"Kresne" unger og usunn mat

[Filifjonka]

Jeg syns jo ikke akkurat det er kresenhet å ville ha maten ren og delikat og uforurenset av andres rester. Jeg kjøper ikke argumentet om at det bare er de smulene og smøret man ellers spiser - gjelder det isåfall all mat? Bare å blande vilt sammen, med litt rester av forskjellig, siden alt likevel blandes i munnen/magen?

[Aminta]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Nei. Men jeg har faktisk en kompis som ble født i uke 30 eller noe, og han var litt lik på noen områder. Er det vanlig for premature?

Ja, det er det. Veldig typisk.



Men jeg vil heller ikke ha smuler eller rester i maten min, da mister jeg også matlysten altså :bidrar:

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Aminta, her.

Ja, det er det. Veldig typisk.

Hvordan vet man det?

[Aminta]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Hvordan vet man det?

Bare å lese litt litteratur om det, i grunn.
Jonna Jepsen har bla. en bok som heter "Født for tidlig; usynlige senfølger" eller noe i den duren.
Jeg har lest omtrent alle bøker man kan komme over om temaet, samt masse forskningsrapporter, studier, undersøkelser osv.
Har jobbet med dette, vært i samarbeid med Helse og Rehab. om den nye planen for oppfølgning av premature, sammen med mange av ekspertene, leger, forskere ol. på området. Og da gikk vi bla. gjennom alle senskader, graden og % av den, hos hvilke av barna det oppstod osv.
(Også er jeg mor til to premature.)

(Skal glatt innrømme at jeg ikke husker hvilken bok eller hva av litteratur som er best på området. Men den danske prematurforeningen har en bra nettside såvidt jeg husker.)

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Aminta, her.

Bare å lese litt litteratur om det, i grunn.

Jeg prøvde ikke å dra utsagnet ditt i tvil altså, jeg hadde bare aldri hørt om det før. Men jeg har jo ingen erfaring med premature og har aldri lest noe spesiell litteratur om emnet heller.

[Aminta]

glitter; fikk ikke prikket deg, men jeg tok det altså ikke sånn heller, hvis det virket slik på svaret mitt

[Sokk]

Opprinnelig lagt inn av Desembermamma, her.

Alle har vi våre særheter. Så det så. Kom igjen Sokk, fortell meg dine.

Sær - jeg?

Jeg liker heller ikke smuler i smøret, og hvis det blir smuler på kanten etter besøk f.eks. tar jeg det vekk og kaster det. Heldigvis deler jeg smørbeger med en som er enda litt mer pertentlig på dette enn meg, så det er vanligvis ikke noe problem i hverdagen.

Ellers lever jeg godt med mine tvangstanker. Løk skal f.eks. ikke skjæres på brødfjøla, og hvis noen gjør det hjemme hos meg så lager jeg en scene, altså!

Bananen skal for øvrig åpnes i enden uten stilk, og egget skal skrelles i toppen, ikke kappes av. :deler:

Opprinnelig lagt inn av Maximillia, her.

Jeg syns jo ikke akkurat det er kresenhet å ville ha maten ren og delikat og uforurenset av andres rester. Jeg kjøper ikke argumentet om at det bare er de smulene og smøret man ellers spiser - gjelder det isåfall all mat? Bare å blande vilt sammen, med litt rester av forskjellig, siden alt likevel blandes i munnen/magen?

"Det ene gode skjemmer ikke det andre", er min mormors kloke leveregel. Hun går ikke av veien for å innta julekake med lammerull eller vaffel/makrell-i-tomat, hvis det skulle falle seg slik. Det skal jo i den samme magen, vet du!

[annemede]

Storesøster spiste lite en periode, og tilslutt ga jeg henne nonstop bare for at hun skulle ha litt i munnen og svelge det ned.

[Azi]

Opprinnelig lagt inn av LilleRosin, her.

Enkelt og greit.

Ikke helt enkelt heller da! :fniser:

Men at jeg er sta og ikke gir meg når det kommer til å smake på mat. Far i huset er litt mindre sta på det. Må si at det hjelper en god del da at barnehagen er i samme nivå som oss. Det skal smakes og det er ikke lov å si æsj til mat. Viktig å tenke på hva man putter i ryggsekken til barna. Den ryggsekken dem skal bære med seg resten av livet med ting dem har lært og erfaringer dem har hatt. Ikke bare det kommer til mat, men andre ting også.

Det har ihvertfall hjulpet oss veldig at jeg er sta i dette huset når det kommer til smake på mat. Jeg skal ikke oppdra barn som blir voksen og lager grimaser og skaper seg når dem får severt mat hos andre!

[Niobe]

Vår sønn er vel ikke utpreget kresen, men kan være utpreget småspist, og særlig til middag. Vi har tenkt som så at det er bedre han spiser bittelitt sunn mat, enn masse usunn. Sulte gjør han uansett ikke, og han er heldigvis ganske glad i frukt.

[Propella]

Det er ikke enkelt å få et barn til å smake på noe de absolutt ikke vil smake på. Fra eldste var baby og begynte med fast føde har vi hatt problem. Å få en baby til å smake på noe går fint. Man får vondt inne seg når babyen brekker seg. Etterhvert så nekter dette barnet å åpne munnen for å smake på nye ting. Jeg har kjørt hardt på at nye ting skal smakes på. Jeg har gitt smaksprøver til hvert måltid. Jeg kunne bruke timer på å prøve å overtale barnet mitt til å i det minste ta smaksprøven inn i munnen. Dessverre er ikke mitt barn avhengig av å spise. Han blir ikke sulten. For han er det faktisk en lettelse å slippe. Vi har prøvd å legge smaksprøver på tallerken og ingen går fra bordet før alle har smakt. Etter 2-3 timer ved matbordet gir man seg. Det handler ikke om å være staest. Det handler om hvilke opplevelser man gir barnet i forbindelse med mat.

[Azi]

Lindamor, må si dere virkelig har tålmodighet til å sitte så lenge. Tror jeg hadde tørna galen om vi skulle sitte så lenge.

Jeg har lært meg nytt triks da som hjelper oss. Vi spiser opp maten vår. Slik at vi ikke mister apetitten. Skryter selvsagt inni mellom, også når jeg er ferdig. Så pleier faktisk å prate masse med gutten min. Og tilslutt når vi er godt inni praten, tar jeg skje og gir han maten og han som er så opptatt av det forteller har glemt helt ut å være kresen. åpner munnen og spiser. Det har aldri slått feil at han ikke liker maten etter han har smakt utenom bønner da. Det kan han tygge på helt vi andre blir grønn av å se på han tygge så lenge.

Men altså han smaker. Og vi begge blir enig om at maten er god og han spiser resten i fred og ro. Han har faktisk blitt mye mye bedre etter han begynte i denne barnehagen. Han er heller ikke små spist så vi har ikke det problemet heldigvis med han. Store søster er småspist. Men alt etende. Så lenge hun spiser alt så gjør det ingenting at hun er små spist.

Minstemor her er støvsuger. Hun spiser alt hun kommer over. Til å med papir.
Ingen barn er like.

[Donald]

Opprinnelig lagt inn av Lindamor, her.

Etter 2-3 timer ved matbordet gir man seg. Det handler ikke om å være staest. Det handler om hvilke opplevelser man gir barnet i forbindelse med mat.

2-3 timer? Seriøst? Da blir det uansett ingen god opplevelse ved matbordet.

[Maz]

Opprinnelig lagt inn av Donald, her.

2-3 timer? Seriøst? Da blir det uansett ingen god opplevelse ved matbordet.

Selvsagt blir det ikke det og derfor har noen av oss funnet ut at det ikke er hensiktsmessig å fastlåse ting såpass.

[Donald]

Opprinnelig lagt inn av Maz, her.

Selvsagt blir det ikke det og derfor har noen av oss funnet ut at det ikke er hensiktsmessig å fastlåse ting såpass.

Jeg vil også at barna skal smake, men å strekke den så langt kunne aldri falt meg inn. Virkelig ikke. Det gjør vondt verre rett og slett.

[Maz]

Opprinnelig lagt inn av Donald, her.

Jeg vil også at barna skal smake, men å strekke den så langt kunne aldri falt meg inn. Virkelig ikke. Det gjør vondt verre rett og slett.

Det er jeg helt enig i, og da får jeg velge å ignorere de som mener at jeg må insistere på at hun smaker osv. Mazungen gir seg ikke på slikt, og sansynligheten for at hun smaker er omvent proporsjonal med styert.

Jeg vil heller være en "dårlig mor" uten de helt store konfliktene.

[Propella]

Opprinnelig lagt inn av Donald, her.

2-3 timer? Seriøst? Da blir det uansett ingen god opplevelse ved matbordet.

Nei, det blir ingen god opplevelse. Vi prøvde en gang for å se om han ville gi seg. Han gjorde ikke det. Vi har virkelig prøvd alt for å få han til å spise og smake på nye ting. Det går ikke.

Opprinnelig lagt inn av Maz, her.

Selvsagt blir det ikke det og derfor har noen av oss funnet ut at det ikke er hensiktsmessig å fastlåse ting såpass.

Vi pleier ikke gjøre det men noen ganger blir man desperat og mister hodet. Vi har gjennom mange år funnet en strategi som fungerer noenlunde og holder inntaket av mat på ikke akseptabelt nivå men han overlever på det.

Det er veldig vondt å se barnet sitt nekte å spise og bli svakere og svakere. Veldig vondt.

[Azi]

Opprinnelig lagt inn av Lindamor, her.

Det er veldig vondt å se barnet sitt nekte å spise og bli svakere og svakere. Veldig vondt.

Men jeg føler nesten at det blir feil å kalle det å være kresen når det går så langt at barn nekter å spise i hele tatt og heller vil gå sulten.

Det er jo ikke normalt at folk vil heller sulte enn å spise. Det blir for lettvint å kalle det å være kresen, mener jeg.

[Michayla]

Jeg er en mor som har fått mye pes og negative kommentarer, himling med øyne og blitt snakket om bak min rygg pga eldste mann når de ser hva jeg foret min sønn med.

Han ble fostret opp på pannenkaker, brødskiver/loff uten skalk med nøttepålegg og youghurt i mange mnd.

Men her var det sykehuset som ga meg streng beskjed om at jeg skulle gi ALL føde ungen ville ha uavhengig om det var usunt. Om det så var loff i stedet for brød så gi loff. Nøttepålegg hadde jeg ikke introdusert men ernæringsfysiologen og legen ba meg gjøre det pga nøttene og fettet. Husker ikke hvilken type det var, men det skulle være mest mulig nøtter i den.
Nøtter skulle jeg og prøve å gi han.

Han var innlagt i 1 uke pga han ikke ville ha annet enn morsmelk og det overnevnte i små mengder.
Legene ba meg om å amme han til han spiste mer fast føde, hver dråpe var verdifull.
Ammet han til han var litt over 3 år.

De fant ingenting galt, men ungen hadde ikke mer underhudsfett, blå under øyne og rundt munn, mistet hår, jernmangle, undervektig, liten etc etc...
Men han hadde et energinivå som skremte dem i forhold til energi inntak, han brukte mer enn han fikk i seg. (fått diagnose ad/hd i ettertid som forklarte aktivitetsnivået)
Aldri fått han til å drikke vann ennå dette ble introdusert for ham som baby.
Prøvde daglig, men kom alltid opp. Men vi fortsatte å tilby.

Fikk alltid høre at barn spiser når de ble sultne og drakk vann når de ble tørste nok og at det var våres feil allt sammen.

Selv om vi forklarte at vi har hatt tett samarbeid med helestasjon og sykhuse så himlet de med øynene. Det var fortsatt vår feil, vi ville bare gjøre det enkelt for oss selv.

Men pga pannekakene som vi lagde på oppskrift som de gir til anorektikere på sykehuset for å få opp vekten og tilføre kroppen proteiner og fett så måtte vi det.
Samt helle oljer i youhurten og ellers i allt som var flytende.
De prøvde på sykehuset å bare tilby vann. Kan si det slik at de ikke turde å la han gå uten væske lenger....
Så han drikker ikke vann, ikke den dag i dag.
Det er visstnok bare tull og vår feil det og i følge barnehagen og skolen
Inntil jeg gikk rett til styrer og la frem saken, da fikk han saft og juice i barnehagen som tørstedrikke, noe han måtte ha pga astmamedisiner (blir veldig tørst av det)
Skolen måtte jeg også ta en runde med i forhold til saft på flaske, jeg fikk det igjennom da jeg ba dem ringe barnelegen på sykehuset for å få det bekreftet at sånn var det, de ringte ikke, men de skjønte at det var alvor.
Jeg forstår han veldig godt jeg. Jeg og brekker meg og blir kvalm av vann.
Litt kan jeg få i meg, men det er ikke mye.
Han klarer ikke en slurk en gang.

Familien rundt har ikke vært noe problem, men andre rundt som ikke kjente oss godt, da de konfronterte oss med kostholdet hans og vi forklarte så bare fnyste de.

Jaja..

Heldigvis så spiser han nå og litt mer variert, er verken glad i brus eller godterier. Vil heller ha potetgull, marzipan og nøtter til lørdagsgodt.
Fortsatt veldig kresen, men han smaker på nye ting og liker frukt og grønt.

Mellomste er nå den som er kresen.
Der går det i spaghetti, pølser, fløyelsgrøt,couscous og pitabrød med salat og ost.
Og brødskive med saltpølse.
Frukt er han glad i så det får han mye av.
Men dette over er det han spiser.
Til nøds litt kylling.

Nå har han sluttet å spise pannekaker som var livretten hans.
Han går heller uten mat.
Vi lager ikke ekstra til han når vi har middag.
Han må sitte ved bordet sammen med oss og må smake på nye ting.
Han spiser ikke hvis han ikke vil ha. Da er det ikke mat før til kvelds som da er cherios og frukt for hans del.
Men vi passe alltid på å ha tilbehør som alle liker, så de får i seg litt, men selv da kan han finne på å ikke spise noen ting.

Har hatt en samtale med han og vist han sitt eget speilbilde da han har ringer under øynene og småblek, ofte vondt i hodet etc.

Jeg forklarte at det kan årsaken til at han ikke spiser mer variert og at spiser så lite, han har heller ikke gått opp i vekt på over 1 år.
Jeg forklarte han hvorfor vi spiste og hva kroppen trengte for å ikke bli syk.

Forklarte også at jeg har bestilt time til han og broren for å ta noen blodprøver for å sjekke om det er noe de mangler ( skulle egentlig bare ta en prøve av en arverlig genfeil) men jeg sier til dem at det er for å sjekke om de får nok av vitaminer, jern etc.
Jeg ber legen da å sjekke allt som kan sjekkes. Og så skal jeg be legen og fortelle dem viktigheten av variert kost.

Dette var helt greit. De har STOR respekt for legen for han vet nemlig ALT og det han seier er lov. Det er noe de selv har funnet opp, men her bruker jeg de midler jeg har når jeg ser det går nedover med dem.
Eldste er jeg ikke bekymret over, ikke minsten heller, men det er mellomste.
Så det blir spennende å se.
Jeg er happy bare jeg få i han kylling/svine/ eller vanlig kjøttdeig.
Idag stekte jeg kjøttdeig med salt og pepper og formet deigen som "baby" burgere og det spiste han med STOR appetitt sammen med brokkoli og couscous.
Men kjøttdeig er bedre enn ingen kjøtt.

Ofte rører han ikke skolematen sin i det hele tatt og det er mange timer å gå uten mat når han bare spiser cherios etc til frokost.

Ikke enkelt.


Mange som har trodd jeg er en elendig mor i forhold til mat og ungene når vi har vært utenfor husets 4 vegger, men jeg var ikke inntresert i å fortelle hele min sønns sykehistorie til alle og enhver. Lærte fort at det ikke hjalp uansett, dessuten så fant de jo ikke noe galt med sønnen vår så da kunne jeg da umulig ha prøvd allt...


Jeg himler ikke med øynene når jeg hører om eller ser/er sammen med "kresne" barn.
Jeg vet ikke hva de legger i "kresen" det kan være mye bak jeg ikke vet om eller som de heller ikke vil fortelle.

Guttene her får vitamin flytende og omega 3, så håper at det dekker det de eventuell ikke får i seg, men det får jeg vel svar på ettehvert.

Ikke moro når ungene ikke vil spise og SER at de blir syke av det.
Da kan verden seile sin egen sjø og jeg gir det barnet vil ha, så det i det minste spiser litt.


Jeg er SÅ glad for at minsten er allt etende. Han er ikke tynn som brødrene men har heller ikke for mye. Akkuratt passe.
Er en fryd å se han spise.


Hva er egentlig kresen..

Det var ingenting galt med min sønn, så han var kresen, sykelig kresen.

Han liker ikke maten, det er det mellomste kommer med nå.
Plutselig liker han ikke livretten sin lenger...
Rett og slett liker ikke og nekter å spise.

Har holdt på i over 1 år nå.


Uff, dette ble rotete..

[Superior]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Jeg følger tankegangen din. Samtidig så fins det noen barn som ikke ville ha spist noe som helst, hadde det ikke vært for at de fikk slik mat.

Enig..

Nå etter en lang kamp, skal vi antagelig utrede vår absolutt kresne, punktet hvor det er sykt datter, for å se om hun har en sykdom.
Hun spiser ingenting, er tynn som en flis, endel problemer mer astma og _noe_ er galt, så hadde hun ville hatt pølse hver dag, så oh joy!
Men ellers henger jeg med på din tankegang. Absolutt..