Vi har blitt utsatt for nettmobbing og dritt :/

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av Fløyel, her.

l

95% av 7. klassetrinnet på Minis skole har instagram, tiltross for at det er 13 års aldersgrense. Tilsvarende var også på snapchat også. Facebook var det svært få som brukte aktivt, har konto ja, men brukes til å kommunisere med grupper og besteforeldre/foreldre. (FB ansees som "gamlis-medium".)

Jeg syntes det er rart han ikke får karantene ja og det har ikke noe med at man ønsker han lynsjet. 11 åringer kan ha et friskt og utviklet språk som kan skade og såre. Jeg har selv en 12 åring og jeg har sett og hørt hva enkelte er i stand til - så at det gjøres noen tydlige statements her er absolutt på sin plass.

Jeg skulle til å spørre om du var sikker på om det var 13 års grense på Instagram (du blir ikke spurt om fødselsdato ved registrering), men så googlet jeg det, og fant et svar som for øvrig er litt interessant som jeg legger ut:


Elisabeth Staksrud, som er forsker ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo, sier følgende: - Aldersgrensene på facebook og Instagram er først og fremst satt med tanke på amerikansk lov, ikke med tanke på om barn på 10, 12 eller 14 år er egnet til å bruke mediet. Barn vil være der alle andre er, naturlig nok. Samtidig er det særlig disse yngste som ikke bruker personverninnstillingene. Å si at barna ikke har lov til å være der, blir å fraskrive seg ansvaret. De er der, og da må de få de riktige verktøyene for trygg bruk. Barna bør for eksempel automatisk ha en ”privat” profil, sier Staksrud.

- De barna som klarer seg best på nettet, er de som starter tidlig. De opparbeider seg en grunnleggende digital kompetanse. De lærer å kommunisere, lærer hva som er lurt og ikke lurt, og blir generelt bedre rustet til å håndtere vanskelige situasjoner. Det er barna som ikke er på nett, som forskerne er mest bekymret for. De frykter en digital underklasse, en liten gruppe barn som ikke får den digitale kompetansen de trenger, og som i tillegg blir sosialt isolert.

Internett er som livet selv, sier Elisabeth Staksrud.