig film
3. Hancock - Superhelt som gjør alt feil når han hjelper mennesker i nød. Helt grei underholdning.
4. 12 rounds - Politi og røver, enkelt og greit. Ikke noe spektakulært.
5. Jenta som lekte med ilden - Lisbeth Salander er råkul, denne likte jeg, og gleder meg allerede til å se siste filmen i trilogien.
6. Luftslottet som sprengtes - Veldig god avslutning på Millennium-trilogien, klassisk krim blir jeg aldri lei.
7. The international - Helt grei thriller om korrupt bank, våpenhandel og hvitvasking av penger fra organisert kriminalitet. Dusinvare.
8. Hereafter - Smart film om tre ulike skjebner som må leve videre etter nær døden opplevelser og tap. Absolutt verdt å få med seg.
9. Amos & Andrew - Litt sprø og artig, ganske teit, og egentlig veldig dårlig. Men verdt 33 kroner som vi ga for den.
10. Puppet on a chain - Narko-thriller fra 1971. Denne filmen moret vi oss stort med, spekket med 70-tallsnostalgi og cheezy replikker.
11. Be kind rewind - Komedie med Jack Black. Morsom film, men jeg kjenner jeg fikk litt overdose av Jack Black.
12. Tenderness - Litt under gjennomsnittet spennende seriemorderthriller med Russel Crowe.
13. War of the worlds - 1953-utgaven var fantastisk! Dette er klassikeren alle moderne sci-fi filmer er inspirert av.

Februar
14. Five minutes of heaven - Britisk drama om et møte mellom to menn som sto på hver sin side av konflikten i Nord-Irland. God!
15. The Living Daylights - Har ikke sett denne siden den gikk på kino i -87. En av de bedre Bond-filmene.
16. Sultanes del Sur - Meksikansk action. Tradisjonell "slippe unna med det perfekte ran". Artig!
17. The odessa file - En ung Jon Voight jakter på gammelnazister. Spennende film fra 1974, denne likte jeg!
18. Salt - Grei tidtrøyte. Angelina Jolie er en grusomt dårlig skuespiller, dette var en posør-rolle for henne.
19. Wall Street - Den fra 1987. Det er alltid deilig når rike eklinger får som fortjent!
20. Wall Street: Money never sleeps. Ikke like god som originalen, men helt grei underholdning. Likte man den første, liker man denne også.
21. Trolljegeren - Blair Witch møter Men in Black ispedd en god dose Asbjørnsen og Moe. Hurra! Hysterisk morsom!
22. A serious man - Velspilt og interessant film. Jeg er ikke helt sikker på hva Coen-brødrene vil formidle, men jeg liker det likevel.
23. Revenge of the nerds - Gjensyn for n'te gang. Jeg elsker den filmen!
24. The American - Saktmodig, dvelende, lavmælt. George Clooney gjør en god figur, men ikke helt min type film likevel.
25. Music & Lyrics - I sjangeren romantisk komedie som jeg ikke er stor fan av, var denne faktisk ganske morsom. PoP goes my heart

Mars
26. Wild Target - Britisk svart komedie. Har ikke ledd så mye siden Hot Fuzz, denne anbefales altså!
27. 88 minutes - Klassisk thriller som stiller spørsmål om den dødsdømte seriemorderen er skyldig eller ikke. OK underholdning.
28. Red - Jeg ELSKER Bruce Willis når han slår fra seg, og det gjør han i denne actionkomedien. Knallbra underholdning!
29. The Ghost Writer - Denne var dyster, velspilt, intelligent og hadde overraskende slutt. Anbefales!
30. Anamorph - Bisarr seriemorder sikter seg inn på etterforskeren. Forutsigbar og kjedelig. Willem Dafoe mangler utstråling.
31. Sannheten om Rødhette - Historien om Rødhette sett fra forskjellige vinkler som et kriminalmysterium. Utrolig morsom animasjonsfilm!
32. Heat - Intens, spennende og antagelig den beste politi og røver filmen jeg har sett. DeNiro og Pachino er fantastiske!
33. Machete - Vold, store skytere, tortur, nakne damer, rånete biler, blod, gørr og mere vold! Jaaaaa!!!

April
34. Skrekkens Sirkus - Jeg likte ikke denne, jeg så den sammen med min vampyrfrelste datter. Vampyrfantasy, ganske middelmådig sådan.
35. Dr. No - James Bond fra 1962. Klassiker!
36. Stone - Dystert drama, passe god. Filmen formidlet mye mer enn hovedplottet, men lykkes ikke helt, dessverre.
37. The town - Bankranerefra Georgetown (Boston) jaktes på av FBI. Dug forelsker seg i baksjefen de tar som gissel, og ønsker å snu livet. God!
38. Yes man - A4-komedie med Jim Carrey - og han får man til slutt overdose av. Ok underholdning, hvis man er ute etter lettbent underholdning.
39. Harry Potter and the deathly hallows part 1 - Gjensyn fra kino. Veldig tro mot boka, det liker jeg, og jeg gleder meg som en unge til siste film!
40. The Goonies - Klassiker fra -85, og eldstejentas filmvalg. Unger på jakt etter sjørøverskatt, for da kan de redde nabolaget fra å bli golfbane.
41. Unstoppable - Førerløst tog lastet med giftige kjemikalier fordelt på 30 vogner truer med å spore av og blåse en hel by til himmels. Kul film!
42. The Stone Killer - Jeg har en liten forkjærlighet for kriminalfilmer fra 70-tallet, spesielt med Charles Bronson. Denne var helt på det jevne.
43. Million dollar baby - Å herre! For en fantastisk film, skam på meg som ikke har sett den før. Liker man tåreperser, er denne i særklasse!

Mai
44. Knocked up - Kjip film. Ikke morsom, ikke vittig, ikke rørende, ikke tankevekkende. Bortkastet tid, og vanvittig oppskrytt!
45. Mr. Majestyk - Ah, herlig 70-tallsaction med Charles Bronson i storslag, me like!
46. It came from outer space - Sci-fi klassiker fra 1953. Veldig artig! Mange nyere filmer er tydelig inspirert av denne.
47. Vigilante - Blodig og samfunnskritisk voldsorgie fra 1983. Kriminalitetsbølgen i New York får en gjeng menn til å ty til borgervern. Kul film.
48. Soylent Green - 70-talls sci-fi. Framtidsvisjonen om år 2022 var ikke særlig oppløftende, alt liv var i ferd med å dø ut pga drivhuseffekten.
49. Dirty Harry - Verdens kuleste snut! John McClane har lært alt han kan fra Harry Callahan.
50. Magnum Force - Dirty Harry er tilbake fo å jakte ned vigilanter i politiuniform. Min favorittfilm med Dirty Harry.
51. The time machine - Fremtidsvisjon fra 60-tallet, basert på en E. J. Welles bok. Veldig god film!
52. The Enforcer - Tredje filmen om Dirty Harry, og han er fremdeles like kul!

Juni
53. The next three days - Hva gjør man når ens kjære får livstid for et mord hun ikke har begått? God!
54. Fair Game - Politisk spenningsfilm om jakten på WMD i forkant av invasjonen av Irak. Spennende!
55. Sudden Impact - Dirty Harry 4, skikkelig gladvold, bitende replikker og ei gal dame på hevntokt. Hurra!
56. The dead pool - Fremdeles tøffere enn toget, Harry Callahan, som plutselig befinner seg på en dødsliste sammen med kjendiser som dør som fluer.
57. Wanted - Jau... Grei tidtrøyte, men ikke noe mer. Holdt på å sovne flere ganger i løpet av filmen, denne er nok dusinvare.

TV-serier sett på DVD/BluRay
1. Sesong 6 av The Sopranos - Fantastisk serie, verdig avslutning på serien om den iskalde sosiopaten man ikke kan la være å elske.
2. Miniserien Taken - Gudhjelpemeg for en fantastisk serie. Liker man x-files og sci-fi er dette noe som er verdt å bruke 15 timer på. Hurra!
3. Sesong 1 av The walking dead. Zombieapokalypse! What's not to like

[Pasta]

Januar:
1. Megahjerne i 3D. Morsom og god moral. Er vi slem selv om vi oppfattes slik av andre? Min første film sett i 3D. Kino.
2. Harry Potter og fangen fra Azkaban. Et fantastisk gjensyn. Den beste av alle Harry Potter - filmene. Tv.
3. Harry Potter og Føniksordenen. Like bra som sist jeg så den. Tv.
4. Alene hjemme. Ungene ville gjerne se denne. Den er underholdende. Tv-opptak.
5. The Wolfman. Varulvfilm. Ikke den beste handlingen kanskje, men passe med blod og gørr. Jeg satt på nåler. Dvd.
6. The Blind Side. En rik mor/frue tar en fattig gutt til seg i familien. Åh, den var fin. Jeg både lo og gråt.
7. The Long Kiss Goodnight. Gjensyn med en kul film. Geena Davis spiller min favoritt kvinnelige rollefigur, og Samuel L. Jackson er i storform.
8. Alice i eventyrland. Med Johnny Depp i en av hovedrollene. Vi elsket den hele familien. Akkurat passe spennende og gal, med stor detaljrikdom og mange morsomme poenger. Dvd.
9. Coyote Ugly. En film jeg har sett flere ganger. Denne gang på tv. Jeg bør kanskje skamme meg, men jeg liker den veldig godt.
10. North Face. Spennende og dramatisk tysk film om en klatreekspedisjon i Alpene. Dvd.
11. Pirates of the Carabbien. Morsomt gjensyn. Dvd.
12. En ganske snill mann. En morsom, rørende og litt syk film. Dvd.
13. To på rømmen (3D). Utrolig morsom for hele familien. Kino.
14. Dragetreneren. Dette var en perle av en animasjonsfilm. Levende, spennende, flotte personer, vakker "natur" og ufattelig rørende. Dvd.
15. Princa of Persia. Underholdende eventyrfilm med gode stuntscener. Handlingen er sånn midt på treet. Dvd.
16. An education. En vakker film med en skjønn hovedrolleinnehaver. En skikkelig feelgood-film. Dvd.

Februar:
17. Alle mine kjære. På den ene siden en nervepirrende og rørende film. På den andre siden en overnaturlig tullefilm. Dvd.
18. Remember me. Den klassiske historien: Gutt med dårlige hensikter møter søt jente. De blir forelsket. Og alt det andre. Slutten og "Edward" redder denne filmen. Dvd.
19. Letters to Juliet. Veldig amerikansk, men faktisk ganske søt. Jeg ble litt revet med. Dvd.
20. The Messenger. En ung mann kommer skadet hjem fra Irak og får i oppgave å orientere pårørende om døde familiemedlemmer. Gripende og fin film. Dvd.
21. Dear John. Mot min (kyniske og uromantiske) vilje ble jeg skikkelig rørt av denne filmen om en amerikansk soldat som er operativ i utlandet og hans kjærlighet til en jente i hjemlandet. Særlig forholdet hans til faren rørte noe i meg. Kan faktisk ikke huske sist jeg hulket til en film. Dvd.
22. Black Swan. Hva skal man si? Nervepirrende spennende, nydelig musikk, fantastisk spilt av Portman og verdens vakreste kvinnelige birolle. Samtidig sitter jeg igjen med en følelse av at filmen ikke nådde helt opp. Kino.
23. Clash of the Titans. Gode effekter og spennende historie. Dvd.
24. Wallander - blodsband. Helt grei tv-krim.
25. Starstruck. Ungdomsfilm på Disney Channel. Litt søt.
26. Yohan barnevandrer. Utrolig gripende film om barnevandringen sist på 1800-tallet.
27. The Last Station. Om siste leveåret til Leo Tolstoj. Godt samspill mellom Leo og hans kone. Ellers syns jeg det var en kjedelig film, ble ikke grepet. Dvd.
28. Public Enemies. Johnny Depp i rollen som bankraneren John Dillinger. Ganske spennende og ikke så lystig. Dvd.
29. Precious. Det finnes ikke ord for å beskrive denne filmen, den MÅ sees. Dvd.
30. Jørgen+Anne=Sant. Så den sammen med storesøster. Vi var skjønt enige om at den var passe skummel, passe romantisk og hadde god moral om vennskap. Vi likte den. Kino.
31. Toy Story 3. Morsom og spennende. Dvd.
32. Gullivers reiser (3D). Med Jack Black. Enkel historie, men svært mange gode poeng. Kino.

Mars:
33. Salt. Gørrkjedelig. I tillegg utstår jeg virkelig ikke Angelina. Dvd.
34. Min Bror Bjørnen 2. Veldig søt film. Dvd.
35. The A-team. Skikkelig halsbrekkende action og noen morsomme poenger. Midt på treet. Dvd.
36. Grusomme meg. Forutsigbar og tom, men ungene elsket den. Dvd.
37. The Vampire Diaries, sesong 1. Spennende. Dvd.
38. Harper's Island. Spennede, men samtidig ufattelig lite troverdig. Dvd.
39. Robin Hood (2010). Om forhistorien til hvorfor Robin Hood ble fredløs. Treig start, men tok seg opp etter hvert. Dvd.
40. The Social Network. Historien om krangelen om opphavretten til Facebook. Moralen er at man bør ta vare på sine venner. Dvd.
41. Trolljegeren. Dvd.

April:
42. Varg Veum - Svarte får. Gjesp. Dvd.
43. Legenden om Narnia-reisen til det ytterste hav. Spennende eventyrfilm. Dvd.
44. Roman Polanskis Skyggen. Jeg sovnet midt i filmen, så det sier vel litt om hvor godt jeg likte den. Dvd.
45. Danny the dog. Begynner på Max nå. Jeg kan melde om den i forkant siden jeg har sett den før og vet det er en fantastisk film. Tv.
46. Did you hear about the Morgans. Kjedelig. Dvd.
47. Inception. Jeg er usikker på hva jeg syns, må tenke litt på saken. Dvd.
48. Limbo. Denne filmen ga meg ingenting annet enn irritasjon. Bortkastet tid. Dvd.
49. Legenden om vaktuglene. Søt og spennende familiefilm. Dvd.
50. Step up. Temmelig forutsigbar ungdomsfilm. Men musikken og dansen var utrolig fengende og hovedrolleinnehaveren er hothothot. Dvd.
51. Buried. Helt strippet for spesialeffekter, men allikevel nervepirrende og ekkel. Dvd.
52. Maskeblomstfamilien. Denne filmen var veldig "norsk" hvis man skal sette den i slags bås. Hvilket betyr at den var litt rar. Samtidig var det en gripende historie, og hovedpersonen fikk meg både til å le og å grøsse. Dvd.
53. The Town. Jeg likte denne. Litt slapp første halvdel, men mye bra action i andre halvdel. Jeg elsker jo historier om personer med dårlig livsgrunnlag (yrkesskade?). Dvd.
54. The American. Gørrkjedelig. Dvd.
55. En offiser og en gentleman. Nydelig gjensyn. Tv.
56. Brannmur. En thriller med Harrison Ford som jeg egentlig allerede har glemt handlingen i. Tv.
57. Finding Neverland. Nok et hyggelig gjensyn. Tv.
58. Sykt lykkelig. Et av årets foreløpige filmhøydepunkter. En underfundig og morsom film med en svært sår undertone. Dvd.
59. The Switch. Kjedelig og lite sjarmerende. Dvd.

Mai:
60. Helt sikkert, kanskje. Veldig søt film. Dvd.
61. Firmaets Mann. Gjensyn med en av mine tidligere favorittfilmer. Jeg har sett densvært mange ganger, men den fenger meg enda. Tv.
62. Fight Club. Nok et gjensyn. Syk og kul film. Dvd.
63. Flightplan. En film jeg aldri hadde trodd jeg skulle se. Like dårlig som forventet. Tv.

Juni:
64. De Utrolige. Morsom animasjonsfilm. Dvd.
65. Knerten gifter seg. Lillesøster sitt regnværsvalg av film. Dette er for slitsomt for meg. Dvd.
66. Ondskapens hotell. Nervepirrende hele veien. Fantastisk hovedrolle. Tv.

[Mirasol]

1. 1/1: Import Eksport TV-opptak. Norsk-pakistansk komedie. Den var faktisk ganske så fornøyelig.
2. 3/1: Død snø. TV. Akkurat like dårlig og kvalm som jeg trodde den skulle være. Jeg orket ikke å følge med hele tiden, mannen vred seg av latter.
3. 7/1: Inglorious Basterds. DVD. Veldig bra. En litt morsom vinkling på krigen. Jeg liker Brad Pitt altså!
4. 8/1: Vegas. DVD. Norsk film om tre barn/ungdoms skjebner. Den traff godt, det er mange tragiske skjebner der ute.
5. 22/1: I love you, Phillip Morris. DVD. Småmorsom tidtrøyte, men ikke helt som jeg forventet meg.
6. 29/1: Knight and day. DVD. Spennende og morsom. Ålreit lørdagsunderholdning.
7. 26/2: To på rømmen. Kino. Morsom og passe spennende for både mor, Storebror og Mellomsøster.
8. 2/4: The proposal. DVD. Forutsigbar romantisk komedie, men koselig allikevel.
9. 2/4: Inception. DVD. Hmmmm. Jeg fulgte ikke godt nok med fra begynnelsen og burde kanskje sett den en gang til?
10. 8/4: Narnia: Løven, heksen og klesskapet. TV-opptak. Har sett den før og likte den, så den sammen med niåringen i dag, han ble hektet hvertfall.

11. 3/5: The Bounty hunter DVD. Ingen suksess, verken som action eller komedie. Boring!

[Divine]

Januar:
1. Tron Legacy: Visuelt flott, men storyen var ganske lam.
2. True Grit: Den nye til Cohen-brødrene. Fantastisk vakker og velspilt film, men jeg må se den igjen med tekst. Makan til mumling fra Jeff Bridges. Morsomt å se den på eksklusiv førvisning med sikkerhetsvakter i salen som skulle sikre at ingen filmet med mobil.
3. The Curious Case Of Benjamin Button: Gjensyn. Litt lang og rimelig pretensiøs, men jeg liker den likevel. Food for thought.
4. Skyggesiden: Jeg tenkte først at "jammen, denne typen film har vi da sett tusen ganger før", men etter en stund krøp den skikkelig under huden på meg.
5. Julie&Julia: Gjensyn. Kosefilm av ypperste slag.
6. Parenthood: Gjensyn nr. én million. Filmen som bare blir mer og mer sann for hvert år som går.
7. Another Year: Mike Leigh er min favoritt. Og denne filmen er bare rett og slett en perle. Jeg ville at den aldri skulle slutte.
8. Longitude: Britisk tv-film om oppfinnelsen av kronometeret. Hadde aldri hørt om filmen, men den var faktisk interessant og underholdende, selv om den langtfra var perfekt.

Februar:
9. Fjellet: Troverdig og ubehagelig om ulike måter å takle en krise på. Realistisk og gripende.
10. Hamlet: Kenneth Branaghs laaaange og pretensiøse utgave. Jeg har aldri vært noen fan av Shakespeare, og ble det ikke av denne filmen heller.
11. Watership Down: Mye mer spiselig enn boken. Og egentlig utrolig skummel og voksen til barnefilm å være.
12. Yogi Bjørn: Åtteåringen elsket den, mannen syntes den var helt grei, og jeg hatet den. Virkelig.
13. Event Horizon: Jeg har sett den før, men husket ingenting av den, bare at den var skummel. Og det er den. Tynt plott, men du verden så klaustrofobisk og nervepirrende.
14. The King's Speech: Det Skilpadda sa.
15. Meet the Robinsons: Disney-fegnefilm. Helt grei. Langtfra det beste fra den kanten, men dinosauren var jo ubetalelig, da.

Mars:
16. Black Swan: Intens og skummel. Ikke minst fordi man selv når filmen er slutt, aldri helt vet hva som egentlig har foregått.
17. Twilight: Men den handler jo egentlig ikke om vampyrer i det hele tatt, jo! Ergo mye mer interessant enn det jeg hadde trodd.
18. Cast Away: Gjensyn. Mange synes denne er dårlig. Jeg elsker den. Og ikke minst elsker jeg Wilson. Den beste birollen i en film noen sinne.
19. The Way Back: En film jeg mener burde engasjere, men som ikke gjør det. Jeg ga i alle fall blanke når rollefigurene døde en etter en. Fint filmet, men Colin Farrell passer ikke inn, og rollefigurene ellers er ikke klart nok definert.
20. Biutiful: Dette må vel være det beste eksempelet på en film som kryper under huden på deg. Utrolig sterk, og så vond å se på at satt og vrei meg i stolen og ville noen ganger bare bort og ut. Men likevel - så utrolig verdt å se.
21. New Moon: Og der fant jeg min indre fjortis. Elendige spesialeffekter, men akk ... den kjærlighetssorgen.
22. True Grit: Se januar. Men denne gang med teksting. Og det hjalp. Veldig.
23. The Breakfast Club: Gjensyn nr. ørten. Tenk at jeg egentlig var så veldig glad i denne filmen da jeg var tenåring. Nå, derimot!
24. Another Year: Det er ikke lenge siden jeg så denne på kino, men den var verdt et gjensyn. Og jeg så rollefigurene i et litt annet lys denne gangen. Snodig. En fantastisk film som stiller spørsmålet om vi kan velge å være lykkelige.
25. Rango: Fnis. Morsom, og noe eksentrisk film som jeg ikke helt klarer å plassere. Barnefilm? Voksenfilm? Jeg koste meg masse, mens åtteåringen synes den var litt kjedelig.
26. Shutter Island: Gjensyn. Veldig spennede å se filmen igjen og lete etter skjulte tegn. Filmen er fortsatt dritskummel, ikke minst musikken.

April:
27. Blue Valentine: En film om kjærlighet. Ganske enkelt. Og en nydelig sådan. Og med nydelig mener jeg IKKE søtsuppete.
28. Jeg reiser alene: Jeg har nettopp lest Charlotte Isabel Hansen, så for meg var det en fin oppsummering av boken. Ingen stor film, men morsom og med høy feelgood-faktor.
29. The Madness of King George: Interessant, siden jeg ante lite og ingenting om denne kongen og sykdommen han slet med. Meget velspilt.
30. Rio: Denne historien har vi da sett utallige ganger før i mye bedre utgaver. Kjedelig og komplett sjarmløs.
31. Zodiac: Alt for lang, og ikke feilfri, men likevel utrolig spennende thriller. Og ingen typisk Hollywood-slutt.
32. Up In the Air: Gjensyn. Mer bittersøt når man kjenner historien, men fortsatt så fiiiin. Også Vera Farmiga, da.

Mai:
33. Source Code: Oh yes. Duncan Jones slår til igjen. Kommers, men likevel en nytelse. Intelligent og fengende. Og Jake Gyllenhaal og Vera Farmiga. What's not to like?
34. Annie Hall: Gjensyn. En klassiker. En av Woody Allens beste. Og tenk at det var en gang Diane Keaton IKKE var utelukkende irriterende.
35. Never Let Me Go: Distributøren har av en eller annen merkelig grunn valgt å ikke sette denne opp på vanlige kinoer i Norge, noe som er en katastrofe. En ufattelig creepy og tankevekkende film. Månedens film på Cinemateket, så jeg sier bare: SE DEN!
36. Trainspotting: Gjensyn. Fortsatt like avskrekkende. Skremmende som f.
37. Mansfield Park: Ikke den mer kjente utgaven fra 1999, men TV-film fra 2007. Jeg har verken sett eller lest Mansfield Park før, så jeg har ingenting å sammenligne med. Denne var vakker og tidvis morsom, men veldig treg i starten før alt skjedde altfor fort på slutten. Men med en hysterisk festlig Lady Bertram.
38. Austin Powers - International Man of Mystery: Gjensyn nr. ettellerannet. Stadig rasende festlig. Det er spooky å se hvor mange sitater fra denne filmen mannen og jeg bruker i hverdagen.
39. Austin Powers - The Spy Who Shagged Me: Gjensyn. Denne kunne vært like bra som enern, hadde de bare droppet den umorsomme og heslige Fat Bastard. Yuk.
40. A Serious Man: Cohen-brødrene skuffer ikke denne gangen heller. Den typen film som får meg til å skjønne hvor bra jeg har det.
41. A Single Man: Gjensyn. Like fin som første gang, men det var først nå jeg merket den åpenbart symbolske bruken av farger og lys. Trist og vakker.

Juni:
42. Vann til elefantene: Jeg hadde ingen forventinger til denne, men den var vakker og underholdende. Men ikke noe mer enn det.
43. American Beauty: Gjensyn. Morsom og ubehagelig på én gang. Jeg liker denne filmen bare bedre og bedre.
44. Paul: Startet bra, men de skulle holdt seg til "alien-fyren er bare en kul dude", og ikke lagt inn masse skyting og vill bilkjøring. Ble for lang og platt i lengden.

[Skilpadda]

1. The Bridge on the River Kwai. Klassiker som jeg ikke har somlet meg til å se før nå. Alec Guinness er strålende som ekstremt stiff-upper-lip britisk offiser i japansk fangeleir, og både han, leirkommandanten og flere andre hovedpersoner demonstrerer ulike nivåer av stahet, integritet, arroganse, heroisme og galskap. Jeg var veldig trøtt før filmen begynte, men kjedet meg ikke et øyeblikk, enda så lang og (relativt) langsom den er. Interessant tematikk om prinsipper og det å oppholde dem for deres egen skyld vs. det å være pragmatisk og vurdere fordeler og ulemper i en gitt situasjon (og filmen gir ingen enkle svar på hva som er best), og så er den både spennende og tidvis visuelt storslagen. Og Guinness er, som sagt, strålende.
2. Somewhere. Sofia Coppola gjør det veldig lett for publikum å sammenligne med Lost in Translation, og denne når ikke like høyt. Men den er definitivt beslektet, uten at hun egentlig gjentar seg. Langsomt, langsomt viser hun, i stedet for å fortelle, hvor innholdsløs og meningsløs og kjedelig tilværelsen til hovedpersonen er, og hvor løsrevet fra noen dypere mening eller egen motivasjon han lever. Stephen Dorff er veldig overbevisende som grunn, "kjerneløs" skuespiller (og viser dermed at han neppe er det selv), far-/datterforholdet er nydelig fremstilt, og dersom man håndterer de første fem minuttene (der Dorff kjører rundt og rundt i ring i ørkenen uten noen påviselig grunn) burde man klare å verdsette resten av filmen også uten å kjede seg.
3. Harry Potter og Mysteriekammeret (dubbet til norsk, derfor norsk tittel). Poden fikk den til jul, og vi så den nylig sammen på den nye TV-en vår. Jeg husker denne filmen som en skikkelig nedtur fra da den var ny, og det hjelper nok litt å ha veldig lave forventninger, for fullt så ille syntes jeg ikke den var denne gangen. Men jeg mener fremdeles (med forbehold for å ikke ha sett den foreløbig siste filmen) at dette er den klart svakeste HP-filmen. Den ser imidlertid flott ut, det skal den ha, og Kenneth Branagh berger den nesten. Og så hjelper det alltid veldig på å se film sammen med en oppslukt åtteåring, såklart.
4. Fjellet. Igjen veldig slående hvor sterkt det kan være å ikke ane noe på forhånd om filmen man skal se. Kammerspill med verdens største og samtidig trangeste kammer - den norske fjellheimen - og veldig sterk og nær perfekt laget film om, blant annet, hvor alene man kan være sammen når begge sliter med å i det hele tatt overleve. Nydelig oppbygning der bakgrunnshistorien kommer langsomt frem, og der jeg begynte med å veksle mellom sym- og antipati med de to hovedrolleinnehaverne, inntil hele historien var pakket ut og den slags vurderinger ble helt irrelevante. (Forfilmen Skallamann var ellers helt strålende - skikkelig vitamininnsprøytning!)
5. The Prestige. Dermed har vi så å si fullført vår Nolan-reprise-serie! Denne var det ekstra spennende å se om igjen (alle som har sett den vil skjønne hvorfor), og den holder definitivt mål selv om man kjenner historien fra før. På en måte er dette nesten den dystreste filmen til Nolan, nettopp fordi den ved første øyekast kan se ut til å ikke være det, men heller være munter og fargerik, som et profesjonelt maginummer på scenen. Men som vi får vite allerede tidlig i filmen er det ofte ganske vonde, ekle og vanskelige ting som ligger under de flotte, glatte numrene publikum lar seg more over. Kontrasten mellom overflaten og sannheten gir filmen solid emosjonell punch. Og så er den så stilig!
6. Gutten og jernkjempen. Den første filmen til geniet Brad Bird, og en av mine desiderte favoritter gjennom tidene - og plutselig her om dagen innså mannen og jeg at hei, vi har jo en åtteåring! Han er gammel nok til å se The Iron Giant nå! Og filmen var minst like god som vi husket den - spennende, veldig rørende og morsom - og slo dessuten skikkelig godt an hos Poden, som slett ikke likte at den sluttet. "Var det hele filmen?". Godt dubbet var den faktisk også, så selv om man på den måten går glipp av Vin Diesels helt klart beste rolle, så er den verdt å se på norsk også. Løp og kjøp!
7. The King's Speech. Colin Firth og en hel rekke andre flott skuespillere briljerer i en film som kanskje er mer bagatellmessig, totalt sett, enn man føler mens man sitter der og lar seg briljere. Men det er ikke vanskelig å la seg berøre av historien om en ekstremt isolert mann som er tvunget inn i en situasjon han aldri ville valgt frivillig, og som han til slutt greier å håndtere, i beste sportsfilm-stil. Og selv om filmen sneier bare ganske lett innom akkurat den problematikken, er det ganske talende at traumet ved å vokse opp i den britiske kongefamilien åpenbart kan sammenlignes med granatsjokk/PTSD.
8. Enter the Void. Det er lenge siden jeg har sett en film som er mindre egnet å si noe fornuftig om. Ganske mange filmer er jo filmatisering av skrevne historier, eller kunne i alle fall vært det - så ikke med denne. Uvanlige kameravinkler, plutselige klipp, mangel på kronologisk sammenheng, en rekke visuelle effekter som illuderer hallusinasjoner - sammen med en sterkt ubehagelig film om skadeskutte, dysfunksjonelle personer slengt sammen i en malstrøm av dop, sex, død og mareritt er det en krevende, men også berørende og tankevekkende (eller kanskje heller følelsesvekkende?) film. Utvilsomt usedvanlig solid håndarbeid (det må være veldig vanskelig å holde oversikten over en så uoversiktlig film), og jeg er fornøyd med å ha sett den. (Men jeg har enda mindre lyst enn før til å se de tidligere filmene til Gaspar Noé, etter å ha hørt om hvor ubehagelige de skal være og etter å ha sett hvor flink han er til å være ubehagelig.)
9. Black Swan. Darren Aronofsky har laget fire filmer tidligere, og jeg synes i grunnen de alle, ut fra det de prøver på å være, er nær perfekte. Black Swan er tilsynelatende en mer "typisk Hollywood-film", om en vakker, skikkelig, dedikert ung danser som får sitt livs sjanse og som ikke håndterer de emosjonelle utfordringene, og den handler til dels om likheten mellom lidenskap og galskap og om hva man må bekjempe (eller lokke frem?) i seg selv for å oppnå det man higer mot. Så da kanskje litt merkelig at jeg synes den har så mye til felles med debutfilmen til Aronofsky, Pi, en lavbudsjettsfilm i svart/hvitt som handler om matematikk og migrene! Men galskapen som ligger nær når man insisterer på å jage etter det perfekte, og det helt ekte fysiske ubehaget man føler over en del av scenene, viser tydelig slektskapet. Natalie Portman imponerer (og minner meg om Catharine Deneuve i Repulsion), og ikke minst er jeg imponert over at en såvidt forstyrrende film slår såpass godt an.
10. True Grit. Coen-brødrene lager western, og jeg ble overrasket over hvor "ren" western de har valgt å lage - ekte, gammeldags, stilisert western, slik som de ble laget på 50-tallet. Humoren er forsåvidt moderne, men ingenting annet i filmen er det. Den er veldig underholdende, tidvis brutal (har ingen anakronistiske motforestillinger mot å skyte folk - eller å sparke indianerunger ned fra trammen, for den del), og Jeff Bridges og Matt Damon leverer, som de alltid pleier. Og hovedpersonen, spilt av 14 år gamle Hailee Steinfeld, greier fint å holde på sin egen plass i filmen uten å havne i skyggen av noen av de svært erfarne medspillerne sine.
11. Winter's Bone. Å se denne filmen dagen etter True Grit gjør det nesten overtydelig hvor stilisert og "slick" den første var. Her er det ikke mye glatthet å spore - dyster, frossen realisme fra et fattig, lovløst miljø i Missouri, der hverken politiet eller andre elementer fra det siviliserte samfunnet har stort de skulle sagt. En sytten år gammel jente prøver å gjøre det som skal til for å berge familien sin, innenfor et miljø som mest av alt ligner et postapokalyptisk stammesamfunn, styrt av enkle, brutale regler og uten rom for vennlighet (eller muligheter til å komme seg vekk). Det dystreste ved det hele er vel følelsen av at dette er en ganske realistisk fremstilling av mange steder i dagens USA.
12. Jørgen + Anne = Sant. Det er lenge siden hele familien var på kino sammen (mannen og sønnen pleier oftest å gå uten meg), og dette var en god anledning til å bryte vanen. Fin, passe dramatisk og passe morsom film med gode barneroller og akkurat passe karikerte foreldre (særlig fedre). Jeg ble gledelig overrasket over det hele.
13. The Social Network. Og der ble jeg minnet om hvor fantastisk flink David Fincher er til å skru sammen film. Både klipping og kronologi og kameraføring (som jeg sjelden har noe bevisst forhold til, men som vi snakket om etterpå), i tillegg til veldig dyktige skuespillere (særlig Jesse Eisenberg - det kan ikke være så lett å spille en person nesten uten mimikk så overbevisende!) gjør at dette blir en film av et helt annet kaliber enn man vanligvis regner med å få når man ser en biopic om en nålevende person. Enda mer imponerende er det å gjøre historien så spennende og gripende når nesten hele filmen består av folk som sitter og snakker sammen. (Hvorfor i alle dager fikk ikke Fincher beste regi-Oscar i år?) Og Aaron Sorkin demonstrerer at han ikke har mistet evnen til å skrive god og snappy (men jevnt over ikke for snappy) dialog. Veldig fornøyd med å ha ventet med å se denne filmen til vi kunne se den hjemme uten teksting.
14. Source Code. Ny film fra Duncan Jones; har temmelig mye til felles med debuten Moon, men her slår Jones til med mer action, flere personer og nok mer generell kommersiell tilgjengelighet. (Og så er jo Jake Gyllenhaal vesentlig penere enn Sam Rockwell, for dem som bryr seg om det!) Vellagd og velspilt og spennende, så selv om de siste par minuttene kunne vært litt mer "show, don't tell" etter min smak vil jeg absolutt anbefale den.
15. The Last Seduction. Linda Fiorentino som den iskaldeste bitchen jeg har sett på film på lang, lang tid - såpass iskald og bitchete at DVD-innlegget inneholdt et helt essay om begrepet "bitch", bakgrunn, bruk og utvikling. Stilig laget og amoralsk film om en totalt anger- og skruppelløs hovedperson; stilisert nok til at den nesten kunne vært en svart/hvit tegneserieroman.

[LilleT]

Jeg tror jeg må notere meg hvilke filmer jeg ser jeg også. Skal vi se ...

Disse er de jeg kan huske at jeg har sett så langt i år:

Januar/februar:
Cornelis: Grei film. Helt som forventet.
Night On Earth: En gammel favoritt. Like bra som jeg husket den.
A serious man: Helt grei, men ikke en av de store Coenfilmene akkurat. Jeg måtte faktisk tenke hardt nå for i det hele tatt huske hva den handlet om.
Flags of our fathers: Den likte jeg godt.
Mystery Train: Enda et gjensyn med gammel favoritt. Denne sto seg den også.
Dead man: Denne hadde jeg ikke sett før. Bra film, tror jeg må se den om igjen for å få med meg flere detaljer.
Fatter`n: Morsom nok og et helt greit tidsfordriv.
Nowhere Boy: Ganske kjedelig i grunnen?
I Kina spiser de hund: Jeg var så sikker på at jeg hadde sett denne før, men den virket ikke alt for kjent likevel. Grei nok underholdning.
This is England: Nok en favoritt som jeg fikk et gjensyn med da den ble vist på NRK nylig.
Det hvite båndet: Flott film, men jeg skjønte den ikke fullt ut. Det gikk lang tid før jeg oppfattet hvilke barn som tilhørte hvilken familie, og hvorfor skulle læreren fortelle historien som gammel?
Pans labyrint: Jeg ser sjelden fantasy. Bra film, og jeg syntes det var morsomt å se noe i den sjangeren for en gang skyld.
Donny Darko: I serien "LilleT ser filmer hun kanskje burde ha sett". Grei nok.
Letter from Ivo Jima: Likte denne godt også.

Mars:
The Aviator: I serien "filmer LilleT har i hylla og kanskje burde se". På tredje forsøk kom jeg meg endelig gjennom denne filmen og må motvillig innrømme at den ikke var så verst, selv om jeg ikke liker Leonardo di Caprio ...
Varg Veum -skriften på veggen: Helt grei, men ikke mer enn det. Disse filmene funker vel egentlig best som mini TV-serier for meg, slik jeg har sett de foregående. Jeg er mindre kritisk da.
Upperdog: Denne er av de filmene jeg så på kino i sin tid. Har sett den på nytt sammen med 15åringen nå. Synes den har holdt seg rimelig bra.
The green mile: Også i serien "Filmer LilleT muligens burde ha sett ...". Likte denne, bortsett fra at jeg følte at den var litt unødvendig lang.
The door in the floor: Filmen som bygger på John Irvings Enke for et år. Jeg har aldri kommet meg gjennom en hel Irvingbok, og det var med nød og neppe jeg kom meg gjennom denne filmen. Amerikansk og kjedelig ...
En ganske snill mann: Haha, beste norske film jeg har sett på lenge!
Cinema Paradiso: Et fint gjensyn. Det var såpass lenge siden jeg hadde sett den at jeg i hodet mitt blandet den litt sammen med "Livet er herlig". Må si at det er starten på filmen i mens den lille gutten er hovedperson at filmen er på sitt beste.
Ungen (filmversjonen fra 1938): Jeg tror jeg bare har sett musikalversjonen med Inger Lise Rypdahl og Bjørn Skagestad i hovedrollene tidligere. Jeg har et spesielt forhold til Oskar Braaten og arbeiderfortellingene. Filmen var først og fremst et historisk dokument fra gamle Oslo, dernest hadde den ganske stor underholdningsverdi ... Det er ikke vanskelig å se hvor Harald Eia har hentet inspirasjon til Oslolosjen ... Sluttreplikken er jo virkelig ubetalelig. Godt dramakunsten har utviklet seg noe siden dengang.
Rango: Utrolig bra animasjoner! Hadde nok foretrukket filmen i originalspråk, og hadde vok fått enda mer ut av filmen om jeg selv var westernkjenner. Åtteåringen syntes filmen var bra, men kanskje litt lang.
Forrest Gump: Jeg tror kanskje ikke at jeg hadde sett denne siden den gikk på kino(!) Den var faktisk bedre enn jeg husket, selv om slutten blir litt vel amerikansk for meg til tross for død ...

April:
Til Huttetuenes land: Hm, jeg vet sannelig ikke helt ... Jeg likte deler av den, men synes den var kjedelig og rar innimellom.
Hair: Liker generelt ikke filmversjoner av musikaler. Denne hadde jeg sett flere ganger før, så jeg visste i det minste hva jeg kunne forvente.

Mai:


Juni:
Trolljegeren: Jeg vet ikke helt, jeg. Hadde hørt at det er en sånn film man enten liker eller misliker, men jeg føler det ikke sånn. Den hadde noen morsomme innslag, men mest var den bare rar, synes jeg.
Rent: Hadde bare sett sceneversjonen før. Grei film, i den grad musikaler kan ses på film.
Into the wild: Jeg hadde overhodet ingen forventninger og ble i grunnen positivt overrasket over filmen.
The Rocky Horror Picture Show: Lenge siden sist, og den gjorde seg i grunnen bedre enn jeg husket.
Cornelis: På dvd og med annet selskap denne gang ...
Fame: Denne hadde jeg faktisk ikke sett før (!), men jeg så deler av serien i sin tid, og har også sett en del scener fra filmen i filmundervisning da jeg studerte norsk. Ingen store overraskelser med andre ord.
Siderhusreglene: Jeg var så sikker på at jeg ikke hadde sett denne før. Jeg fant fort ut at jeg hadde det, men den tålte å ses igjen.

Juli:
Den fabelaktige Amalie fra Montmarte: Hyggelig gjensyn!
Slipp Jimmy fri: Jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke hadde sett denne før. Fantastisk morsom!
Beck: Annonsemannen: Helt grei TV-underholdning.

August:
Fri oss fra det onde: Danskene er tydeligvis ikke god på denne typen filmer de heller. At Lene Nystrøm spiller en av hovedrollene gjør heller ikke filmen bedre. Boooring!
Keeper`n til Liverpool: Den beste barnefilmen jeg har sett på lenge. Morsom!

September
Billy Elliot: Gjensyn (hyggelig sådan ...) i forbindelse med at vi skal se musikalen.
Gandhi: Av en eller annen uforståelig grunn hadde jeg ikke sett den før! :dåner:
Maskeblomstfamilien: Helt greit tidsfodriv ...
Sykt lykkelig: Likte den ikke noe særlig ...
Nokas: Tja, vet ikke helt. Mange dårlige skuespillerprestasjoner, i alle fall. Mulig det viktigste kriteriet for å få spille i filmen var at man hadde riktig dialekt?
Sammen: I følge omslaget hadde en eller annen avis gitt denne filmen en sekser ...! Elendig film!

[Bobbelur]

-Alien Resurrection. Vi så de tre første filmene i romjula. Jeg liker en slitt slemmere Ripley.
- Shutter Island. Veldig bra.
- Mutant Chronicles. Grei tidtrøyte. Jeg liker både Thomas Jane og Ron Perlman, men det er ingen film man trenger å se.
- Ringenes Herre: Atter en konge. Hyggelig gjensyn på hjemmekinoen - selv om jeg ikke liker Liv Tyler og rollen hennes i disse filmene.
- Kagemusha. En film det tok tid å komme inn i - jeg er for lite vant med Kurosawa og hans fortellerstil tror jeg. Tenker jeg trenger å se flere av dem - dette var faktisk min første Kurosawa-film.
- Jonah Hex. Oh, I'm cheap! Storyline? Nja, not so much... men det var moro og underholdende og jeg er billig som lar meg lett underholde.
- Trolljegeren. Det er ikke så mye mer å si om den.
- Elizabeth: The Golden Age. Jeg savnet noe i denne filmen som jeg ikke helt klarer å definere. Flott kostymedrama og flotte skuespillere, men jeg savnet litt mer... substans?
- The Thin Red Line. Jeg er ennå litt svimeslått av denne. Flott film. Mye bedre enn den som vant Oscar det året. (Shakespeare in Love. Thin Red Line var også nominert.) Dette var ingen actionfilm, men spennende likevel - og veldig bra. Svimeslått ennå.
- The Book of Eli. Overraskende mye splatter innimellom. Om jeg ser bort fra boken som er så viktig i filmen, så var det helt grei bruk av tid.
- Back to the Future. Vi har sett hele trilogien nå. Første film var gjensyn for min del, og de to neste hadde jeg faktisk ikke sett. Morsomt! Og filmene hadde holdt seg godt egentlig.
- Daybreakers. Bedre enn jeg hadde forventet faktisk.
- Eclipse. Jau-jau. Jeg er ingen stor fan av twilightserien, men Luren koser seg stort. Dette var ikke den verste filmen jeg har sett, og jeg synes det er interessant å se hvordan karakterene rundt Bella får mer kjøtt på beina nå mens Bella selv er et mehe.
- Der Untergang. Film til ettertanke...
- Definitely, maybe. Søt og fin film som ikke gir annet enn en hyggelig følelse når jeg har sett den.
- Engler og Demoner. Nuvel. Jeg er ikke overbegeistret for Dan Brown i utgangspunktet. Jeg ble ikke omvendt av denne filmen heller. Grei tidtrøyte, ikke mer.
- Inception. Wuhu! Men jeg tror ikke jeg fikk med meg alt, så den må nok sees om igjen.
- Gattaca. Gjensyn. Liker filmen ennå.
- Up in the Air. Trivelig og litt passelig til ettertanke.
- The Spirit. Basert på tegneserien, men det er ingen 'vanlig' filmatisering. Det er mye 'flate' kulisser, mye endimensjonalt og mye... enkelhet. Som samlet blir nokså komplekst på et vis.
- Stolen. Ingen film som fester seg i hukommelsen i lengden, men fin tidtrøyte når valpen hadde bestemt seg for å sove i fanget mitt.
- Zoolander. Hvor koko går det an å bli?? Herregud. HERREgud. Jeg koste meg.
- The Italian Job. Me like. Jeg liker slike filmer. Trenger ikke tenke så mye, bare henge med. Helt ok.