Tenåringssjokket - overvåkning

[Millen]

Opprinnelig lagt inn av -ea-, her.

Floksa, du sier det jo selv nå, at du har en egen helt privat epost for ditt politiske liv. Det er jo det flere i tråden mener.

Jeg tenker at din epost ellers kan sammenlignes med jobb-eposten til oss andre, siden du/dere har eget firma. Jobb-eposten min er helt fritt for privatliv, og det tror jeg gjelder for svært mange arbeidstakere. Noen får også litt privat der, som f.eks. ukeplaner og info fra fritidsaktiviteter og slikt, mens andre ikke har det engang.

Jeg blander aldri privat e-post og jobb e-post. Om jeg i krise må sende noe privat fra jobb e-post er det mer i skala " bekrefter skolesamtale ditt og datt" som ikke er krise om andre leser.

[Polyanna]

Jeg syns Maves poeng om å ikke venne barna til at det er helt normalt at folk overvåker hvorhen du går er veldig viktig (og noe jeg ikke hadde tenkt nevneverdig over, må jeg innrømme).

Tilbake til mitt tenkte eksempel (at jeg helt sikkert hadde sagt spakt "ok" om mine foreldre ville overvåket meg, selv om det ikke var ok for meg), så er jeg temmelig sikker på at jeg hadde stått enda verre rustet inn i mitt voksne kjærlighetsliv med normalisert overvåking i bagasjen, enn det jeg allerede var (pleaser og pushover "takknemlig fordi noen LIKER MEG!!" - absolutt ille nok som det var). Og jeg tror mitt første seriøse forhold, med en ganske kontrollerende fyr, hadde kunnet endt mye styggere.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg syns Maves poeng om å ikke venne barna til at det er helt normalt at folk overvåker hvorhen du går er veldig viktig (og noe jeg ikke hadde tenkt nevneverdig over, må jeg innrømme).

Tilbake til mitt tenkte eksempel (at jeg helt sikkert hadde sagt spakt "ok" om mine foreldre ville overvåket meg, selv om det ikke var ok for meg), så er jeg temmelig sikker på at jeg hadde stått enda verre rustet inn i mitt voksne kjærlighetsliv med normalisert overvåking i bagasjen, enn det jeg allerede var (pleaser og pushover "takknemlig fordi noen LIKER MEG!!" - absolutt ille nok som det var). Og jeg tror mitt første seriøse forhold, med en ganske kontrollerende fyr, hadde kunnet endt mye styggere.

Akkurat dette er nok kjempeviktig. Når overvåkning i seg selv er normalisert, er det utrulig vanskelig å skille mellom "omsorgsfull overvåkning" og overgrep. En viktig del av foreldrerollen er å lære barna å sette grenser for seg selv og det kan vanskelig gjøres med overvåking. Å tro at et barns samtykke er reellt, er veldig naivt.


Det er fint at mange ikke har egne erfaringer med vold og kontrollering, men dere vet i ikke hvilke erfaringer barna deres får i fremtiden. Det er lurt å reflektere over om man ønsker at "mamma overvåker pappa" er noe dere vil skal være normalisert for barna.

[Polyanna]

Per nå bruker jeg ikke mail til noe særlig privat, men det ligger mye gammelt der. Ikke (så mange ) heite greier, men for eksempel hverdagssutring over forhold eller barn, eller gamle betroelser. Både fra og til meg. Det ville VIRKELIG ikke vært ok om mannen leste det!

Nå bruker jeg mer snap og messenger til sånt, men prinsippet er jo det samme.

[Karamell]

Litt avsporing kanskje - Man kan vel egentlig ikke bruke Snapmap til å tracke noen hele tiden, kan man det da? Så vidt jeg kan se vises man bare hvor man er sist man åpnet Snap (evt åpnet kartet i Snap? Det har jeg ikke helt klarhet i). Finn Venner, Maps og Find my phone aner jeg ikke hvordan fungerer da jeg aldri hatt funksjonene. Mannen min har ikke Snap og kun en av gutta vises der, som sagt. Men jeg kan overvåke et par FP-ere hvis jeg vil. :fjaser:

[Polyanna]

Jeg tenkte på maktforholdet, ikke evne til refleksjon. Jeg er enig med deg i at ungene i dag er veldig reflekterte, og særlig rundt digitalt innsyn. De har jo mye mer nettvett enn de fleste voksne, nærmest helt intuitivt. Men: Jeg tror vi voksne lett undervurderer hvor mye makt vi kan ha over dem i enkelte ting, sikkert fordi vi ofte opplever at vi absolutt ikke har makt over dem (til å bestemme at de skal plukke opp sokkene, for eksempel. ). Jeg er sikkert preget over å ha unger som i stor grad er veldig konforme og lett føyer seg etter de normene og reglene vi setter. Og det gir meg en makt jeg skal være veldig, veldig obs på å ikke misbruke.

[Candy Darling]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg tenkte på maktforholdet, ikke evne til refleksjon. Jeg er enig med deg i at ungene i dag er veldig reflekterte, og særlig rundt digitalt innsyn. De har jo mye mer nettvett enn de fleste voksne, nærmest helt intuitivt. Men: Jeg tror vi voksne lett undervurderer hvor mye makt vi kan ha over dem i enkelte ting, sikkert fordi vi ofte opplever at vi absolutt ikke har makt over dem (til å bestemme at de skal plukke opp sokkene, for eksempel. ). Jeg er sikkert preget over å ha unger som i stor grad er veldig konforme og lett føyer seg etter de normene og reglene vi setter. Og det gir meg en makt jeg skal være veldig, veldig obs på å ikke misbruke.

Mens jeg nok er preget av å ha helt motsatte unger, særlig eldste. Han kan finne på å lete opp dommer fra Haag for å underbygge sine syn, lzm.

[Candy Darling]

Sitat:

Litt usikker på hvilken aldersgruppe du tenker på når du sier "barn", men opplever faktisk begge mine (14 og 17) som mer reflekterte på digitalt innsyn enn mange voksne. Tenker at det er mest relatert til at de har vokst opp slik. Jeg tror feks ikke mine barn kan huske at vi ikke har hatt nett.

Nå har jeg bare 14-åring, men det er det samme her - han er den mest bevisste av oss på dette.

[Polyanna]

[Polyanna]

Jeg vet ikke helt hva man legger i "kompromitterende", men jeg kan for eksempel ha en ganske lang og frustrert dialog med en annen voksen om ting på barnets skole, og selv om jeg passer meg for hva jeg skriver, så er det jo for mine, og den andre personen, sine øyne.

Jeg blir alltid ekstremt ukomfortabel av å bli fortalt andre folks hemmeligheter, ting de åpenbart har fortalt i fortrolighet, og valgt å ikke fortelle til meg. Det skjer egentlig ganske ofte.

Brev handler ikke om at det kan stå hemmelige ting der, men de er MINE!

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg vet ikke helt hva man legger i "kompromitterende", men jeg kan for eksempel ha en ganske lang og frustrert dialog med en annen voksen om ting på barnets skole, og selv om jeg passer meg for hva jeg skriver, så er det jo for mine, og den andre personen, sine øyne.

Jeg blir alltid ekstremt ukomfortabel av å bli fortalt andre folks hemmeligheter, ting de åpenbart har fortalt i fortrolighet, og valgt å ikke fortelle til meg. Det skjer egentlig ganske ofte.

Brev handler ikke om at det kan stå hemmelige ting der, men de er MINE!

Jeg forstår jo det, men synes du ikke det er rart å ha slikt liggende digitalt, på webben?
Hvor er forskjellen mellom det, og nakenbilder?
Man skal ikke dele, for all del. Men det ER jo ikke særlig lurt å ha slikt liggende på nett. Eller på andres telefoner.

[Input]

Vi har tilgang til hverandres mobiler og for meg ville det vært merkelig å ikke ha det. Og ofte er det praktisk, feks om han får en sms mens han kjører bil. Eller som i fjor vinter, da han slo hodet sitt så kraftig at han ikke kunne gjøre rede for seg og mistet hukommelse for flere måneder tilbake. Men vi deler også pc og bruker hver vår nettleser, så jeg har også tilgang til det meste der om jeg vil. Følgelig har han tilgang til mitt også.

[Pelen]

Vi leser aldri hverandres meldinger, e-post, brev etc om ikke den andre ber om det. Telefonene og iPad har vi kodene til og vi skulle sikkert komme inn på hverandres Mac om vi ville, men vi gjør det ikke. Vi har egentlig aldri diskutert det, for vi har nok begge oppfattet at vi begge ønsker å ha det slik.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Vi har tilgang til hverandres mobiler og for meg ville det vært merkelig å ikke ha det. Og ofte er det praktisk, feks om han får en sms mens han kjører bil. Eller som i fjor vinter, da han slo hodet sitt så kraftig at han ikke kunne gjøre rede for seg og mistet hukommelse for flere måneder tilbake. Men vi deler også pc og bruker hver vår nettleser, så jeg har også tilgang til det meste der om jeg vil. Følgelig har han tilgang til mitt også.

Ja. For meg virker det veldig rart at jeg skal stoppe bilen og lese og evt svare på en SMS når jeg har en lesekyndig og skrivefør voksen i nabosetet.
Det lar jeg barna også gjøre, om jeg kjører bil. Av og til blir de da sittende og bla i meldingene mine. Da spør jeg dem og hva de driver med og om jeg får lese deres meldinger. Da slutter de raskt.
De svarer også i telefonen min om jeg ikke har handsfree. Det gjør også jeg om jeg er passasjer både for søsken og min mor. Leser og svarer på meldinger også.

[Anne C]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Ja. For meg virker det veldig rart at jeg skal stoppe bilen og lese og evt svare på en SMS når jeg har en lesekyndig og skrivefør voksen i nabosetet.

Hvis det skjer noe på mobilen min mens jeg kjører så er det bare for meg å låne bort fingeravtrykket mitt for å åpne den. Jeg gir ikke ungene mine passordet for at de skal åpne mobilen min.

[Candy Darling]

Min partner har tilgang til telefonen min, men som sagt, forventer jeg at han ikke leser meldingene mine uten at han får spesifikk beskjed om det. Jeg får dem inn på klokken, så jeg ser med en gang om det er noe som kan vente eller er sensitivt eller whatnot.

[Billa]

Jeg vet ikke hvordan jeg skal bruke slike overvåkingsapper, så her er det telefon eller melding hvis jeg lurer på hvor noen er. Mannen min har noen apper til bilene våre, hvor jeg tror han kan følge kjørerutene? I tillegg til å sette på oppvarming, sjekke forbuk osv.
Folk finner vel stort sett et nivå av åpenhet og privatisering som kjennes greit i sine forhold, og så lenge begge er enige er det jo ikke noe problem (for andre enn de utenfor som måtte ha behov for at ikke begge ektefeller får vite alt man kommuniserer). Problemene oppstår jo når ønsket om åpenhet av en eller annen grunn ikke lenger føles OK(hvordan ta DEN samtalen uten å bli mistenkeliggjort, liksom...), eller man lar seg overvåke for å holde husfreden. Utad så er jo fortsatt alt bare riktig og greit og ingen hemmeligheter.

I det øyeblikket jeg hadde følt et behov for å dobbeltsjekke hvor partneren min var, fordi jeg ikke stolte på om det han sa var riktig, har jeg tapt.

[Anne C]

Jeg kan passordet til både iTunes og mobilen til mannen. Det er fordi jeg "satte opp" mobilen for han for flere år siden, og så har ikke giddet å bytte. Strengt talt vet vel han passrodet til min mobil også, men tipper han har glemt det. Uansett så er vi aldri inne på hverandres mobiler. Vi svarer heller ikke på den andres telefon hvis den ringer og vi ikke er der. Vi har selvsagt IKKE samme iTunes, og vi sporer ikke hverandre på noen måte.

[rine]

Jeg ber heller ikke andre lese mine meldinger om jeg skulle motta en mens jeg kjørte bil. Jeg får sjelden meldinger som er så viktige at de ikke kan ligge til jeg har mulighet til å åpne dem selv.

[Candy Darling]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg ber heller ikke andre lese mine meldinger om jeg skulle motta en mens jeg kjørte bil. Jeg får sjelden meldinger som er så viktige at de ikke kan ligge til jeg har mulighet til å åpne dem selv.

Vi kjører i 3 timer nesten hver fredag, og det er alltid jeg som kjører. Det er definitivt ofte meldinger som er upraktiske å la ligge i 3 timer. Gjester som spør hva de skal ha med, venner vi skal avtale nærmere med.