Gruffetråden #10

[Milfrid]

Jeg har også bedt om å bli oppringt. Kjenner at det er SÅ lite ok å behandle folk på den måten, og at om dette er en fyr som ikke bare hadde en dårlig dag, men er en drittsekk sånn til vanlig, så er det greit at arbeidsgiver får vite det.

Jeg ble nesten på grineren av samtalen. Det har vært en tøff høst og det var vondt og vanskelig å send ein den søknaden om pleiepenger og innse at man er der liksom. Og så skal man bli møtt av en drittsekk som får deg til å føle deg dum på toppen. Fullt mulig at det er selvklart for en som jobber i NAV hvordan man søker, med det er virkelig ikke enkelt å forstå at når man søker om 20% pleiepenger så skal man krysse av for «skal ikke arbeide i perioden». I alle fall når det er to valg og det andre er «skal jobbe i perioden» og man deretter kan velge «variabel arbeidstid».

Jeg har enda vondt i magen. Og har veldig liten lyst til å noensinne ringe NAV igjen.

[Blondie]

Da vår eldste kom med far på kontroll på helsestasjonen sju måneder gammel, ble det skrevet i journalen at mor ikke var tilstede.

Jeg ringte opp (fra jobb) og spurte om de hadde notert at far ikke var med på seksmånederskontrollen.

[Milfrid]

Sjarmerende, Blondie. Hva var svaret på det?

[Chablis]

Min mann fikk kjeft av barnelegen for at det var han som fulgte sønnen vår dit og ikke jeg.
Hun satte opp time etterpå for at jeg skulle ringe å få beskjed om hva de hadde gjort den timen.

[Input]

Jeg følger en sånn felles snap-story-gruppe for folk som fikk barn samtidig som vi fikk lillesøster, og der er det mange damer som enten ikke stoler på mennene sine eller har helt ubrukelige menn. Her om dagen var det ei som la ut et bilde av en lapp hun hadde skrevet, med detaljerte notater om hva barnet (som altså er snart to år) skulle ha til frokost - to brødskiver med to bestemte typer pålegg og en bestemt drikke i en bestemt kopp, hvilke klær hen skulle ha på seg, når maten skulle serveres og at han ikke skulle gi barnet godteri. Fordi hun skulle sove lenge.

Jeg burde sikkert avskiltes som mor, for barna mine blir nesten aldri fulgt til lege og helsestasjon av meg. Og da sønnen min ble operert, var det mannen min som overnattet på sykehus med ham, og han er hverken biologisk eller juridisk far.

[Chablis]

Ellers gruffer jeg over mamma! Vi snakket i helgen og jeg fortalte at barnebarnet var ordentlig dårlig og hadde testet positivt på korona. Har hun sendt melding eller ringt å spurt hvordan det går? Nei.
Viktigere med in brors barn som alltid.

[meisje]

Opprinnelig lagt inn av Chablis, her.

Ellers gruffer jeg over mamma! Vi snakket i helgen og jeg fortalte at barnebarnet var ordentlig dårlig og hadde testet positivt på korona. Har hun sendt melding eller ringt å spurt hvordan det går? Nei.
Viktigere med in brors barn som alltid.

Det er rart det der, at man ikke følger opp når man får vite at barnebarna er dårlige skjønner jeg godt du blir irritert over.

[Milfrid]

Jesus. Jeg forstår meg ikke på sånn. Det er virkelig ikke rart at menn blir hjelpesløs når alt de gjør er galt og de blir ubrukelige når de ikke gjør det på den måten mor mener det skal gjøres.

Man burde kanskje ikke gå barn med ubrukelige menn. (som sannsynligvis er alt annet enn ubrukelige).

[liefje]

En bekjent av meg holdt på sånn med mannen. La frem klær så alt skulle bli "riktig", skrev avhandlinger og hadde en haug med regler for hvordan ting MÅTTE gjøres ift. sønnen. Hvis mannen prøvde å ta egne initiativ, klaget hun på han. Høyt mens vi hørte på, sånn hånlig omtrent. Jeg trenger vel ikke legge til at de ble skilt.

[Blondie]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Sjarmerende, Blondie. Hva var svaret på det?

Det var ikke det samme, nemlig. :himler: Hun forsto hva jeg mente. Dette var i 1999, det skal sies at det var bedre med de tre søsknene.

Mennesker som behandler partnerne sine som barn, fortjener et eget gruffekor. Så vanvittig usjarmerende.

[star]

Opprinnelig lagt inn av Blondie, her.

Det var ikke det samme, nemlig. :himler: Hun forsto hva jeg mente. Dette var i 1999, det skal sies at det var bedre med de tre søsknene.

Da kan du jo tenke hva de mente 20 år før det igjen.
Tror pappa fikk mange blikk da han tok seg meg alene til helsestasjonen.

Gruffer over de elendige veggene i denne leiligheta. Trordwt bare er en plank som utgjør veggen ut.

[Blondie]

Jeg klarte å bli skilt helt uten å mistro barnefaren.

[Input]

Nei, jeg skjønner ikke at mennene finner seg i det. Og jeg lurer på hvordan det hadde gått om de havnet i vår situasjon, der mannen over natten ble alene med alt ansvar for ungene fordi jeg ble innlagt på sykehuset. Og de korte periodene jeg er hjemme bidrar jeg minimalt. Om jeg ikke stolte 100% på mannens evner hadde det vel blitt en ekstra stressfaktor.

[Pappalille]

Jeg fikk veldig lite søvn et par netter da jeg hadde fått datteren vår, så da mannen kom for å besøke oss på sykehuset tok han med seg henne så jeg skulle få sove. Etter en av disse "duppene" mine kom en barnepleier (lett småflirende) inn på rommet og hentet meg for at jeg skulle få se mann og datter snorke om kapp på stua, hun oppå ham. Da sa barnepleieren at det var så godt å se den dynamikken for de opplevde sjelden at nybakte mødre hadde tiltro til fedrene. Triste greier.

Når det er sagt er det ikke uvanlig at de samme kvinnene klager høylydt på ubrukelige menn som ikke vil ta ansvar for barna sine. Helt sprøtt, både av kvinner og menn, å la dette utvikle seg. Menn kan da fint plante en fot og si ifra.

Som min kjære sa det svært så syrlig da han hang opp klær ("feil") og jeg sto og kommenterte bak: "du må gjerne overta, men da overtar du for godt"

[Blondie]

Jeg havnet også på sykehuset i noen måneder da barna var små, det slo meg aldri at faren ikke kunne håndtere det.

[Malama]

Dersom jeg var på helsestasjonen før jeg var 4 mnd gammel er det ikke utenkelig at min far tok meg dit.

Han hadde den første pappapermen noen i familie har hørt om. Jeg er 42 år gammel.

Min mor var mer eller midnre sengeliggende, hun hadde lov å stå opp for å gå på do, sånn ca. Den første mnd var pappa hjemme, 14 dager med lønn og 14 uten. Deretter stelte han meg på morgenen, ga meg til mamma som ammet, la meg i vugga, dro på jobb, kom hjem midt på dagen. Stelte it ga meg til mamma og la meg igjen. Og jobbet litt mer og kom hjem. Vel. Jeg må ha vært et meget rolig barn. Og uten tvil var jeg pappa-jente i oppveksten.

[Malama]

Gruffet mitt i kveld er dog ikke at jeg ble tatt hånd om av pappa.

Men at jeg googler.
Legen ville ta allergi /matintoleranse prøver av minstemor fordi hun er så luftig. Unormalt mye luft 7 magen.

Blodprøver er tatt, og avføringsprøver som skal leveres i morgen tidlig på legekontoret.

Men hva sier internettet at gir luft da, av mat? Melk/laktose og gluten.

Vi tok vel trolig de samme prøvene, i alle fall de samme avføringsprøvene av søstra i høst fordi vi mistenkte laktoseintoleranse (som ikke ble påvist forøvrig) så laktose er ganske lett å legge om til da. Vi har allerede en laktosefri unge

Men denne har ikke mye magesmerter. Av og til. Men ikke mye. Ikke diaré eller forstoppelse. Jeg har egenelig ingen mistanker. Bare at hun fiser som er luftgevær og sent lukter ikke roser.

Jaja. Vi får heller bare vente på blodprøve svar heller enn å google tenker jeg. Tror det tok en ukes tid å få søsteren sine.

[millact]

Jeg havnet på sykehus en uke, på isolat, da eldste var to uker. Babyen måtte være hjemme med pappaen. Han kjøpte flasker, kokte osv. Så var det han som måtte lære meg det da jeg ble utskrevet. Kunne glemme å amme, fikk aldri melk pga infeksjon hos meg. Det gikk fint med de to hjemme.

[Malama]

Fakrisk tok det 10 dager. 18.10 til 28.10

Ok.da får jeg vente til 12.2 før jeg begynner å vente på svar da.

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av Chablis, her.

Ellers gruffer jeg over mamma! Vi snakket i helgen og jeg fortalte at barnebarnet var ordentlig dårlig og hadde testet positivt på korona. Har hun sendt melding eller ringt å spurt hvordan det går? Nei.
Viktigere med in brors barn som alltid.

Så leit!