Dagens besteforeldre - egotrippere?

[Tjorven]

Men den artikkelen er jo like generell. Noen besteforeldre bruker masse tid og krefter på barnebarna, mens andre er helt uinteressert.

Jeg synes også at hun som har skrevet artikkelen det ble linket til i HI er sutrete, men jeg kan godt forstå at det er sårt hvis man overhodet ikke har tid/lyst til å være sammen med barnebarna.

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Men den artikkelen er jo like generell. Noen besteforeldre bruker masse tid og krefter på barnebarna, mens andre er helt uinteressert.

Jeg synes også at hun som har skrevet artikkelen det ble linket til i HI er sutrete, men jeg kan godt forstå at det er sårt hvis man overhodet ikke har tid/lyst til å være sammen med barnebarna.

Men den artikkelen baserer seg jo på mange års forskning, ikke på en anekdotisk fortelling - selv om den OGSÅ har med en slik. Katharna Herlovson har forsket på dette i den store NORLAG-studien - og hennes PhD handlet om relasjoner på tvers av generasjoner.

[Mex]

Ja, her fant jeg noen artikler fra 2012/2013;
https://www.vg.no/reise/i/e1G8bl/de-flger-ny-ferietrend
https://www.aftenposten.no/norge/i/e...a-tur---sammen

[Floksa]

En annen ting som slo meg når jeg leste denne. Er det virkelig greit å oute sine egbe foreldre på en slik måte? Det blir vel neppe MER hjelp å få av å henges ut i avisen?
Mamma har nettopp brukt en uke på rydde vaskerommet mitt før det har hun hatt diverse barnebarn boende hos seg (alle får en uke hos mormor i sommerferien) nå skal hun ha noen dager på tur selv før hun kommer tilbake og rydder kjøkkenet mitt og tar med seg eldste og noen venner av han, for å kjøre dem på leir. Så henter hun han og kjører han til Danmark der vi er. Slik er vår mormor. Men så har hun fått et unikt forhold til barnebarna også. En viktig ressurs for oss også stiller vi opp når hun trenger det. Bla med rekonvalesens etter to store operasjoner.
Jeg håper jeg kan være en like god ressurs for mine barnebarn.
Farmor tar mer del i hveragslogistikken. Kjører på fotball og hjelper til med lekser.

[allium]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

En annen ting som slo meg når jeg leste denne. Er det virkelig greit å oute sine egbe foreldre på en slik måte? Det blir vel neppe MER hjelp å få av å henges ut i avisen?

Forfatteren er anonym.

Det var ikke den forrige som gjorde noe lignende. Moren hans ble rasende. Med god grunn. Han krevde mer også, på nivå med fast hentedag i barnehage hver uke og middag.

[vixen]

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

Forfatteren er anonym.

Det var ikke den forrige som gjorde noe lignende. Moren hans ble rasende. Med god grunn. Han krevde mer også, på nivå med fast hentedag i barnehage hver uke og middag.

Ja, og det synes jeg er tullete. Min mor går jo av med pensjon i år og har hatt en veldig krevende jobb så det er ikke sånn type hjelp vi får. Men det ordner seg alltids. Har aldri måttet meldt avbud til bryllup eller lignende pga mangel på barnevakt f.eks. Nå er de såpass store at nå er det mest hjelp til kjøring på fotballtrening og slikt dersom det kniper. De er mye sammen med sine søskenbarn, men ser ikke på det som pass dersom de er her på overnatting eller våre hos min søster.

[Tjorven]

Joda.

Jeg er av de som tidvis uttrykker frustrasjon over besteforeldregenerasjonen og deres manglende evne til å verdsette barnebarna. Da gjør det ekstra vondt å lese ting som "dagens besteforeldregenerasjon er mye mer sammen med barnebarna sine". Sannsynligvis på samme måte som det stikker når du leser om høye forventninger til servicenivå fra foreldregenerasjonen. For vår del er det slett ikke sånn for alle besteforeldrene til ungene, men de er ganske heldige allikevel siden det er noen som gidder å bry seg.

[Einhyrningur]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Joda.

Jeg er av de som tidvis uttrykker frustrasjon over besteforeldregenerasjonen og deres manglende evne til å verdsette barnebarna. Da gjør det ekstra vondt å lese ting som "dagens besteforeldregenerasjon er mye mer sammen med barnebarna sine". Sannsynligvis på samme måte som det stikker når du leser om høye forventninger til servicenivå fra foreldregenerasjonen. For vår del er det slett ikke sånn for alle besteforeldrene til ungene, men de er ganske heldige allikevel siden det er noen som gidder å bry seg.

Ja, det hjelper lite at besteforeldre er generelt opptatte av barnebarn når man sitter med varianten som gir seg katta.

Men flott for dr som har familie som bryt seg.

[zinatara]

Ja, jeg syns at besteforeldre og barnebarn må få bestemme rammene for deres forhold og jeg tror ikke at barnevakt er det som betyr noe for hvorvidt man får et godt forhold eller ikke. Og noen voksne syns det er vanskelig å forholde seg til små barn og det er kanskje ikke før barna har blitt litt større at de starter å vise særlig interesse for dem.

Det jeg nok er mest misfornøyd med når det gjelder svigerforeldrene mine er at de ikke virker spesielt interessert. De spør ikke barna om interessene deres eller virker interessert i å lære dem å kjenne. De gir gaver som viser at de ikke har peiling på hvem de er og spesielt svigerfar med familie ser vi kun når vi inviterer til bursdagsselskaper og de inviterer oss dit en dag i romjulen. Til tross for at vi bor i samme kommune. Jeg trenger ikke barnevakt og når vi gjorde det følte jeg nok ikke at barna kjente dem godt nok til at de var førstevalget uansett. Kanskje er det kontrasten mellom denne likegyldigheten og mine foreldre som er svært interesserte i sine barnebarn som gjør meg trist. Og det er ikke slik at mine foreldre på noen måte har vært fast barnevakt eller hentet i barnehagen mer enn en håndfull ganger. Men de ringer jevnlig, inviterer til middag, stikker innom på besøk og snakker med ungene når de er sammen med dem.

[Pappalille]

Dette er vel personavhengig som så mye annet. Moren min påstår at hun savner barna mine sånn, men bor i overkant av en time unna og ser dem, og oss voksne, maks fire ganger i året. Til tross for at hun selv påstår å være en skikkelig "mormor".

Hadde mannen og jeg trengt barnevakt en uke for å reise bort sammen hadde det vært langt mer naturlig å spørre svigers om hjelp, og de bor mer enn hundre mil unna.

Min mors, og mine barns, tap.

På siden; nå har jeg gjenopptatt kontakten med min far etter mer enn femten år og da jeg fortalte moren min det spurte hun spydig om det var sånn å forstå at han skulle få barna på besøk. Så hun har ikke tid til dem, men han skal ikke "stjele" hennes tid? Folk, ass.

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Pappalille, her.

Dette er vel personavhengig som så mye annet. Moren min påstår at hun savner barna mine sånn, men bor i overkant av en time unna og ser dem, og oss voksne, maks fire ganger i året. Til tross for at hun selv påstår å være en skikkelig "mormor".

Hadde mannen og jeg trengt barnevakt en uke for å reise bort sammen hadde det vært langt mer naturlig å spørre svigers om hjelp, og de bor mer enn hundre mil unna.

Min mors, og mine barns, tap.

På siden; nå har jeg gjenopptatt kontakten med min far etter mer enn femten år og da jeg fortalte moren min det spurte hun spydig om det var sånn å forstå at han skulle få barna på besøk. Så hun har ikke tid til dem, men han skal ikke "stjele" hennes tid? Folk, ass.

Auda.

-------------generell betraktning----------------------

Jeg skjønner selvsagt at det er veldig trist når relasjonene mellom generasjoner ikke er OK. Jeg postet ikke denne kronikken fordi jeg ikke skjønner at slik er trist og et tap for både den ene og den- jeg postet den fordi jeg reagerte på formen. Jeg mener man kan ønske, men ikke kreve.
jeg tenker også at besteforeldre også må få være med på å bestemme hva de har tid til og når de har tid. Samtidig spør jeg jo alltid foreldrene om det passer hvis jeg skal invitere ungene på noe.

[polarjenta]

Mine foreldre har en fast dag i uka der ungene blir hentet på skolen og spiser middag der, det er fordi de har lyst og ikke noe jeg forventer. Nå er ungene blitt så store at de kan dra dit alene om de har lyst, og det hender at lillebror gjør.

[007]

Ikke kreve, ikke forlange og heller kanskje ikke forvente. Men ønske, håpe og yte selv.
Tenker jeg.

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Ikke kreve, ikke forlange og heller kanskje ikke forvente. Men ønske, håpe og yte selv.
Tenker jeg.

Jeppsi!

Jeg kan jo opplyse alle dere stakkars som ikke har fått barnebarn enda, at det er SKIKKELIG kos!
I dag fikk jeg video av en liten tass som sto foran TV og danset sammen med fantorangen. I går fikk jeg video av den samme lille som hylte av fryd under sprederen.

[Pappalille]

Opprinnelig lagt inn av Pøblis, her.

Auda.

-------------generell betraktning----------------------

Jeg skjønner selvsagt at det er veldig trist når relasjonene mellom generasjoner ikke er OK. Jeg postet ikke denne kronikken fordi jeg ikke skjønner at slik er trist og et tap for både den ene og den- jeg postet den fordi jeg reagerte på formen. Jeg mener man kan ønske, men ikke kreve.
jeg tenker også at besteforeldre også må få være med på å bestemme hva de har tid til og når de har tid. Samtidig spør jeg jo alltid foreldrene om det passer hvis jeg skal invitere ungene på noe.

Og jeg er hjertens enig med deg, og liker heller ikke generaliseringen i kronikken, det virker bare som sutring.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Ikke kreve, ikke forlange og heller kanskje ikke forvente. Men ønske, håpe og yte selv.
Tenker jeg.

Jeg synes det er veldig stor forskjell på forlange og forvente, og det er helt ok å forvente. Feks ønsker jeg meg ski i julegave. Jeg blir ikke lei meg eller skuffet om jeg ikke får det. Jeg forventer at jeg får julegave av mannen. Jeg blir lei meg og skuffet om jeg ikke får det.

[007]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Jeg synes det er veldig stor forskjell på forlange og forvente, og det er helt ok å forvente. Feks ønsker jeg meg ski i julegave. Jeg blir ikke lei meg eller skuffet om jeg ikke får det. Jeg forventer at jeg får julegave av mannen. Jeg blir lei meg og skuffet om jeg ikke får det.

Å forvente å få en julegave er jo noe helt annet enn å forvente andres tid og energi. I alle fall om dere pleier kjøpe julegaver til hverandre.

Dersom man har en avtale om fast barnevakt hver tirsdag, så forventer man jo det all den tid det er planlagt og avtalt. Men å forvente barnevakt når en vil, det synes jeg er storforlangende. Man kan ønske og håpe at det passer for den man spør, men ikke forvente det.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Å forvente å få en julegave er jo noe helt annet enn å forvente andres tid og energi. I alle fall om dere pleier kjøpe julegaver til hverandre.

Dersom man har en avtale om fast barnevakt hver tirsdag, så forventer man jo det all den tid det er planlagt og avtalt. Men å forvente barnevakt når en vil, det synes jeg er storforlangende. Man kan ønske og håpe at det passer for den man spør, men ikke forvente det.

Jeg har aldri sagt at jeg forventer barnevakt når jeg vil.

[007]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Jeg har aldri sagt at jeg forventer barnevakt når jeg vil.

Neivel. Men for å gå i teater da, feks.
Vil man gå på teater så fikser man barnevakt, besteforeldre eller andre, før man bestiller billetter. Får man ikke barnevakt kan man, skuffende nok, ikke gå. Å forvente at andre da stiller opp fordi man vil gå i teateret synes jeg er over the top. Skuffelsen bør ligge i at en ikke fikk sett det stykket en ville, ikke i at andre ikke passet ungen. Mener jeg.

[Nextlife]

Jeg har akkurat sittet på trappen og kandiserte blomster med mitt yngste barnebarn, mens eldste barnebarn og andre barn herjet rundt på plenen.

Barnebarn er skikkelig stas, jeg elsker å være med de, og lage gode bånd og fine minner for de.
Det sagt, så er det innimellom ikke bare enkelt å finne tid og overskudd til det.
Vi jobber, prøver å holde oss aktuelle fremoverlente på jobb (det krever en god del), vi har eldre foreldre med bistandsbehov, annen familie som trenger oss, stort hus og hage, og jeg er i tillegg noe hanglete helsemessig.
Vi reiser heller aldr.
Jeg bistår der jeg kan i pass, henting og bringing, men er også opptatt av at min tid med barnebarn i størst grad skal være når det passer meg, altså når jeg har tid og overskudd til det.
Jeg har et behov for ro og egentid nå som er mye større enn for få år siden for å greie jobbhverdag og andre forpliktelser.
Jeg tror ikke vår situasjon som relativt unge og spreke besteforeldre er unik, og forskjellen på oss og mine besteforeldre født for 100 år siden (mormor var født i 1911) sine liv er så ufattelig forskjellig, at å dra frem mine barndomsminner for å sammenlikne med mine barnebarns blir bare idiotisk og ikke relevant.

Etter mitt syn var kronikken prematur og trangsynt, lite informativ, og lykke til når hun ikke skal la jobben hennes stå i veien for å lage gode minner når hun får barnebarn.