Hun som sitter "fast" i India med to barn av surrogatmødre

[Zulu]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Du har ikke noe særlig trua på at folk får med seg ting første gangen de leser?

Mengdetrening.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Zulu, her.

Mengdetrening.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Det var et interressant spørsmål nøyaktig hva som gjør dette så ille når mange godtar de enkelte delene i prosessen.

De fleste av oss godtar adopsjon, eggdonasjon, sæddonasjon og ivf-svangerskap uten problemer. Endel rynker litt på nesen av bruk av surrogatmor, spesielt hvis hun gjør dette for penger, men mange argumenterer for dette også. Hvorfor blir det så ille når man kombinerer det? Det er jammen ikke helt enkelt å svare på. Det blit litt på samme måte som at man aksepterer både ivf og prenatal testing av arvelige sykdommer, men lenge fikk man ikke kombinere de to fordi det var et skritt på veien mot et sorteringssamfunn. Altså måtte man i såfall først sette inn embryoet for så å vente i 9 uker før man kunne ta morkakeprøve og evt abortere et sykt foster. Hull i hodet. Er dette også noe som er uvant og burde vært lov eller er det noen grunner til at det faktisk ikke burde være lov?

Helt løsrevet fra denne saken: Din eneste datter er enslig. Hun har Turner syndrom og dermed ikke eggstokker og dårlig utviklet livmor. På alle andre punkter fungerer hun helt utmerket. Hun ønsker seg barn. I Danmark kan hun få egg og sæd, men mangler livmor som virker. Burde hun få lov til å leie denne for å få et barn? Eller må hun avfinne seg med at hun er i en av få grupper som ikke tilbys hjelp til å få barn på noen måte?

Vi stiller ingen krav til de som ønsker å bli foreldre til egne, biologiske barn. Man føder et barn og med mindre man ter seg veldig snodig, får man barnet med seg hjem uten spørsmål. Det skal også mye til før det stilles spørsmål om egnethet ved ivf-laben. Men idet man skal søke om å få bli forelder til et barn som ikke er sitt biologiske avkom, er kravene skyhøye og ventetiden årelang. Så det er ikke så rart at noen ønsker å gjøre det denne kvinnen har gjort.

Jeg tror grunnen til at mange av oss reagerer på det, er at det nærmer seg veldig handel med barn eller adopsjon under bordet mot betaling. Problemet er etterhvert at vi har godtatt veldig mange steg på veien dit, og at det ikke er så lett å se hvor grensa går lenger. Det er klart at denne kvinnen har tråkket over en grense ved å satse på tilgivelse etter at barna er født, og det er jo forkastelig å sette to små barn i den situasjonen. Men burde det være ulovlig det hun har gjort, og hvorfor?

Jeg mener det hun har gjort burde være ulovlig. På grunn av det jeg har uthevet i innlegget ditt - at det nærmer seg veldig handel med barn og adopsjon under bordet mot betaling.

Om datteren min var en enslig med Turners og barneønske, så tror jeg rett og slett at jeg ville foreslått at hun gikk for alternative måter å ha barn på - som å være fostermor. Det er ingen menneskerett å få barn, koste hva det koste vil.

Men altså, jeg har ikke de aller største kvalene med at en søster eller god venninne velger å føde et barn for sin gode venninne/kompis, uavhengig av om disse er enslige eller del av et par. Det folk gjør ut av det gode i sitt hjerte er en ting. Men når det blir satt i system og blir en industri ut av det, da sliter jeg mer enn litt.

Men nei, jeg synes verken det er enkelt eller sort/hvitt eller noe som helst annet enn forferdelig komplisert og litt av et minefelt mht såre følelser og det hele. Og hva jeg hadde gjort om jeg var den som stod der uten mulighet til å kunne føde egne barn og heller ikke med adopsjon som et alternativt er det jo jammen ikke godt å vite før man faktisk står i situasjonen selv. Hvor desperat kan man bli, liksom?

Men man må sette grensen et sted, og jeg synes det er viktig og riktig å sette den før barn blir en handelsvare. Hvor man kan bestemme seg for at man ikke ønsker å føde et barn selv, og så heller får noen til å gjøre det for en. Som ytterste konsekvens kan jo surrogati føre til at man får "rugemaskiner" som føder barn for dem som ikke har tid til å gjøre det selv (eller ikke ønsker å bruke kroppen sin på det). Hvis man da ikke skal få et tilsvarende system som for adopsjon - men da er det jo igjen flere som vil ramle utenfor det systemet, iom at jeg vil anta at en del av dem som velger surrogati, er mennesker som ikke blir godkjent for adopsjon (sykdom, alder, ekteskapslengde osv, osv).

Æsj. Vanskelig.

Men for meg så er det ganske viktig å tenke på barnet, som også skal leve med måten de ble til på.

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av Mindy Macready, her.

Men for meg så er det ganske viktig å tenke på barnet, som også skal leve med måten de ble til på.

Så et barn som blir til fordi en mor/en far/et par ønsker seg barn så utrolig mye at de er villig til å betale noen for å få dette barnet - det barnet skal være traumatisert av måten det ble til på? Mer enn et barn som blir adoptert (og hvor det genetiske opphavet følgelig enten ikke ønsker eller ikke kan ta seg av barnet) og hvor foreldrene har hatt ganske store utgifter underveis?

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Lille meg, her.

Så et barn som blir til fordi en mor/en far/et par ønsker seg barn så utrolig mye at de er villig til å betale noen for å få dette barnet - det barnet skal være traumatisert av måten det ble til på? Mer enn et barn som blir adoptert (og hvor det genetiske opphavet følgelig enten ikke ønsker eller ikke kan ta seg av barnet) og hvor foreldrene har hatt ganske store utgifter underveis?

Sa jeg det?

Det som er tilfeller er at man ikke vet hvilke barn som regagerer hvordan på ting. Noen barn synes det er fullstendig uproblematisk å være adoptert, andre reagerer med ekstensielle kriser i større eller mindre grad, sånn vil det være for barn som blir til via ulike varianter av surrogati også. Siden disse tankene man kan gjøre seg om hvordan og hvorfor og hvorfor ikke osv kan være ganske smertefulle for dem som går gjennom det så tenker jeg som så at man bør gjøre de ukjente faktorene færrest mulig.

Adopsjon er en nødvendighet for barnet, barnet er allerede født og trenger nye foreldre for å komme seg gjennom livet. Ved surrogati lager man et nytt barn for foreldre som trenger barn. Jada, det er jo akkurat det man gjør når man får barn på den vanlige måten også, jeg er klar over det. Men jeg synes likevel det er en signifikant forskjell.

Men altså, jeg er sterkt preget av å ha en datter som er veldig opptatt av hvor hun kommer fra, fra hvem og hvorfor og alle disse spørsmålene som er vanskelige for en liten jente.

[Malama]

jeg mener å ha lest noe om at usa, i alle fall noen stater? skriver "mor" som mor, ikke surrogatmoren, men hun som skal virke som mor. Derved fremgår det av papiret at dette er hennes barn, og pass er enklere?

Men, skriver india surrugatmor som mor på fødselsattesten? De anser jo ikke barna som indiske, fordi de ikke anser surrogatmoren som mor, skriver de henne likevel på fødselsattesten? HAR de noen fødselsattest, eller mangler de det i tillegg til statsborgerskap disse små? India kan vel ikke nekte for at surrogatmor er mor, og samtidig skrive det på et offisielt dokument at det er det hun er? Dersom hun oppgis som mor burde vel barna kunne regnes som indiske?

*føler meg på uklar grunn her, kan ikke fakta godt nok*
(men hadde DEFINITIVT sjekket det ut grundig dersom det var aktuelt å benytte muligheten... ikke bare ture frem og si "men det visste jeg ikke....")

[Stompa]

Opprinnelig lagt inn av Malama, her.

jeg mener å ha lest noe om at usa, i alle fall noen stater? skriver "mor" som mor, ikke surrogatmoren, men hun som skal virke som mor. Derved fremgår det av papiret at dette er hennes barn, og pass er enklere?

Men, skriver india surrugatmor som mor på fødselsattesten? De anser jo ikke barna som indiske, fordi de ikke anser surrogatmoren som mor, skriver de henne likevel på fødselsattesten? HAR de noen fødselsattest, eller mangler de det i tillegg til statsborgerskap disse små? India kan vel ikke nekte for at surrogatmor er mor, og samtidig skrive det på et offisielt dokument at det er det hun er? Dersom hun oppgis som mor burde vel barna kunne regnes som indiske?

*føler meg på uklar grunn her, kan ikke fakta godt nok*
(men hadde DEFINITIVT sjekket det ut grundig dersom det var aktuelt å benytte muligheten... ikke bare ture frem og si "men det visste jeg ikke....")

Jeg mener at jeg leste da saken dukket opp første gang at Volden står som mor på fødselsattesten, og at planen egentlig var å si på ambassaden at hun hadde født barna, for det er visst ganske vanlig og hun hadde sannsynligvis fått pass til dem uten store problemer. Men så ville hun ikke lyve og valgte å si sannheten (vel, ikke hele da, viser det seg jo nå) fordi hun trodde det kom til å bra. Har prøvd å finne tilbake til en av de tidlige artiklene der jeg leste dette, men uten hell, så det kan hende jeg husker helt feil.

Men altså - om en kvinne har Turners så kan hun da få adoptere som andre? Eller ha "vanlig" surrogat med mannens sæd?

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Men altså - om en kvinne har Turners så kan hun da få adoptere som andre? Eller ha "vanlig" surrogat med mannens sæd?

Joda, gitt at hun har mann.

Om man ikke har en mann så kan man jo søke å adoptere likevel.

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Om man ikke har en mann så kan man jo søke å adoptere likevel.

Men er det i det hele tatt mulig å adoptere - altså i praksis, ikke i teorien - som enslig? Den tiden man må vente har jo blitt helt sinnssyk lang. 4-5 år er visst slett ikke uvanlig etter hva jeg forstår? Og det er for par. Er det noen land som adopterer bort til enslige?

Opprinnelig lagt inn av Lille meg, her.

Men er det i det hele tatt mulig å adoptere - altså i praksis, ikke i teorien - som enslig? Den tiden man må vente har jo blitt helt sinnssyk lang. 4-5 år er visst slett ikke uvanlig etter hva jeg forstår?

Men altså - et sted går vel grensen for når man rett og slett må innse at livet ikke ble slik at man fikk barn?

Om man nå mangler livmor, eggledere samt mann og ikke får tildeling - ja, da var det sånn livet ble. Man får ikke alltid alt man vil. Jeg skjønner at det kan være ufattelig vondt, men sånn er det.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Men altså - et sted går vel grensen for når man rett og slett må innse at livet ikke ble slik at man fikk barn?

Om man nå mangler livmor, eggledere samt mann og ikke får tildeling - ja, da var det sånn livet ble. Man får ikke alltid alt man vil. Jeg skjønner at det kan være ufattelig vondt, men sånn er det.

Nå er jeg djevelens advokat her. Men nøyaktig den argumentasjonen hørte man i forhold til ivf for ikke så veldig mange år siden. "Å få barn er ingen menneskerett". "Jeg skjønner det er kjipt, men av og til må man godta at livet ikke ble helt slik man tenkte, man bør heller jobbe med å finne gode sider ved det å være barnløs". Idag er det vel ikke mange som mener ivf burde være forbudt. Det er diskusjon rundt hvor mye staten skal finansiere av det, men det er ingen som ikke vil tilby det som behandling. Sæddonasjon har vært stuerent i mange år, eggdonasjon begynner å nærme seg samme status. Og surrogatmødre har fått økt oppmerksomhet. Jeg synes ikke det er helt innlysende nøyaktig hvor man skal sette grensa.

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Nå er jeg djevelens advokat her. Men nøyaktig den argumentasjonen hørte man i forhold til ivf for ikke så veldig mange år siden. "Å få barn er ingen menneskerett". "Jeg skjønner det er kjipt, men av og til må man godta at livet ikke ble helt slik man tenkte, man bør heller jobbe med å finne gode sider ved det å være barnløs". Idag er det vel ikke mange som mener ivf burde være forbudt. Det er diskusjon rundt hvor mye staten skal finansiere av det, men det er ingen som ikke vil tilby det som behandling. Sæddonasjon har vært stuerent i mange år, eggdonasjon begynner å nærme seg samme status. Og surrogatmødre har fått økt oppmerksomhet. Jeg synes ikke det er helt innlysende nøyaktig hvor man skal sette grensa.

Jeg tenker at dersom man skal få kjøpe et barn så bør igrunnen alle vilkår for adopsjon være oppfylt. De vilkårene er der jo for å ivareta barns sikkerhet. Og joda - det er ingen slike vilkår når man får biologiske barn. Men skal man nå først produsere mennesker for penger så må man nesten prøve å gjøre etikken best mulig. Jeg ser bare for meg barnepornoindustrien den dagen man kan kjøpe barn på nett.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Om man ikke har en mann så kan man jo søke å adoptere likevel.

Men det får man ikke. Ikke fordi man ikke får, men fordi landene som adopterer bort barn ikke prioriterer enslige når de kan velge par. Stort sett. Altså kan hun fint havne i den situasjonen som hun i india var i før hun valgte å gå til ekstreme skritt for å få barn. Og kanskje er dette noe vi må godta, at det er noen som ikke har muligheter til å få barn uansett metode. Men det er noe med lovverket som bør moderniseres.

Mor er den som føder barnet.
Far er den som er gift med mor når barnet blir født. Eller har erkjent farskap. Eller som er biologisk far vist ved DNA-test.

Dette gjør at en enslig far kan levere sæd og kjøpt egg til en surrogatmor, betale henne en sum penger og ta med seg et barn hjem. En kvinne kan ikke gjøre det samme, hun kan aldri bli mor når hun ikke har født barnet uansett biolgisk slektskap. Med mindre hun har linken via barnets far som gjør at hun kan stebarnsadoptere sitt eget biologiske avkom. Dette blir feil i mine øyne. Det jeg er usikker på, er hvor grensa bør gå. Det er godt mulig det bør være en regel som sier ENTEN biologisk slektskap ELLER godkjenning via adopsjonslovgivningen. Og så må surrogati reguleres i tillegg.

[Nextlife]

Strå sa det

Det kan jo dessuten hende at folk her inne har mer kjennskap til saken eller liknende problemstillinger enten privat eller profesjonelt uten at man nødvendigvis vil oute det.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Nextlife, her.

Det kan jo dessuten hende at folk her inne har mer kjennskap til saken eller liknende problemstillinger enten privat eller profesjonelt uten at man nødvendigvis vil oute det.

Klart det. Men en omsorgsvurdering må jo allikevel være på individuelt nivå. Bekymring for omsorgsevnen blir noe annet. Selve vurderingen krever både kompetanse og innsikt og der kan jeg ikke se ha vært gjort, men det ville kunne gjøres når man får en avklaring på hvilket land barna skal høre til.

[Nextlife]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Klart det. Men en omsorgsvurdering må jo allikevel være på individuelt nivå. Bekymring for omsorgsevnen blir noe annet. Selve vurderingen krever både kompetanse og innsikt og der kan jeg ikke se ha vært gjort, men det ville kunne gjøres når man får en avklaring på hvilket land barna skal høre til.

Selvfølgelig
Men kvinnes disposisjoner i saken så langt viser vel ikke all verdens modenhet eller klokskap, så jeg skjønner godt at folk setter spørsmålstegn vedrørende omsorgsevne.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Nextlife, her.

Selvfølgelig
Men kvinnes disposisjoner i saken så langt viser vel ikke all verdens modenhet eller klokskap, så jeg skjønner godt at folk setter spørsmålstegn vedrørende omsorgsevne.

Jepp. At man vil vurdere omsorgsevnen generelt og finne ut av om dette er typisk for henne eller kun noe som skjedde i dette tilfellet kan nok være greit, ja. Men for at barna skal ha krav på den type hjelp må de jo tas inn under Norges vinger. Før akkurat den biten er avklart kommer man jo ingen vei.

[Nextlife]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Jepp. At man vil vurdere omsorgsevnen generelt og finne ut av om dette er typisk for henne eller kun noe som skjedde i dette tilfellet kan nok være greit, ja. Men for at barna skal ha krav på den type hjelp må de jo tas inn under Norges vinger. Før akkurat den biten er avklart kommer man jo ingen vei.

Tja, eller Indias vinger. Jeg har ikke kjennskap til offentlige tjenester knyttet til omsorg i India, men med lovgivningen i norge, samt barnas biologiske opphav virker det naturligst at de forblir i India