Sykmelder kvinner seg for å "forebygge" sykdom?

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Jeg er helt enig i at det ikke er lukrativt å være uførepensjonist. Samtidig er en del gift med folk med inntakt (mormor og alle hennes venninner er til sammenlikning minstepensjonister - men sitter meget godt i det, både før og etter mannens død). Noen har egne tilleggspensjoner. Og noen har lønn som likevel gir dem mer utbetalt uførepensjon enn moren min - som etter over 30 år i arbeidslivet tjente 270.000 i året.

Sånn bare for å nyansere. Så for noen, så er det ikke så gæli.

Ja det har jeg sett også, tror det mye gjelder vår foreldregenerasjon og ikke vår.

[rine]

Har de foreslått det i Sverige, altså? Interessant. Det viser jo at jeg ikke har vært helt på jordet når jeg har foreslått å skille mellom ulike sykdommer. Med mindre svenske myndigheter er helt på jordet (og selvsagt uempatiske ) også, det er jo selvfølgelig en mulighet.

[rine]

Forslaget var vel lidelser som ikke ble bedre av å være hjemme. En prolaps lar seg vel ellers ganske greit avdekke på et røntgenbilde vil jeg tro.

[Filifjonka]

Ihvertfall på MR, tror ikke de bruker røntgen på det. Men det er jo en skjelettlidelse, hvis det var kriteriet for å ikke få sykepenger.

[Vianne Rocher]

Det var vel kanskje snakk om kroniske muskel- og skjelettplager også? Lidelser der man vet at pasientene ikke blir bedre, men tvert i mot forverres av langtidssykemelding.
Men hvorfor er det slik, Esme? Er det fordi man blir mer inaktiv når man er sykemeldt?

[rine]

Hvis jeg forsto Esme rett, var vel kriteriet at man ikke ble bedre ved sykmelding.

[Tallulah]

Jeg syns denne var en godt tilsvar, særlig på A-magasinetartikkelen hvor menn forteller flinke piker hvordan det gjøres.

http://www.dn.no/meninger/kommentare...en/enerjentene

Man vet faktisk ikke hva som gjør at kvinner er mer sykemeldt.

[rine]

Hva mener du med at man ikke vet, Tallulah? Er det ikke rimelig sikkert at mye av det som har kommet fram i denne tråden og i utallige artikler om saken før har noe med saken å gjøre? Det kan hende jeg leser deg feil, men jeg tolker utsagnet ditt litt som "det kan virkelig være HVA som helst, altså..." (Jeg får ikke opp linken din, så jeg får ikke lest tilsvaret, dessverre.)

[Tallulah]

Kommentaren min er direkte lenket til innholdet i til artikkelen, så du får nesten lese den før du svarer, syns jeg.

[rine]

Jeg synes det er fryktelig, fryktelig rart at kvinners sykefravær ikke har noe med dobbeltarbeid å gjøre, og er ganske sikker på at jeg har lest forskning som hevder det motsatte av det denne artikkelen gjør. Nesten 20 år i arbeidslivet på flere forskjellige arbeidsplasser og seks år på forum forteller meg også at det er høyst akseptert hos kvinner å la jobben vike når ting hoper seg opp på hjemmebane.
Forfatteren har bruke forskning som passer til sin agenda, tror jeg. I 2014 er det rett og slett tullete å si at vi ikke aner noe om hvorfor kvinner er myer mer borte fra jobben enn menn.

[rine]

Jeg leste litt om forskning på kvinners sykefravær i et dokument fra Helse- og omsorgsdepartementet. Der stor det også at det var forsket på mye i forhold til dette, men vanskelig å komme fram til et entydig svar på hvorfor forskjellen er så stor. Videre kunne jeg lese:

Utvalgsmedlemmene Siren Vetnes Johannesen og Ivar Sønbø Kristiansen foreslår i tillegg et nytt forskningsprogram: Kan holdninger være årsak til arbeidsfravær? Disse medlemmene viser til at holdninger er oppfatninger og følelser om ting, mennesker og hendelser, og tendenser til å reagere på bestemte måter. Holdninger baseres ofte på ikke-bevisste verdier og antakelser man har om bestemte forhold eller årsaker og blir sjelden diskutert eller betvilt. Grunnleggende antakelser om årsaker til helseplager og sykdom, både hos arbeidsgiver og arbeidstaker, kan få betydning for forløp av plager og for arbeidsfravær. Da det er gjort forholdsvis lite forskning på holdninger som årsak til arbeidsfravær, bør denne type forskning prioriteres. Dette kan tyde på at både de som finansierer forskning og de som utfører den, har hatt liten interesse for temaet.

Jeg synes det er utrolig rart at man ikke forsker mer på holdninger! Vi har verdens mest lukrative sykelønnsordning her i landet,og så bruker vi uendelig med ressurser på å lete etter fysiske årsaker til fraværet. Det er nesten ikke til å tro.
Jeg tror forresten ikke at kvinner er dårligere mennesker enn menn (som at de lyver og stjeler mer og sånn, sikkert snarere tvert imot...) men akkurat når det gjelder sykefravær er det, helt åpenbart for meg, i alle fall, noe som gjør at kvinner lettere tar imot (eller spør etter) sykmelding når ting topper seg litt.

[Toffskij]

Ifølge Arbeidstilsynet er det hele temmelig straightforward.

Sitat:

Kvinners sykefravær er høyere enn menns, og forskjellene har vært økende. Det har utløst fantasifulle teorier om kvinner, og krav om mer forskning. Men det «uforklarlige» lar seg faktisk forklare med de samme faktorene som Statistisk sentralbyrå rutinemessig bruker når de spår kommende års fravær.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Ifølge Arbeidstilsynet er det hele temmelig straightforward.

Takk! Den syns jeg sa omtrent det samme som kronikken i DN.

[Candy Darling]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Ifølge Arbeidstilsynet er det hele temmelig straightforward.

Denne var da befriende fri for synsing og full av tall. Så kanskje det er naturlige forklaringer på det meste, og at det ikke har noe med moral eller biologi å gjøre?

F.eks. dette, som besvarer hvorfor sykefravær blant gravide har økt. Det er rett og slett en stor confounding factor her, som ikke har med synkende arbeidsvilje å gjøre, bare at kvinner ikke slutter når de blir gravide lenger.

Sitat:

I 1980 var det vanlig at kvinner sluttet i arbeid når de ble gravide, særlig hvis de hadde tungt arbeid. Legene hadde ikke lov til å sykmelde for «normale svangerskapsplager», for graviditet var ingen sykdom må vite. Gravide måtte finne en «snill» lege som sykmeldte på tvers av reglene, eller bruke av fødselspermisjonen som den gangen bare var på 18 uker totalt. Med årene ble rettighetene til permisjon og sykepenger bedre, så det lønte seg å holde på jobben. I 2010 var derfor det store flertallet av gravide i jobb. De gravides fravær forklarer det meste av kjønnsforskjellene i fravær for dem under 40 år.

[Timar]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Denne var da befriende fri for synsing og full av tall. Så kanskje det er naturlige forklaringer på det meste, og at det ikke har noe med moral eller biologi å gjøre?

F.eks. dette, som besvarer hvorfor sykefravær blant gravide har økt. Det er rett og slett en stor confounding factor her, som ikke har med synkende arbeidsvilje å gjøre, bare at kvinner ikke slutter når de blir gravide lenger.

Takk, C.C!

Se der, kanskje det ikke bare er holdninger, viljevondter og trippelarbeidende mødre med sløve menn som blir sykmeldt?

[Simone]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Denne var da befriende fri for synsing og full av tall. Så kanskje det er naturlige forklaringer på det meste, og at det ikke har noe med moral eller biologi å gjøre?

F.eks. dette, som besvarer hvorfor sykefravær blant gravide har økt. Det er rett og slett en stor confounding factor her, som ikke har med synkende arbeidsvilje å gjøre, bare at kvinner ikke slutter når de blir gravide lenger.

Sitat:

I 1980 var det vanlig at kvinner sluttet i arbeid når de ble gravide, særlig hvis de hadde tungt arbeid. Legene hadde ikke lov til å sykmelde for «normale svangerskapsplager», for graviditet var ingen sykdom må vite. Gravide måtte finne en «snill» lege som sykmeldte på tvers av reglene, eller bruke av fødselspermisjonen som den gangen bare var på 18 uker totalt. Med årene ble rettighetene til permisjon og sykepenger bedre, så det lønte seg å holde på jobben. I 2010 var derfor det store flertallet av gravide i jobb. De gravides fravær forklarer det meste av kjønnsforskjellene i fravær for dem under 40 år.

Jammen vi snakkar jo ikkje berre om auke frå 80-tallet, vi snakkar om fortsatt auke lenge etter at det blei 1 års permisjon og etter at andelen kvinner i jobb har vore rimelig stabil. Figuren under er då ein artikkel publisert i PlosOne av Mykletun sin stipendiat. Den viser sjukefravær i prosent blant gravide mellom 1993 og 2007.

[Simone]

Den artikkelen var faktisk veldig interessant, så eg legg ut link til heile artikkelen:
http://www.plosone.org/article/info%...l.pone.0093006

Ein anna figur frå artikkelen som viser at veldig mykje av forskjellen mellom menn og kvinner er på grunn av graviditet:


A, B og C er ulike utdanningsgrupper der C har høgast utdanning. Ser ut til at teorien min om at forskjellen mellom menn og kvinner er mindre blant dei med høg utdanning ikkje stemmer heilt dersom vi kun ser på dei ikkje-gravide kvinnene.

[rine]

Ja, Arbeidstilsynet har sin agenda og finner forskning som passer den...
Jeg jobber med både kvinner og menn og har gjort det i alle år. Til nå har enda ikke opplevd en eneste mann som har bukket under for presset i skolehverdagen, men mange, mange kvinner. Jeg har selvsagt jobbet med menn som ikke trives i skolen og som finner seg nye jobber, men jeg vet bare om en kvinne som har gjort det samme. Kvinnene som ikke trives (rettelse: De elsker jobben sin, og kan derfor ikke tenke seg å slutte, men de klarer sjelden å stå i den et helt skoleår i strekk) blir i skolen.

For meg er det åpenbart at det er store forskjeller i menn og kvinners tankegang rundt hva arbeidslivet egentlig er. Nå prøver jeg ikke å la mine personlige erfaringer trumfe forskning, men jeg har lest ganske mye om dette emnet og vet at man slett ikke har kommet til noen konklusjon om hva de store forskjellene skyldes. De er så store at de slett ikke kan forklares med gravid/ikke gravid og privat/offentlig sektor i alle fall.

Jeg ønsker altså forskning på holdninger, men det kan virke som om det er litt tabu å snakke om akkurat det? Kan det være at man er redd for at man finner ut av kvinner er latere og mer uærlige enn menn? Jeg tror ikke det er der det ligger i det hele tatt, (alle vet jo at menn er latere enn kvinner ) men at det er noe i kvinners syn på forholdet jobb-privatliv som er annerledes enn menn sitt. Hadde man f. eks spurt en gruppe menn og en gruppe kvinner om det var rimelig at en kollega ble hjemme fra jobb i to uker pga. store belastninger på hjemmebane, er jeg sikker på at langt flere kvinner enn menn ville sagt at det var helt naturlig å få sykmelding. Kvinner har et annet syn på hva sykmeldinger skal brukes til, rett og slett, (De "syke" mannlige flygelederne er selvsagt et annet kapittel... ) og jeg tror ikke jeg hadde fått så stor motbør som jeg av og til gjør i slike tråder om ikke FP besto av 90 % kvinner.

For ordens skyld: Hvis noen nå har lest meg som at jeg mener at kvinner er unnasluntrere og slasker med dårligere arbeidsmoral enn menn: Les om igjen: Det er ikke det jeg sier. Det handler ikke om moral eller biologi. Det handler om holdninger. Holdninger henger ikke alltid sammen med moral.

[Toffskij]

Jeg leser deg som en som har et lite gjennomtenkt forhold til forskning, rine.

[Candy Darling]

Vet du hva, rine, jeg synes det er akkurat det du gjør; du lar dine personlige erfaringer trumfe forskning. Nå vet jeg ikke hvor du jobber, men det er f.eks. 93 % kvinner i småskolen. Det påvirker selvsagt hvem som blir sykmeldt.