Bøker lest i 2024

[Toffskij]

1. Frode Grytten: Den dagen Nils Vik døde
Fin og poetisk liten bok om hva det vil si å leve et godt liv og være et bra menneske, ofte skrevet i Gryttens typiske rytmisk-gjentagende lyriske stil. Man får mye til overs for den fåmælte, følsomme og observante Nils Vik, som både er veldig seg selv og åpenbart farget av dem han har tilbrakt livet med, særlig kona Marta.

2. Kate Atkinson: Normal Rules Don't Apply
En liten samling av listig sammenvevde noveller. Den ligner litt på Life After Life i logikken, men føles mer som novellesamlingen Not the End of the World i vekt og stil – den er ofte kjempemorsom, noen ganger riktig rørende og aldri kjedelig. Men det er en lettvekter, og Atkinson kan mye bedre.

3. Amal El-Mohtar og Max Gladstone: This is How You Lose the Time War
En tidsreisebrevroman(!) med brev gjemt på de mest nifty måter oppstrøms og nedstrøms i et litt Loki-aktig tidsmultivers. Brevene selv er det som fungerer best, men tekststykkene innimellom er ganske enerverende, fordi alt er altfor generelt og ingen andre enn hovedpersonene har noen form for personlighet. Og de er altfor sketchy de også. Og mye mer blomstrende språk enn forfatterne greier å komme unna med. Gjettet plottwisten veldig tidlig også.

4. Martha Wells: Witch King
Når man har lest Murderbot-bøkene, er det ikke så veldig overraskende å oppdage at Martha Wells helt fint klarer å gjøre en følsom, intelligent, lidenskapelig, sjarmerende og selvsagt tidvis spydig karakter ut av en eldgammel, livsfarlig demon som kan nære magien sin ved å suge ut andres livskraft og vandrer rundt i verden i en serie donerte/stjålne/gjenopplivede menneskekropper. Jeg likte den godt, det er detaljert verdensbygging og store mengder magi og udødelige vesner som likevel bare oppfører seg som høyst feilbarlige folk. Tidslinjebruken er fiffig og hindrer/redder boka fra å bli en massiv trilogi.

5. Gerald Durrell: My Family and Other Animals
Gerald Durrells episodiske, men vilt sjarmerende og tidvis kjempemorsomme memoarer fra familiens eksentriske liv på Korfu på 30-tallet. Unge Gerry selv er bare opptatt av dyr (og for noen dyr!), men familien, diverse lokale karakterer og en lang rekke pussige huslærere albuer seg stadig inn i historiene (og vice versa).

6. Iain Banks: The Crow Road
Generasjonsfamiliedrama med veldig livaktige og ytterst feilbarlige hoveldpersoner. Ofte veldig morsomt, spennende også.

7. A Dodo at Oxford
Ekstremt nerdete, men ganske sjarmerende bok som er omtrent 10 % om dodoer, 10 % om Oxford på 1600-tallet, og 80 % om historisk boktrykkekunst.

8. Dorothy Sayers: Strong Poison
Det blir aldri feil å lese om da Peter Wimsey møtte Harriet Vane, enda en gang!

9. Dorothy Sayers: Gaudy Night
Fortsatt min ubestridte yndlingsbok. Denne gangen måtte jeg lese den etter å ha sett Henry IV og forstått at Harriet siterte Hal til St. Georges Falstaff da hun hjalp ham med regningene sine etter bilulykken:

Sitat:

‘One thing, there doesn’t seem to be much at Blackwell’s. A mere trifle of six pounds and twelve.’
‘One halfpennyworth of bread to this intolerable deal of sack.’
‘Did you catch that habit of quotation from Uncle Peter?’
‘You don’t need to place any more burdens on his shoulders.’

10. Eleanor Catton: Birnam Wood
Veldig spennende bok med noen helt utrolig usympatiske hovedpersoner. Alle sammen!

11. Anne Brontë: Agnes Grey
Før Charlotte Brontë skrev Jane Eyre, skrev lillesøsteren Anne denne lille romanen om ... en trassig og rakrygget guvernante som prøver å holde fast på sin verdighet og tro på seg selv omgitt av nedlatende arbeidsgivere og avskyelige elever. (Beskrivelsene av elevene er herlig infame!)

12. Martha Wells: The Element of Fire
Martha Wells' aller første roman, og man ser at hun ikke helt er den forfatteren hun kommer til å bli. Men hovedpersonene viser seg etter hvert å være uforglemmelige.

13. Asako Yuzuki: Butter
Det tok meg veldig lang tid å komme overens med denne boka, og var nær ved å gi meg. Språket (kanskje oversettelsen) er irriterende flatt, og kanskje er den kulturelle avstanden i største laget, så mye internalisert misogyni ble litt mye å svelge for en stakkars nordmann. Det var bare de ektefølte matbeskrivelsene som holdt meg gående en stund der. Men den kommer seg etter hvert, når synsvinkelen skifter fra journalisten Rika til venninnen Reiko, og man skjønner at det kanskje er en bok om vennskap mer enn noe annet. En veldig god bok er det likevel ikke.

14. Martha Wells: The Death of the Necromancer
Bok nummer to i Ile-Rien-serien. Narrativt fungerer den kanskje litt bedre enn The Element of Fire, men til gjengjeld er ikke hovedpersonene i nærheten av å være like interessante. Den tar seg dog opp en god del mot slutten, men det tar for lang tid å komme dit.

15. Colm Tóibín: Long Island
Helt brennfersk oppfølger til nydelige Brooklyn. Den er glassklart skrevet i et tilsynelatende enkelt og hverdagslig språk, men den klarer å gi ekstremt presise og dyptfølte portretter av alle hovedpersonene, særlig den stillferdige, men bestemte Eilis, og handler igjen om hva som er hjemme (kan det bare være Irland?) og hva som er familie, og også en god del om hva det vil si å kaste bort livet sitt, om noe slikt i det hele tatt går an.

[nolo]

1. Nino Haratischwili: Det åttende livet. Over tusen sider fantastisk historiefortelling fra Georgia i forrige århundre. Pur leseglede.

2. John Irving: The Last Chairlift. Irving i fin, gjenkjennelig form. Transpersoner, rare mødre og slektninger og litt bryting, New England og Europa og Canada og Vietnamkrig. Og noen kjedelige passasjer skrevet som filmmanus. Altså, innholdet var ikke kjedelig, men jeg hadde foretrukket vanlig fortellerstil.

3. Solvej Balle: Om utregning av romfang 2. Denne fenget meg like mye som første boken om Tara, og jeg må snart lese neste.

4. Brendan Slocumb: The Violin Conspiracy. Ung og fattig svart fiolinist fra sørstatene. Mysterium, rasisme og mye musikk.

5. Ruth Ozeki: The Book of Form and Emptiness. Jeg ble ikke oppslukt. Det var liksom ikke måte på tristhet.

[Divine]

1. Frances Hodgson Burnett: The Secret Garden (lydbok). Jeg både leste denne og så tv-serien som barn, men hadde bare vage minner. Utrolig velegnet oppleser som reddet mye av opplevelsen. Hvis ikke hadde det vært litt for mye fokus på flora og fauna for min smak. Men veldig interessant å se hvordan boken beskriver barn. Den omtaler barn som stygge og slemme, samtidig som den viser et oppsiktsvekkende moderne syn på barn og hvordan omgivelser og relasjoner påvirker barnets psykiske og fysiske helse.

2. Bonnie Garmus: Lessons in Chemistry. Den ultimate ferieboken. Lettlest, men samtidig intelligent. Jeg koste meg med boken fra a til å, men var hele tiden litt redd for at den skulle trå feil, slik at heltinnen bare ble irriterende. Men genistreket med å skrive så inngående om kjemi og roing reddet boken. Jeg ble oppriktig interessert i begge emnene, og det hadde jeg aldri trodd. Dessuten var boken til tider hysterisk morsom. Slutten var dog litt skuffende. Litt for enkel. Men alt i alt en fryd å lese.

3. Erika Fatland: Grensen. Dette er en slik bok hvor jeg føler meg som et bedre og mer opplyst menneske etter å ha lest den, samtidig som jeg er litt flau over hvor lite kunnskap jeg hadde om temaet på forhånd. Jeg ble litt svett av all oppramsingen av årstall og historiske hendelser, men frydet meg desto mer over alle reiseskildringene og historiene til de menneskene hun møtte på sin vel.

5. Jussi Adler-Olsen: Kvinnen i buret. Meh! Jeg hadde hørt at han skrev skikkelig gufne bøker, så jeg gledet meg litt. Men jeg ble skuffet. I starten var beskrivelsene av oppholdet i buret temmelig nervepirrende, men det dabbet av mot slutten. Og selve historien om etterforskningen og etterforskeren var så utrolig full av klisjeer at det nesten ble komisk.

6. Mikael Niemi: Koka björn (lydbok). God bok. God innleser. En interessant blanding av religiøs vekkelse, sosialrealisme og vaskeekte krim. Løp og les. Eller aller helst: Løp og lytt – på originalspråket.

7. Sumaya Jirde Ali: Et liv i redningsvest. Burde vært obligatorisk lesing for alle. Jeg mistet nesten pusten av hvor godt hun klarer å sette ord på følelser som det nesten virker umulig å sette ord på.

8. Sigrid Undset: Kransen. Leste trilogien da jeg var ung, og syntes den var kjedelig og tidvis uforståelig. Så det ante meg at det var verdt å prøve igjen. Jeg synes selve kjærlighetshistorien mellom Kristin og Erlend er det minst spennende med hele boka. Det interessante er kvinnesynet, det katolske Norge og generelt hvordan folk levde.

9. Karin Fossum: Farvel, Farah Diba. Jeg er ofte litt lunken til krim. Men dette er ikke krim, det er ... ja, hva er det. Psykologisk thriller med dypdykk ned i menneskesinnet. Holdt meg på pinebenken helt til slutten. Ufattelig bra!

[Galathea]

Januar:
1.Da vi var yngre (Oliver Lovrenski)
2. Heartstopper 5 (Alice Oseman)
Februar:
3. Det er Ales (Jon Fosse)
Mars
4. Loveless (Alice Oseman)
April
5. Høgfjellsmeldinga (Guri Sørumsgård Botheim)
Mai:
6. Folk med angst (Fredrik Backmann)
Juni.
7. Jævla menn (Andrev Walden)
8. Jeg dro ned til bror (Karin Smirnoff)
Juli:
9.Vi dro oppmed mor (Karin Smirnoff)
10. Så dro jeg hjem (Karin Smirnoff)

[Divine]

1. Frances Hodgson Burnett: The Secret Garden (lydbok). Jeg både leste denne og så tv-serien som barn, men hadde bare vage minner. Utrolig velegnet oppleser som reddet mye av opplevelsen. Hvis ikke hadde det vært litt for mye fokus på flora og fauna for min smak. Men veldig interessant å se hvordan boken beskriver barn. Den omtaler barn som stygge og slemme, samtidig som den viser et oppsiktsvekkende moderne syn på barn og hvordan omgivelser og relasjoner påvirker barnets psykiske og fysiske helse.

2. Bonnie Garmus: Lessons in Chemistry. Den ultimate ferieboken. Lettlest, men samtidig intelligent. Jeg koste meg med boken fra a til å, men var hele tiden litt redd for at den skulle trå feil, slik at heltinnen bare ble irriterende. Men genistreket med å skrive så inngående om kjemi og roing reddet boken. Jeg ble oppriktig interessert i begge emnene, og det hadde jeg aldri trodd. Dessuten var boken til tider hysterisk morsom. Slutten var dog litt skuffende. Litt for enkel. Men alt i alt en fryd å lese.

3. Erika Fatland: Grensen. Dette er en slik bok hvor jeg føler meg som et bedre og mer opplyst menneske etter å ha lest den, samtidig som jeg er litt flau over hvor lite kunnskap jeg hadde om temaet på forhånd. Jeg ble litt svett av all oppramsingen av årstall og historiske hendelser, men frydet meg desto mer over alle reiseskildringene og historiene til de menneskene hun møtte på sin vel.

5. Jussi Adler-Olsen: Kvinnen i buret. Meh! Jeg hadde hørt at han skrev skikkelig gufne bøker, så jeg gledet meg litt. Men jeg ble skuffet. I starten var beskrivelsene av oppholdet i buret temmelig nervepirrende, men det dabbet av mot slutten. Og selve historien om etterforskningen og etterforskeren var så utrolig full av klisjeer at det nesten ble komisk.

6. Mikael Niemi: Koka björn (lydbok). God bok. God innleser. En interessant blanding av religiøs vekkelse, sosialrealisme og vaskeekte krim. Løp og les. Eller aller helst: Løp og lytt – på originalspråket.

7. Sumaya Jirde Ali: Et liv i redningsvest. Burde vært obligatorisk lesing for alle. Jeg mistet nesten pusten av hvor godt hun klarer å sette ord på følelser som det nesten virker umulig å sette ord på.

8. Sigrid Undset: Kransen. Leste trilogien da jeg var ung, og syntes den var kjedelig og tidvis uforståelig. Så det ante meg at det var verdt å prøve igjen. Jeg synes selve kjærlighetshistorien mellom Kristin og Erlend er det minst spennende med hele boka. Det interessante er kvinnesynet, det katolske Norge og generelt hvordan folk levde.

9. Karin Fossum: Farvel, Farah Diba. Jeg er ofte litt lunken til krim. Men dette er ikke krim, det er ... ja, hva er det. Psykologisk thriller med dypdykk ned i menneskesinnet. Holdt meg på pinebenken helt til slutten. Ufattelig bra!

10. Rebecca F. Kuang: Yellowface (lydbok). Ungdommelig og sparkende både hit og dit. Om en litt mislykket forfatter som stjeler et manus, og som prøver å overbevise seg selv og oss leserne om at hun overhodet ikke har gjort noe galt. Spennende, men også tidvis irriterende, om selvbedrag, woke og den tydeligvis litt tvilsomme bokbransjen.

11. Christopher Fairburn: Overcoming binge eating. Anbefalt fag- og selvhjelpsbok om overspising og hvordan man kan komme seg ut av det.

[nolo]

1. Nino Haratischwili: Det åttende livet. Over tusen sider fantastisk historiefortelling fra Georgia i forrige århundre. Pur leseglede.

2. John Irving: The Last Chairlift. Irving i fin, gjenkjennelig form. Transpersoner, rare mødre og slektninger og litt bryting, New England og Europa og Canada og Vietnamkrig. Og noen kjedelige passasjer skrevet som filmmanus. Altså, innholdet var ikke kjedelig, men jeg hadde foretrukket vanlig fortellerstil.

3. Solvej Balle: Om utregning av romfang 2. Denne fenget meg like mye som første boken om Tara, og jeg må snart lese neste.

4. Brendan Slocumb: The Violin Conspiracy. Ung og fattig svart fiolinist fra sørstatene. Mysterium, rasisme og mye musikk.

5. Ruth Ozeki: The Book of Form and Emptiness. Jeg ble ikke oppslukt. Det var liksom ikke måte på tristhet.

6. Kate Morton: Homecoming. Interessant mysterium, men ikke fullt så interessante personer.

7. Nino Haratischwili: Det manglende lyset. Fire venninner i Tbilisi fra barndom til voksen. Jeg tror jeg må lese alt denne forfatteren har skrevet.

[Luftslottet]

Januar
1. Fern Brady: Strong, female character (lydbok)
Stand-up-komiker forteller om sin oppvekst som udiagnostisert autist. Interessant.

2. Robert Galbraith: The Running Grave (lydbok)
Litt vanskelig å holde styr på det enorme persongalleriet, men fortsatt veldig spennende, liker hovedpersonene og fortellerstilen godt.

3. Rebecca Yarros: Iron Flame (lydbok)
Likte den første, men nå ble det aaaaltfor mye (i mangel av en bedre beskrivelse) jentebokdrama. Den tok seg opp litt mot slutten, men jeg kjente meg særdeles middelaldrende og surmaga i flere partier av lesingen.

4. Akwaeke Emezi: You Made a Fool of Death With Your Beauty (lydbok)
Oppdaget forfatteren med The Death of Vivek Oji i sommer og wow! Boka er kort, hot og fin. Jeg har sporenstreks lagt flere av bøkene deres i biblioteket.

5. Frode Grytten: Den dagen Nils Vik døde
En bittteliten, men vakker og klok bok, absolutt noe å unne seg.

Februar
6. Gabrielle Zevin: Tomorrow and tomorrow and tomorrow
Frisk, sjarmerende og særdeles velskrevet.

7. Jón Kalman Stefánsson: Himmelrike og helvete
Kritikerrost så det holder, og jeg kan forsåvidt se hvorfor, men meg fenget dette bare sånn passe.

8. Gabrielle Zevin: Elsewhere
YA-bok og debuten til forfatteren. Helt ok, men ikke noe som kan måle seg med den lenger opp på lista her.

9. Sarah J. Maas: A court of thorns and roses
Stor Litteratur™? Nei. Hekta? Oh, yes.

10. Sarah J. Maas: A court of mist and fury
Fortsatt hekta!

11. Ben Aaronovich m.fl.: Body work (tegneserie)
Tegningene er sånn passe, men jeg elsker alt med Peter Grant og gjengen.

12. Alice Oseman: Heartstopper 1 (tegneserie)
Hællandussen! Dette tror jeg må være det søteste paret jeg har lest om på årevis!

13. Janne S. Drangsholt: Ingrid Winters makeløse mismot
Gjenlesing av en slags akademisk utgave av Bridget Jones. Helt fantastisk, jeg lo og lo.

Mars
14. Matt Haig: Midnattsbiblioteket
Godt konsept, men ble for mye selvhjelpsbok for meg.

15. Iain Banks: The Crow Road
Denne boka var en fornøyelse på veldig mange plan. Intrikat fortellerstruktur, språklig overskudd, sjarmerende og lite polert persongalleri og mye humor.

16. T. Kingfisher: What moves the dead
Gotisk horror, passelig god. Det frister å lese den originale Poe-novella The fall of the house of Usher.

April
17. Eleanor Catton: Birnam Wood
Spennende!

18. M.L. Wang: The Sword of Kaigen (lydbok)
Flerbarnsmor med sverd!

19. John Green: Anthropocene reviewed (lydbok)
Fiffig prosjekt, sjarmerende forfatter. Four stars.

20. N.K. Jemisin: The Fifth Season (lydbok)
Litt trå å komme i gang med, men etterhvert ble det sving på sakene! Satte straks i gang med neste bok i trilogien.

Mai
21. N.K. Jemisin: The Obelisk Gate (lydbok)
Den litt treige trilogimidtboka?

22. R.F. Kuang: Babel
Spennende bok der det er mye å like og diskutere, men til syvende og sist er det ikke et eneste subtilt poeng som ikke blir hamret inn. Budskapet blir så overtydelig at det skygger for leseopplevelsen.

Juni

23. Emily Brontë: Agnes Grey
Til tider svært infam, ellers litt for religiøs liten bok.

24. V. E. Schwab: A darker shade of magic (lydbok)
Nja, tja.

25. Bahiyyih Nakhjavani: The woman who read too much
Godt språk, men til tider forvirrende tidslinje, om en myteomspunnen person i iransk historie. Her hadde det vært en fordel å kunne mer om irans historie og mytene om hovedpersonen fra før.

Juli

26. Joe Abercrombie: The blade itself (lydbok)
Midt på treet, denne føler jeg bare at introduserte hovedpersonene for videre lesning.

[amylin]

januar

1. Heartstopper 5 - Alice Oseman, fortsatt sjarmerende søte og forelskede, men kjenner at det er greit den ikke dras spesielt lengre nå. Forfatteren har sagt at neste bind er siste.

2. Duften av furu: min families hemmelighet - Bianca Schaalburg, grafisk roman om forfatteren som prøver å finne ut mer av sin families rolle under jødeutryddelsene. Nytt perspektiv, og absolutt verdt å lese. Kommer nok til å falle i smak hos ungdom som er aldersgruppen.

3. Leave the World Behind - Rumaan Alam - Hadde ganske så små forventninger til denne. Amanda og Clay har leid et hus sammen med sine barn, så banker George og Ruth på døra. De påstår at de eier huset. Ting begynner å skje, Internett, telefon og tv slutter å virke og rundt om i verden dør folk. Potensiale er der, men den blir veldig grunn og faktisk litt kjedelig. Har ikke sett filmen, men har tenkt å se den.

4. Å leve med Shakespeare - Inger Merete Hobbelstad - en blanding av personlige anekdoter, analyse og sammenligning med andre filmer og stykker. Det er helt greit, og mimrer litt siden det er så lenge siden jeg leste Shakespeare, men om det gir meg veldig mye er jeg usikker på.

5. Blue Flag vol.8 - Kaito - Første serien med manga jeg leser, og det tar litt tid å venne seg til lesestien. Jeg liker Blue Flag, men merker at jeg konsentrerer meg litt for mye og kommer ikke helt inn i den. Litt sånn elever har det med vanskelige tekster, tenker jeg. Skal absolutt lese mer manga, og må nok prøve meg på de to andre typene manga også.

6. Øvre port, nedre port - Geir Gulliksen - Gladys og historien hennes likte jeg absolutt, men jeg følte aldri at jeg kom helt inn under huden på noen av karakterene. Underholdende nok, men ikke mer enn grei.

7. Søstrene - Jonas Hassem Khemiri - For en bok! Denne skal jeg definitivt gjenlese. Jeg leste den på norsk som e-bok, men kjøpte den på svensk i papirform. Den handler om de tre søstrene Ina, Anastasia og Evelyn. Det er så gode karakterer at de formelig danser ut av sidene. Hvert andre kapittel handler om Johan Hassem Khemiri og hans minner, eller altså karakteren Johan Hassem Khemiri som en liten stund bodde i nabolaget til Ina, Anastasia og Evelyn. Den er en murstein, men klarte ikke legge den fra meg og da jeg var ferdig syntes jeg boka var for kort. Hva den handler om? Om søskenforhold, vennskap, søken etter røtter og høre til og familie. Anbefaler alle å lese den! Jeg skal lese de andre bøkene til Johan Hassem Khemiri.

8. The Doors Unhinged: Jim Morrison's Legacy Goes on Trial - John Densmore - Veldig subjektivt fortalt fra John Densmore, så klart, men jeg visste ikke om denne rettssaken, så absolutt interessant å lese om. Forstår at denne boka er for The Doors fans, men jeg koste meg med lesing og The Doors-musikk på øret.

9. Om utregning av romfang IV - Solvej Balle - Skuffer ikke denne heller. Skal ikke skrive så mye om hva den handler om siden dette er bok 4, men det gir absolutt mersmak og skal hive meg over bok 5. Jeg trodde virkelig ikke at dette konseptet kom til å være så avhengighetsskapende eller fungere så bra, men det gjør det.

10. Nattens øye - Cilla Börjind - Nok en krim med Olivia Rönning og Tom Stilton. Det er flyktninger, mord og et Fabergeegg. Omtrent akkurat det som forventes, verken mer eller mindre.

11. We Were the Mulvaneys - Joyce Carol Oates - Om en familie hvor datteren blir voldtatt, om alkoholisme, hevn og ensomhet. Fortalt fra forskjellige synsvinkler, og på typisk Oates vis. Likte denne, og har ikke sett filmen.

12. Om udregning af rumfang V - Solvej Balle - Jupp, fortsatt hekta. Fortsatt knallbra, og funker veldig godt. Over all forventning!

13. She Loves to Cook, and She Loves to Eat vol.1-3 - Skaomi Yuzaki - En slags skeiv Julia og Julia i mangaform. Likte det!

14. The Garden of Evening Mists - Tan Twan Eng - En nylig pensjonert dommer ser tilbake på fortiden sin, da hun satt i fengsel etter at japanerne hadde okkupert Malaysia. Det er en god del av det historiske jeg ikke har kunnskap om, men veldig interessant å lese om. Boka anbefales absolutt!

15. the Luminaries - Susan Dennard - En fantasybok og jeg er usikker på om jeg skal lese videre. Den var i og for seg interessant nok altså. Handler om en gruppe som passer på oss og forhindrer mareritt.

16. The Mercies - Kiran Millwood Hargrave - Om heksejakt fra Vardø i Norge i 1617. Litt rart å lese om norsk heksejakt på engelsk. Funker greit nok.

17. Kjære kødd - Virgine Despentes - Jeg digger skrivestilen til Despentes, og hadde store forventninger til denne. Den innfridde! Skuespilleren Rebecca mottar et brev fra forfatteren Oscar, som slett ikke er et fanbrev, men egentlig motsatt, et slags hatbrev. Siden det er pandemi og aktiviteter er begrenset, svarer Rebecca. Det er starten på en rekke brevveksling mellom disse to, og starten på et snodig vennskap. Det er veldig mange aktuelle tema som berøres i denne boka, og anbefales.

18. Diskomus på venteværelse - Kamilla Danielsen - Joda, den er jo litt morsom, men falt ikke helt i smak. Blir kanskje litt lettvint og litt vel overdrevent for min del.

19. I går - Agota Kristof - Hun skriver knakende godt. Ikke overflødige ord, og rett på sak.

20. Merking - Frida Isberg - En framtidsvisjon hvor alle testes for empati for at samfunnets sikkerhet skal ivaretas. Joda, liker idéen, men vet ikke helt om jeg orket oversettelsen.

21. Kjærlighetssvindel - Hanne Kristine Rohde - Helt grei krim. Ikke noe store greier, men heller ikke superdårlig.

22. Villdyr - Håkon Marcus - En ungdomsfantasy. Jeg likte den på en måte, og syntes den var kun helt grei på en annen måte. Hamløpere hvor dyr kan gjøre seg om til mennesker. Jeg tror nok den kommer til å treffe målgruppa bedre enn meg.

23. Clementine, book two - Tillie Walden - Kommer bedre inn i universet i bok to, og jeg liker det.

24. Understrømmer - Ann-Marie Macdonald - En skotte som er gift med en libanesisk kone og bor i Canada på tidlig 1900-tallet. Det er en del konflikter som kommer ut av det med alle rundt. Utrolig godt skrevet, drivende gode karakterer og falt helt inn i denne historien.

25. Real Estate - Deborah Levy - leser visstnok denne trilogien i helt feil rekkefølge, men ikke så farlig. Bøkene står godt alene. Liker skrivestilen hennes, og disse bøkene handler om deler av Levy sin fortid. I denne diskuterer hun hva som er et hjem.

26. Saga, volume 11 - Brian K. Vaughan - Å., som jeg elsker dette universet her. Jeg burde absolutt gjenlese hele serien i ett. Det er skapninger i et herlig univers hvor mange planeter er bebodd med hybrider, forskjellige raser og det er konflikter og vennskap og kjærlighet.

27. Bumerker - Johan Theorin - Krim, godt skrevet og spennende.

28. The Naked Tree - Keum Suk Gendry-Kim - En coming of age tegneserie. Har fått sansen for koreanske fortellinger, og denne er intet unntak.

29. Okay Days - Jenny Mustard - Sam fra Sverige og Lucas fra London møtes i London. Det handler om deres kjærlighet og hva som skjer når Sam flytter tilbake til Sverige. Det minner meg litt om Normal People, men ikke like godt fortalt.

30. The Me You Love in the Dark, 1 - Scottie Young - mørkt, spennende og litt Stephen King-ish. Likte det godt, og må lese resten av serien.

31. The Absolute True Diary of a Part-Time Indian - Sherman Alexie - En historie om å leve på et indianerreservat med alkoholisme, fattigdom og reduserte muligheter til utdannelse, men skrevet i dagbokform i en humoristisk form.

32. Things I don't Know On Writing - Deborah Levy - En slags samling essays om skriving, noe som vanligvis ikke interesser meg. Men hun skriver godt.

33. Lucia - Bernard Minier - Liker krimbøkene hans. Han skriver godt og det er spennende. Kanskje ikke så dypt, men krimbøker er for underholdningen.

34. Hafni forteller - Helle Helle - Hun skriver så godt, og jeg må gjenlese De og Bob. En absolutt herlig bok. Handler om en reise rundt i Danmark etter en skilsmisse.

35. The Cost of Living - Deborah Levy - Denne er den absolutt beste boka i trilogien som egentlig ikke har noe annet til felles enn at de på en måte handler om hennes liv.

36. Bestselger - Pascal Engmann - Nok en god krimforfatter. Sluker bøkene hans, og denne handler om gjengkriminalitet bl.a.

37. Tokyo These Days, vol.1 - Taiyo Matsumoto - Handler om Kazuo Shiozawa som pensjonerer seg etter 30 år som manga redaktør. Han ser tilbake på en del minner han har. Godt fortalt og gode tegninger. Begynner å like manga.

38. The Fury - Alex Michaelides - Minner litt om Agatha Christies Og så var de ingen. Noen får mennesker på en gresk øy, et mord og intriger og gammelt grums som kommer fram.

39. The House of Impossible Beauties - Joseph Cassara - Pose og RuPauls drag race og It's a Sin samlet i en bok. Det er 80-tallet, det er drag queens, det er drama, vennskap, kjærlighet, kampen om å overleve, fordommer, AIDS og alt sammen skrevet på en utrolig god måte. En vakker bok.

40. Løgnernes spill - Clare Mackintosh - Det er reality-innspilling, men så blir det stoppet pga funn av beinrester. Tja, lettlest krim. Helt greit nok, men ikke noe mer enn det.

41. Elskede Emilie - Myriam H. Bjerkli - Påsketid er krimtid. Lettlest helt ok krim.

42. Alle syndere blør - S. A. Cosby - Hadde store forhåpninger til denne pga anmeldelser, men synes ikke den innfrir. Den er absolutt en god krimbok, men jeg har lest bedre. Har også lest dårligere, men den er ikke i toppsjiktet av krim som jeg trodde den skulle være.

43. The Virgin Suicides - Jeffrey Eugenides - Bare tittelen her er jo egentlig trist. Fem søstre som vokser opp i et hus med strenge regler og litt utenfor normene. Historien blir fortalt fra utsiden med et blikk inn på søstrene. Godt skrevet og likte denne.

44. Grønnøyde monster - Myriam H. Bjerkli - Spennende og lettlest krim.

45. Engelens fall - Myriam H. Bjerkli - Grei krim.

46. Samiras død - Myriam H. Bjerkli - Fortsatt grei krim og den beste i serien.

47. Stein i silke - Mikael Niemi - Om arbeiderkampen, om to brødre i en slags Kain og Abel-situasjon, flere historier fra omtrent 100 år tilbake i tid som flettes inn i hverandre og fram til i dag. Godt skrevet, og likte denne godt.

48. The Curious Case of Benjamin Button - F. Scott Fitzgerald - Har bare sett filmen og ikke lest før, men interessant historie, og kanskje mer interessant å lese om enn å se filmen.

49. Impossible People: A Completely Average Recover Story - Julia Wertz - En grafisk roman om å kutte alkohol. Godt tegnet og ærlig fortalt.

50. Skygger - Steffen Kverneland - Gode tegninger med litt tekst. Utrolig at den klarer å formidle så mye og så godt. Anbefales virkelig.

51. Den barbeinte kvinnen - Scholastique Mukasonga - Bare starten i denne boka var nok til å røre meg. "Når jeg dør, når dere ser at jeg er død, må dere dekke til kroppen min. Ingen andre må se kroppen min, ingen får se kroppen til en mor. Det er dere døtrene mine som må gjøre det, det er deres plikt og ingen andres." Og slutten av første kapittel: "Mamma, jeg var ikke der for å dekke til kroppen din, og jeg har ikke lenger annet enn ord - ord på et språk du ikke forsto - til å oppfylle ønsket ditt." Det er en utrolig sterk og god bok om en mor, om Rwanda fra 1960-tallet. Den fikk terningkast 6 i NRK, og den er jeg enig i.

52. Poor Things - Alasdair Gray - Jeg visste ikke at filmen bygget på en bok da jeg så den. Boka er godt skrevet og omtrent like rar som filmen. Boka gjorde ikke like stort inntrykk som filmen, men det har nok noe med at jeg vet hva som kommer og har bilder fra filmen i minnet.

53. Old Babes in the Wood: Stories - Margaret Atwood - Sånn midt på treet. Det er noen noveller jeg likte veldig godt, noen jeg likte og noen som var helt greie.

54. Monica - Daniel Clowes - Brukte litt tid på å komme meg inn i denne, men den er god. Tok meg bare litt ekstra tid og energi på å forstå.

55. Kjære Timo - Elin Brodin - Gjenlest pga av bokbingo, men den har faktisk tålt tidenes tann. Og jeg tror jeg la merke til mye andre ting jeg ikke tenkte på da jeg leste den i min ungdom. Fortsatt hjerteskjærende og trist.

56. En frivillig død - Steffen Kverneland - Tegningene hans er utrolige, og det samme med historien rundt. Utrolig hvor få ord som skal til for å fortelle noe som treffer.

57. Horrorstör - Grady Hendrix - Denne startet utrolig bra, et slags varehus på lik linje som IKEA, men billigere, oppdager at det skjer tyverier om natten og ber noen ansatte overnatte for å se om de klarer å ta tyvene på fersken. Det er selvfølgelig ikke like enkelt. Starten er original og den legger opp til en god story, men klarer ikke å følge opp.

58. Tolv utemte hester - Anne Holt - Vet hva jeg får når jeg leser Anne Holt. En god, lettlest krim som fenger. Samme her.

59. Ixelles - Johannes Anyuru - Så godt skrevet, og vakkert om noe som ikke er like vakkert. Kan man leve et liv på løgn?

60. Anna O - Matthew Blake - Nja, fra meg. Om en kvinne som knivstikker to personer og som ikke har våknet siden da. Mye av plottet blir litt tja for meg her.

61. Hjertegress - Johanna Mo - Svensk lettlest krim. Ikke noe som setter seg, men grei underholdning.

62. Alt det blå på himmelen - Mélissa Da Costa - En lettlest og ikke spesielt dyp bok, men som samtidig dro meg inn og jeg leste den ut omtrent i en sitting. Plottet er ikke nytt, en 26 år gammel mann med tidlig Alzheimer som vil dra ut på eventyr og får med seg en ung kvinne som han ikke kjenner. De blir selvfølgelig godt kjent og alt det der, men det var allikevel noe i denne boka som gjorde at jeg likte den så utrolig godt.

63. The Zone of Interest - Martin Amis - Visste ikke at filmen var basert på en bok, så måtte lese den da jeg fant ut. På et vis likte jeg filmen bedre. Den fikk fram det visuelle på en helt unik måte. Forskjellene kom kanskje bedre fram der, og sikkert ikke det smarteste å lese boka rett etter filmen. Burde nok gjort motsatt.

64. Tom Lake - Ann Patchett - En mor som gjenforteller barndommens historier til sine tre døtre. Godt skrevet og likte denne godt.

65. Homebody - Theo Parish - En slags grafisk selvbiografi om Theo som er trans og ikke-binær. Enkel i språket, men passer for ungdom og synes det er flott det publiseres mange bøker som omhandler personers opplevelse og syn på kjønn.

66. Byen bak muren - Haruki Murakami - Det tok litt tid før Murakami virkelig drar meg inn i denne historien, men når det først skjer så er det jo magisk. Ikke den beste han har skrevet, men jeg liker Murakami godt og liker denne godt.

67. You Are Here - David Nicholls - en bok som er i samme tone og gir meg samme følelse som One Day. En koselig, romantisk bok om å være alene og søke etter et fellesskap med noen.

68. Jævla Menn - Andrev Walden - En bok jeg hadde skyhøye forventninger til, men som kanskje ikke innfridde alle. Allikevel en utrolig god bok. En bok om oppvekst og vokse opp med en mor som skifter ut menn. Det er alkoholisme og vold, og alt sett fra perspektivet til en ung Andrev. Enkelt skrevet om det som ikke er enkelt, og anbefales absolutt.

[nolo]

1. Nino Haratischwili: Det åttende livet. Over tusen sider fantastisk historiefortelling fra Georgia i forrige århundre. Pur leseglede.

2. John Irving: The Last Chairlift. Irving i fin, gjenkjennelig form. Transpersoner, rare mødre og slektninger og litt bryting, New England og Europa og Canada og Vietnamkrig. Og noen kjedelige passasjer skrevet som filmmanus. Altså, innholdet var ikke kjedelig, men jeg hadde foretrukket vanlig fortellerstil.

3. Solvej Balle: Om utregning av romfang 2. Denne fenget meg like mye som første boken om Tara, og jeg må snart lese neste.

4. Brendan Slocumb: The Violin Conspiracy. Ung og fattig svart fiolinist fra sørstatene. Mysterium, rasisme og mye musikk.

5. Ruth Ozeki: The Book of Form and Emptiness. Jeg ble ikke oppslukt. Det var liksom ikke måte på tristhet.

6. Kate Morton: Homecoming. Interessant mysterium, men ikke fullt så interessante personer.

7. Nino Haratischwili: Det manglende lyset. Fire venninner i Tbilisi fra barndom til voksen. Jeg tror jeg må lese alt denne forfatteren har skrevet.

8. Erika Fatland: Grensen. Ikke like bra som Sovjetistan,men veldig interessant og lærerik denne også.

9. Solvej Balle: Om utregning av romfang 3. Jeg er fremdeles begeistret.

10. Kaliane Bradley: The Ministry of Time. Veldig god bok i tidsreise-sjangeren. Folk som var døden nær, blir 'reddet' inn i fremtiden, og får tildelt ledsagere (bridges) som skal hjelpe dem i livet i moderne tid.

[Blondie]

1. Oliver Lovrenski, Da vi var yngre
2. Heidi Linde, Strak arm
3. Frode Grytten, Den dagen Nils Vik døde
4. Ingvild Solstad-Nøis, Villa art
5. Sumaya Jirde Ali, Et liv i redningsvest
6. Linn Strømsborg, Faen, faen, faen
7. Thomas Korsgaard, En måtte nok ha vært der
8. Erlend Loe, Drømmenes sykkelregister
9. Thomas Hylland Eriksen, Det som står på spill
10. Agnes Ravatn, Stillstand
11. Heidi Furre, Makta
12. Mette Karlsvik, Året har tretten netter
13. Martha Söderberg, Det verste har allereie skjedd
14. Silje Bergum Kinsten, Jeg vet ikke helt hva det er
15. Tore Renberg, Farmor har kabel-TV
16. Bjarte Arneson, Kilder til begeistring

[Galathea]

Januar:
1.Da vi var yngre (Oliver Lovrenski)
2. Heartstopper 5 (Alice Oseman)
Februar:
3. Det er Ales (Jon Fosse)
Mars
4. Loveless (Alice Oseman)
April
5. Høgfjellsmeldinga (Guri Sørumsgård Botheim)
Mai:
6. Folk med angst (Fredrik Backmann)
Juni.
7. Jævla menn (Andrev Walden)
8. Jeg dro ned til bror (Karin Smirnoff)
Juli:
9.Vi dro opp med mor (Karin Smirnoff)
10. Så dro jeg hjem (Karin Smirnoff)
11. Emily forever (Maria Navarro Skaranger)
August:
12: Lungeflyteprøven (Tore Renberg)

[Toffskij]

1. Frode Grytten: Den dagen Nils Vik døde
Fin og poetisk liten bok om hva det vil si å leve et godt liv og være et bra menneske, ofte skrevet i Gryttens typiske rytmisk-gjentagende lyriske stil. Man får mye til overs for den fåmælte, følsomme og observante Nils Vik, som både er veldig seg selv og åpenbart farget av dem han har tilbrakt livet med, særlig kona Marta.

2. Kate Atkinson: Normal Rules Don't Apply
En liten samling av listig sammenvevde noveller. Den ligner litt på Life After Life i logikken, men føles mer som novellesamlingen Not the End of the World i vekt og stil – den er ofte kjempemorsom, noen ganger riktig rørende og aldri kjedelig. Men det er en lettvekter, og Atkinson kan mye bedre.

3. Amal El-Mohtar og Max Gladstone: This is How You Lose the Time War
En tidsreisebrevroman(!) med brev gjemt på de mest nifty måter oppstrøms og nedstrøms i et litt Loki-aktig tidsmultivers. Brevene selv er det som fungerer best, men tekststykkene innimellom er ganske enerverende, fordi alt er altfor generelt og ingen andre enn hovedpersonene har noen form for personlighet. Og de er altfor sketchy de også. Og mye mer blomstrende språk enn forfatterne greier å komme unna med. Gjettet plottwisten veldig tidlig også.

4. Martha Wells: Witch King
Når man har lest Murderbot-bøkene, er det ikke så veldig overraskende å oppdage at Martha Wells helt fint klarer å gjøre en følsom, intelligent, lidenskapelig, sjarmerende og selvsagt tidvis spydig karakter ut av en eldgammel, livsfarlig demon som kan nære magien sin ved å suge ut andres livskraft og vandrer rundt i verden i en serie donerte/stjålne/gjenopplivede menneskekropper. Jeg likte den godt, det er detaljert verdensbygging og store mengder magi og udødelige vesner som likevel bare oppfører seg som høyst feilbarlige folk. Tidslinjebruken er fiffig og hindrer/redder boka fra å bli en massiv trilogi.

5. Gerald Durrell: My Family and Other Animals
Gerald Durrells episodiske, men vilt sjarmerende og tidvis kjempemorsomme memoarer fra familiens eksentriske liv på Korfu på 30-tallet. Unge Gerry selv er bare opptatt av dyr (og for noen dyr!), men familien, diverse lokale karakterer og en lang rekke pussige huslærere albuer seg stadig inn i historiene (og vice versa).

6. Iain Banks: The Crow Road
Generasjonsfamiliedrama med veldig livaktige og ytterst feilbarlige hoveldpersoner. Ofte veldig morsomt, spennende også.

7. A Dodo at Oxford
Ekstremt nerdete, men ganske sjarmerende bok som er omtrent 10 % om dodoer, 10 % om Oxford på 1600-tallet, og 80 % om historisk boktrykkekunst.

8. Dorothy Sayers: Strong Poison
Det blir aldri feil å lese om da Peter Wimsey møtte Harriet Vane, enda en gang!

9. Dorothy Sayers: Gaudy Night
Fortsatt min ubestridte yndlingsbok. Denne gangen måtte jeg lese den etter å ha sett Henry IV og forstått at Harriet siterte Hal til St. Georges Falstaff da hun hjalp ham med regningene sine etter bilulykken:

Sitat:

‘One thing, there doesn’t seem to be much at Blackwell’s. A mere trifle of six pounds and twelve.’
‘One halfpennyworth of bread to this intolerable deal of sack.’
‘Did you catch that habit of quotation from Uncle Peter?’
‘You don’t need to place any more burdens on his shoulders.’

10. Eleanor Catton: Birnam Wood
Veldig spennende bok med noen helt utrolig usympatiske hovedpersoner. Alle sammen!

11. Anne Brontë: Agnes Grey
Før Charlotte Brontë skrev Jane Eyre, skrev lillesøsteren Anne denne lille romanen om ... en trassig og rakrygget guvernante som prøver å holde fast på sin verdighet og tro på seg selv omgitt av nedlatende arbeidsgivere og avskyelige elever. (Beskrivelsene av elevene er herlig infame!)

12. Martha Wells: The Element of Fire
Martha Wells' aller første roman, og man ser at hun ikke helt er den forfatteren hun kommer til å bli. Men hovedpersonene viser seg etter hvert å være uforglemmelige.

13. Asako Yuzuki: Butter
Det tok meg veldig lang tid å komme overens med denne boka, og var nær ved å gi meg. Språket (kanskje oversettelsen) er irriterende flatt, og kanskje er den kulturelle avstanden i største laget, så mye internalisert misogyni ble litt mye å svelge for en stakkars nordmann. Det var bare de ektefølte matbeskrivelsene som holdt meg gående en stund der. Men den kommer seg etter hvert, når synsvinkelen skifter fra journalisten Rika til venninnen Reiko, og man skjønner at det kanskje er en bok om vennskap mer enn noe annet. En veldig god bok er det likevel ikke.

14. Martha Wells: The Death of the Necromancer
Bok nummer to i Ile-Rien-serien. Narrativt fungerer den kanskje litt bedre enn The Element of Fire, men til gjengjeld er ikke hovedpersonene i nærheten av å være like interessante. Den tar seg dog opp en god del mot slutten, men det tar for lang tid å komme dit.

15. Colm Tóibín: Long Island
Helt brennfersk oppfølger til nydelige Brooklyn. Den er glassklart skrevet i et tilsynelatende enkelt og hverdagslig språk, men den klarer å gi ekstremt presise og dyptfølte portretter av alle hovedpersonene, særlig den stillferdige, men bestemte Eilis, og handler igjen om hva som er hjemme (kan det bare være Irland?) og hva som er familie, og også en god del om hva det vil si å kaste bort livet sitt, om noe slikt i det hele tatt går an.

16. C. Pam Zhang: Land of Milk and Honey
Smart dystopi som får veldig mye ut av å kombinere klimakatastrofe med lidenskapelig matskriving. Det virker sørgelig sannsynlig at alle milliardærene vil sitte på de siste fjelltoppene og stappe i seg lekkerbiskener som ikke er tilgjengelige for noen andre lenger. Men det som gjør boka virkelig interessant, er at den tar mat alvorlig som kunstform, kultur og minnebærer, noe som er viktig for alle, ikke minst den navnløse kokken som er hovedpersonen her. Tidvis litt irriterende stil.

17. Charlotte Brontë: Jane Eyre
Satt på et fly uten noen nye nedlastede bøker på kindelen, og plutselig var jeg 100 sider inne. Elsker den hver gang, og siden jeg akkurat hadde lest Agnes Grey, var det slående at Jane helt dropper alt som heter moraliserende og religiøse tanker (som hun vanligvis liker) hver gang hun er i nærheten av Rochester. «This isn't a novel about sense, it's a novel about passion!» som de sier i Hark! A Vagrant! Denne gangen syntes jeg til og med synd på St. John Rivers.

18. David Nicholls: One Day
Måtte lese boka etter å ha falt så pladask for serien, og falt minst like pladask for den.

19. Helen DeWitt: The English Understand Wool
Barna (19 og 21) krevde å gjeninnføre vår gamle tradisjon med høytlesning på ferie i sommer, så da valgte jeg Helen DeWitts ekstremkomprimerte og listige roman for å være sikker på at vi ville bli ferdig. Stor suksess, og vi diskuterer fortsatt om ting er mauvais ton eller ikke.

20. Emily St. John Mandel: The Glass Hotel
Nydelig skrevet og sinnrik vrimleroman om en rekke mennesker som er involvert i et gigantisk Ponzi-opplegg på forskjellige måter, hvor stort sett alle har gjort noe de visste godt at de ikke burde gjort, og prøver å leve med det på forskjellige måter.

21. Jasper Fforde: Red Side Story
Oppfølgeren til Shades of Grey er endelig her, og den var veldig mye mindre forvirrende enn førsteboka, som jo måtte servere hele den veldig eksentriske verdensbyggingen fra null. Den er ofte morsom og faktisk riktig spennende, men den sliter litt med at plottet skulle tilsi dypere følelser enn Ffordes hovedpersoner helt klarer å ha.

22. Percival Everett: James
Sylskarp og ofte opprivende gjenfortelling av The Adventures of Huckleberry Finn fra slaven Jims perspektiv. Anbefales!

[nolo]

1. Nino Haratischwili: Det åttende livet. Over tusen sider fantastisk historiefortelling fra Georgia i forrige århundre. Pur leseglede.

2. John Irving: The Last Chairlift. Irving i fin, gjenkjennelig form. Transpersoner, rare mødre og slektninger og litt bryting, New England og Europa og Canada og Vietnamkrig. Og noen kjedelige passasjer skrevet som filmmanus. Altså, innholdet var ikke kjedelig, men jeg hadde foretrukket vanlig fortellerstil.

3. Solvej Balle: Om utregning av romfang 2. Denne fenget meg like mye som første boken om Tara, og jeg må snart lese neste.

4. Brendan Slocumb: The Violin Conspiracy. Ung og fattig svart fiolinist fra sørstatene. Mysterium, rasisme og mye musikk.

5. Ruth Ozeki: The Book of Form and Emptiness. Jeg ble ikke oppslukt. Det var liksom ikke måte på tristhet.

6. Kate Morton: Homecoming. Interessant mysterium, men ikke fullt så interessante personer.

7. Nino Haratischwili: Det manglende lyset. Fire venninner i Tbilisi fra barndom til voksen. Jeg tror jeg må lese alt denne forfatteren har skrevet.

8. Erika Fatland: Grensen. Ikke like bra som Sovjetistan,men veldig interessant og lærerik denne også.

9. Solvej Balle: Om utregning av romfang 3. Jeg er fremdeles begeistret.

10. Kaliane Bradley: The Ministry of Time. Veldig god bok i tidsreise-sjangeren. Folk som var døden nær, blir 'reddet' inn i fremtiden, og får tildelt ledsagere (bridges) som skal hjelpe dem i livet i moderne tid.

11. Terry Pratchett: Night Watch. Vimes blir sendt tilbake i tid, og møter yngre utgave av seg selv. Lest for andre gang.

12. Agnes Ravatn: Folkelesnad. En samling essay om ulike typer ukeblad. Småvittig til tider.

[Blondie]

1. Oliver Lovrenski, Da vi var yngre
2. Heidi Linde, Strak arm
3. Frode Grytten, Den dagen Nils Vik døde
4. Ingvild Solstad-Nøis, Villa art
5. Sumaya Jirde Ali, Et liv i redningsvest
6. Linn Strømsborg, Faen, faen, faen
7. Thomas Korsgaard, En måtte nok ha vært der
8. Erlend Loe, Drømmenes sykkelregister
9. Thomas Hylland Eriksen, Det som står på spill
10. Agnes Ravatn, Stillstand
11. Heidi Furre, Makta
12. Mette Karlsvik, Året har tretten netter
13. Martha Söderberg, Det verste har allereie skjedd
14. Silje Bergum Kinsten, Jeg vet ikke helt hva det er
15. Tore Renberg, Farmor har kabel-TV
16. Bjarte Arneson, Kilder til begeistring
17. Maja Lunde, Lukkertid

[Luftslottet]

Januar
1. Fern Brady: Strong, female character (lydbok)
Stand-up-komiker forteller om sin oppvekst som udiagnostisert autist. Interessant.

2. Robert Galbraith: The Running Grave (lydbok)
Litt vanskelig å holde styr på det enorme persongalleriet, men fortsatt veldig spennende, liker hovedpersonene og fortellerstilen godt.

3. Rebecca Yarros: Iron Flame (lydbok)
Likte den første, men nå ble det aaaaltfor mye (i mangel av en bedre beskrivelse) jentebokdrama. Den tok seg opp litt mot slutten, men jeg kjente meg særdeles middelaldrende og surmaga i flere partier av lesingen.

4. Akwaeke Emezi: You Made a Fool of Death With Your Beauty (lydbok)
Oppdaget forfatteren med The Death of Vivek Oji i sommer og wow! Boka er kort, hot og fin. Jeg har sporenstreks lagt flere av bøkene deres i biblioteket.

5. Frode Grytten: Den dagen Nils Vik døde
En bittteliten, men vakker og klok bok, absolutt noe å unne seg.

Februar
6. Gabrielle Zevin: Tomorrow and tomorrow and tomorrow
Frisk, sjarmerende og særdeles velskrevet.

7. Jón Kalman Stefánsson: Himmelrike og helvete
Kritikerrost så det holder, og jeg kan forsåvidt se hvorfor, men meg fenget dette bare sånn passe.

8. Gabrielle Zevin: Elsewhere
YA-bok og debuten til forfatteren. Helt ok, men ikke noe som kan måle seg med den lenger opp på lista her.

9. Sarah J. Maas: A court of thorns and roses
Stor Litteratur™? Nei. Hekta? Oh, yes.

10. Sarah J. Maas: A court of mist and fury
Fortsatt hekta!

11. Ben Aaronovich m.fl.: Body work (tegneserie)
Tegningene er sånn passe, men jeg elsker alt med Peter Grant og gjengen.

12. Alice Oseman: Heartstopper 1 (tegneserie)
Hællandussen! Dette tror jeg må være det søteste paret jeg har lest om på årevis!

13. Janne S. Drangsholt: Ingrid Winters makeløse mismot
Gjenlesing av en slags akademisk utgave av Bridget Jones. Helt fantastisk, jeg lo og lo.

Mars
14. Matt Haig: Midnattsbiblioteket
Godt konsept, men ble for mye selvhjelpsbok for meg.

15. Iain Banks: The Crow Road
Denne boka var en fornøyelse på veldig mange plan. Intrikat fortellerstruktur, språklig overskudd, sjarmerende og lite polert persongalleri og mye humor.

16. T. Kingfisher: What moves the dead
Gotisk horror, passelig god. Det frister å lese den originale Poe-novella The fall of the house of Usher.

April
17. Eleanor Catton: Birnam Wood
Spennende!

18. M.L. Wang: The Sword of Kaigen (lydbok)
Flerbarnsmor med sverd!

19. John Green: Anthropocene reviewed (lydbok)
Fiffig prosjekt, sjarmerende forfatter. Four stars.

20. N.K. Jemisin: The Fifth Season (lydbok)
Litt trå å komme i gang med, men etterhvert ble det sving på sakene! Satte straks i gang med neste bok i trilogien.

Mai
21. N.K. Jemisin: The Obelisk Gate (lydbok)
Den litt treige trilogimidtboka?

22. R.F. Kuang: Babel
Spennende bok der det er mye å like og diskutere, men til syvende og sist er det ikke et eneste subtilt poeng som ikke blir hamret inn. Budskapet blir så overtydelig at det skygger for leseopplevelsen.

Juni

23. Emily Brontë: Agnes Grey
Til tider svært infam, ellers litt for religiøs liten bok.

24. V. E. Schwab: A darker shade of magic (lydbok)
Nja, tja.

25. Bahiyyih Nakhjavani: The woman who read too much
Godt språk, men til tider forvirrende tidslinje, om en myteomspunnen person i iransk historie. Her hadde det vært en fordel å kunne mer om irans historie og mytene om hovedpersonen fra før.

Juli

26. Joe Abercrombie: The blade itself (lydbok)
Midt på treet, denne føler jeg bare at introduserte hovedpersonene for videre lesning.

27. T.J. Klune: The house in the Cerulean sea (lydbok)
Helt middelmådig og ganske forutsigbart som litteratur, men veldig, veldig koselig.

28. Hannah Nicole Maehrer: Assistant to the villain (lydbok)
Veldig kul tittel, men det var også alt.

29. Holly Jackson: A good girl's guide to murder (lydbok)
Spennende, falt helt i gryta og koste meg.

30. Holly Jackson: Good girl, bad blood (lydbok)
Fortsatt hekta!

31. Holly Jackson: As good as dead (lydbok)
Og der var fortryllelsen brutt, gitt. Denne burde jeg bare hoppa over.

32. Elizabeth Barton: My name is Lucy Barton
En litterær perle, med litt samme tematiske følelse som A Hillbilly Elegy, som jeg leste for noen år siden.

August

33. Elizabeth Barton: Åh, William
Det er mulig det særlig var oversettelsen, men her tok jeg meg i å irritere meg en del over den muntlige formen. Fortsatt absolutt en god bok med mange fine passasjer og observasjoner.

34. Sarah J. Maas: A court of wings and ruin
Fortsatt hekta!

35. Bjarte Arneson: Kilder til begeistring (lydbok)
Åh! ELSK!

36. Emily St. John Mantel: The glass hotel
Velskreven, frustrerende, men god

37. Helena Brodkorp og Ida Jackson: Svartebok for deg som vil opp og fram (lydbok)
Kort og underholdende, men kanskje ikke så veldig revolusjonerende.

September

38. Pete Wharmby: Untypical (lydbok)
Fin og sympatisk innføring i høytfungerende autisme.

[Blondie]

1. Oliver Lovrenski, Da vi var yngre
2. Heidi Linde, Strak arm
3. Frode Grytten, Den dagen Nils Vik døde
4. Ingvild Solstad-Nøis, Villa art
5. Sumaya Jirde Ali, Et liv i redningsvest
6. Linn Strømsborg, Faen, faen, faen
7. Thomas Korsgaard, En måtte nok ha vært der
8. Erlend Loe, Drømmenes sykkelregister
9. Thomas Hylland Eriksen, Det som står på spill
10. Agnes Ravatn, Stillstand
11. Heidi Furre, Makta
12. Mette Karlsvik, Året har tretten netter
13. Martha Söderberg, Det verste har allereie skjedd
14. Silje Bergum Kinsten, Jeg vet ikke helt hva det er
15. Tore Renberg, Farmor har kabel-TV
16. Bjarte Arneson, Kilder til begeistring
17. Maja Lunde, Lukkertid
18. Andrev Walden, Jævla menn

[Skilpadda]

(Skriver opp mens jeg fremdeles husker hva jeg har lest, så får jeg legge til litt mer omtale senere.)

1. Jon Fosse: Morgon og kveld. Fin, lyrisk liten roman om et menneskeliv, beskrevet veldig tett på en hovedperson som knapt noen gang har greid å sette ord på noe. Formen er nesten stream-of-consciousness, med veldig få punktum og et dialektnært nynorsk, og teksten flyter raskt som tankene gjennom hodet på hovedpersonen, der han går rundt i et ensomt lite hus og et ensomt lite liv og ser på hver lille ting som utgjør verdenen hans. Det er rørende beskrevet, uten store ord, med kjærlighet til en ensom og litt piggete gammel mann, og til den lille gutten og den unge mannen han en gang var. ( (…) og Johannes veit ikkje kva han skal seie eller la vere å seie (…))

2. Emily St. John Mandel: Station Eleven. Post-apokalyptisk roman der de aller fleste har dødd i en verdensomspennende pandemi (noe som gjorde at den fikk fornyet oppmerksomhet da covid-pandemien kom!), men som ikke er fullt så dyster og nedbrytende som slike historier pleier å være. (Jeevan's understandig of disaster preparedness was based entirely on action movies, but on the other hand, he'd seen a lot of action movies.) Ja, den handler om at samfunnet som vi kjenner det forsvinner, men det som er igjen, når ting har stabilisert seg, er ikke så forferdelig, selv om det også er brutalitet og farer her. Dessuten fokuserer historien på litt andre ting og hopper frem og tilbake i tid og rom; en av gjennomgangsfigurene er en skuespiller som alltid har slitt litt med å være en helstøpt og ekte person på privaten, men som samtidig makter å formidle noe dypt og ekte gjennom spillet sitt, og en lignende tråd av kunst og menneskelighet går gjennom romaen også. Når så mye av den moderne verden kan forsvinne på et par dager, hva sitter vi igjen med? Minner. Kunst. Shakespeare, særlig. Og fellesskap og vennskap.

3. Frode Grytten: Den dagen Nils Vik døde. Inderlig, men usentimental bok om en mann som ved første øyekast virker som en taus og enkel type, men som - som de fleste mennesker - er mangesidig og kompleks og består av mer enn han viser frem. Boka handler om et helt liv sett på én dag, og på mange måter om en hel verden sett fra en liten vestlandsfjord. (Hadde det hendt? Eller var det noko han hadde halde fast ved som del av forteljinga om deira liv? Jo, det hadde hendt, men med slike ting kan ein aldri vite hundre prosent sikkert.) Nils Vik er skyssbåtfører og møter alle slags mennesker i alle slags livssituasjoner, og han lever gjennom og tar del i en god del menneskelig drama selv også. Han er en mann som ikke bruker store ord, men som har hatt stor innvirkning på folk rundt seg, og som har gjort verden rundt seg litt bedre. Og det aller største som har hendt ham, og som han selv sitter igjen med når den siste dagen ebber ut, er kjærligheten til hans Marta.

4. Helen DeWitt: The English Understand Wool. Strålende, skarp, infam liten bok; en hel roman i noen få, korte kapitler. (I was conscious, above all, of extreme anxiety not to be guilty of mauvais ton.) Jeg var veldig glad over å ikke vite noe som helst om boka før jeg leste den, og vil derfor ikke si noe annet om den enn at den er varmt anbefalt!

5. Jòn Kalman Stefànsson: Himmelrike og helvete. Vakker, av og til brutal bok om et vakkert, ofte brutalt hav og landskap og om menneskene som er prisgitt å bo i det. Historien er satt blant islandske fiskere i en ikke nærmere angitt fortid, i en tilværelse der veien mellom liv og død er kort og oftest hard, der alle lever av havet og de fleste dør av havet, og der det å lære seg å svømme blir sett på som manglende tillit til Vårherre. Havet, døden og kjærligheten er de tre klassiske temaene som holder boka oppe, i vakker prosa som ligger nær det lyriske hjertet til den navnløse hovedpersonen Gutten. I hans beinharde liv er det noen få lyspunkter som holder ham oppe, tross alt: poesi, de få gangene han er heldig nok til å komme over en bok, og vennskapet med Bárdur, som deler hans kjærlighet til ord og filosofering og drømmer. Skildringen av mennesker som lever så tett på den ubarmhjertige naturen, og som kjemper seg gjennom årstid etter årstid, minnet meg om Hamsun og Markens grøde, også på grunn av det lyriske språket. (Hjertet er en hul muskel som pumper blodet gjennom kroppens årer, pulsårer, vener og hårkar som til sammen utgjør nesten fire hundre tusen kilometer i lengde, rekker til månen og enda litt lenger ut i det svarte verdensommet bakenfor, der må det da være ensomt.)

6. Iain Banks: Crow Road. Veldig underholdende og veldig skotsk roman om en kaotisk familie av originale mennesker i en liten skotsk by. Fortellingen hopper en god del frem og tilbake i tid, uten å signalisere hva som skjer, og det tok litt tid før jeg hang helt med, men den er aldri komplisert. Den er sentrert rundt Prentice, en ung, smart, selvkritisk mann med ung-mann-problemer, som forteller veldig ærlig om sin egen selvopptatthet og sine usympatiske sider. (I'd gone through a protracted Unbearable stage while I'd been at high school - it had lasted from my first day through to about fourth year.) Man må se på folkene rundt ham for å oppdage at han nok også må være både interessant og sjarmerende, gitt hvor godt de ser ut til å like ham. ('Stop being melodramatic, Prentice; it doesn't suit you. Sarcasm's more your forte.') Den andre sort-of-hovedpersonen er hans onkel Rory, som ingen har sett på omtrent femten år. Rorys forsvinning er ett av familietraumene, og og Prentices forsøk på å forstå ham er med på å drive historien. I tillegg er faren et tyngdesentrum i både storfamilien og i hele lokalsamfunnet, og det er ikke lett for Prentice å finne ut hva slags voksenforhold han skal ha til faren sin. ('I think he's angry that having given me the freedom to think for myself, I've not followed him all down the line.') Boka er velskrevet, ofte hylende morsom og tidvis tragisk. Og så er den et tydelig og skarpt tidsbilde av 1990/1991, samtidig som den føles veldig moderne i formidling og tilnærming; hvis jeg ikke hadde visst bedre, ville jeg trodd den var skrevet nå, av noen som husket den perioden veldig godt.

7. Dorothy L. Sayers: Gaudy Night. Jeg ble minnet om denne på grunn av noe annet jeg leste, og av å se at Toffskij holdt på å lese den igjen. Jeg har lest den før, på hennes anbefaling, men det er mange år siden, og den er like morsom, spennende og rørende denne gangen. Det står «A Lord Peter Wimsey Mystery» på forsiden, men det er Harriet Vanes mysterier det handler om denne gangen; både mysteriet med den anonyme trakasseringen hun prøver å finne ut av på sitt gamle college på Oxford, og mysteriet med hva hun skal gjøre med sitt eget liv og med Peter, som ukuelig har fridd til henne med jevne mellomrom siden den første gangen de møttes. Harriet tror ikke det er mulig for henne å leve i et likeverdig forhold, i alle fall ikke med styrtrike Peter, som hun er i så bitter takknemlighetsgjeld til etter at han reddet henne fra å bli dømt for mord. Og Peter, på sin side, har åpenbart jobbet med å lære seg å ikke prøve å overkjøre eller beskytte henne. (The protective male? He was about as protective as a can-opener.) Etterforskningen blir vevd inn i Harriets personlige dilemmaer, og det er ingen enkle løsninger på hverken det ene eller det andre. Veldig underholdende er det, hele veien, og genuint rørende og romantisk også. Og et galleri av uforglemmelige personer, ikke minst.

8. Dorothy L. Sayers: Busman’s Honeymoon. Jeg greide ikke å la være å fortsette med resten av historien om Harriet og Peter, når de nå endelig greide å finne ut av det. Som Sayers selv skriver før starten på romanen: “It has been said, by myself and others, that a love-interest is only an intrusion upon a detective story. But to the characters involved, the detective-interest might well seem an irritating intrusion upon their love-story.” De fleste klassiske litterære romanser slutter med et vellykket frieri, og kanskje med et glimt fra bryllupet - men det er ikke som om folks personligheter, demoner, behov eller ønsker slutter å eksistere bare fordi de gifter seg. Og med to personer som har såpass mye av alt dette, samtidig som de begge er så intelligente at de knyter seg selv i knuter for å prøve å komme problemene i forkjøpet, kan starten på et ekteskap være kompliserte greier selv uten at det dukker opp et mordmysterium så å si på selve bryllupsnatten. Ikke minst tar forfatteren det på alvor at det ikke er helt rett-frem å bringe inn en ny hustru i det tette forholdet mellom Lord Peter og hans fantastiske butler Bunter. Men primært er boka underholdende (‘We’ve got to laugh or break our hearts in this damnable world’) og romantisk, og med mer nok av sjarmerende tøyseprat, fullstappet av flere litterære sitater enn jeg noen gang kommer til å kjenne igjen (selv om jeg plukket opp flere denne gangen enn forrige). Og hvis man har lest hele serien om Lord Peter Wimsey, husker man kanskje at han her avslutter med samme replikk som han startet den aller første boka med; det er en snedig callback og minner oss om hvor mye vi har lært om ham underveis.

9. Eleanor Catton: Birnam Wood. Rivende underholdende fortelling der man stadig sliter med å si hvem som er de mest usympatiske karakterene (ikke egentlig; det er alltid milliardæren!). Ikke noe man går og tenker lenge på i etterkant, men det var gøy å se hvordan de ulike personene viklet seg inn i hverandre og hvordan forskjellige deler av en underliggende technothriller og en fortelling om unge mennesker i en vagt kultaktig miljørganisasjon kræsjer med hverandre. (’Everybody always has their own reasons for doing what they do. You can’t police motivation.’)

10. Bahiyyih Nakhjavání: The Woman Who Read Too Much.

11. Anne Brontë: Agnes Grey. Den yngste av de tre søstrene har alltid kommet i skyggen av Charlotte og Emily, og dette er jo absolutt ikke en like god bok som Jane Eyre. Men det er en artig bok å lese når man har Jane i ryggmargen; den bygger på Annes egne erfaringer som veldig ung guvernante, og personen Jane Eyre sies å være basert på Anne. Romanen er overraskende satirisk overfor de fryktelige familiene Agnes havner i (My mother had warned me before to mention them as little as possible to her, for people did not like to be told of their children’s faults, and so I concluded I was to keep silence on them altogether.), og jeg synes det er lett å ane at Anne må ha vært en mye skarpere og mer temperamentsfull person enn arme, litt blodfattige Agnes.

12. George Mackay Brown: Beside the Ocean of Time. Vakker liten bok fra Orknøyenes store forfattersønn. Handler om en gutt som er mer opptatt av fantasilivet sitt - der han er med på å oppleve de mest fantastiske ting fra landets historie - enn av de ofte litt traurige omstendighetene han vokser opp i, i en liten by på en liten Orknøy som blir innhentet av den moderne verden.

13. Chimamanda Ngozi Adichie: The Thing Around Your Neck. Fantastisk novellesamling om en hel rekke uforglemmelige personer. Mange er nigerianske expats (som forfatteren), mens andre fremdeles bor i Nigeria, og samlingen gir et bredt og variert utvalg av historier og personer og situasjoner og konflikter. Både rørende og opprivende og underholdende.

14. Emily St. John Mandel: The Glass Hotel. Fra forfatteren av Station Eleven, som jeg likte så godt i vår. Veldig fin grupperoman, der stort sett alle hovedpersonene på en eller annen måte tar tvilsomme valg for å gripe en eller annen mulighet de ser, og stort sett alle tar skade på sin sjel som følge av dette. Men de er aldri helt usympatiske likevel; man ser hvorfor de gjør som de gjør, og ting er jo ikke så enkle for noen. Og er det egentlig en spøkelseshistorie? Eller hjemsøkes karakterene bare av sine egne dårlige valg? (‘Do you find yourself sort of secretly hoping that civilization collapses,’ Melissa said, ‘just so that something will happen?’)

15. Elizabeth Strout: My Name Is Lucy Barton. Nydelig skrevet roman med mye sår og vond undertekst, og med et komplisert og dysfunksjonelt mor-/datterforhold i sentrum. Skal definitivt lese mer Strout! (I kept thinking how the five of us had had a really unhealthy family, but I saw then too how our roots were twisted so tenaciously around one another’s hearts.)

16. Becky Chambers: The Long Way to a Small, Angry Planet. Forholdsvis meh. Tittelen får den til å høres morsommere ut enn den er. Litt morsom scifi-historie med fish-out-of-water-hovedperson som får seg jobb på et romskip med mer garvede romreisende som har som jobb å lage ormehull rundt omkring i universet. Historien er grei nok, men jeg synes ikke boka var godt nok skrevet til at jeg ble fristet til å fortsette på neste bok i serien.

17. Jasper Fforde: Shades of Grey. Nei, ikke Fifty. Dette er en av de merkeligste og morsomste dystopiene jeg har lest, og jeg husker at jeg overhodet ikke skjønte hva som foregikk før langt ut i boka første gang jeg leste den. (Because Munsell had attempted to make the world knowable for everyone by simply reducing the number of facts, there wasn’t that much to teach.) Det var litt annerledes å kjenne til det sentrale konseptet, men det er fremdeles stas! Imponerende skrudd verdensbygging, og overbevisende karakterer gitt den høyst merkelige settingen. Jeg leste den om igjen fordi Fforde omsider har kommet med oppfølgeren, som jeg håper på å få satt i gang med snart.

18-ish. Peter O’Donnell: Last Day in Limbo; The Impossible Virgin; The Silver Mistress; Modesty Blaise. Teller alle disse som én bok, for det er ikke så mye å si spesielt om hver enkelt! Denne serien er en gammel pulp-favoritt som jeg skrapte sammen i ymse antikvariater for rundt 30 år siden (etter å ha lest noen få av dem mange ganger som veldig ung), og som jeg plukket frem en uke jeg følte meg litt dårlig og ikke orket å slå på hjernen så veldig. De er fortsatt veldig underholdende, og jeg liker fortsatt persongalleriet veldig godt. Særlig Stephen Collier. Men jeg tror ikke jeg ville anbefale noen å lese dem for første gang i voksen alder!

19. Emily Tesh: Some Desperate Glory. Årets Hugovinner for beste roman er både smart, gripende og underholdende. Den har et originalt grunnleggende premiss der mennesket, i galaktisk sammenheng, er den store, skumle, sterke, aggressive arten som alle de andre er redde for (Even if you know what a smile is, humans have a lot of teeth) og en imponerende godt konstruert studie av kultoppførsel og radikalisering. (Kyr had waited her whole life to come face-to-face with something she could blame.) Hovedpersonen er forfriskende usympatisk og overbevisende ute av stand til å forstå hvordan folk rundt henne ser henne, og boka bruker flere typiske scifi-grep som jeg ofte er skeptisk til (fordi de så ofte gir lettvinte og lite tilfredsstillende løsninger), men som er veldig godt utnyttet og gjennomført her. Dette er Tesh’ første roman, og den er imponerende godt skrudd sammen. Morsom er den også!

[Toffskij]

1. Frode Grytten: Den dagen Nils Vik døde
Fin og poetisk liten bok om hva det vil si å leve et godt liv og være et bra menneske, ofte skrevet i Gryttens typiske rytmisk-gjentagende lyriske stil. Man får mye til overs for den fåmælte, følsomme og observante Nils Vik, som både er veldig seg selv og åpenbart farget av dem han har tilbrakt livet med, særlig kona Marta.

2. Kate Atkinson: Normal Rules Don't Apply
En liten samling av listig sammenvevde noveller. Den ligner litt på Life After Life i logikken, men føles mer som novellesamlingen Not the End of the World i vekt og stil – den er ofte kjempemorsom, noen ganger riktig rørende og aldri kjedelig. Men det er en lettvekter, og Atkinson kan mye bedre.

3. Amal El-Mohtar og Max Gladstone: This is How You Lose the Time War
En tidsreisebrevroman(!) med brev gjemt på de mest nifty måter oppstrøms og nedstrøms i et litt Loki-aktig tidsmultivers. Brevene selv er det som fungerer best, men tekststykkene innimellom er ganske enerverende, fordi alt er altfor generelt og ingen andre enn hovedpersonene har noen form for personlighet. Og de er altfor sketchy de også. Og mye mer blomstrende språk enn forfatterne greier å komme unna med. Gjettet plottwisten veldig tidlig også.

4. Martha Wells: Witch King
Når man har lest Murderbot-bøkene, er det ikke så veldig overraskende å oppdage at Martha Wells helt fint klarer å gjøre en følsom, intelligent, lidenskapelig, sjarmerende og selvsagt tidvis spydig karakter ut av en eldgammel, livsfarlig demon som kan nære magien sin ved å suge ut andres livskraft og vandrer rundt i verden i en serie donerte/stjålne/gjenopplivede menneskekropper. Jeg likte den godt, det er detaljert verdensbygging og store mengder magi og udødelige vesner som likevel bare oppfører seg som høyst feilbarlige folk. Tidslinjebruken er fiffig og hindrer/redder boka fra å bli en massiv trilogi.

5. Gerald Durrell: My Family and Other Animals
Gerald Durrells episodiske, men vilt sjarmerende og tidvis kjempemorsomme memoarer fra familiens eksentriske liv på Korfu på 30-tallet. Unge Gerry selv er bare opptatt av dyr (og for noen dyr!), men familien, diverse lokale karakterer og en lang rekke pussige huslærere albuer seg stadig inn i historiene (og vice versa).

6. Iain Banks: The Crow Road
Generasjonsfamiliedrama med veldig livaktige og ytterst feilbarlige hoveldpersoner. Ofte veldig morsomt, spennende også.

7. A Dodo at Oxford
Ekstremt nerdete, men ganske sjarmerende bok som er omtrent 10 % om dodoer, 10 % om Oxford på 1600-tallet, og 80 % om historisk boktrykkekunst.

8. Dorothy Sayers: Strong Poison
Det blir aldri feil å lese om da Peter Wimsey møtte Harriet Vane, enda en gang!

9. Dorothy Sayers: Gaudy Night
Fortsatt min ubestridte yndlingsbok. Denne gangen måtte jeg lese den etter å ha sett Henry IV og forstått at Harriet siterte Hal til St. Georges Falstaff da hun hjalp ham med regningene sine etter bilulykken:

Sitat:

‘One thing, there doesn’t seem to be much at Blackwell’s. A mere trifle of six pounds and twelve.’
‘One halfpennyworth of bread to this intolerable deal of sack.’
‘Did you catch that habit of quotation from Uncle Peter?’
‘You don’t need to place any more burdens on his shoulders.’

10. Eleanor Catton: Birnam Wood
Veldig spennende bok med noen helt utrolig usympatiske hovedpersoner. Alle sammen!

11. Anne Brontë: Agnes Grey
Før Charlotte Brontë skrev Jane Eyre, skrev lillesøsteren Anne denne lille romanen om ... en trassig og rakrygget guvernante som prøver å holde fast på sin verdighet og tro på seg selv omgitt av nedlatende arbeidsgivere og avskyelige elever. (Beskrivelsene av elevene er herlig infame!)

12. Martha Wells: The Element of Fire
Martha Wells' aller første roman, og man ser at hun ikke helt er den forfatteren hun kommer til å bli. Men hovedpersonene viser seg etter hvert å være uforglemmelige.

13. Asako Yuzuki: Butter
Det tok meg veldig lang tid å komme overens med denne boka, og var nær ved å gi meg. Språket (kanskje oversettelsen) er irriterende flatt, og kanskje er den kulturelle avstanden i største laget, så mye internalisert misogyni ble litt mye å svelge for en stakkars nordmann. Det var bare de ektefølte matbeskrivelsene som holdt meg gående en stund der. Men den kommer seg etter hvert, når synsvinkelen skifter fra journalisten Rika til venninnen Reiko, og man skjønner at det kanskje er en bok om vennskap mer enn noe annet. En veldig god bok er det likevel ikke.

14. Martha Wells: The Death of the Necromancer
Bok nummer to i Ile-Rien-serien. Narrativt fungerer den kanskje litt bedre enn The Element of Fire, men til gjengjeld er ikke hovedpersonene i nærheten av å være like interessante. Den tar seg dog opp en god del mot slutten, men det tar for lang tid å komme dit.

15. Colm Tóibín: Long Island
Helt brennfersk oppfølger til nydelige Brooklyn. Den er glassklart skrevet i et tilsynelatende enkelt og hverdagslig språk, men den klarer å gi ekstremt presise og dyptfølte portretter av alle hovedpersonene, særlig den stillferdige, men bestemte Eilis, og handler igjen om hva som er hjemme (kan det bare være Irland?) og hva som er familie, og også en god del om hva det vil si å kaste bort livet sitt, om noe slikt i det hele tatt går an.

16. C. Pam Zhang: Land of Milk and Honey
Smart dystopi som får veldig mye ut av å kombinere klimakatastrofe med lidenskapelig matskriving. Det virker sørgelig sannsynlig at alle milliardærene vil sitte på de siste fjelltoppene og stappe i seg lekkerbiskener som ikke er tilgjengelige for noen andre lenger. Men det som gjør boka virkelig interessant, er at den tar mat alvorlig som kunstform, kultur og minnebærer, noe som er viktig for alle, ikke minst den navnløse kokken som er hovedpersonen her. Tidvis litt irriterende stil.

17. Charlotte Brontë: Jane Eyre
Satt på et fly uten noen nye nedlastede bøker på kindelen, og plutselig var jeg 100 sider inne. Elsker den hver gang, og siden jeg akkurat hadde lest Agnes Grey, var det slående at Jane helt dropper alt som heter moraliserende og religiøse tanker (som hun vanligvis liker) hver gang hun er i nærheten av Rochester. «This isn't a novel about sense, it's a novel about passion!» som de sier i Hark! A Vagrant! Denne gangen syntes jeg til og med synd på St. John Rivers.

18. David Nicholls: One Day
Måtte lese boka etter å ha falt så pladask for serien, og falt minst like pladask for den.

19. Helen DeWitt: The English Understand Wool
Barna (19 og 21) krevde å gjeninnføre vår gamle tradisjon med høytlesning på ferie i sommer, så da valgte jeg Helen DeWitts ekstremkomprimerte og listige roman for å være sikker på at vi ville bli ferdig. Stor suksess, og vi diskuterer fortsatt om ting er mauvais ton eller ikke.

20. Emily St. John Mandel: The Glass Hotel
Nydelig skrevet og sinnrik vrimleroman om en rekke mennesker som er involvert i et gigantisk Ponzi-opplegg på forskjellige måter, hvor stort sett alle har gjort noe de visste godt at de ikke burde gjort, og prøver å leve med det på forskjellige måter.

21. Jasper Fforde: Red Side Story
Oppfølgeren til Shades of Grey er endelig her, og den var veldig mye mindre forvirrende enn førsteboka, som jo måtte servere hele den veldig eksentriske verdensbyggingen fra null. Den er ofte morsom og faktisk riktig spennende, men den sliter litt med at plottet skulle tilsi dypere følelser enn Ffordes hovedpersoner helt klarer å ha.

22. Percival Everett: James
Sylskarp og ofte opprivende gjenfortelling av The Adventures of Huckleberry Finn fra slaven Jims perspektiv. Anbefales!

23. Sarah Rees Brennan: Long Live Evil
Den er ofte kjempemorsom (som Brennan alltid er), har velutviklede og engasjerende hovedpersoner, og jeg ble veldig oppslukt på slutten. Men det tok veldig lang tid før jeg ble noe engasjert, og jeg tror grunnen er all meta-fortellingen, som selvsagt er 100% integrert i premisset, men ikke så veldig elegant utført. Og jeg gjettet Den Store Plottwisten veldig tidlig. Det er likevel ingen tvil om at jeg skal lese neste bind!

24. Emily Tesh: Some Desperate Glory
Ytterst vellykket science fiction – et plott med noen skikkelig velfungerende (brå)vendinger, virkelig interessante hovedpersoner, og så er den både velskrevet, morsom, rørende og filosofisk på en særdeles tidsaktuell måte.

25. Kate Atkinson: Death at the Sign of the Rook
Et langt over forventning hyggelig gjensyn med Jackson Brodie! Denne gangen jobber han i tospann med Reggie Chase (heller ufrivillig fra hennes side), og dynamikken mellom de to er nydelig. I det hele tatt er det en leken og ofte kjempemorsom bok, hvor Atkinson tøyser absurdistisk med Agatha Christie-krimstilen, og selv om bipersonene som alltid lever traurige liv, så er det liksom ikke fullt så tragisk som det pleier i Brodie-land. Har han rett og slett blitt håpefull på sine eldre dager?

[Blondie]

1. Oliver Lovrenski, Da vi var yngre
2. Heidi Linde, Strak arm
3. Frode Grytten, Den dagen Nils Vik døde
4. Ingvild Solstad-Nøis, Villa art
5. Sumaya Jirde Ali, Et liv i redningsvest
6. Linn Strømsborg, Faen, faen, faen
7. Thomas Korsgaard, En måtte nok ha vært der
8. Erlend Loe, Drømmenes sykkelregister
9. Thomas Hylland Eriksen, Det som står på spill
10. Agnes Ravatn, Stillstand
11. Heidi Furre, Makta
12. Mette Karlsvik, Året har tretten netter
13. Martha Söderberg, Det verste har allereie skjedd
14. Silje Bergum Kinsten, Jeg vet ikke helt hva det er
15. Tore Renberg, Farmor har kabel-TV
16. Bjarte Arneson, Kilder til begeistring
17. Maja Lunde, Lukkertid
18. Andrev Walden, Jævla menn
19. Marit Eikemo, Vi er brødrene Eikemo

[nolo]

1. Nino Haratischwili: Det åttende livet. Over tusen sider fantastisk historiefortelling fra Georgia i forrige århundre. Pur leseglede.

2. John Irving: The Last Chairlift. Irving i fin, gjenkjennelig form. Transpersoner, rare mødre og slektninger og litt bryting, New England og Europa og Canada og Vietnamkrig. Og noen kjedelige passasjer skrevet som filmmanus. Altså, innholdet var ikke kjedelig, men jeg hadde foretrukket vanlig fortellerstil.

3. Solvej Balle: Om utregning av romfang 2. Denne fenget meg like mye som første boken om Tara, og jeg må snart lese neste.

4. Brendan Slocumb: The Violin Conspiracy. Ung og fattig svart fiolinist fra sørstatene. Mysterium, rasisme og mye musikk.

5. Ruth Ozeki: The Book of Form and Emptiness. Jeg ble ikke oppslukt. Det var liksom ikke måte på tristhet.

6. Kate Morton: Homecoming. Interessant mysterium, men ikke fullt så interessante personer.

7. Nino Haratischwili: Det manglende lyset. Fire venninner i Tbilisi fra barndom til voksen. Jeg tror jeg må lese alt denne forfatteren har skrevet.

8. Erika Fatland: Grensen. Ikke like bra som Sovjetistan,men veldig interessant og lærerik denne også.

9. Solvej Balle: Om utregning av romfang 3. Jeg er fremdeles begeistret.

10. Kaliane Bradley: The Ministry of Time. Veldig god bok i tidsreise-sjangeren. Folk som var døden nær, blir 'reddet' inn i fremtiden, og får tildelt ledsagere (bridges) som skal hjelpe dem i livet i moderne tid.

11. Terry Pratchett: Night Watch. Vimes blir sendt tilbake i tid, og møter yngre utgave av seg selv. Lest for andre gang.

12. Agnes Ravatn: Folkelesnad. En samling essay om ulike typer ukeblad. Småvittig til tider.

13. Linn Ullmann: Det dyrebare. Alle har det vondt og traurig i en dysfunksjonell familie og en ung jente forsvinner. Jeg likte boken tross tung stemning.

14. Ali Smith: Winter. Mer dysfunksjonell familie. Litt magisk realisme og interessante karakterer.

15. Terry Pratchett: Thud! Mord og mysterier og Vimes i godt slag, som vanlig.