Følelsen av fattigdom

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Man kan fint bidra til press selv om man kjøper brukt, det kommer jo an på merket. En Sveajakke eller Norrøna-jakke (som koster en arm og en fot) er jo en merkejakker, okke som. Eller en Michael Kors-veske. Eller et Acneskjerf. Det er merket som presser, ikke hvor plagget er kjøpt.

Ja, men nå gjør ikke vi det heller, noe særlig.

Det er mest utstyr og klær til trening vi kjøper og selger brukt.

[Tjorven]

Jeg har bare barn i barneskolen og skal ikke mene noe om merkepress der vi bor. Rapportene fra den lokale ungdomsskolen sier at den er vidunderlig fri for det den også, men det har jeg ingen erfaring med foreløpig.

Jeg har en datter som jeg mistenker kan henge seg opp i slikt hvis dette er noe andre setter fokus på.

[Tallulah]

Ja, det er litt sånn som den simple living-bølgen som gikk over landet for noen år siden. Ett eller annet magasin eller avis intervjuet en eller annen steinrik kunstnerdame som hadde valgt å flytte ut i ei koie i skogen og gå med flagregevanter, ikke ha penservise ( ) og hugge sin egen ved. Superflott når du har så mye penger at du ikke trenger å jobbe, ikke fullt så flott med simple living når det er by force, ikke by choice.

[Tallulah]

Jeg tror greia med Cubus (husker samme tankegang fra egen barndom) er at det er norskeid, og har ikke lagt seg på en kul profil med designsamarbeid slik HM har gjort. Cubus illustrerer noe traust, billig og norskt, ikke noe utenlandskt og hipt. Klærne i seg selv ser jo egentlig ganske like ut, men hvordan de markedsføres er ganske ulikt.

[Niobe]

Og det ville blitt labre diskusjoner om folk bare skulle uttale seg om ting de har førstehåndserfaring med.

[Pøblis]

Når det gjelder merkepress, tenker jeg for øvrig at ikke alle ungdommer er like sterke i seg selv til å avfeie med at de ikke bryr seg. Jeg kjenner mange voksne som er sterke i seg selv i dag, men som har såre historier om hvordan det var å være utenfor i ungdommen - og hvordan de så for seg at den fine dunjakken eller kule ball-genseren ville gjøre forskjell for dem. Selvsagt er det bra hvis ungdommer har styrke i seg selv til å si nei til ting de ikke har råd til eller som familien deres ikke ønsker å prioritere. men det er ikke alle som kommer ferdig reflekterte med "jeg bryr meg ikke"-holdning som fjortenåringer, altså.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Når det gjelder merkepress, tenker jeg for øvrig at ikke alle ungdommer er like sterke i seg selv til å avfeie med at de ikke bryr seg. Jeg kjenner mange voksne som er sterke i seg selv i dag, men som har såre historier om hvordan det var å være utenfor i ungdommen - og hvordan de så for seg at den fine dunjakken eller kule ball-genseren ville gjøre forskjell for dem. Selvsagt er det bra hvis ungdommer har styrke i seg selv til å si nei til ting de ikke har råd til eller som familien deres ikke ønsker å prioritere. men det er ikke alle som kommer ferdig reflekterte med "jeg bryr meg ikke"-holdning som fjortenåringer, altså.

Det er det vel ingen som har ment eller sagt heller. Det er selvsagt noe de fleste av oss må jobbe med, men det hjelper hvertfall ikke om vi anser dette presset, eller hvilke som helst andre press, som noe vi bare må legge oss flate under.

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Det er det vel ingen som har ment eller sagt heller. Det er selvsagt noe de fleste av oss må jobbe med, men det hjelper hvertfall ikke om vi anser dette presset, eller hvilke som helst andre press, som noe vi bare må legge oss flate under.

Nei, og det har jeg heller ikke sagt. men jeg synes det blir alt for lettvint å avfeie det med at det bare handler om hva slags holdninger de har med seg hjemmefra.

[My]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Når det gjelder merkepress, tenker jeg for øvrig at ikke alle ungdommer er like sterke i seg selv til å avfeie med at de ikke bryr seg. Jeg kjenner mange voksne som er sterke i seg selv i dag, men som har såre historier om hvordan det var å være utenfor i ungdommen - og hvordan de så for seg at den fine dunjakken eller kule ball-genseren ville gjøre forskjell for dem. Selvsagt er det bra hvis ungdommer har styrke i seg selv til å si nei til ting de ikke har råd til eller som familien deres ikke ønsker å prioritere. men det er ikke alle som kommer ferdig reflekterte med "jeg bryr meg ikke"-holdning som fjortenåringer, altså.

Poenget mitt er at man ikke nødvendigvis er der i utgangspunktet, men at man kan komme dit med hard jobbing. Og det er heller ikke snakk om å avfeie noen som helst, men å reflektere rundt problemstillingen og skape en bevissthet, og dermed kanskje oppnå en slik styrke over tid, framfor å innta en fatalistisk holdning og godta at "jeg er bare så svak, det er ikke så lett for meg".

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

Poenget mitt er at man ikke nødvendigvis er der i utgangspunktet, men at man kan komme dit med hard jobbing. Og det er heller ikke snakk om å avfeie noen som helst, men å reflektere rundt problemstillingen og skape en bevissthet, og dermed kanskje oppnå en slik styrke over tid.

Jepp, og det tror jeg de aller fleste gjør også - over tid. Men så er det de såre årene imellom som kan gjøre vondt, da. Jeg er sjeleglad for at min fjortenåring ser ut til å gå klar av dette så langt. Men jeg innser at i akkurat den alderen hun er nå, så er det andre enn meg som former mye av det hun er opptatt av. Og heldigvis er det lite uniformering hos oss, selv om jeg bor i et ganske helhvitt middelklassenabolag.

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

Poenget mitt er at man ikke nødvendigvis er der i utgangspunktet, men at man kan komme dit med hard jobbing. Og det er heller ikke snakk om å avfeie noen som helst, men å reflektere rundt problemstillingen og skape en bevissthet, og dermed kanskje oppnå en slik styrke over tid, framfor å innta en fatalistisk holdning og godta at "jeg er bare så svak, det er ikke så lett for meg".

Mener du at dette forekommer i stor grad rundt om?

[My]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Mener du at dette forekommer i stor grad rundt om?

Det vet jeg ikke, jeg vet bare at det ofte forsvares, med at "ikke alle har styrken til å ikke bry seg". Som om det er noe uforanderlig som man ikke har innvirkning på.

[Pøblis]

For øvrig har jeg lyst til å si en ting - og det er at det er jammen mange i Norge som har god økonomi helt uten at de har gjort noe annet smart for det enn å kjøpe og selge bolig på rett tidspunkt - så det er ikke slik at man har god økonomi fordi man er flink og dårlig økonomi fordi man ikke har vært flink.
Konjunkturer og flaks og uflaks har like mye å si. En av grunnene til at jeg var så gjennomfattig når jeg ble alene med min eldste, var at jeg måtte selge bolig når markedet var på sitt laveste på begynnelsen av 90-tallet - fordi vi ble skilt. Det tok MANGE år å komme seg på fote igjen økonomisk.

Folk er ikke fattige fordi de gjør dårlige valg eller har en fatalistisk holdning om at det er synd på dem.

[My]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

For øvrig har jeg lyst til å si en ting - og det er at det er jammen mange i Norge som har god økonomi helt uten at de har gjort noe annet smart for det enn å kjøpe og selge bolig på rett tidspunkt - så det er ikke slik at man har god økonomi fordi man er flink og dårlig økonomi fordi man ikke har vært flink.
Konjunkturer og flaks og uflaks har like mye å si. En av grunnene til at jeg var så gjennomfattig når jeg ble alene med min eldste, var at jeg måtte selge bolig når markedet var på sitt laveste på begynnelsen av 90-tallet - fordi vi ble skilt. Det tok MANGE år å komme seg på fote igjen økonomisk.

Folk er ikke fattige fordi de gjør dårlige valg eller har en fatalistisk holdning om at det er synd på dem.

Har du inntrykk av at folk mener det altså?

[Maverick]

Det er åtte år siden jeg var eneforsørger for to barn med postkassa full av inkassokrav og kemneren på døra. Jeg hadde ment at damen i artikkelens måte å oppsøke tristesse på var minst like lite løsningsorientert og sytete da som nå.

Med vennlig hilsen Maverick, selvhøytidelig middelklasseselvdigger og champagnesosialist.

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Det er åtte år siden jeg var eneforsørger for to barn med postkassa full av inkassokrav og kemneren på døra. Jeg hadde ment at damen i artikkelens måte å oppsøke tristesse på var minst like lite løsningsorientert og sytete da som nå.

Med vennlig hilsen Maverick, selvhøytidelig middelklasseselvdigger og champagnesosialist.

Jeg er også en "stakkarslig" alenemor men heldigvis evner jeg å hvor jævla fordømt privilegert jeg er i forhold til veldig mange andre, tross alt.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Jeg er også en "stakkarslig" alenemor men heldigvis evner jeg å hvor jævla fordømt privilegert jeg er i forhold til veldig mange andre, tross alt.

Og det er nettopp poenget.

Den der "stakkarslig"-greia kan du drite i, for øvrig.

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Og det er nettopp poenget.

Den der "stakkarslig"-greia kan du drite i, for øvrig.

I stedet for å skrive at jeg også har opplevd hardship på kroppen så krev jeg stakkarslig stedet. Samme greia. Det gir meg ikke noe mer kred eller noe som helst å være i samme bås selv.

Men ellers så må det jo være fint å sitte på "sannheten". Å vite at denne dumme kjerringa på Bjølsen egentlig bare var en snobb som måtte ha barnet sitt på Steiner og ville bo i et bedre område.
Kan umulig være at hun på den tiden var bekymret for å sende barnet sitt på Bjølsen skole som virkelig hadde dårlig rykte og masse problemer og tilfeldigvis endte opp på Nordstrand uten en tanke om at hun ønsket å bo i et snobbeområde.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

I stedet for å skrive at jeg også har opplevd hardship på kroppen så krev jeg stakkarslig stedet. Samme greia. Det gir meg ikke noe mer kred eller noe som helst å være i samme bås selv.

Men ellers så må det jo være fint å sitte på "sannheten". Å vite at denne dumme kjerringa på Bjølsen egentlig bare var en snobb som måtte ha barnet sitt på Steiner og ville bo i et bedre område.
Kan umulig være at hun på den tiden var bekymret for å sende barnet sitt på Bjølsen skole som virkelig hadde dårlig rykte og masse problemer og tilfeldigvis endte opp på Nordstrand uten en tanke om at hun ønsket å bo i et snobbeområde.

Jeg synes likevel det blir feil å sidestille henne med de som ikke har annet valg enn å bli boende på Bjølsen, og som sees på som en del av problemene og det dårlige ryktet. Er jeg veldig slem da altså? Jeg har aldri ment at dama er en snobb, bare diskutert om hun kan kalles "fattig" i samme kategori som de barnefamiliene som du selv tar fram som eksempel, all den tid hun faktisk hadde en mulighet til å gjøre noe med sin situasjon, noe ikke alle andre har.

Og du begynner å ro deg ganske langt ut på viddene i måten du ordlegger deg på her nå, og hvordan du ilegger andre meninger. Du har åpenbart misforstått det mange her egentlig prøver å si, sier delvis akkurat det samme selv, for så å fyre løs igjen. Det blir litt vanskelig å forholde seg til, rett og slett.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Jeg er også en "stakkarslig" alenemor men heldigvis evner jeg å hvor jævla fordømt privilegert jeg er i forhold til veldig mange andre, tross alt.

Men er ikke nettopp det poenget til de du blir så voldsomt provosert av da? At man forstår at denne damen har hatt det kjipt, men at hun tross alt kan sies å være forholdsvis privilegert (om ikke "jævla fordømt" akkurat) sammenlignet med mange andre?

Hvem er det jeg misforstår mest nå? :forvirret: