Lager du noe annet til barnet hvis middagen ikke faller i smak?

[safran]

Toern sa her om dagen: "Tusen takk for at du tvang meg til å smake på fårikål, mamma. Nå er fårikål det beste jeg vet."
Nå skal det sies at jeg ikke tvinger dem fysisk, men når det er ting jeg vet de egentlig liker (basert på andre retter de liker), så må de smake i alle fall én bit. Og toern nektet å smake fordi det luktet så ille. Hun tok én bit med saus, kjøtt og poteter og eeelsket det.

Jeg har aldri tvunget Plutte til å spise noe, men ei heller laget ekstra-rett til middag bare fordi han hadde en fiks idè om at det var noe han ikke likte. Det er ikke verre enn å la noe ungen liker være en del av middagen så kanskje barnet får i seg litt om ikke annet. Nå har vel de fleste muligheten til å gi et mellom måltid en stund etter middag så barn flest i Norge blir nok ikke underernærte.
Ser det ofte jeg at ungdommer jeg har jobbet med har diverse merkelige påskudd til å like eller ikke like mat. De får det som serveres, de har vært involvert i å lage meny og spiser de det ikke får de gå uten mat. Det blir da ikke bevertning før etter andre har spist middag og ryddet, da kan de selv lage seg mat.
Plutte har vært involvert i vår meny siden han var nokså liten, han har fått bestemme et par-tre middager i uken og har spist om enn motvillig andre dager enn på sine favorittdager. Nå som han er stor gutt hender det jammen at han på eget initiativ lager mamma et gourmetmåltid og da er det alltid et par grønnsaker til også.

[era]

Mine barn er ikke spesielt følsomme i mat veien, men det fins ting de ikke liker og det respekterer jeg.
Det er skille mellom å ikke ville spise oliven fordi det smaker død gnu og å nekte å spise potetmos fordi det er hvitt.
Når det gjelder tøys er det ingen bønn og smak før du ikke liker. Ute er det knallhardt, får vi servert noe skal det smakes på og veit man at man virkelig ikke liker det fra før, er det greit å legge det til side, men negative komentarer ikke godtatt.

Jeg vet stortsett hva som går ned og hva som ikke gjør det så når det kommer tøys om at jeg liker ikke fordi noen er trøtte sure eller himmelen er blå, koster det meg ikke mange kalorier å si "så la vær å spise det er ditt problem og det smaker nok ikke bedre kaldt".
Er det veeeldig sulten og sliten unge som ikke har fått hjelp til å finne roen i barnehagen og vegrer fordi hun er kjemmpe sulten stiller det seg andeledes, de blir ikke borskjemte og ufordragelige "curling barn" av å bli tatt hennsyn til når det er ting som er uten for deres kontroll, men å lage en ny middag eller tilby mere attraktive matvarer om ungen bare er sitt sedvanlige sjarmerende trassige selv kommer ikke til å skje...Det hadde egentlig vært morsomt å prøve for jeg tror de hadde spist hva som helst i rent sjokk.

Jeg har vært ganske bevist på å stappe i dem ganske mye undelige smaker da de var for små til å ha kommet på konseptet "Liker ikke" vet ikke om det har hatt noe å si, tror egentlig vi har hatt det ganske enkelt for jeg hadde nok gjort hva som helst om jeg hadde en treåring som ikke hadde fått i seg næring etpar døgn eller begynnte å gå ned i vekt, trukke jeg hadde vært særlig tøff i trynet da.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Hvis mannen lager lutefisk til middag forventer jeg faktisk at han lager noe spiselig til meg.

Tilbehøret er da mer enn spiselig? Jeg koker vanlig torsk og serverer parallellt med lutefisken. Torsk, lutet og ikke lutet, smaker kjempegodt med ertestuing og baconfett. I det hele tatt smaker vel det meste godt med baconfett. Til og med rosenkål blir godt når man steker den med baconbiter.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Lefse med kålrotstappe og bacon er litt tamt synes jeg. Det er tilbehøret mannen bruker.
Melkesuppe får han også ha i fred.

Ikke poteter? Ikke ertestuing? Jeg synes det høres ut som Vossakorv ville vært godt sammen med det du beskriver.

[Tammen]

Jeg lager kun en rett, og hun må smake på alt som blir servert ( selv om hun har smakt det før og "VET" hun ikke liker det).
At måltidet blir tvangsbasert synes jeg man skal unngå om dette er mulig, så Snuppsi behøver bare spise opp det hun selv orker og vil.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Hvis mannen lager lutefisk til middag forventer jeg faktisk at han lager noe spiselig til meg.

Seriøst?

Jeg lager ofte mat mannen min ikke liker. Han er mye kresnere enn ungene, forøvrig. Han får spise det eller lage noe annet sjøl.

[Miromurr]

Jeg forventer ikke at mannen min skal lage noe eget til meg dersom jeg ikke liker middagen han lager.

Men det hender han gjør det likevel.

[mosol]

Opprinnelig lagt inn av Honeybunny, her.

Nei. En rett, alle smaker, noen spiser mer enn andre.
Det blir ikke servert noe annet før neste måltid. Det hender Lillebunny ikke liker det som er servert, eller at han bare spiser en mattype av hele middagen. Jeg forventer ikke at han tvinger i seg mat han ikke liker, men han må smake hver gang.

Signerer denne. Men nå er vi også velsignet med en storesøster som spiser så å si alt og gir uttrykk for at maten er god Men jeg kan forestille meg at det er en vanskelig situasjon å ha barn som sjelden vil spise det som står på bordet, og at jeg i så fall kanskje måtte ha svelget noen kameler, eller i alle fall tenkt mye nøyere gjennom hva som serveres til middag. De må jo ha mat.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Cazandra, her.

Min svigerfar pirker ut ting han ikke liker forran ungene. Han liker ikke kålrot f.eks og sier dette klart og tydelig.
Jippi, liksom!

Min svigerfar også. Flaut og teit. Krever brus til maten og må kommentere høylytt det han ikke vil ha.

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Min svigerfar også. Flaut og teit. Krever brus til maten og må kommentere høylytt det han ikke vil ha.

- Tenk, du som er eit barn er flinkare å smake på nye ting enn voksne bestefar, er vel ein ok kommentar i sånne situasjonar.

[gajamor]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Jeg lager ofte mat mannen min ikke liker. Han er mye kresnere enn ungene, forøvrig. Han får spise det eller lage noe annet sjøl.

Jeg lager mat til gubben kommer hjem. Hvis han skal lage sin egen mat får vi ikke spist sammen. Da hiver jeg heller noen pølser i ovnen samtidig som jeg steiker fisk til meg og jentene.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Jeg ser ingen problemer med at ungene spiser nesten bare grønnsaker til middag hvis det er det de vil ha. Så lenge vi har nok så legger vi ikke begrensninger på grønnsaker, ris og potet. Pølser derimot får de ikke spise ubegrenset av uten tilbehør.

Du har ikke blodsukkerjunkies i hus, har du? Eller kanskje du bare er mer stoisk...

Her i huset er det ikke noe hyggelig å være hvis ikke folk har fått nok bensin på tanken, for å si det sånn. Og selv om grønnsaker kan fylle magen, så er det ikke mye energi i det.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Du har ikke blodsukkerjunkies i hus, har du? Eller kanskje du bare er mer stoisk...

Her i huset er det ikke noe hyggelig å være hvis ikke folk har fått nok bensin på tanken, for å si det sånn. Og selv om grønnsaker kan fylle magen, så er det ikke mye energi i det.

Samme her. Ja, ikke at det ville være noen fare for at Poden bare skulle spise grønnsaker, altså. Men han er blodsukkerjunkie som sin mor, og i tillegg, som sagt, er middagen dagens siste måltid, og vi maser innimellom en god del for å få ham til å spise nok til at han holder hele natten. (Men da er det snakk om å mase for å få ham til å få opp farten, egentlig, og til å spise mer enn bare ris - ikke om å mase ham til å spise ting han ikke liker, så det blir litt på siden av denne diskusjonen.)

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Du har ikke blodsukkerjunkies i hus, har du?

Blodsukkerjunkie er vel ikkje ein medfødt tilstand? Det er jo ingen som i utgangspunktet har vondt av eit stabilt blodsukker vel?Sjølvsagt kan ein ikkje ha eit kosthold som består av berre grønnsaker, liksom, men er det verkeleg ei reell problemstilling? ppriktig nysgjerrig:

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Alfa, her.

Blodsukkerjunkie er vel ikkje ein medfødt tilstand? Det er jo ingen som i utgangspunktet har vondt av eit stabilt blodsukker vel?Sjølvsagt kan ein ikkje ha eit kosthold som består av berre grønnsaker, liksom, men er det verkeleg ei reell problemstilling? ppriktig nysgjerrig:

Ingen har vondt av et stabilt blodsukker, nei - og noen har (tilsynelatende) mer vondt av for lavt blodsukker enn andre. Og poden vår er av dem som kan bli rimelig vrang hvis han har spist for lite "ordentlig" mat til et måltid og det går noen timer til neste. Og grønnsaker er definitivt ikke nok til å holde blodsukkeret oppe (det vet jeg godt fra meg selv også). Det var det jeg oppfattet at Poly mente, og det er slik jeg er vant til å ha det.

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Ingen har vondt av et stabilt blodsukker, nei - og noen har (tilsynelatende) mer vondt av for lavt blodsukker enn andre. Og poden vår er av dem som kan bli rimelig vrang hvis han har spist for lite "ordentlig" mat til et måltid og det går noen timer til neste. Og grønnsaker er definitivt ikke nok til å holde blodsukkeret oppe (det vet jeg godt fra meg selv også). Det var det jeg oppfattet at Poly mente, og det er slik jeg er vant til å ha det.

Poenget mitt var, som eg synest går fram av innlegget mitt, at det vel ikkje er ei reell problemstilling at born nektar å ete noko anna enn grønnsaker? I tillegg lurer eg på dette med å halde blodsukkeret oppe. Kva meiner du med det? For å spissformulere: ein har jo eit mykje meir stabilt blodsukker av å ete berre grønnsaker til middag enn å ete berre hurtigris ...

[Adrienne]

Opprinnelig lagt inn av Alfa, her.

Poenget mitt var, som eg synest går fram av innlegget mitt, at det vel ikkje er ei reell problemstilling at born nektar å ete noko anna enn grønnsaker?

Å joda, i heimen vår har vi vår fulle hyre med å få lillesøster til å spise annet enn grønnsakene på tallerkenen. Jenta elsker alt som heter grønnsaker, utenom gulrot, og om hun hadde fått lov ville hun levd på kun brokoli og grønne erter. Heldigvis så påvirkes hun ikke så veldig av lavt blodsukkernivå, hun tåler det ganske godt. Storebroren, derimot, er klin lik sin mor og kan gå totalt bananas dersom det går for lang tid mellom måltidene.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Alfa, her.

Poenget mitt var, som eg synest går fram av innlegget mitt, at det vel ikkje er ei reell problemstilling at born nektar å ete noko anna enn grønnsaker?

Jo, det vet jeg om flere barn som kan finne på å gjøre. Ikke mitt, men andre jeg kjenner. (Og jeg skjønte ikke at det var det du mente, jeg forstod ikke hvorfor du sa at ingen har vondt av et stabilt blodsukker, når det var nettopp et stabilt blodsukker og en varig metthetsfølelse både Polyanna og jeg prøvde å få til. )

Opprinnelig lagt inn av Alfa, her.

I tillegg lurer eg på dette med å halde blodsukkeret oppe. Kva meiner du med det? For å spissformulere: ein har jo eit mykje meir stabilt blodsukker av å ete berre grønnsaker til middag enn å ete berre hurtigris ...

Stabilt, kanskje, men ikke så lenge? Jeg blir i alle fall veldig sulten selv (og får lavt blodsukker, eller i alle fall den følelsen som jeg pleier å kalle lavt blodsukker, uten at jeg noen gang har målt det) etter ganske kort tid dersom jeg spiser bare grønnsaker. "Å holde blodsukkeret oppe" er sikkert feil måte å si det på, men det jeg mener, er i alle fall å få i seg nok næring til å "holde" frem til neste måltid.

Klart at bare ris er ikke noe særlig det heller, og det er en mer reell situasjon hos oss - her vil nok uttalelsen mer være "du må spise kjøtt og grønnsaker også for å bli ordentlig mett, ikke bare ris".

[Polyanna]

Altså, min erfaring er at det varierer hvor godt folk (både små og store) takler det å gå tom for energi. Noen blir sultne og dett er dett. Noen blir rablende gale, rasende, umulige å ha med å gjøre-monstre.

Derfor prøver jeg å sørge for at måltider inneholde nok kalorier som man "har" en stund. Ikke bare raske karber - da er det bare rett opp og rett ned igjen. Ikke bare grønnsaker, for det er det ikke nok energi i. Ikke bare kjøtt, for det er det for lite vitaminer og sånt i.