Frukt i matboksen

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Det er også en kjennsgjerning at for mange, så er ungene utstillingsvindu for vellykkethet og ressursrikdom, og hos noen kommer det til utrykk i form av spesialbestilte matbokser med 5-retters tapas til lunsj, hos andre er det USA-importerte utedresser med uendelige vannsøyler, foret med en økologisk bomull/ull-blanding.

Jeg er ikke så opptatt av hverken mat eller klær, sånn sett, og tenker at av og til er "bra" godt nok. Og, så håper jeg at det viktigste jeg gir ungene mine, hverken må bestilles på nett, eller pyntes på med pepperkakeform.

For det første, så tror jeg de fleste som lager morsomme matpakker gjør det fordi de selv har lyst, ikke for status. Det er jo bare barnet selv som ser matpakka!

For det andre, jeg er fullstendig i stand til å gi ungen min uendelig mye kjærlighet, gode verdier og tid, selv om jeg av til former egget hans som en kanin eller lar han gå i økologiske klær. De tingene utelukker ikke hverandre, ei heller gjør det at jeg snakker stygt om, eller i det hele tatt mener noe om andres vinterdresser eller matpakker.

Tydeligvis i motsetning til andre, som mener veldig mye om meg og mitt.

[Interference]

Etter mange års skolegang med kun skiver med pålegg så kommer jeg nok ikke til å lage det til ungene med mindre de ber om det i matpakkene sine. Jeg lager ikke matpakker til meg selv og kan ikke fordra brødmat den dag i dag, dessverre for det ville gjort mange ting mye enklere.
Hva andre gjør, mener, putter i matbokser gir jeg en lang f... i, og hadde noen delt ut matpakken til ungene mine på denne måten så hadde jeg blitt ganske sur.

[lucifine]

HI: hvordan gikk det, har du fått snakket med dem?

[oslo78]

Jeg får ikke prikket deg, Billa. Men jeg er så enig i det du skriver.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

For det første, så tror jeg de fleste som lager morsomme matpakker gjør det fordi de selv har lyst, ikke for status. Det er jo bare barnet selv som ser matpakka!

For det andre, jeg er fullstendig i stand til å gi ungen min uendelig mye kjærlighet, gode verdier og tid, selv om jeg av til former egget hans som en kanin eller lar han gå i økologiske klær. De tingene utelukker ikke hverandre, ei heller gjør det at jeg snakker stygt om, eller i det hele tatt mener noe om andres vinterdresser eller matpakker.

Tydeligvis i motsetning til andre, som mener veldig mye om meg og mitt.

Økologisk vinterdress og tapas-niste utelukker ingenting. Men, det gjør jo ikke de mer enkle alternativene heller.

Poenget mitt var jo nettopp, at hele fokuset stadig dreier seg mer og mer om innpakningen, enn innholdet i det vi foreldre faktisk driver med. Vi fokuserer så ensartet på egne barn og egne behov, at vi glemmer at de små faktisk skal fungere som en del av et fellesskap og at det krever evne tilpasning. Hos både foreldre og barn.

[Tallulah]

Vet du Billa, ikke inkluder meg i det "vi-et". Jeg er fullstendig i stand til å både se felleskapet, pleie det og oppdra sønnen min til å være en del av det.

Og jeg syns det er merkelig at man påstår å lese så mye ut av en matpakke.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Vet du Billa, ikke inkluder meg i det "vi-et". Jeg er fullstendig i stand til å både se felleskapet, pleie det og oppdra sønnen min til å være en del av det.

Og jeg syns det er merkelig at man påstår å lese så mye ut av en matpakke.

Oj, OK, ikke DU da Tallulah. Men bare vi andre. Ja, for jeg har også en del områder jeg godt kan ta noen runder med meg selv på . Og igjen, motematpakkene er bare ett eksempel på dagens barn som utstillingsvindu for familien A/S. Du MÅ da ha lest noen av artiklene, hvor samfunnsforskere konkluderer med nettopp det?

[Mrs. S]

Hvis noen foreldre bare hadde sett matpakken jeg sendte med sønnen min i en periode, så hadde de kansje trodd jeg var veldig opptatt av ytre status og å være supermamma.

Jeg lagde "grillspyd" av pølsebiter tredd vekselvis med cherrytomater, osteterninger, agurk, sukkererter og hva annet jeg hadde av grønnsaker. Eller pitabrød med salat. Eplebåter, vannmelonskiver, druer eller jordbær. Ikke alt sammen, men hva jeg hadde i huset...

På den annen side, så har jeg absolutt ikke noen dyre klær, men Europrisdresser, Cubus og H&M klær, helst kjøpt på tilbud. Og en del Freetex og arvet.

Jeg sydde ikke gardiner av Marimekko stoff, men kjøpte ferdigsydde gardiner fra Kid. Jeg har en miksmaks av møbler og har ikke malt over "rødmelde" fargen i gangen ennå.

Men det å lage slike matpakker gjorde jeg fordi sønnen min hadde konsentrasjonsvansker og sinneanfall. Jeg prøvde å få med han mer protein, istedenfor bare karbohydrater. Han glemte imellom å spise matpakken fordi han snakket og tullet, og jeg var bekymret for at han skulle få sinneanfall på ettermiddagen. Derfor prøvde jeg å få med mat som skulle fange oppmerksomheten hans. Jeg tenkte ihvertfall ikke på at det økte noens status, når vi hadde møter om problemene hans.

Etter hvert så skjønte jeg at "kjernesunn familie" var mere et businesskonsept, og at de foreldrene hadde tatt fri et helt år mens de la om kostholdet. Jeg så heller ikke noen mirakuløs forandring på hans adferd. Så jeg har lempet på innholdet i matpakken, men jeg synes ikke det tar ekstra tid å slenge nedi noen tomater og eplebåter, eller å ha agurk på brødskiven.

Ikke vær så opptatt av hva andre gjør, de trenger ikke å være så opptatt av status som dere tror hvis de sender med spennende matpakke.

[Madicken]

Jeg synes det finnes LANGT kleinere eksempler på utstillingsvinduer for familien A/S enn forseggjorte, sunne og apetittvekkende matpakker.

[Tallulah]

Jeg har lest artikler hvor samfunnsforskere synser om det ja. Jeg har ikke lest noe fornuftig forskning på området, nei. Runar Døving som et intervjuet i dagblad-artikkelen er kort å godt en fjott som kun liker å høre seg selv snakke.

Argumentene for at kvinner er stresset fordi alt skal være perfekt og de lever gjennom barna, bare bryr seg om seg og sitt og what not er ikke ny. Det har blitt påstått de siste femti åra, minst.

Jeg er et menneske som alltid har vært kreativ, sydde mine første antrekk som seksåring, alltid har vært interessert i estetikk og kunst. Jeg vil påstå at jeg var en av de første som kom over fenomenet bentobokser i Norge, og bestilte endel utstyr fra Japan. Ikke fordi jeg ville at sønnen min sin matpakke skulle være noe utstillingsvindu eller et prestisjeprosjekt, men fordi jeg liker japansk estetikk og popkultur og syns det var en morsom måte å introdusere anderledes mat, samt gjøre de vanlige matpakkene morsommere. Noen ganger lager jeg sånne matpakker, men mesteparten av tiden er det helt vanlige brødskiver. Jeg blir irritert og lei meg når holdningen til dette har gått fra "så gøy!" til en mer jantete "herregud, hva er galt med brødskiver, du gjør det kun fordi du vil fremstå som kul". I denne tråden er det til og med for alternativt med bær i matpakka.

Jeg tror faktisk det er en forsvinnende liten andel som lager bentoboksmatpakker for å fremstå som supermammaer, de som sliter med slike selvtillitsproblemer tror jeg viser dette på arenaer mer egnet. Det er tross alt ingen andre mammaer som ser matpakka til ungen.

[isola]

Jeg kjenner meg heller ikke igjen i dette altså. Ikke for min og min families del, og ikke syns jeg det framstår slik hos andre heller. Jeg møter noen barn og foreldre i løpet av en uke. Klart, det stilles andre krav til barnehagen (og sikkert skolen også, men der har jeg ikke grunnlag for å uttale meg) nå enn for 10-20-30 år siden, men det er veldig lite som er urimelig. Jeg opplever det ihvertfall ytterst sjelden, så sjelden at jeg ikke engang kan komme på et eksempel.

[Dronningen]

Vi sender også med egen frukt, og det får hun spise selv. Ikke nødvendigvis noe spesielt, men hun liker å ha med seg noe hun også, når søsknene har matpakke med. De får ellers mat/frukt i barnehagen. Det er alt mulig som ikke er lov å ha med egentlig, og helt forståelig, men akkurat frukten bør da være uproblematisk.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Madicken, her.

Jeg synes det finnes LANGT kleinere eksempler på utstillingsvinduer for familien A/S enn forseggjorte, sunne og apetittvekkende matpakker.

Uten tvil, og jeg diskuterer på et generelt plan. Jeg henger meg ikke opp i enkeltmatpakker (annet enn nistene til kollgaer som ofte lukter FARLIG godt). Jeg har mer enn nok med å sørge for å fore egne barn, som jeg samtidig prøver å ikke dille med eller sy stadig større puter under armene på...

Jeg skjønner godt at lærere og andre som skal jobbe med ungene våre, synes det kan være i overkant mange individuelle ønsker og behov som skal hensyntas.

[Stjerneskuddet]

Opprinnelig lagt inn av lucifine, her.

HI: hvordan gikk det, har du fått snakket med dem?

Jada, skrev rapport lenger opp i tråden, men den ble sikkert borte i alle innlegg. Forklarte at jeg synes at innholdet i matboksen er hans, uavhengig av hva den inneholder og at jeg nok ofte kommer til å fylle den med frukt og grønnsaker for at han skal spise litt til dette måltidet også. Og så bidrar vi på lik linje med andre i fruktkurven. Ikke noe problem i det hele tatt, sikkert en stor misforståelse, han har jo akkurat begynt der.

[Stjerneskuddet]

Jeg er faktisk ganske forundret over at matpakken er status symbol og vekker såpass stor diskusjon når jeg vil tippe på at et ganske stort antall av medlemmene her inne, men kanskje ikke de som har bidratt til diskusjonen, kjøper merkeklær som er 10 ganger dyrere enn andre klær....

[Enhjørning]

Først - selv om HI strengt tatt er ferdigdiskutert - så mener jeg også at det er feil av barnehagen å dele ut fra matpakka til ungen når han vitterlig har med seg frukt til fellesmåltidet også. Matpakka er personlig, og vil han selv bytte innbyrdes, gjør han det, men det blir noe annet.

Så: Jeg spiser mye "med øynene" selv. Noen dager har jeg rett og slett ikke lyst på brødskiver med ost, så da lager jeg meg en salat med masse godt i, og kanskje baker jeg noen rundstykker til å ha ved siden av. Hvorfor skulle jeg ikke ha forståelse for at ungene mine også kan bli matleie? Hvorfor skulle jeg ikke legge litt ekstra i å lage deres matpakker like fristende som mine egne? Jeg har en syvåring som er særdeles småspist i perioder, så til ham lønner det seg å være kreativ. I andre perioder er det skive med servelat som er det store, så da får han det. Men han spiser lite grønnsaker, så han har alltid frukt ved siden av brødskivene i matpakka, rett og slett for å få i ham vitaminer i løpet av en dag.

Og jeg kjenner jeg blir irritert av den Dagbladartikkelen: For et første er da ikke Bento-bokser så nytt som de skal ha det til, i alle fall ikke for dem som har hengt her inne en stund. For det andre så er det et skrekkelig tabloid språk - designermatpakker og jåleri!? Jeg er enig med Tally at det er synd reaksjonen har gått fra "så gøy!" til "Hejjegud, hva tror du at du er?" Det trenger ikke være et statusbehov som ligger til grunn for interessante matpakker. Det hender at foreldre anstrenger seg litt ekstra rett og slett for at ungene skal ha lyst til å spise i hverdagen. Grumpf. Og Rine er usedvanlig på bærtur i denne tråden.

[Niobe]

Sunn og variert mat, fristende presentert. Hvordan i alle dager kan det også være feil? Da jeg jobbet i barnehage så jeg plenty av triste matbokser, med mat jeg mistenker foreldre hadde gryntet over å bli servert til lunsj på jobben. Og jeg husker med skrekk og gru egne elendige matpakkeerfaringer. Jeg koser meg med å lage kjekke matbokser til barna. Så enkelt.

[Hyacinth]

Jeg innser at jeg bør pelle meg ut av denne tråden. Det er første skoledag, og ungene har bl.a. en boks med nøtter, rosiner og sjokolade. Riktignok 86%, men noen reagerer vel på det. Og årsaken er at jentungen ikke får i seg mat og har lov å spise sånt innimellom (avtale m skolen). Guttungen spurte om å få og fikk litt han også, for jeg ser ikke problemet med det. Jeg håper og antar at matboksens innhold forblir en sak mellom meg og ungen.

[Zulu]

Jeg ser overhodet ikke koblingen mellom kreative matpakker og problemer med å tilpasse seg fellesskapet. Hvordan i alle dager kan det være en sammenheng der?

[Cuyahoga]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Sunn og variert mat, fristende presentert. Hvordan i alle dager kan det også være feil? Da jeg jobbet i barnehage så jeg plenty av triste matbokser, med mat jeg mistenker foreldre hadde gryntet over å bli servert til lunsj på jobben. Og jeg husker med skrekk og gru egne elendige matpakkeerfaringer. Jeg koser meg med å lage kjekke matbokser til barna. Så enkelt.

Det er godt mulig mange hadde gryntet over å bli servert nistematen min altså, som stort sett består av to litt knøvla skiver med margarin og svett hvitost. Men jeg er nå en gang helt greit fornøyd selv. Og jeg tror ungene mine er helt greit fornøyd de dagene de får skiver med leverpostei/hvitost/salami/brunost, selv om de sikkert er mer fornøyd de dagene de får med oppskåret frukt og grønt, kanskje polarbrød, kanskje et egg. Jeg legger meg ikke bort i hvor fancy eller lite fancy andres matpakker er. Men for egen del har jeg en tanke om at all mat trenger ikke være fantastisk innbydende og delikat. Nistematen kan faktisk være bare sånn helt passe. Jeg synes ikke ungene mine trenger det aller beste hver eneste dag.