Oppfordre jenter til å velge realfag?

[Maverick]

Polyanna: Jeg skjønte egentlig at du mente at bransjen er sexy, altså. Klarte bare ikke dy meg. Samtidig høres du jo fullstendig ut som m^2, og jeg digger å høre på folk som er så genuint glad i det de driver med!

... det er jo jeg også, og kan legge ut i det vide og det brede om adrenalinkick, svære trucker, logistikkpuslespill fra himmel og helvete, deilig kunnskap om vektorer og geometri og belastningsberegninger, rå muskelkraft, fantastiske personligheter og deadlines og alt som er gøy, men jeg tror fortsatt at et menneske som i utgangspunktet ønsker seg å være sykepleier eller førskolelærer ikke hadde sett gleden med mitt yrke i det hele tatt.

Hvilket i og for seg er like greit, all den tid det ikke er hverken et yrke eller noen utdanning.

Poenget er bare at det en selv synes er fantastisk interessant og spennende kanskje ikke nødvendigvis er "it" for noen med en annen personlighet og interessefelt. Noen snakker like engasjert og levende om det deilige i frisøryrket, andre er verdens lykkeligste sykepleiere og føler at jobben er en glede, og noen (and bless them!) er engasjerte og entusiastiske lærere.

Asså - ingeniørutdanningen er bra den altså. Det var bare det atte det ble så kjedelig når man hadde gjort veldig mye tøffere laboppgaver før hver eneste gang.

[Maverick]

Fatter'n kalte meg her en kveld for en "uskolert banditt". Jeg er litt usikker på om det var med oppgitthet eller kjærlighet i stemmen.

Opprinnelig lagt inn av Elinblu, her.

Det er bare så utrolig lite fascinerende. Jeg blir så fengslet av å lese hvor betatt dere er av jobben deres. Egentlig er jeg nesten litt flau over hvor lite sånne ingeniørgreier appellerer til meg - jeg som har levd med sivilingeniører/-studenter i en mannsalder. Jeg er en av dem som kanskje "burde" vært oppmuntret til å velge realfag, med toppkarakterer i matte (og for så vidt også naturfag, noe jeg aldri har skjønt ). Nå kommer jeg tilfeldigvis fra en familie helt uten akademiske ambisjoner og tradisjoner, så om noe ble jeg vel nesten oppmuntret til ikke å ta lang utdannelsle i det hele tatt. Jeg er glad for at jeg valgte med hjertet og ikke etter utsikter til karriere/penger/status/trass eller hva det måtte ha vært (for interesse var det ikke) - selv om jeg sikkert kunne funnet en nisje som interesserte meg genuint også. Jeg kan ikke se for meg at vi kommer til å pushe barna i noen spesiell retning (all den tid vi jo også trekker i hver vår retning i utgangspunktet).

Sexy jobb ja?
Å, errugæren?

Det er så kult - jeg sprekker nesten av stolthet over det jeg driver med og sitter på hendene gjennom hele denne tråden for å ikke skryte fra vegg til vegg. Men det er jo så fordømt lite anonymt at jeg kan jo ikke det.

[Minerva]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Fatter'n kalte meg her en kveld for en "uskolert banditt". Jeg er litt usikker på om det var med oppgitthet eller kjærlighet i stemmen.

Garantert med kjærlighet!

[Dronningen]

Kommer ikke til å pushe på det nei, men se an hva de har anlegg for og interesserer seg for. Selv fant jeg fort ut hva jeg ikke likte, for å si det sånn. Sluttet med all realfag etter førsteåret på VGs, gode karakterer til tross. Det var det psykologiske jeg likte, og det førte meg inn på pedagogikk og it, og deretter inn i jobben min. (har enda til gode å måtte regne ut omkretsen av en sylinder sånn i det daglige).

[Lykken]

Etter første året på videregående, der du MÅTTE ha matte og naturfag (og tysk b-språk) sto jeg med et nødskrik i standpunkt på de førstnevnte fag, men strøk på matteeksamen som jeg var så uheldig å bli trukket ut til. Det medførte noen tusenlapper i privattimer for mine foreldre og en karakter over stå på ny eksamen som jeg forsåvidt er glad for at jeg ble presset til å ta et halvt år etterpå. Men, jeg strøk i naturfag (kremt, ekstremt lite pugging pga ekstremt lite interesse, men var best i fysikkdelen som min lærer ristet på hodet av og skjønte ingenting av). Da kom min historielærer til unnsetning, etter krigsråd på lærerrommet, og fikk satt meg ned fra 5 til 4 i historie og opp fra 1 til 2 i naturfag. For som hun sa, du klarer deg helt strålende bare du får kvittet deg med disse fagene og får gått videre med det du liker og er flink i. Min mattenerd av en mann påstår hardnakket at hvem som helst kan bli matematiker, og det etter å ha møtt meg! Han har helt åpenbart ikke undervist meg i matte. Hvis jeg får oppfylt drømmen min om å studere noe annet (selv om jeg begynner å føle meg for gammel til å skifte bransje) så er det et studie helt totalt fritt for matematikk. Siden jeg jobber så mye med tall og har gjort det i mange år. Så det så. Det er godt man har bruk for alt fra renovasjonsfolk, renholdspersonell, flyverter, aksjemeglere, kassaoperatører, kunstere, musikere, gründere, journalister (juhu!), lærere, servitører, økonomer og helsepersonell.

[Milfrid]

Studietiden min var fantastisk gøy. Jeg havnet på faget ved en ren tilfeldighet (han som ville blitt veilederen min om jeg gikk videre på statsvitenskap, slik den opprinnelige planen var, var en "gammel" gris. Be måtte velge noe annet, og så klarte jeg ikke å slutte. Fantastisk fine studietiden.

Jeg passet bare ekstremt dårlig til å jobbe med det jeg spesialiserte meg til. Null gnist og ekstrem politikerirritasjon (Sim City var mye kjekkere. ) Konklusjon? Man skal ikke velge utdannelse bare på bakgrunn av hva som er gøy... Men man skal virkelig tenke på hva man er interessert i. å ha noe man brenner for, slik Polyanna og m^2 skisserer, det er ganske smart tror jeg. Og så er jeg enig med M om at det ikke nødvendigvis er pengene som betyr noe, så lenge man har nok til å klare seg. Alle trenger ikke fancy bil og Enebolig for å ha et godt liv.

Selv tar jeg utdannelse nr to, en lavere grad enn jeg hadde fra før, og GG er med å tjene mindre. Men det er ok, for nå gjør jeg noe jeg interesserer meg for, ikke noe som bare er gøy.

[Éowyn]

Jeg er fascinert av enkeltes innlegg her som viser en voldsom lidenskap for yrket sitt.

[Polyanna]

Jeg må bare presisere at jeg ikke jobber akkurat i oljebransjen. Jeg har bare vært innom der i mange omganger, og lever nå litt som en parasitt litt i utkanten av bransjen.

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg må bare presisere at jeg ikke jobber akkurat i oljebransjen. Jeg har bare vært innom der i mange omganger, og lever nå litt som en parasitt litt i utkanten av bransjen.

Jeg har aldri vært på en plattform. Men jeg kan levende se for meg at det er et enda større rush enn jeg har når jeg ser store konstruksjoner til en obskur mengde penger forme seg fint på plass.

[kokosbolle]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg har aldri vært på en plattform. Men jeg kan levende se for meg at det er et enda større rush enn jeg har når jeg ser store konstruksjoner til en obskur mengde penger forme seg fint på plass.

Jepp. Også er det knallgøy å være med å konstruere noe helt nytt som ikke har vært gjort før i landet.

Opprinnelig lagt inn av kokosbolle, her.

Jepp. Også er det knallgøy å være med å konstruere noe helt nytt som ikke har vært gjort før i landet.

Åh! Jah! Eller i VERDEN!

Jeg kan nok aldri sitte og dimensjonere kontorbelysning, tror jeg.

[kokosbolle]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Åh! Jah! Eller i VERDEN!

Jeg kan nok aldri sitte og dimensjonere kontorbelysning, tror jeg.

Eller i verden ja. Jeg har funnet ut at jeg er litt sånn megalomaniac, jo større jo bedre. Og raskere!

Jeg bare håper aldri jeg kommer dithen at jeg slutter å la meg imponere og begeistre, da må jeg finne på noe annet å gjøre tror jeg.

[Blå]

Bare for å gjenta meg selv. Når jeg skal oppfordre mine jenter til å velge realfag, så er det ikke snakk om å pushe dem og nærmest tvinge dem inn i en realfagsutdanning. Det er å holde mulighetene åpne, å forutsette at matematikk og andre realfag er interessant og spennende og å gi dem muligheten til å se hvilke yrker og muligheter realfag gir.

Og til lege/sykepleierdebatten. Sykepleier er et utmerket yrke og jeg kommer ikke til å bli skuffet om mine døtre velger det. Men jeg blir skuffet dersom de velger det fordi de er interessert i medisin, men ikke engang vurderer å bli lege. Eller fordi de er interessert i å arbeide med mennesker, men ikke engang vurderer å bli ingeniør. Om dere forstår hva jeg mener. Om de brenner for å bli sykepleiere, så er det utmerket.

[Polyanna]

Hver gang jeg går forbi en modell av Troll-plattformen så blir jeg stående og gape. Den er virkelig så helt utrolig svææær! At det går an!

Jeg er skikkelig deppa for at jeg har så høydeskrekk. Jeg kan aldri reise ut på noen plattform. :snufs:

[Tjorven]

Så søte dere er.

Jeg fasineres virkelig ikke av det samme som dere. Jeg synes verken plattformer eller raketter er det aller minste interessant. Da er det kanskje greit nok at jeg ikke valgte realfag?

[veobra]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Så søte dere er.

Jeg fasineres virkelig ikke av det samme som dere. Jeg synes verken plattformer eller raketter er det aller minste interessant. Da er det kanskje greit nok at jeg ikke valgte realfag?

Man trenger jo ikke nødvendigvis gløde og gå helt av skaftet selv om man liker faget sitt. Det er helt ok å velge realfag alikevel. Noen jobber med fysikk, andre ER fysikere.

[Minerva]

Jeg har prøvd å tygge på et svar. Jeg har ikke vært på FP en stund, men har sneket i kulissene. I februar leste jeg dette i en diskusjon, hentet herfra:

Sitat:

For JENTER er det sånn, ja. Å tenke på fremtidig lønn regnes som helt umoralsk.

Faktisk ble det sagt av et ellers høyst oppegående medlem her på FP en gang også: "Hvis man velger lønn etter utdannelse så sier det MYE om moralen din, altså!", eller noe i den gata. Det er virkelig ikke legitimt.

Nå vet ikke jeg om denne kommentaren var ment til meg ( jeg skal jo ikke selv påstå at jeg er oppegående ) men jeg har tidligere i en deltids-diskusjon skrevet at det er på tvers av mine verdier å kun tenke kun lønn ved et fremtidig yrkesvalg.

Så kan man sette det på spissen begge veier, og diskutere til man blir blå.

Det jeg vet er at jeg har lært en del av disse diskusjonene på FP, for jeg har ikke bltt fostret opp med fokus på teknologi og realfag. Jeg har blitt fostret opp på mye annet fint da, med særlig fokus på kommunikasjon, sosialt samspill, empati - og jeg sier ikke at det ene utelukker det andre.

Det har vært interessant å lese hvordan andre jenter (og gutter) her på FP har tenkt på utdannelse, økonomisk sikkerhet og interesser, og hvordan dere påvirker deres barn. Veldig lærerrikt. Og det brennende engasjemnetet jeg ser hos mange for at ungene skal få en trygg økonomisk fremtid, det tar ikke lengre som kritikk mot mitt eget yrke, men som omsorg for egne barn. Også er det viktig å jobbe for bedre status og betingelser for yrker som sykepleiere og lærere også, for dem som synes det er GØY, viktig og meningsfyllt.