Serieanbefaling: The Night Manager

[Candy Darling]

Jeg er heller ikke totalt smitten, altså. Jeg synes det er veldig vellaget, særlig locationwise, men jeg synes ikke Pine er troverdig i det hele tatt. Buhu, en kvinnelig gjest på hotellet forførte meg, døde, og så er livet mitt ødelagt? Så mye at jeg går under cover på verste vis, men ikke så mye at jeg ikke blir like håpløst betatt av den neste golddigger slash mistress som følger den superonde duden du prøver å ta? Og ALLE i River House er korrupte, det er jo ikke spennende hvem som er muldvarpen, det er alle som én? Og hvorfor i all verden skal House plutselig begynne å stole på en fremmed fyr som bare går og tar seg ut og smiler til alle?

Litt vel mange plotholes for meg, altså. Men for all del, vakkert og effektivt.

[Novla]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Jeg er heller ikke totalt smitten, altså. Jeg synes det er veldig vellaget, særlig locationwise, men jeg synes ikke Pine er troverdig i det hele tatt. Buhu, en kvinnelig gjest på hotellet forførte meg, døde, og så er livet mitt ødelagt? Så mye at jeg går under cover på verste vis, men ikke så mye at jeg ikke blir like håpløst betatt av den neste golddigger slash mistress som følger den superonde duden du prøver å ta? Og ALLE i River House er korrupte, det er jo ikke spennende hvem som er muldvarpen, det er alle som én? Og hvorfor i all verden skal House plutselig begynne å stole på en fremmed fyr som bare går og tar seg ut og smiler til alle?

Litt vel mange plotholes for meg, altså. Men for all del, vakkert og effektivt.

Perfekt oppsummering! Akkurat de tingene jeg har mumlet småirritert om gjennom hele serien. Ikke minst de tåpelige damehistoriene!

Ikke at jeg synes det var en dårlig serie, den var jo i det hele tatt både spennende og lekker, men jeg synes det ble i overkant usannsynlig her og der.

Og så må jeg innrømme at jeg ikke helt skjønner all siklingen over Tom Hiddleston i denne tråden. (Den andre mye omtalte Bond-kandidaten, Idris Elba, derimot... Oh my!) Mulig jeg er for gammel? Men jeg har fryktelig lyst til å se High-Rise, da, bare synd at den ikke ser ut til å komme på norske kinoer.

[Tussa]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Jeg er heller ikke totalt smitten, altså. Jeg synes det er veldig vellaget, særlig locationwise, men jeg synes ikke Pine er troverdig i det hele tatt. Buhu, en kvinnelig gjest på hotellet forførte meg, døde, og så er livet mitt ødelagt? Så mye at jeg går under cover på verste vis, men ikke så mye at jeg ikke blir like håpløst betatt av den neste golddigger slash mistress som følger den superonde duden du prøver å ta? Og ALLE i River House er korrupte, det er jo ikke spennende hvem som er muldvarpen, det er alle som én? Og hvorfor i all verden skal House plutselig begynne å stole på en fremmed fyr som bare går og tar seg ut og smiler til alle?

Litt vel mange plotholes for meg, altså. Men for all del, vakkert og effektivt.

Vi har sett fire episodar elns no og endelig turte eg meg inn her og lese litt. Candy seie akkurat det eg har klaga over. Spesielt det damegreiene, det er jo alt for lettvinte greier. Ikkje imponert.

Men eyecandy i både menn og natur gjer at eg skal få med meg slutten

[m^2]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Jeg er heller ikke totalt smitten, altså. Jeg synes det er veldig vellaget, særlig locationwise, men jeg synes ikke Pine er troverdig i det hele tatt. Buhu, en kvinnelig gjest på hotellet forførte meg, døde, og så er livet mitt ødelagt? Så mye at jeg går under cover på verste vis, men ikke så mye at jeg ikke blir like håpløst betatt av den neste golddigger slash mistress som følger den superonde duden du prøver å ta? Og ALLE i River House er korrupte, det er jo ikke spennende hvem som er muldvarpen, det er alle som én? Og hvorfor i all verden skal House plutselig begynne å stole på en fremmed fyr som bare går og tar seg ut og smiler til alle?

Litt vel mange plotholes for meg, altså. Men for all del, vakkert og effektivt.

Ja nemlig!
Og når jeg i tillegg syntes det var en totalt manglende connection mellom Pine og dette kvinnevesenet på hotellet - jeg klarte rett og slett ikke å tro på relasjonen deres...
Så, kjedelig.

[rine]

Jepp- Candy!

Siden siste jeg var innom i tråden, har jeg faktisk -mer eller mindre, med et halvt øye på nettbrettet- sett resten av serien sammen med mannen. Det ble faktisk litt mer action og spenning etter hvert, men jeg er fremdeles langt fra halleluja- stemning.

[Kanina]

Ha ha Candy! En meget treffende kritikk. (åneii, jeg som likte den så godt, nå har du forklart hvorfor jeg ikke burde det!! )

[Toffskij]

Jeg fant meg i det for Tom og Hugh og Olivias skyld.

[IzziCreo]

Jeg er uenig i din fremstilling av Jonathan Pine samt River House, Candy Darling. Hendelsen på Nerfertitti Hotel i starten var mer en utløsende årsak enn drevet av kjærlighet. Kjærlighet er jo ikke sannsynlig oppstår på så kort tid. Lidenskap, ja, men han er jo klar på at det er mer en affære enn noe annet. Jeg oppfattet hans traume og backflash til hendelsen som mer at det endret ham at han ikke klarte å beskytte asset'en bedre enn han gjorde. Hun ble drept, og det på en bestialsk måte. Jeg synes han hadde en realistisk reaksjon på hendelsen. Jeg tolket det også dithen at han ikke ville at arbeidet og det at hun mistet livet skulle være forgjeves, og derfor lot seg rekruttere. Han var jo også tidligere soldat, så jeg synes det hele var plausibelt. Det faktum at karen hadde eidetic memory er jo gull for en spion.
At "alle" var korrupte var jo en forenkling av det hele. De som var korrupte var selvsagt interessert i LIMPET, noe annet ville jo være urealistisk. De hadde jo ikke akkurat store ressurser til å kartlegge hvem som var moles og ikke.

[Candy Darling]

Men hun var jo ikke hans asset, han ble dratt inn i det fordi hun forførte ham som en livsforsikring.

[Toffskij]

Jeg syntes ikke mangelen på reell forbindelse mellom Pine og den første damen var noe stort problem, altså. Jeg kjøper at det var en så traumatiserende opplevelse (en smak av hvor kynisk og fæl verden egentlig er osv.) at han ble helt satt ut i mange år, og deretter lett lot seg verve. Jeg har større problemer med å tro på at Roper skulle stole på ham. Pine ble nesten slått i hjel, da. Det hjalp vel litt. Og for øvrig syntes jeg det var veldig morsomt a) at de sprengte alle våpnene og tok penga, og b) at det egyptiske politiet hadde solgt Roper til våpenhandlerne til slutt. Velkanalisert korrupsjon.

[Tallulah]

Pine hadde jo latt samvittigheten ta overhånd allerede før den første damen døde. Han lekket jo papirene, til tross for at hun sa at han kun skulle gjøre det hvis noe skjedde med henne. Jeg vil vel tro at han både følte seg skyldig, og herregud for en traumatisk opplevelse da! Jeg syns det er veldig forståelig at han ble ekstremt merket av det. Jeg syns ikke overgangen til superagent var veldig god og troverdig, til tross for dette. Den var litt lettvint.

At Roper skulle stole på ham så lett; ja, tja. Jeg fikk inntrykk av at det ikke var snakk om å stole på, egentlig, mer å eie. Pine er jo en etterlyst mann, og på et vis er prisgitt Ropers velvilje (tror Roper). Han vet også at han er interessert i penger (siden han stjal alt fra sin forrige arbeisplass), og Pine er veldig klar over hva som kan gjøres mot ham om han ikke oppfører seg. Jeg regner med at Roper tror han har overtaket, egentlig.

Kjærlighetsforholdet hans til Jed var kanskje det jeg syns var dummest, først falle for én elskerinne, så en til? Han setter henne i enorm fare, så han er ganske egoistisk der, altså. Men jeg godtar det litt ift. sjangeren. Det er jo litt piker, pistol og spionasje.

Jeg tror mye av grunnen til at jeg likte serien var Olivia Colman. Jeg likte hennes karakter så veldig, veldig. Jeg likte generelt persongalleriet, og fant det på et vis troverdig. Sikkert fordi det var britisk, og ikke overpolert-alle-har-perfekte-tenner-og-damene-har-en-lederstilling-i-en-alder-av-tjuetre. Jeg likte hennes intense vilje, midt oppi denne graviditeten og alt.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Jeg tror mye av grunnen til at jeg likte serien var Olivia Colman. Jeg likte hennes karakter så veldig, veldig. Jeg likte generelt persongalleriet, og fant det på et vis troverdig. Sikkert fordi det var britisk, og ikke overpolert-alle-har-perfekte-tenner-og-damene-har-en-lederstilling-i-en-alder-av-tjuetre. Jeg likte hennes intense vilje, midt oppi denne graviditeten og alt.

Veldig enig i det siste. Jeg tror det var også grunnen til at jeg likte Fargo (filmen) så veldig godt. Jeg føler meg litt utsultet på heltinner som er vanlige, litt frumpy middelaldrende kvinner. Og det er en skam, for egentlig synes jeg at vanlige, litt frumpy middelaldrende kvinner er den beste delen av befolkningen.

[Appelsin]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Veldig enig i det siste. Jeg tror det var også grunnen til at jeg likte Fargo (filmen) så veldig godt. Jeg føler meg litt utsultet på heltinner som er vanlige, litt frumpy middelaldrende kvinner. Og det er en skam, for egentlig synes jeg at vanlige, litt frumpy middelaldrende kvinner er den beste delen av befolkningen.

Regner med du har slukt Vera for lenge siden?

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Appelsin, her.

Regner med du har slukt Vera for lenge siden?

Nei? Burde jeg? Er det noe kult jeg har gått glipp av?

[Tallulah]

Ja, og de fremstilte henne ikke frumpy! Hun var smart, attraktiv, hadde en kjekk amerikaner som gjerne ville ha henne og var så virkelig.

[Toffskij]

Olivia Colman var kjempebra.

[Candy Darling]

Olivia er alltid bra. For dem som har sett Rev. var det jo en liten treat der også, med ikke akkurat stereotypisk casting.

[rine]

Ut fra beskrivelsene, skjønner jeg hvem Olivia Colman er- er enig i at hun var bra!

[Agent Scully]

Jeg likte den kjempegodt - helt til Candy kom å ødela alt.
Men dette er jo så mye bedre enn så mye annet! Bedre enn 24! Bedre enn Homeland! Bedre enn mye annet. (Ikke bedre enn The Insider som jeg elsker)

Helt OK at han ble zuperagent. Han fikk jo den lekre damen drept på hotellet sitt. Og hadde jo lite og tape + militærbakgrunn.

Olivia gjorde jo serien da. Frumpy og fin. Og veldig lenge gjorde folk stort sett det de burde for å holde på realismen. Hugh Roper var litt vel naiv i forhold til Pine
Men Olivia er det som skiller dette fra hveten. (Jeg kjenner henne best som Sophie i Peep Show)