Hvor fornøyd hadde du blitt?

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Hver borg sitt lovverk, så klart. :shrug:

Vår borg har et veldig tydelig og eksplisitt lovverk, da. Det er vel først og fremst når det er masse uuttalte forventninger i omløp, at det blir krøll. Vi er mer sånn:

[My]

Roommate agreement

[Maverick]

Ja, det er nettopp det, Toffskij. Dere er lissom i en helt annen liga.

[rine]

Dere som blir sure over gaver (altså de fleste... )- synes dere også det er greit om ungene blir sure og misfornøyde med gaver de får?

[apan]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Dere som blir sure over gaver (altså de fleste... )- synes dere også det er greit om ungene blir sure og misfornøyde med gaver de får?

Nei.
Grunnen til at jeg hadde blitt sur over en mikro er at mannen og jeg gjentatte ganger har snakket om at det skal vi virkelig ikke ha. Så om han gav meg en, synes jeg det hadde vitnet om at han fulgte utrolig dårlig med.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Dere som blir sure over gaver (altså de fleste... )- synes dere også det er greit om ungene blir sure og misfornøyde med gaver de får?

Ja. Om den viktigste gaven, feks foreldregaven var en pose gulrøtter så synes jeg det er innafor å bli litt lei seg. For det er jo det det først og fremst handler om. Hvor utrolig lei meg jeg ble da julaften var over og det faktisk ikke var noen gave til meg. Fra mannen min. Fordi han ikke synes gaver er viktige.
Vi har lært å kommunisere siden da

[celebelen]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Dere som blir sure over gaver (altså de fleste... )- synes dere også det er greit om ungene blir sure og misfornøyde med gaver de får?

Hvis vi hadde gitt henne noe hun spesifikt hadde sagt at hun ikke ville ha, hadde jeg skjønt det om hun hadde blitt lei seg og sint. Jeg synes det er forskjell på gaver man får fra de nærmeste, som bør ha en viss anelse om hva man vil sette pris på, og gaver fra andre. Ellers prøver jeg (som sikkert de aller fleste andre) å lære henne at det er tanken som teller, og at man skal takke pent uansett - og at gaver som blir helt feil ofte kan byttes.

[Adrienne]

Rine: Det er forskjell på å bli sur og lei seg. Det er mange her i tråden som skriver at de ville blitt lei seg eller skuffet, og som overhodet ikke har brukt ordet sur.

Og jeg synes det er lovv å bli lei seg over tankeløshet i gaveinnkjøp, både som barn og voksen.

[Matilda]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Dere som blir sure over gaver (altså de fleste... )- synes dere også det er greit om ungene blir sure og misfornøyde med gaver de får?

Hvis de fikk en gave som ikke var til dem, så ja. Jeg lærer dem at de skal takke pent for det de får av andre, men at det er lov å snakke om skuffelser med oss foreldre. Hvis de får alt for store, kløete votter av tante Olga, så sier man takk og snakker om det seinere. Hvis man får alt for store, kløete votter av mamma, så kan man gjerne si fra med en gang. Det er relasjonsavhengig, og som Toffen sier handler det om brudd på kontrakten. Jeg synes ungene mine kan forvente av meg at jeg kjenner dem såpass at jeg gir dem noe de enten trenger eller setter pris på - i det minste at jeg prøver. De kan selvsagt ikke forvente at andre kjenner dem like godt.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

Nei.
Grunnen til at jeg hadde blitt sur over en mikro er at mannen og jeg gjentatte ganger har snakket om at det skal vi virkelig ikke ha. Så om han gav meg en, synes jeg det hadde vitnet om at han fulgte utrolig dårlig med.

Men slik kan det jo absolutt være med barn også, det er ikke alltid mine får det de ønsker seg til jul/bursdag. Det er nok av ganger at de har himlet med øynene over gaver de har fått av besteforeldre o.l. Ikke greit i min bok, og da kan jeg heller ikke oppføre meg slik selv.

Jeg ser flere i tråden som skriver ting a la: Da hadde jeg blitt sur/det hadde blitt månelyst, osv, og jeg tolker det som noe annet enn "lei seg." Om det er normalt at en voksen blir veldig lei seg over en gave, er jo også et diskusjonstema, men selvsagt, hadde mannen min gitt meg en hund når han vet at jeg hater hunder (eksempel) ville jeg nok tolket det som en krigserklæring mer enn en gave.

[GinaK]

Gratulerer masse med dagen din. Håper dagen blir litt fin allikevel.

Jeg har innsett min skjebne.
Men jeg har fått en gullring (gifteringen ) en alliansering som jeg gnålte om i 10 år, og perleøredobber ila 18 år.
Maser ikke om noe mer, jeg altså. Vi bruker pengene på sommerferie.
Mannen har bursdag midt i ferien så han får alltid restaurantmat + festlig dessert.

[Einhyrningur]

Om en av ungene hadde blitt lei seg over å få en fellesgave den andre ungen hadde ønsket seg (og ikke han) så skulle han fått lov til det.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Adrienne, her.

Rine: Det er forskjell på å bli sur og lei seg. Det er mange her i tråden som skriver at de ville blitt lei seg eller skuffet, og som overhodet ikke har brukt ordet sur.

Og jeg synes det er lovv å bli lei seg over tankeløshet i gaveinnkjøp, både som barn og voksen.

Å bli skuffet er jo noe annet, men det er jo faktisk mange i tråden som sier de ville blitt drittsure. Veldig lenge. Og kommer med forslag til hevngaver.

Også hvor lei seg blir man liksom ... voksent menneske, en bursdag av mange i rekka ... en ting man alltids har bruk for. Javel, det ble bom i år, livet går videre, neste år ny bursdag, ny mulighet. Big deal.

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Dere som blir sure over gaver (altså de fleste... )- synes dere også det er greit om ungene blir sure og misfornøyde med gaver de får?

Nei, det er ikke hyggelig at de blir det, men de skriver som regel ønskelister og så forholder jeg meg til dem, så det skjer neimen ikke ofte at de får noe de virkelig ikke hadde ønsket seg. Jeg skjønner jo at de ville reagert om de fikk en miksmaster eller noe annet til huset for det trengte vi jo.

Det handler for øvrig ikke så mye om å bli sur, som om å bli skuffet over å ikke bli sett og tatt hensyn til. Hvis mannen min kjøper en dyr ting til huset som han mener vi trenger, skal ikke det maskeres som en gave til meg. Da vil jeg heller få en liten ting, en bok eller noe annet som ikke koster all verden, som jeg har interesse og glede av. Da ville jeg i hvert fall få følelsen av at gaven var tiltenkt meg.

[rine]

Noen eksempler på innlegg som i alle fall jeg tolket i en litt annen retning enn "Jeg hadde blitt litt lei meg inni meg."

Opprinnelig lagt inn av Syrinx, her.

Jeg hadde blitt veldig skuffa og skikkelig dritsur fordi mikro er en av de få kjøkkendingsene jeg virkelig ikke vil ha. (Men ingen fare, vi er enige om den saken.)

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

Jeg hadde blitt dritsur over å få en mikro for det vil jeg faktisk ikke ha.
!

Opprinnelig lagt inn av Vianne Rocher, her.

:
Jeg hadde blitt kjempesur for micro, for det bruker jeg virkelig aldri og vi har det heller ikke.

:.

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Jeg hadde blitt drittsur! Lenge! Veldig lenge!!!

[Bokormen]

Jeg er glad mannen min ikke er humørsyk, og ikke hevngjerrig. (Jmf at jeg nok har kjøpt opptil flere gaver som ikke egentlig var midt i blinken til han..)

[Teflona]

Jeg hadde blitt lei meg og ikke klart å skjule det. Kona til en kompis fikk kupe'-varmer en bursdag. Hun ønsket seg ikke det, for å si det sånn. Hender likevel ofte at jeg ønsker meg ting til huset, men en micro jeg ikke hadde nevnt? Det hadde blitt dårlig stemning.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Dere som blir sure over gaver (altså de fleste... )- synes dere også det er greit om ungene blir sure og misfornøyde med gaver de får?

Om ungen min får en micro i gave synes jeg det er helt ok at han blir lei seg eller sur, ja. For min del er det ingen forskjell på om microen er til barn eller voksen, poden har sannsynligvis mer nytte av den enn meg uansett.

[apan]

Vi har gitt hverandre mange huslige gaver og har ikke et spesielt idyllisk forhold til akkurat det. Jeg fikk kaffetrakter da jeg ble 30 og ble kjempeglad for det, for vi trengte den. Jeg har også fått en rekke andre huslige ting. Mange har jeg blitt glad for, noen har jeg blitt litt lei meg over. Da det etter hvert ble type bakeboller gav jeg beskjed om at nå holdt det av ting til kjøkkenet (men jeg sa det i forkant av neste happening, ikke som en takk for gaven). Sur har jeg aldri blitt. Men akkurat mikro hadde jeg blitt sur for siden mannen min VET at det er noe av det jeg virkelig IKKE vil ha inn i huset. Ikke har vi noe sted å ha den heller.

Hevngaver hadde ikke vært aktuelt.

[banana]

Gratulerer med dagen! Han har ikke overrasket deg med trompet eller skalljakke i dag?

Jeg hadde skrevet et kort til hans bursdag hvor det står at jeg gir ham halvparten av den nye microen - sånn at det ble en ordentlig fellesgave.