Kan du spise mat du ikke liker?

[him]

Jeg er virkelig altetende og har aldri fått mat som jeg opplever som så ekkel at jeg brekker meg. Men jeg kjenner folk som har det slik. Det oppleves for meg (sånn "utenifra og inn" perspektiv) som overraskende mat er spesielt utsatt (som feks konfekt som man faktisk ikke kan vite hva smaker).

Husker eldste jenta mi kastet opp da vi var på Michelin restaurant. Vi fikk mat med edamer bønner OG kaninhjerte. Da hun spiste hjerte (og trodde det var en bønne) måtte hun gå på badet å kaste opp.

Selv synes jeg det er kjempespennende med mat med annen tekstur, røyk som smaksetter maten etc

Har hatt gjester som ikke "har spist opp". De er veldig diskré og har ikke gjort noe nummer av det.

[Katta]

Det eneste jeg spytter ut er hvis jeg får en bit av fett/brusk når jeg spiser kjøtt. Der har jeg ikke noe mål om å få det ned. Alt annet tror jeg at jeg greier å svelge om det har kommet inn i munnen. Men jeg prøver å unngå å få mengder av noe på tallerkenen som jeg synes er vemmelig. Tofu er i den kategorien, jeg greier å spise litt, men synes det er ganske ekkelt.

[My]

Jeg tror jeg får ned alt, også ting jeg ikke liker, i tilfeller hvor jeg føler jeg må spise litt for ikke å være uhøflig eller såre folks følelser. Spytter definitivt ikke ut, det er helt utenkelig.

Snakker ikke om bedervet mat selvsagt, det blir jo noe helt annet.

[IzziCreo]

Nei, jeg klarer ikke å spise mat jeg ikke liker. Alternativet er å brekke meg og kaste opp. Men det er en god del mat som jeg presser ned som jeg ikke synes er spesielt godt altså. Jeg er generelt flink til å ikke forsyne meg av mat som jeg vet kommer til å bli et problem. Så der skjer ytterst sjelden.

Det er en matgruppe som er veldig vanskelig for meg siden bare lukten får meg til å brekke meg, og det er fisk. Det er ordentlig problematisk, og det handler ikke om at jeg synes det er ekkelt e.l., men lukten er for meg slik at den er i samme gruppe som oppkast og bedrevet mat. Det er kjemperart! Jeg må gjerne gå omveier rundt fiskedisken i butikken, familien kan kun lage fiskemiddag når jeg ikke er hjemme og med egen stekepanne og utlufting av en annen verden. Hemmende? Absolutt.

Hvis jeg må spytte ut mat, så gjør jeg det selvsagt superdiskret. Det er intet annet enn pinlig for min del, og jeg forventer ingen spesialdiett e.l.

Jeg har forøvrig ekstrem luktesans. Så jeg er familiens go to for alt fra svettelukt til bedrevet mat.

Jeg har en mann og en datter som er altetende. Så vi har hatt mange samtaler om hvor forskjellige man er, og at det er helt greit.

[amo]

Tror det, men sliter med mat med krydde på k…..karri,kardemomme,kanel, koriander smaker grusomt, mn klarer å svelge.

[Bluen]

Jeg kan spytte diskret ut konfekt jeg ikke liker, ja, og har sett flere kollegaer gjøre det samme. Synes det er stor forskjell på dette (der det f.eks. står en eske framme i fellesarealene på jobb) og mat som spises ved bordet i et selskap, f.eks. Der ville jeg nok fått ned en del av retten, men ikke alt. Kan finne på å la all blåmuggost ligge, pluss at jeg sliter med å svelge ned pinnekjøtt.

[Pelle]

Jeg skrev at det skjer jevnlig, men det stemmer jo ikke helt pga det er sjelden jeg spiser mat jeg ikke liker. Jeg får fysisk ubehag av ulike typer mat, og har i bryllup brekt meg i det skjulte og svelget samme mat tre ganger for å unngå å spytte ut (røkelaks). Jeg kan i ille tilfeller også brekke meg av å se andre spise mat jeg har mye imot. Det skjer heldigvis ikke ofte. Da nabo i kollektiv lagde lungemos forlot jeg kjøkken umiddelbart og gikk ikke inn resten av det døgnet. Det er kjipt å ha det sånn, og jeg skulle ønske jeg likte innmat, mat med synlig fett, fisk og skalldyr. Hadde vært mye enklere ( og sunt!).

Er vokst opp i familie der man måtte smake på alt og aldri fikk spesialbehandling. Mine barn slipper å spise mat de ikke vil ha.

[Hyacinth]

Jeg skjønner faktisk ikke spørsmålet og kan derfor ikke svare. Jeg spiser kun mat jeg liker, men jeg liker jo omtrent alt. Selvsagt er enkelte typer mat bedre enn andre, og mat kan også tilberedes mer eller mindre heldig, men det tenker jeg ikke har med «liker» å gjøre. Det eneste jeg ikke liker er Thousand Island. Da brekker jeg meg faktisk, så det spiser jeg ikke. Men det har aldri vært en problemstilling.

[Inagh]

Jeg svarte på spørsmålet om jeg kan spytte ut mat jeg ikke liker, og ja, det har skjedd, men ikke ofte.
Jeg spiser ofte mat jeg ikke liker, under mottoet "smil og spis, det tar ikke livet av deg, og verten har gjort seg flid."

[Karamell]

Greien med konfekt er at da vet man ikke at man ikke liker det før man har fått tygget på det. (ref tråden med kastet bruksanvisning). Man blir negativt overrasket og handlet litt på refleks og prøver å få det disket inn i en serviett dersom man er på besøk. Evt svelger og tørker tårene etterpå.

Med rakfisk og rosiner i boller kan man på forhånd vite at man ikke er begeistret for det, og dermed enten stålsette seg, eller la være å spise.

[Anne C]

Jeg har ikke som vane å spytte ut mat, men det er er grader av å ikke like ting synes jeg.

[Musemus]

Jeg har en veldig sterk brekningsrefleks, så om det er noe jeg syns er ekkelt, så har jeg ikke sjans til å få det ned. Samme med hvis jeg får for stor bit av kjøtt i munnen, da må jeg jobbe fælt med meg selv, altså.

Jeg har alltid vært sånn. Da jeg var liten, så nektet jeg å spise babygrøt - de fikk det ikke i meg, samme hva. Har heller aldri klart å spise grøt eller lignende konsistenser, og jeg aner ikke hvorfor. Men tydeligvis startet det før jeg var bevisst på det.

[Skilpadda]

Det er ingenting jeg misliker så mye at spørsmålet er relevant. Jeg er ikke glad i brunost og ville ikke bevisst forsynt meg med det, men hvis jeg tok en bit av en lefse og oppdaget at det var brunost i, ville jeg fint greid å svelge den (og ville antagelig spist resten av lefsa også).

[Nextlife]

Jeg greier stort sett å høflig svelge ting jeg ikke liker med 2 unntak, hvitløk i sin opprinnelige form eller noe som smaker sterk av hvitløk (f. eks kremost med hvitløk, salami, choritzo o.l.) og banan. Der går min grense for hva jeg greier å spise.

[Nextlife]

Litt på sidelinjen, men dette med overraskende mat. Som sykepleierstudenter måtte vi prøve å være pasienter i stell og mating. Vi fikk bind foran øynene og ble matet uten at noe fortalte hva vi skulle spise, om det var varmt eller kaldt, salt eller søtt, fast eller flytende. Det er noe av det jævligste jeg har vært med på. Jeg var totalt forvirret og maten bare vokste i munnen min.
I samme slengen fikk vi også prøvd hvordan det føltes å bli skrapet matrester rundt munnen med en skje for deretter å få det i munnen. Det er noe utrolig mange gjør, særlig med små barn, og det burde vært forbudt ved lov, noe så vanvittig ekkelt.

[Shun]

Jeg har også en vel overutviklet brekningsrefleks, som i tillegg er tett forbundet med luktesansen min.
Jeg har ikke sjans til å være diskret dannet, men prøver å oppføre meg appetittlig og lite sjenerende.

Jeg er som oftest mest påvirkelig om morgenen, så jeg har lært meg å holde meg unna mulige lukt- og synstriggere til etter frokost.

[Syrinx]

Eg kan, om omstendigheitene "krev" det, ete det aller meste. Det som absolutt ikkje går er trøffel, det har eg ikkje sjanse til å få i meg. Heldigvis lett å unngå og forholdsvis sjeldan å bli "utsatt" for.

[veobra]

Det er få ting jeg virkelig ikke liker. Det er ting jeg ikke liker like godt, jeg kommer ikke på noe jeg ikke liker. Jeg kan få for mye båmuggost på pizza, men jeg spiser det. Jeg har derfor aldri behov for så spytte noe ut.

[My]

Jeg har nok en veldig dårlig utviklet brekningsrefleks, og brekker meg i grunnen aldri med mindre jeg er skikkelig syk og skal kaste opp pga sterk kvalme. Evt at jeg stikker noe langt bak i halsen. Kan ikke huske at vond smak eller sterk lukt, eller synet av noe ekkelt har framkalt brekninger hos meg noen gang.

[Milfrid]

Damn. Trykket helt feil på denne. Skulle stå «det har nok skjedd en sjelden gang», men trykket at jeg aldri spiser noe jeg ikke er 100% sikker på at jeg liker». Det svaret kunne ikke vært fjernere fra sannheten.

Jeg spyttet aldri ut i full offentlighet (med mindre det jeg spiser åpenbart er bedervet eller dårlig), men om jeg et alene kan jeg finne på å gjøre det. Men jeg liker det aller meste, så det skjer sjeldnere enn en gan hvert skuddår.