Hvor galskap er det å få hund?

[Gaia]

Jeg pleier å si til folk at hvis de vurderer hund så må minst en av de voksne i familien synes det er en knallgod idé. Og være innstilt på at det primært blir deres ansvar å følge opp hunden. Mannen min har aldri pushet for å få hund, det var det eldste som overtalte meg til å si ja til. Men det er ingen tvil om at grunnen til at det har vært såpass vellykket for oss å få hund er at mannen min virkelig elsker hunder og alt som følger med å ha hund, og mer enn gjerne går tur selv om det er møkkavær ute.

Samtidig så syns jeg ikke det er barebare å sette bort hunden, selv om vi har god tilgang til hundepassere. Han er veldig flokkorientert, og det er vi som er flokken hans. Det er oss han aller helst vil være sammen med, og vi merker at han blir lei seg og ganske klengete hvis vi er for mye borte fra ham. Spesielt gjelder det mannen min, men også meg. Barna håndterer han bedre at er litt til og fra, men han har det best når alle fire er hjemme sammen med ham. Det er derfor ikke bare for alle fire å legge planer utenfor huset på ettermiddager og i helger, som han ikke kan være med på. Det selv om vi har barn som passer seg selv, og hvor vi ikke lenger har behov for barnevakt. Sånn sett merker jeg at vi nok har en del mindre frihet enn andre jeg kjenner som har barn på samme alder som mine, fordi hunden er vår lille atpåklatt, og krever at vi enten gjør ting han kan være med på eller at vi er nok hjemme sammen med ham. Han kan være alene på dagtid, da. Uten å bråke eller ødelegge. Og han er sjeleglad når noen kommer hjem. Uansett om det er første- eller sistemann gjennom døren.

Det bør nok også legges til at mannen min og jeg er enige om at siden han tross alt ikke lever så lenge (12-15 år er vel forventet levetid for hans rase), og at han er 100 % avhengige av oss for å ha det bra, så ønsker vi at han får leve et skikkelig godt liv, der vi tar hensyn til ham og det at han ikke har noe kontroll over hvor bra han lever.