Konfirmanten som ga bort alt hun fikk

[Kaija]

Opprinnelig lagt inn av Meissa, her.

Ja, jeg skjønner at det sikkert er sånn, men det betyr ikke at det er riktig og gi bort gaver man får til andre med mindre det er i ovenstemmelse med giveren.

Giveren er nettopp det, en giver av gaven, ikke en deleier i den. Konfirmanten har gått et kurs med fokus på blant annet mellommenneskelige verdier, etikk og det å ta selvstendige valg. Jeg kan ikke skjønne at det på noen måte skal være galt når konfirmanten gjør akkurat det.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Kitty Bastard, her.

Leger uten Grenser er drevet av Voldemort?

Sånn ellers er jeg faktisk helt sjokkert. Det er lenge siden jeg har blitt direkte målløs over noe jeg har lest her inne, men det ble jeg i dag.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Meissa, her.

Jeg synes ikke at hun viser at hun setter pris på gavene hun får ved å gi dem bort, men det er min mening.

[Olympia]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Sånn ellers er jeg faktisk helt sjokkert. Det er lenge siden jeg har blitt direkte målløs over noe jeg har lest her inne, men det ble jeg i dag.

Hadde jeg ikke visst at det var verdens undergang i morgen hadde jeg nesten blitt bekymret for menneskeheten.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av amo, her.

Nei,men bi har ulikt syn på hva penger kan brukes til. Noen lever i nåtiden,andre tenker langsiktig

Jeg beklager at jeg ikke kan multiquote og dermed kupper hele tråden, men her må jeg bare bruke denne igjen:

MENER du det du sier? Kan du forklare litt mer?

[Isa]

Opprinnelig lagt inn av Meissa, her.

Jeg gir til veldedighet utenom.

At du gir til veldedighet er det jo ikke det samme som at konfirmanten gjør det. Det blir jo som å si at konfirmanten ikke skal kjøpe seg en iPad, siden du allerede har en.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Marikken, her.

At du gir til veldedighet er det jo ikke det samme som at konfirmanten gjør det. Det blir jo som å si at konfirmanten ikke skal kjøpe seg en iPad, siden du allerede har en.

Ja, ikke sant? Det er jo konfirmanten som gir penger til Leger uten grenser, ikke familien hennes. De har gitt penger til henne.

[amo]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Jeg beklager at jeg ikke kan multiquote og dermed kupper hele tråden, men her må jeg bare bruke denne igjen:

MENER du det du sier? Kan du forklare litt mer?

Hvis jeg oppsumerer svarene mine og skal konkludere kjapt,så mener jeg at jeg hadde blitt stresset og overstyrt konfirmanten min om han hadde valgt å gi bort pengene. Om han mente han hadde alt,så hadde jeg tenkt langsiktig og visst at han snart hadde hatt brukt for mer. Slik tenker jeg. Hva andte gjør med pengegaver gitt fra meg,det driter jeg i.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Meissa, her.

Ja, nei, jeg vet ikke. Jeg ser poenget ditt, jeg gjør jo det og jeg gir ikke gaver med forbehold. Jeg har til dags dato ikke gitt store pengebeløper i gave. Jeg har gitt noen hundrelapper til søskenbarna mine når de har konfirmert seg og aner ikke hva de har brukt dem på, men jeg sparer til gudsønnen min og han kommer til å få litt penger hos meg i konfirmasjonsalder. Jeg kjenner at jeg blir litt skuffet om han uten videre gir disse til veldedighet. Jeg skjønner jo at han da er en skikkelig gutt som sikkert kommer til å bli en fornuftig ung mann, men alikevel håper jeg at han ser at han har bruk for pengene. At han kan bruke de på noe større som han ønsker seg eller spare dem til han skal etablere seg. Jeg har jo spart pengene for at han skal få mulighet til en god start på voksenlivet. Jeg gir til veldedighet utenom.

Det store, vakre denne unge jenta ønsket seg var å kunne gi et flott bidrag til livreddende arbeid. Er ikke det bra nok?

[nolo]

Opprinnelig lagt inn av Meissa, her.

Ja, kanskje jeg er skrekkeksemplet på egoisme og alt som er galt med verden, men jeg hadde følt at mine gave ikke ble verdsatt av konfirmanten om den ble gitt videre. Poenget er ikke om pengene blir gitt til et godt formål eller ikke, men at den personen som fikk dem ikke fant glede i dem eller trengte pengene selv.


Jeg synes det er viktig å vise at man setter pris på det man får og det synes ikke jeg man gjør om man gir gaven videre.

Da jeg så denne overskriften på en tråd regnet jeg med at alle svarene inneholdt lovord og applaus for en sånn handling. Veldig pussig å lese den dikusjonen det har blitt.

Ang det jeg har sitert, så er jeg uenig i det du sier om verdsetting av gaven, Meissa, hvis jeg hadde gitt min nevø en større pengesum til konfirmasjonen, og han hadde gitt den videre til en veldedig organisasjon hadde jeg følt at han satte pris på gaven og brukte den på det lureste han kom på, helt uavhengig om han hadde gitt beskjed om det på forhånd.

[Apple]

Jeg synes det står stor respekt av å handle så uselvisk på den måten, å altså gi bort alle konfirmantpengene sine.

Men hvis jeg skal prøve å se det fra andre sider, så kan jeg skjønne at det kan oppleves litt vanskelig likevel. Altså jeg kan skjønne at om man har hatt det trangt i årevis, spinket og spart til barn eller barnebarn for at de feks skal få kjøpe seg noe av det de har måttet klare seg uten i årevis. Jeg kan jo skjønne at man kan bli litt, ja, finner ikke helt ordet, men ambivalent kanskje? Man vet jo at dette er en god ting å gjøre, men kan jo bli urolig for om h*n vil angre, trenge penger etterhvert.

Men svindel? Ikke akkurat.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Apple, her.

Men hvis jeg skal prøve å se det fra andre sider, så kan jeg skjønne at det kan oppleves litt vanskelig likevel. Altså jeg kan skjønne at om man har hatt det trangt i årevis, spinket og spart til barn eller barnebarn for at de feks skal få kjøpe seg noe av det de har måttet klare seg uten i årevis. Jeg kan jo skjønne at man kan bli litt, ja, finner ikke helt ordet, men ambivalent kanskje? Man vet jo at dette er en god ting å gjøre, men kan jo bli urolig for om h*n vil angre, trenge penger etterhvert.

Og da må moralen være "Ikke gi et barn mere penger enn du har mage til å se at barnet kaster bort". (Alternativt å gi bort øremerkede penger.) Moralen bør da ikke være "Ikke gi pengene dine til et godt formål".

For det er jo ikke slik at alternativet til å gi pengene til Leger uten grenser er å bruke pengene på "en god start i livet". Det er da virkelig nok av konfirmanter som bruker pengene på ting som de virkelig hadde klart seg fint uten og som ikke gir noen "start" hverken her eller der. Og det må man bare regne med når man gir bort penger.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av amo, her.

Hvis jeg oppsumerer svarene mine og skal konkludere kjapt,så mener jeg St jeg hadde blitt stresset og overstyrt konfirmanten min om han hadde valgt å gi bort pengene. Om han mente han hadde alt,så hadde jeg tenkt langsiktig og visst at han snart hadde hatt brukt for mer. Slik tenker jeg.

Men da leser jeg deg slik at du mener at man allerede må ha alt man trenger selv før man kan begynne å dele?

[Christa]

Opprinnelig lagt inn av Meissa, her.

Jeg synes ikke at hun viser at hun setter pris på gavene hun får ved å gi dem bort, men det er min mening.

Hvordan synes du hun skal vise det da?
Hva er godkjent?

Jeg kan ikke tenke meg en bedre måte å sette pris på pengegaver. Hun gir til de som trenger det mest, og tenk hvor mye de setter pris på den hjelpen de får, "bare" på grunn av at denne jenta tar et så godt valg som hun gjør. All ære til henne.

[Apple]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Og da må moralen være "Ikke gi et barn mere penger enn du har mage til å se at barnet kaster bort". (Alternativt å gi bort øremerkede penger.) Moralen bør da ikke være "Ikke gi pengene dine til et godt formål".

For det er jo ikke slik at alternativet til å gi pengene til Leger uten grenser er å bruke pengene på "en god start i livet". Det er da virkelig nok av konfirmanter som bruker pengene på ting som de virkelig hadde klart seg fint uten og som ikke gir noen "start" hverken her eller der. Og det må man bare regne med når man gir bort penger.

Ja jeg er enig i det altså. Mitt innlegg var mer ment som et forsøk på å sette seg inn i hordan man kan tenke i visse situasjoner. Altså å prøve å forstå hvorfor noen kan synes det er litt vanskelig. De kan godt være stolte også.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Og da må moralen være "Ikke gi et barn mere penger enn du har mage til å se at barnet kaster bort". (Alternativt å gi bort øremerkede penger.) Moralen bør da ikke være "Ikke gi pengene dine til et godt formål".

Konfirmasjon er egentlig et utrolig dårlig tidspunkt å velge for de store overføringene med tanke på livet videre. Jeg skulle ønske vi hadde tonet ned konfirmasjonen og jekket opp myndighetsdagen noen hakk. Det hadde forøvrig vært et bedre tidspunkt for bunadstilpasning også.

[amo]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Men da leser jeg deg slik at du mener at man allerede må ha alt man trenger selv før man kan begynne å dele?

Da foreslår jeg at du leser svarene mine i de to aktuelle trådene en gang til.

[007]

Opprinnelig lagt inn av Meissa, her.

Jeg synes ikke at hun viser at hun setter pris på gavene hun får ved å gi dem bort, men det er min mening.

Djiiizes Kraist!

Hun bruker gaven sin til å redde menneskeliv og du mener altså at hun ved å hjelpe andre mennesker viser at hun ikke setter pris på pengegaven?

[Hyacinth]

Ja, det er her forståelsen min svikter også. Jeg kan virkelig ikke fatte dette.

[Darth]

Denne diskusjonen får meg til å tenke tilbake til søndagsskolen. Til historien om den gamle, fattige kona som gav alt hun hadde, og den rike mannen som bare gav en bitteliten bit av sin rikdom. Jeg er jo glad i å se historisk på ting, og det er jo gjerne sånn at det er i dårlige tider at man klarer å gå sammen og lage gode og solidariske ordninger. Velferdsstaten f.eks. ble etablert før oljeeventyret skyllet inn over Norge. Barnetrygd, pensjon - viktigheten av å sikre de svakeste var viktig. Jeg har mine tvil om vi hadde etablert en like raus velferdsstat om vi skulle begynne på skratsj i dag, for nå har vi så uendelig mye mer å tape. Det som blir skrevet i tråden her gjør meg enda mer overbevist om at det ville blitt vanskelig å få i stand et anstendig sikkerhetsnett i dag.

Jeg håper at ungene mine får en trygg og god framtid, men jeg håper at de samtidig klarer å se på seg selv som et menneske i verden - ikke et menneske som bare skal sikre sine egne interesser. Som selv når de har det godt, så skal den altoverskyggende tanken være å sikre seg enda mer for framtiden, skaffe seg enda et hus, enda en bil. Det er nå en gang sånn at man bare kan sove i en seng om natten, har man mer enn en seng så har man mer enn man trenger.

Jeg håper at ungene mine kan tenke på sin mormor som var barn under krigen, måtte flykte fra Finnmark og da de kom tilbake bodde de 13 mennesker i ei hytte på 27 kvadratmeter gjennom en hel vinter mens de bygde husene sine opp igjen hovedsaklig av drivved som de fant. Jeg håper at de husker at oldeforeldrene deres tok til seg to foreldreløse unger i tillegg til de fire de allerede hadde den vinteren, og to gamlinger som ikke hadde noen familie som kunne ta seg av dem. Jeg kjenner egentlig mest av alt at det jeg vil komme til å mislike aller mest ved mine egne barn er visst de vokser opp og blir superegoister som bare ser og pleier sine egne behov. Det blir trist det - mye tristere enn om de videreformidler penger de har fått i gave til noen som trenger det mer.

Nå har vi det godt i Norge, og det skal vi være glade for, man skal være stolt om man oppdrar barna sine til å gi pengene sine til Leger uten Grenser.

(Sorry for langt innlegg)