«B.ms.g.tt» på tv

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Ja, der er hauger av sånne eksempler. Dessverre. Men hva lærer man om det bare opprettes en spleis og så få man en haug med penger? Tenker sånn generelt på Spleis nå, og sånne «jeg var teit, hjelp meg ut av det»-spleiser. Dette menneske som det var snakk om her hadde et «friår» som gikk litt skeis og en YouTube-kanal der folk kunne følge henne, så da var det jo opp o dagen hvilke teite valg hun har gjort (jeg har ikke sett videoene, bare fått det oppsummert).

Det er en interessant diskusjon hvor mye folk skal få lov til å ta teite valg og hvilket ansvar myndigheten har for å rydde opp etter dem.

Enig. Vi var inne på det for noen sider siden. Klart vi skal vokte oss for en holdning hvor man kun hjelper "verdig trengende". Samtidig er det vilt vanskelig å sitte på hendene eller holde munn når folk gang på gang på gang velger dumme ting og forventer hjelp fra andre for å løse opp idet.
Men folk er ulikt utstyrt med vett og forstand. Hvor langt skal retten til å ta egne valg gå?

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Det er jo en viss genetikk også, i hva slags evner man har, så det er ikke sikkert han har verdens beste utgangspunkt heller, stakkars.

Ikke sant?

jeg tenker at en fungerende forelder som brukes så mye energi på å skulle reis tilbake til Norge, ville tenkt at barnet burde snakke norsk. Denne saken er nitrist.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Det er jo en viss genetikk også, i hva slags evner man har, så det er ikke sikkert han har verdens beste utgangspunkt heller, stakkars.

Nei, men hadde faren snakket norsk med barnet sitt, hadde han jo skjønt norsk. Ingen klarer å lære et annet språk, men ikke foreldrespråket. Det er veldig spesielt å ikke snakke sitt eget språk med barnet sitt.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Nei, men hadde faren snakket norsk med barnet sitt, hadde han jo skjønt norsk. Ingen klarer å lære et annet språk, men ikke foreldrespråket. Det er veldig spesielt å ikke snakke sitt eget språk med barnet sitt.

Det er spesielt, men det skjer. Jeg kjenner familier hvor en av foreldrene har annet morsmål, men som aldri har snakket dette med barnet sitt. Blant annet en der mor var amerikansk og far var svensk, de kom flyttende til nabolaget fra USA da barnet var tre. Far hadde aldri snakket svensk med barnet, så barnet kunne bare engelsk (og lærte heller ikke noe særlig norsk, fordi hen begynte på internasjonal skole med engelsk som undervisningsspråk, og gikk ikke i barnehage).

[Input]

Opprinnelig lagt inn av My, her.

Det er spesielt, men det skjer. Jeg kjenner familier hvor en av foreldrene har annet morsmål, men som aldri har snakket dette med barnet sitt. Blant annet en der mor var amerikansk og far var svensk, de kom flyttende til nabolaget fra USA da barnet var tre. Far hadde aldri snakket svensk med barnet, så barnet kunne bare engelsk (og lærte heller ikke noe særlig norsk, fordi hen begynte på internasjonal skole med engelsk som undervisningsspråk, og gikk ikke i barnehage).

Ja, det skjønner jeg, men det er ikke det jeg skrev. Jeg skrev at hvis faren hadde snakket norsk med barnet sitt, ville barnet lært seg norsk. I det minste kunne forstå det.

Jeg er ikke så opptatt av forskning her, for det trenger man ikke å vite noe om. Og mulig det er bare jeg som er veldig opptatt av språket mitt, men jeg ville følt det som en et enormt tap om jeg ikke kunne snakke norsk med barnet mitt. For meg er hjertespråk en ekte og veldig sterk greie, derfor synes jeg det er rart hvis foreldre (uten tvang/press) velger å snakke et annet språk med sine barn. At norske politikere går ut i media og mener innvandrere må snakke bare norsk med barna sine, mener jeg er et overgrep. Helt reelt.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Ja, det skjønner jeg, men det er ikke det jeg skrev. Jeg skrev at hvis faren hadde snakket norsk med barnet sitt, ville barnet lært seg norsk. I det minste kunne forstå det.

Ja, skjønte det, og er enig. Det var bare en kommentar til den siste setningen, om at det er spesielt å ikke snakke morsmålet sitt med barnet sitt. Jeg synes også det er spesielt, og det forundret meg veldig med den familien jeg nevnte, hvor barnet kunne hatt veldig god nytte av å i det minste forstå litt svensk, når de skulle bo i Norge. Og syntes da det var et enda mer spesielt valg å i tillegg plassere ungen i internasjonal skole. Men har sett det hos andre også, så det er kanskje ikke så uvanlig.

Et barn i klassen til en av mine hadde foreldre som begge kom fra et annet land. Ikke bare lot de være å snakke morsmålet sitt med barnet sitt, men de sendte en gang ut en indignert e-post, der de mente at det var rasistisk av medelevene når de antok at barnet deres forstod språket fra foreldrenes hjemland. Barnet deres var født i Norge og var like norsk som de andre i klassen, og kunne så visst ingen andre språk, bare fordi hen hadde annen hudfarge. Det kom etter en time hvor de snakket om språk og hvilke språk barna i klassen kunne (det var veldig mange ulike språk, veldig mange av barna i klassen hadde en eller begge foreldrene fra andre land).

[celebelen]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

At norske politikere går ut i media og mener innvandrere må snakke bare norsk med barna sine, mener jeg er et overgrep. Helt reelt.

Både mot foreldrene, og mot barnet som kan få dårligere språkutvikling hvis norsk ikke er morsmålet til noen av foreldrene.

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Og mulig det er bare jeg som er veldig opptatt av språket mitt, men jeg ville følt det som en et enormt tap om jeg ikke kunne snakke norsk med barnet mitt. For meg er hjertespråk en ekte og veldig sterk greie, derfor synes jeg det er rart hvis foreldre (uten tvang/press) velger å snakke et annet språk med sine barn. At norske politikere går ut i media og mener innvandrere må snakke bare norsk med barna sine, mener jeg er et overgrep. Helt reelt.

Du skriver det jeg tenkte å formulere. Mitt morsmål er mitt hjertespråk, og det språket jeg lettest kan formulere meg på og lettest uttrykke meg på og det språket jeg er mest meg på. Jeg blir oppriktig lei meg når jeg ser voksne snakke gebrokkent norsk til ungene sine. De burde snakket sitt språk, og selvsagt burde vi støtte opp under dette.

Om man skal snakke om forskning, så er det slik at det første språket som unger lærer er utgangspunkt for læring av andre språk. Det betyr at det språket man snakker med ungene sine, det bør være så rikt og så fullstendig som mulig.

[Zulu]

Opprinnelig lagt inn av Lille meg, her.

Om man skal snakke om forskning, så er det slik at det første språket som unger lærer er utgangspunkt for læring av andre språk. Det betyr at det språket man snakker med ungene sine, det bør være så rikt og så fullstendig som mulig.

Og det er dette jeg mener at ikke er allmennkunnskap. Jeg synes ikke det er så rart dersom du som innvandrer med lav utdanning og mangelfull kompetanse i majoritetsspråket tenker at det er lurt å snakke mest mulig majoritetsspråk med barnet ditt. Både for din egen del og barnets.

Uten at jeg tror dette har noe som helst med motivasjonen til dem tråden handler om å gjøre. Jeg har offisielt avsporet.

[Zulu]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Ja, det skjønner jeg, men det er ikke det jeg skrev. Jeg skrev at hvis faren hadde snakket norsk med barnet sitt, ville barnet lært seg norsk. I det minste kunne forstå det.

Jeg er ikke så opptatt av forskning her, for det trenger man ikke å vite noe om. Og mulig det er bare jeg som er veldig opptatt av språket mitt, men jeg ville følt det som en et enormt tap om jeg ikke kunne snakke norsk med barnet mitt. For meg er hjertespråk en ekte og veldig sterk greie, derfor synes jeg det er rart hvis foreldre (uten tvang/press) velger å snakke et annet språk med sine barn. At norske politikere går ut i media og mener innvandrere må snakke bare norsk med barna sine, mener jeg er et overgrep. Helt reelt.

Du er helt sikkert ikke den eneste som har det sånn, men jeg er helt sikker på at mange har et mer praktisk forhold til språket de snakker, også til barna sine. Jeg kjenner flere som har vokst opp i flerspråklige miljøer, der de hadde et hjemmespråk, et vennespråk og et skolespråk, og de har et veldig pragmatisk syn på hvilke språk de snakker med barna sine. Jeg tror også mange er mer opptatt av hvilke muligheter og status barnas språkferdigheter innebærer enn det emosjonelle og symbolske aspektet ved det.

[Zulu]

Mens for andre igjen er det et veldig verdibasert og til og med politisk valg.

[Neket]

Opprinnelig lagt inn av Zulu, her.

Du er helt sikkert ikke den eneste som har det sånn, men jeg er helt sikker på at mange har et mer praktisk forhold til språket de snakker, også til barna sine. Jeg kjenner flere som har vokst opp i flerspråklige miljøer, der de hadde et hjemmespråk, et vennespråk og et skolespråk, og de har et veldig pragmatisk syn på hvilke språk de snakker med barna sine. Jeg tror også mange er mer opptatt av hvilke muligheter og status barnas språkferdigheter innebærer enn det emosjonelle og symbolske aspektet ved det.

Jeg har absolutt et mer praktisk forhold til det. Jeg snakker mye mer engelsk med barna enn norsk for eksempel (de er tospråklige), snakker nesten bare engelsk på jobb, og bare engelsk med mannen (har ikke tålmodighet til å snakke norsk med han ), og jeg har aldri tenkt at jeg savner å snakke mer norsk. Snakker jo norsk med (norske) venner og med familien min da.

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Nei, men hadde faren snakket norsk med barnet sitt, hadde han jo skjønt norsk. Ingen klarer å lære et annet språk, men ikke foreldrespråket. Det er veldig spesielt å ikke snakke sitt eget språk med barnet sitt.

Mannen min har gjort seg "skyldig" der. Vi kom til Norge rett før Storesøster ble født og han var så opptatt av å lære norsk for å kunne komme seg inn i arbeidslivet at han valgte å holde seg til norsk i størst mulig grad. Jeg presset på for å snakke tysk hjemme, både for ungenes del og for at jeg skulle vedlikeholde min tysk, men for ham var det viktigst å kunne godt nok norsk til å få seg jobb og kunne forsørge familien.

[Zulu]

Ja, jeg tror ikke det er så uvanlig. Det kan være mange årsaker til det; at forelderen ønsker mest mulig trening i majoritetsspråket selv eller at de tror det er en ulempe for barnet å lære to språk parallelt.

Og ja, jeg vet hva forskningen på tospråklighet viser, men det er fordi jeg har studert det. Det er ikke allmennkunnskap.

[Zulu]

Det er jo heller ikke uvanlig i miljøer der foreldrespråket har lavere kulturell anseelse enn majoritetsspråket.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Zulu, her.

Det er jo heller ikke uvanlig i miljøer der foreldrespråket har lavere kulturell anseelse enn majoritetsspråket.

Det er sant, min venninnes far hadde finsk som morsmål (fra finskspråklig bygd i Norge), hennes mor hadde norsk som morsmål, men både forstod og snakket finsk hun også. De snakket kun norsk, aldri finsk med barna, så min venninne lærte det aldri. I følge min venninne snakket foreldrene bare finsk seg imellom når barna ikke skulle forstå hva de snakket om.