Konfirmanten som ga bort alt hun fikk

[007]

Opprinnelig lagt inn av nikki, her.

Hvorfor det??
Er ikke poenget at man hjelper?

Ikke dersom jeg, som mor, måtte ha betalt 15 000,- i motorsykkellappen og 20 000,- for lettmotorsykkel. Jeg hadde ikke godtatt at poden gav bort pengene sine og deretter forventet at vi skulle finansiert disse tingene. Vi har ikke råd til å først betale konfirmasjonen og deretter betale 35 000,- for ar poden skulle kjøre sykkel - et sted går grensen for hva privatøkonomien i heimen tåler.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av nikki, her.

Hvorfor det??
Er ikke poenget at man hjelper?

Jo, men da må man velge bort noe. På samme måte som oss andre. Det ligger vel i sakens natur at det også bør ligge en lærdom i dette. Jeg kunne jo også gitt bort mye mer hver måned til veldedighet, men ikke da ringt mine foreldre og bedt dem betale vinterjakken min. Da hadde jeg vært uansvarlig. Man må jo gjøre en vurdering i forhold til reelle behov og eventuelt overskudd. Eller de kan jobbe ved siden av. Men ikke alle 14-15 åringer har mulighet til det.

[nikki]

Men tror du ikke en så reflektert person som i dette tilfellet skjønner det?
Kanskje har hun en liten jobb utenom skolen eller kanskje hun ikke er så opptatt av feks.merkeklær som de fleste på henne alder?
Nå tar jeg bare utgangspunkt i denne spesielle saken,altså.
Vil tro at det aldri hadde vært noe tema med de fleste kids i denne aldersgruppen.For de fleste ville aldri gjort som denne jenta.Dessverre.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Maggie74, her.

Jeg må bare si at jeg kjenner sterkt på at jeg er glad for at jeg ikke har deg og dine likesinnede som venner.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Maggie74, her.

Jeg er ikke hellig et sted, men jeg stiller ikke spørsmålstegn ved hva folk bruker pengene til som jeg gir i gave. Jeg synes det er direkte ufint og ville følt det kjempevanskelig hvis jeg hadde hatt venner og familie som hadde gjort det.

Jeg kan love deg at til dags dato har jeg aldri stilt spørsmålstegn ved en eneste gave jeg har gitt bort. Og hadde jeg vært i familie med denne jenta ville jeg holdt tankene mine for meg selv.

Opprinnelig lagt inn av Isolde, her.

Nå har jeg hoppet over de siste sidene. Men mener å huske en tråd her for litt siden hvor man bare ville kjøpe ting av barn som solgte på gaten om pengene gikk til veldedighet. Men når det går 3-4år til og disse barna skal konfirmeres da vil bare gi om de IKKE går til veldedighet? Ser ikke logikken.

Jeg svarte ikke i den tråden, så jeg vet ikke hvilken logikkbrist du snakker om. Jeg har heller aldri sagt at jeg ikke ønsker at penger skal gis til veldedig formål. Men jeg hadde synes det var naturlig at gavemottaker opplyste om at hun ønsket penger til godt formål i forkant, slik de fleste som bruker gaver til veldedighet gjør.

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Jeg lurer litt på hva er det som gjør at enkelte synes at dette ikke er en grei ting å gjøre med penger man har fått? Har det med å ikke beholde gaven å gjøre (selv om man sjelden beholder penger sånn sett)? Eller har det med å ikke spare et stort pengebeløp å gjøre? Altså at man ikke bruker det til noe varig som sølvbestikk, førerkort eller hus? Jeg prøver å forstå hva som er tankegangen, jeg kjenner nemlig at jeg har det litt i meg jeg også selv om jeg har kommet frem til at jeg synes en sånn donasjon er helt ok.

Endelig et svar som har å gjøre med det jeg opprinnelig ønsket å ta opp. Jeg vet ikke helt, det er jo også derfor jeg er litt forvirret over min egen (hypotetiske) reaksjon. Jeg kjente meg veldig igjen i svaret Tjorven ga. Jeg hadde lite i oppveksten, er ikke vant til å ødsle med penger fra barndommen av, er innprentet at penger man får bør spares for å bruke på ting man ikke uten videre kan kjøpe seg fordi man ellers ikke har råd - feks utveksling til USA, dyrt turutstyr, depositum mm. Jeg hadde nesten alt det samme som andre barn, men det kostet mine foreldre harde prioriteringer.

Å gi vekk pengene har for meg ikke fremstått som et alternativ jeg har hatt i mente når jeg gir gaver. De som får penger av meg er folk jeg kjenner, og jeg ville ikke gitt dem større summer penger hvis jeg tror de kommer til å ødsle. Gir jeg vekk en større pengesum antar jeg at pengene vil bli forvaltet til noe som kommer denne personen til nytte.

Jeg er også en person som på forhånd pleier å forhøre meg om hva folk ønsker seg. Ønsker de seg penger antar jeg de skal brukes til noe eller spares. Ønsket de seg penger til veldedighet hadde jeg tatt som en selvfølge at dette ble opplyst. Det er jo det som er vanlig rundtom, ihvertfall.

Men, det er slik jeg ser verden. Jeg ser jo i denne tråden at få ser det på samme måte som meg. At Maggie74 av den grunn er glad jeg ikke er i hennes vennekrets får jeg nok bare leve med.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Endelig et svar som har å gjøre med det jeg opprinnelig ønsket å ta opp. Jeg vet ikke helt, det er jo også derfor jeg er litt forvirret over min egen (hypotetiske) reaksjon. Jeg kjente meg veldig igjen i svaret Tjorven ga. Jeg hadde lite i oppveksten, er ikke vant til å ødsle med penger fra barndommen av, er innprentet at penger man får bør spares for å bruke på ting man ikke uten videre kan kjøpe seg fordi man ellers ikke har råd - feks utveksling til USA, dyrt turutstyr, depositum mm. Jeg hadde nesten alt det samme som andre barn, men det kostet mine foreldre harde prioriteringer.

Å gi vekk pengene har for meg ikke fremstått som et alternativ jeg har hatt i mente når jeg gir gaver. De som får penger av meg er folk jeg kjenner, og jeg ville ikke gitt dem større summer penger hvis jeg tror de kommer til å ødsle. Gir jeg vekk en større pengesum antar jeg at pengene vil bli forvaltet til noe som kommer denne personen til nytte.

Jeg er også en person som på forhånd pleier å forhøre meg om hva folk ønsker seg. Ønsker de seg penger antar jeg de skal brukes til noe eller spares. Ønsket de seg penger til veldedighet hadde jeg tatt som en selvfølge at dette ble opplyst. Det er jo det som er vanlig rundtom, ihvertfall.

Jeg skjønner det egentlig. Man blir overrasket, og så skjønner man ikke helt hvor den negative biten av overraskelsen kommer fra. Det er noe med å stå der som voksen med et litt annet perspektiv og se at en ungdom velger å ikke bruke pengene på sin fremtid når man selv vet hvor tøff en etableringsfase kan være. I tillegg signaliserer hun at hun ikke trenger noe, og det kan være sårt hvis den som har gitt pengene egentlig hadde hatt god bruk for dem selv.

Kanskje hadde det vært mer ryddig om hun hadde sagt fra på forhånd at hun ville ha penger til veldedighet. Men man må gi henne litt slakk fordi hun er ung. Hun valgte å konfirmere seg fordi hun ønsket å gå kurset til HEF. Hun hadde i utgangspunktet tenkt å la være på grunn av den materialistiske pakka som følger med. Konfirmasjon = kurs, selskap og gaver. Så sitter hun der med en sum penger hun føler hun ikke trenger, er idealistisk anlagt og velger å gi dem bort. Hvilket isolert sett er en flott handling av en tenåring, mange har helt andre perspektiver på tingene og langt fra det perspektivet besteforeldre som gir et etableringsbidrag har.

[Maggie74]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Nei for det skal mamma betale!!!

(annet perspektiv på saken)

Det er derfor man har jobber? Mamma betaler ikke hverken sminke, klær eller pc for podinnen. Dette må hun faktisk betale selv. Okay.. jeg kjøper klær hvis hun mangler f.eks. en bukse eller sokker eller noe som er nødvendig, og da blir det ikke det dyreste.

men .... jeg har jo ikke sånt forhold til konfirmasjon, fordi det er få i min familie/omgangskrets som konfirmerer seg. Her gir vi heller større gaver til f.eks. 16 og 18års dagen, for da trenger de ofte penger til lappen og bil.

Jeg kjenner mer på at jeg ville vært skeptisk til å la jentungen bruke penger på lappen til mop og til moped, for det er fali det... *rar*

[rine]

Men hva er det som er så ufint med svarene Meissa har fått? Har jeg blitt FP-miljøskadet, eller hva? Jeg finner iallfall ingenting som slår meg som spesielt slemt.

Og dette var skrevet før jeg så Maggie 74 sitt svar.

[Luvi]

Uten å legge meg bort i resten av innholdet i tråden, hadde jeg gitt pengegave til en konfirmant og vedkommende hadde valgt å gjøre det samme med sine penger som jenta det er snakk om her ville jeg ha jeg syntes det hadde vært fantastisk.

[Katta]

Jeg lurer litt på hva er det som gjør at enkelte synes at dette ikke er en grei ting å gjøre med penger man har fått? Har det med å ikke beholde gaven å gjøre (selv om man sjelden beholder penger sånn sett)? Eller har det med å ikke spare et stort pengebeløp å gjøre? Altså at man ikke bruker det til noe varig som sølvbestikk, førerkort eller hus? Jeg prøver å forstå hva som er tankegangen, jeg kjenner nemlig at jeg har det litt i meg jeg også selv om jeg har kommet frem til at jeg synes en sånn donasjon er helt ok.

[007]

For å være litt saklig: De gangene jeg gir penger i konfirmasjonsgave er det fordi jeg ikke aner hva konfirmanten trenger eller ønsker seg. Ofte ønsker de seg penger og da gir jeg det. Jeg synes det er lettvint med pengegaver, da kan konfirmanten selv kjøpe det h*n vil ha og evt samle det sammen med andre pengegaver og kjøpe noe dyrt h*n vil ha.
For meg spiller det ingen rolle hva konfirmanten bruker pengene til. Ny sykkel, klær, sminke, ferie, telt, speiderkniv, moped, Leger Uten Grenser, festing, depositum til leilighet - alt er het OK for meg, selv om jeg håper at foreldrene har en viss kontroll over ungdommens pengebruk og at ungdommen ikke bruker konfirmasjonspengene til noe veldig dumt og skadelig. (Som heimebrent, medlemskap i Vigrid, piercing i tunga osv)

Poden ble konfirmert for noen år siden og fikk svimlende 43 000 kr. Han ville ta lappen på lettsykkel og deretter kjøpe seg motorsykkel, og selv om jeg er redd når han er ute og kjører, så lot vi han få lov til det. Pengene ble satt på høyrentekonto i mitt navn, så alle uttak går gjennom meg. Han brukte også noen tusen på klær og sko (som var for små innen få måneder ), men han om det.
Om han ville ha gitt bort pengene til et veldedig formål, så hadde jeg godtatt det men (og her er det et stort men): Jeg hadde da gjort han oppmerksom på at lappen, sykkel og klær var valgt bort. Jeg hadde ikke finansiert verken lappen eller sykkel for han, han hadde i så fall valgt det helt og holdent bort. Om han følte at det var OK å forsake egne goder, så hadde han fått lov til å gi bort pengene sine. Jeg tror verken onkel Arne eller tante Agnes hadde blitt sur av den grunn. Jeg tror de heller hadde foretrukket at han gav bort penger til veldedighet enn at han kjøpte seg motorsykkel, for å være helt ærlig.

[Tjorven]

Katta: jeg tror jeg ser for mye på meg selv som konfirmant når jeg svarer. Vi hadde dårlig råd. Mat hver dag, men noen dager bare brødskiver. Hvis moren min hadde spart opp penger til meg, så var det for å gi meg penger hun ikke ville kunne gi meg senere. Jeg brukte ikke de pengene på noe før flere år senere, og da som depositum på min første leilighet. Penger jeg ellers måtte lånt( jeg fikk veldig mye mindre enn 19'), og det er ikke så lett å få lånt penger når man er 19. Jeg var superfornuftig med penger da jeg var tenåring, og svært farget av vår økonomiske situasjon.

Jeg er jo heller ikke av de som har sagt at jeg synes det er en feil handling av jenta, men at jeg er glad at jeg ikke hadde spinket og spart i lang tid for at hun skulle gi det bort til veldedighet. For meg er penger gitt i konfirmasjonsgave startkapital.

Jenta i artikkelen sier hun har alt hun trenger, og det har foreldrene også. Da synes jeg det er en flott ting at hun gir dem til noen som trenger dem mer.

Ser du forskjellen?

Et vesentlig poeng er at det disse pengene ville dekket er ting n da betaler selv eller dropper, ja. Helt klart. Ellers er det jo ikke egentlig egne penger hun disponerer dersom hun henter inn igjen det hun gir ut fra foreldrene. Men jeg fikk da inntrykk av at hun ikke haddé slike planer.

[Pelle]

Altså; man må jo ikke ha konfirmasjonsselskap og gaver kun fordi man konfirmerer seg, lite lite som man må ha stor bryllupsfest. At hun ville gå på kurset skjønner jeg godt, synes det virker veldig bra selv ut fra hva jeg har hørt.

Skulle gjerne ha prikket Katta for innlegget over her, for det formulerte mange av mine underbevisste tanker rundt dette. Man har man alt så det monner, så er trenger man kanskje ikke 19.000 slik andre ville gjort.

[Meissa]

Jeg kom over denne på dagbladet og fant den veldig passende for anledningen:

[rine]

[Kitty Bastard]

Mor Teresa har jeg aldri likt. På meg virket hun sykelig opptatt av andre mennesker lidelse, og som de fleste andre i dinosaur-religion hennes så hadde hun et elendig kvinnesyn.

Jeg kan styre meg for Ghandi også. Generelt sett så styrer jeg meg for hvemsomhelst som helst ville sove sammen med 14 år gamle småjenter.

Og Bono er en fjomp.

:står frem:

[Olympia]

Opprinnelig lagt inn av Kitty Bastard, her.

Mor Teresa har jeg aldri likt. På meg virket hun sykelig opptatt av andre mennesker lidelse, og som de fleste andre i dinosaur-religion hennes så hadde hun et elendig kvinnesyn.

Jeg kan styre meg for Ghandi også. Generelt sett så styrer jeg meg for hvemsomhelst som helst ville sove sammen med 14 år gamle småjenter.

Og Bono er en fjomp.

:står frem:

AMEN, sister, Hallelujah- en sjelevenn!

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Kitty Bastard, her.

Mor Teresa har jeg aldri likt. På meg virket hun sykelig opptatt av andre mennesker lidelse, og som de fleste andre i dinosaur-religion hennes så hadde hun et elendig kvinnesyn.

Jeg kan styre meg for Ghandi også. Generelt sett så styrer jeg meg for hvemsomhelst som helst ville sove sammen med 14 år gamle småjenter.

Og Bono er en fjomp.

:står frem:

http://www.southparkstudios.com/clip...8/bono-is-crap

[rine]

Jeg synes både Mor Theresa og Bono har gjort/gjør mer for andre enn folk flest, selv om de begge kan ha/hadde sider jeg ikke er så begeistret for.