Om å undre seg

[Blåbær]

Jeg syns den nordmenn flest fordømmer mye og undrer seg lite. Verst av alt er de som ender opp i en salig blanding av angrep og forsvarsposisjon hver gang de møter på folk som velger annerledes enn det de gjør. Jeg har møtt mange slike, særlig etter jeg ble mor.

I likhet med Lenam har jeg tenkt mye over dette, og da særlig i forhold til barn (førskolelærer her også ja ). Den iveren etter å sette barn og mennesker generelt i båser skremmer meg. I en tid der vi snakker så varmt om individualitet og egenverdi så lever denne iveren etter å definere folk fremdeles veldig i oss. Du skal ikke se lengre unna enn her på FP; det er fryktelig mange tråder der i diskuterer og undersøker normaliteter (dog ofte noe mer nyansert, reflektert og mer undrende enn det jeg har møtt IRL/andre steder på nett) .