Det jeg ser som problemet med Knausgård

[m^2]

Sånn sett liker jeg også Christoffer-boken dårlig.

Og "kjør meg til Slottsparken" også, selv om den er av eldre dato. Jenta/dama det skrives om i den boken har jo i ettertid satt seg kraftig til motmæle rundt beskrivelsen av henne i den boken.

[him]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Det er vel ingen som mener Hamsun var en trivelig kar - men bøkene hans lever jo greit videre likevel. Fordi de står på egne bein. Knausgårds serie står mest på andres tær.

Det er vel akkurat det folk er uenige om. De som berømmer Knausgårds serie mener at den (litterært sett) står på egne ben.

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Det jeg snakker om er den sympatien de som leser bøkene hans føler for ham. Han virker jo så fin. Alle er på kanten til nesten litt småforelsket i ham.

Nei, men hallo! Jeg kan love deg at jeg ikke gjør det i alle fall.

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Jeg har ikke lest og uttaler meg derfor forsiktig om innholdet, (at Knausgård ikke virker som et menneske jeg hadde blitt sjarmert av har vel strengt tatt ingenting å si), men det er flere som sier at man føler på en kikkermentalitet, og det forundrer meg at man da leser videre? Det er jo forferdelig ubehagelig!

Jeg synes ikke nødvendigvis det er rart at folk oppsøker kunst som de opplever som ubehagelig. En bok som har påvirket meg sterkt ("Mørke midt på dagen" - som faktisk også har et selvbigrafisk tilsnitt, selv om den rommer flere sjangre), var faktisk så ille at jeg brukte 14 dager på ett kapittel. Det var beskrevet tortur, og jeg ble regelrett fysisk dårlig av å lese den.

Men jeg ønsket å lese den, fordi jeg hadde et ønske om å lese en bok som viste verden gjennom en deprimert person sine øyne. Fordi jeg ønsket å "se" den verdenen.

Opprinnelig lagt inn av Maximillia, her.

En ting som er litt skjevt fremstilt syns jeg er dette med at han beskriver hver brokkolikvast og hver eneste hverdagslige detalj. Dette er en ytterst liten del av bøkene, og det samme grepet har vært gjort av flere kvinnelige forfattere for å beskrive det monotone og gjentagende ved hverdagslivet, blant annet feministforfatteren Marilyn French som skrev side opp og side ned om klesvask i "Sin mors datter" på 70-tallet.

Jeg er enig i at dette er en fortellerteknisk del av boken, tilsiktet. Jeg synes det gir boken et veldig "TV-preg". Man er i rommet mens det skjer og får en sterk tilstedeværelse. Og i tillegg blir det sjokkerende i boken sterkere (men jeg personlig synes det blir for langdrygt).

Opprinnelig lagt inn av m^2, her.

Og ref diskusjonen om ikke Wassmo m.fl har gjort det samme - som min far pleier å si - "det hjelper ikke å være i samme båt når båten er lekk". Å utlevere andre, fortelle personlige detaljer om andres liv, det er ikke greit.

Nei, men man bør jo vite hva man diskuterer. Hvis man mener at denne type litteratur ikke er grei, så er det jo spennende å diskutere hvor grensene går. Hvor mye "realisme" kan hentes inn i litteraturen og samtidig være akseptabelt?

Hvis det er slik at man misliker alle spor av realisme i litteraturen er det selvfølgelig OK, men da må man jo si akkurat det. Og hvis man godtar noe realisme og ikke en annen type realisme, så bør man jo kunne si hva det er som er forskjellen.

[m^2]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Hvor mye "realisme" kan hentes inn i litteraturen og samtidig være akseptabelt?

Hvis det er slik at man misliker alle spor av realisme i litteraturen er det selvfølgelig OK, men da må man jo si akkurat det. Og hvis man godtar noe realisme og ikke en annen type realisme, så bør man jo kunne si hva det er som er forskjellen.

(og hvis du med "man" her mente meg, så eksemplifiserte jeg svaret mitt. Det er også grunnen til at jeg leser forsvinnende lite av den typen litteratur.)

[Ine]

Opprinnelig lagt inn av m^2, her.

Sånn sett liker jeg også Christoffer-boken dårlig.

Og "kjør meg til Slottsparken" også, selv om den er av eldre dato. Jenta/dama det skrives om i den boken har jo i ettertid satt seg kraftig til motmæle rundt beskrivelsen av henne i den boken.

Hva er den Christoffer-boka? Om han gutten som ble drept av stefaren sin? Noen i familien som har skrevet om det?

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av Ine, her.

Hva er den Christoffer-boka? Om han gutten som ble drept av stefaren sin? Noen i familien som har skrevet om det?

Bestemora tror jeg?

[Java]

Jeg forsvarer ikke KOK og utleveringen av andre personer.

Jeg synes imidlertid mye av det som sies i tråden her blir veldig feil i forhold til det som er skrevet i bøkene og det som de han har skrevet om selv sier.

Her er et sitat fra ekskona:

– Klokka er tre og jeg har ligget våken i hele natt og lest manus. Jeg synes det var like vakkert som jeg husker det. Jeg leste boka og skrattlo for meg selv, og husket tilbake på den gangen det var fint…, akkurat nå klarer jeg ikke å reflektere over at dette skal ut i verden og hva slags konsekvenser det vil få, forteller hun.

Slik jeg leser det føler ikke hun seg rått og brutalt utlevert. Hun sier videre at

– Uavhengig av om det er en forferdelig eller flott historie, for det er begge deler, slik jeg ser det, så er det ditt blikk, sier hun til ham i dokumentaren.

Det er det siste hun reagerer på. Ikke hvordan hun blir fremstilt i boken. Derfor reagerer jeg på ordbruken i denne tråden og fremstilling av ekskona som et offer. Det er nettopp det hun ønsker å IKKE være. Hun tar et modig oppgjør og gjør det på den optimale måten. Gi henne heller kred for det. Ikke stakkarsliggjør henne.

[Brutus_]

Opprinnelig lagt inn av Java, her.

Jeg forsvarer ikke KOK og utleveringen av andre personer.

Jeg synes imidlertid mye av det som sies i tråden her blir veldig feil i forhold til det som er skrevet i bøkene og det som de han har skrevet om selv sier.

Her er et sitat fra ekskona:

– Klokka er tre og jeg har ligget våken i hele natt og lest manus. Jeg synes det var like vakkert som jeg husker det. Jeg leste boka og skrattlo for meg selv, og husket tilbake på den gangen det var fint…, akkurat nå klarer jeg ikke å reflektere over at dette skal ut i verden og hva slags konsekvenser det vil få, forteller hun.

Slik jeg leser det føler ikke hun seg rått og brutalt utlevert. Hun sier videre at

– Uavhengig av om det er en forferdelig eller flott historie, for det er begge deler, slik jeg ser det, så er det ditt blikk, sier hun til ham i dokumentaren.

Det er det siste hun reagerer på. Ikke hvordan hun blir fremstilt i boken. Derfor reagerer jeg på ordbruken i denne tråden og fremstilling av ekskona som et offer. Det er nettopp det hun ønsker å IKKE være. Hun tar et modig oppgjør og gjør det på den optimale måten. Gi henne heller kred for det. Ikke stakkarsliggjør henne.

Det er jo det som er essensen i den radiodokumentaren som hun selv, i kraft av å være oppgående journalist i NRK, legger frem. Er vel kjipere for andre, som ikke klarer å møte ham på en så bra og reflektert måte, f.eks faren som endog har gått i grava.

[him]

Opprinnelig lagt inn av m^2, her.

(og hvis du med "man" her mente meg, så eksemplifiserte jeg svaret mitt. Det er også grunnen til at jeg leser forsvinnende lite av den typen litteratur.)

Nei, men "man" så mente jeg "man". Det var et generelt utsagn. Jeg synes generelt sett det er mer interessant å vite hvorfor folk mener det de gjør heller enn hva de mener.

Og da er det jo veldig interessant å diskutere grensene for hva man tåler/tolererer/liker/mener er akseptabelt. For noen vil det være OK, med feks selvbiografier som er veldig innadrettet. Jeg leste feks en selvbiografi fra en kvinne som var kronisk syk (MS) og den handlet mye om hennes indre verden for å si det slik. Mye beskrivelse av smerter, fysiske utfordringer, reaksjoner på medisiner etc (Men noen leger, slektinger og samboer ble nevnt da)

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av Java, her.

Dette stemmer ikke. Han er veldig utleverende om seg selv og trekker frem sine egne feil og svakheter og utbroderer dem. Han forteller i detalj hvor kjip han ofte er.

Ekskona reagerer på at hun ikke fikk velge om andre skulle vite noe om hennes liv. Jeg synes hennes dokumentar var flott. Et veldig godt motsvar til Knausgård. Det er imidlertid ikke slik at hun utleveres som svak. Hun fremstår som en flott person i boken.

Jeg synes diskusjonen om bøkene er spennende. Også på generelt grunnlag av de som ikke har lest bøkene. Jeg synes imidlertid det er dumt å komme med utsagn om hva som står i bøkene hvis man ikke har lest dem.

Opprinnelig lagt inn av Java, her.

Jeg forsvarer ikke KOK og utleveringen av andre personer.

Jeg synes imidlertid mye av det som sies i tråden her blir veldig feil i forhold til det som er skrevet i bøkene og det som de han har skrevet om selv sier.

Her er et sitat fra ekskona:

– Klokka er tre og jeg har ligget våken i hele natt og lest manus. Jeg synes det var like vakkert som jeg husker det. Jeg leste boka og skrattlo for meg selv, og husket tilbake på den gangen det var fint…, akkurat nå klarer jeg ikke å reflektere over at dette skal ut i verden og hva slags konsekvenser det vil få, forteller hun.

Slik jeg leser det føler ikke hun seg rått og brutalt utlevert. Hun sier videre at

– Uavhengig av om det er en forferdelig eller flott historie, for det er begge deler, slik jeg ser det, så er det ditt blikk, sier hun til ham i dokumentaren.

Det er det siste hun reagerer på. Ikke hvordan hun blir fremstilt i boken. Derfor reagerer jeg på ordbruken i denne tråden og fremstilling av ekskona som et offer. Det er nettopp det hun ønsker å IKKE være. Hun tar et modig oppgjør og gjør det på den optimale måten. Gi henne heller kred for det. Ikke stakkarsliggjør henne.

Jeg er enig her.

Jeg skjønner godt at det reagerers på at han utleverer andre. Men han fremstiller seg jo ikke selv som noen superduper heltefyr heller? Og det er kanskje det jeg liker. For jeg liker virkelig bøkene. Men han virker ærlig, også om seg selv. At han er en dust og drittsekk innimellom. At han ofte gjør feil, velger feil og dummer seg ut. Han framstår ikke som noen fin fyr™ akkurat.

[Maverick]

Godt skrevet, Java.

[Candy Darling]

Tosse.

[Java]

Takk, Tosse! Reflektert og poetisk oppsummering.

Om noen skriver en bok hvor mitt privatliv inngående beskrives så er det ikke av interesse for meg hvorvidt de beskriver meg som fin eller teit egentlig. Ei heller om de fremstiller seg selv som teit.

Poenget er og må faktisk være at ingen kan ha rett til å beskrive meg og mitt privatliv inngående og dele det med hele verden sånn uten videre. Jeg syns ikke det er greit.

[Filifjonka]

Forfattere har jo alltid brukt sitt virkelige liv, selv om de bytter om på navn og det ikke er like opplagt. Erlend Loe og den Tatt av kvinnen, gir eksempel ... Det er jo en virkelig person.

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av Maximillia, her.

Forfattere har jo alltid brukt sitt virkelige liv, selv om de bytter om på navn og det ikke er like opplagt. Erlend Loe og den Tatt av kvinnen, gir eksempel ... Det er jo en virkelig person.

Enig.

Litteraturen er jo full av sånne eksempler. Isabel Allende, for eksempel, har skrevet to selvbiografier der hun utleverer flere navngitte personer i familien. Tore Renberg sies å skrive tett opp mot sin egen oppvekst. Henrik Langeland og Helene Uri skriver fra miljøet de er en aktiv del av. Knausgård har bare gått et lite skritt lenger når man ser på essensen i det.

[Java]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Om noen skriver en bok hvor mitt privatliv inngående beskrives så er det ikke av interesse for meg hvorvidt de beskriver meg som fin eller teit egentlig. Ei heller om de fremstiller seg selv som teit.

Poenget er og må faktisk være at ingen kan ha rett til å beskrive meg og mitt privatliv inngående og dele det med hele verden sånn uten videre. Jeg syns ikke det er greit.

Det er du i din fulle rett til å mene, og til å diskutere ut fra. Det jeg har reagert på i denne tråden er din karkateristikk av bøkene, tolking av innhold og tillegging av mening du ikke kan vite noe om. Med det som utgangspunkt er det veldig vanskelig å diskutere det prinsipielle med deg.

Jeg synes det problematiske med bøkene er at han med dem på en måte eier den offentlige "sannheten" om deler av også andres liv. Det som er en spennende diskusjon er hvorvidt dette også gjelder andre forfattere som anonymiserer mer (men ikke nok). Det er nevnt mange eksempler på dette i løpet av tråden.

På en måte synes jeg slett ikke det er irrelevant hvordan personen som er navngitt blir beskrevet. For min egen del ville det vært en veldig stor forskjell om jeg ble beskrevet fordelaktig eller ikke. Men debatten om det er greit å utlevere andre er uavhengig av hvordan personen blir beskrevet.

[Candy Darling]

Nei, jeg skjønner det, sf, og jeg synes også det er problematisk. Men jeg ser ikke helt hvor du vil? At vi alle skal se lyset og brenne bøkene hans? At han skal stevnes for retten? At det skal bli forbudt å skrive sånne bøker?

Opprinnelig lagt inn av Scarlett, her.

Nei, jeg skjønner det, sf, og jeg synes også det er problematisk. Men jeg ser ikke helt hvor du vil? At vi alle skal se lyset og brenne bøkene hans? At han skal stevnes for retten? At det skal bli forbudt å skrive sånne bøker?

Jeg syns vi skal stille oss i ring rundt ham og peke og le, jeg. Og fnise av dårlige egenskaper han har sånn at han får med seg at vi syns han er rar.


Nei, jeg spøker. Men ikke heeeelt spøk heller. Jeg kunne godt tenke meg at han fikk kjenne selv hvordan det er å ikke få velge å være avslørt og kledd naken uten at han selv får ha kontrollen.

Men sånn konkret så har jeg igrunnen ikke noen særlig annen misjon når det gjelder akkurat Knausgård enn å si at jeg syns ikke han er noe ålreit menneske og at jeg ikke syns det han gjør er det aller minste i orden. Sånn på et overordnet plan vil jeg gjerne finne ut hvor grensen går for hva som er greit å si og å ikke si om andre som ikke selv har søkt noe rampelys.

[Java]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Nei, jeg spøker. Men ikke heeeelt spøk heller. Jeg kunne godt tenke meg at han fikk kjenne selv hvordan det er å ikke få velge å være avslørt og kledd naken uten at han selv får ha kontrollen.

Akkurat det får ekskona ganske godt til i sin dokumentar.

Min mening om disse bøkenes kvalitet er som sagt basert på at jeg faktisk kan vite noe om det jeg mener - all den tid jeg faktisk har lest halvannen bok. Dette berettiger meg å mene noe om det jeg faktisk har lest. At mange ikke er enige er helt greit - men jeg kan faktisk uttale meg all den tid jeg faktisk har lest det jeg uttaler meg om.

Det er klart at hvis noen viet et bokverk til å fremstille meg som en drittsekk så ville det vært verre enn om jeg bare ble kledd helt naken. Jeg er med på den. Men det betyr ikke at det ville være greit å kle meg naken likevel. Det er eksakt dette med at han tar førsteretten på sannheten og kontrollen på hva andre mennesker skal avkles av fasade i deres separate liv som er det problematiske for meg, og som jeg i utgangspunktet ønsket å diskutere.

Det at jeg ikke synes bøkene er gode og at hans selvransakelse virker løgnaktig er en digresjon.