What's your cultural dealbreaker?

[Einhyrningur]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Hvordan vet vi da at den er dårlig og at man ikke bare ikke har skjønt poenget? For avansert vil jo i mange tilfeller fremstå som kjedelig for uinvidde.

Jeg trodde dette i mange år, men har etterhvert konkludert med at den faktisk bare er kjedelig og at jeg ikke er mindre smart.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Hvordan vet vi da at den er dårlig og at man ikke bare ikke har skjønt poenget? For avansert vil jo i mange tilfeller fremstå som kjedelig for uinvidde.

Ja?

[Novla]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Den boka var drittkjedelig, og jeg har alltid trodd at det var meg det var noe galt med.

Og så kommer jeg hit og finner en haug med meningsfeller.

[Toffskij]

Men hvis man sier at man leser Fjodor Mikhajlovitsj, blir det straks veldig kult.

[Toffskij]

Jeg tror nok vi har hatt denne diskusjonen før, men i tillegg til enkelt–komplisert-aksen, har vi jo også andre akser. Klisjépreget/oppskriftsmessig–originalt, f.eks. Og både i musikk og litteratur er det fullt mulig for en komponist/skribent å være teknisk flinkere enn en annen, mer virtuos, rett og slett – bedre i stand til å utnytte det store arsenalet av teknikker og mønstre som ligger i tradisjonen. (Og dermed kan vi slenge på at det vil være en fordel for vedkommende å være godt orientert om tradisjonen.) Og til slutt, lite målbart, er det også kunstverkets potensiale til å utløse kraftige reaksjoner hos mottageren (sterke følelser, høy latter, grubling i dagevis).

Jeg synes det er rent pølsevev å hevde at alt bare er smak.

[Candy Darling]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Jeg tror nok vi har hatt denne diskusjonen før, men i tillegg til enkelt–komplisert-aksen, har vi jo også andre akser. Klisjépreget/oppskriftsmessig–originalt, f.eks. Og både i musikk og litteratur er det fullt mulig for en komponist/skribent å være teknisk flinkere enn en annen, mer virtuos, rett og slett – bedre i stand til å utnytte det store arsenalet av teknikker og mønstre som ligger i tradisjonen. (Og dermed kan vi slenge på at det vil være en fordel for vedkommende å være godt orientert om tradisjonen.) Og til slutt, lite målbart, er det også kunstverkets potensiale til å utløse kraftige reaksjoner hos mottageren (sterke følelser, høy latter, grubling i dagevis).

Jeg synes det er rent pølsevev å hevde at alt bare er smak.

Og, i hvert fall innen musikk, scorer nyskapning og evne til å påvirke nye band og stilretninger veldig høyt innen såkalt objektive lister. Som om det finnes.

Dermed kommer Elvis høyere enn Britney, selv om hun laget sangene sine selv, og ikke han. Hans tolkning av rock'n'roll forandret verden, Britney legitimerte lolita versjon 31.1.

Det er også derfor Robert Johnson troner aller øverst på disse listene.

[Pøblis]

Jeg tror ikke noe er direkte kulturelle dealbreakere. Det måtte være om noen insisterte på at jeg måtte være med på dansbandsgalla/Plumbokonsert eller tvang meg til å høre på Postgirobygget i timevis. Hva folk liker, er opp til dem. At jeg ikke har så mye til felles med dem, er en annen sak. Men det kan vel ikke karakteriseres som deal-breaker, egentlig?

Noe av det som kan provosere meg nok til at det muligens er en dealbreaker, er de som hevder at alle egentlig liker Se&hør og Paradise Hotel, og at de som hevder at de ikke gjør det, lyver - og at de som innrømmer å like slik derfor er mer ekte og ærlige mennesker. . Eller at noen i fullt alvor tror at man går i Operaen fordi det gir kulturell kred, ikke fordi man faktisk liker det.

[Tallulah]

Plumbo hadde jeg gemt! Det er faktisk et band jeg merker jeg har problemer med å forholde meg til folk som liker. Jeg sluttet på en spinningtime og klagde på musikken da den ene instruktøren spilte dem. De er et så usympatisk band at jeg syns det er merkelig at folk kan høre på dem, uten å forholde seg til ekstremt kvinnediskriminerende tekster. Samtidig ser jeg jo at jeg kaster stein i glasshus, fordi jeg f.eks. hører på Kanye West som ikke akkurat er en sympatisk fredsdue han heller. Men en mye bedre musiker da. Rent kvalitativt.

[Matilda]

Jeg hadde visst fortrengt at Plumbo finnes.

[Katta]

Plumbo skjønner jeg heller ikke at noen orker å høre på altså. Men det skal noe til at jeg tenker noe annet enn "oi" når ellers fornufitge folk har en eller annen merkelig preferanse. Da blir jeg litt nysgjerrig på hvordan de henger sammen.

[Che]

Folk som sier, leende, " nei, jeg er ikke opptatt av sånt jeg. Sånt kan være politikk, miljø, konflikter, bøker..

[Marla Singer]

Folk som mener mye om hvilke kulturelle greier andre burde like (eller ikke like), er jeg vel ikke så glad i. Det gjelder både de som mener at alle bør lese avansert litteratur, og de som mener at alle egentlig liker Margit Sandemo (eller Paulo Coelho) men ikke vil innrømme det. Det gjelder selvsagt ikke entusiastiske forsøk på å overbevise andre om at dette er så fantastisk at du bare må-å prøve å like det. Når jeg tenker etter har dette kanskje ikke så mye med kulturelle dealbreakers å gjøre, men mer at jeg generelt ikke er glad i surkritiske og lite rause folk. I en diskusjon som dette kommer jeg på mange ting som gjør at jeg hever et øyenbryn eller to (og som jeg i seg selv synes er både uforståelig og idiotisk, som å engasjere seg i Paradise Hotel), men jeg kan ikke se for meg at folks kulturpreferanser ene og alene skal gjøre at jeg har vanskeligheter med å forholde meg til dem.

[Ru]

Jeg synes Alkymisten var helt ok, og skjønner ikke helt problemet med at noen kanskje synes at boken kunne gi svaret på meningen med livet. Man blir neppe et dårligere menneske av å ta med seg noe fra den boken. Ikke at jeg husker hva det gikk i. Jeg sluker bøker på tvers til tider.

:bytter nick til Vera Venneløs:

[Ru]

Men folk som disser Eurovision! Og skryter høylytt av at de i hvert fall ikke skal tvittre noe om det og bladibla.

[007]

Jeg gav opp både Alkymisten, Fifty shades (kom til midten av bok 2) og Harry Potter. I tillegg har jeg aldri lest Isfolket.

[Ru]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Jeg gav opp både Alkymisten, Fifty shades (kom til midten av bok 2) og Harry Potter. I tillegg har jeg aldri lest Isfolket.

Har lest alle.
Vil du ha et sammendrag?

[Ru]

I så fall er Fifty Shades og Isfolket mye same shit different wrapping.

[Java]

Fifty shades er en dealbreaker for meg. Altså, isfolket kom da vi var midt i den hormonelle krigen. Det er noe annet enn å lese Fifty shades nå.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Java, her.

Fifty shades er en dealbreaker for meg. Altså, isfolket kom da vi var midt i den hormonelle krigen. Det er noe annet enn å lese Fifty shades nå.

Det er en farlig dealbreaker, altså. Jeg tror omtrent halve (den kvinnelige) omgangskretsen min innrømmer å ha lest Fifty shades. Selvsagt bare med ironisk distanse og for å finne ut hva hypen var.

[Filifjonka]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Det er en farlig dealbreaker, altså. Jeg tror omtrent halve (den kvinnelige) omgangskretsen min innrømmer å ha lest Fifty shades. Selvsagt bare med ironisk distanse og for å finne ut hva hypen var.

Jeg har ikke lest ett eneste ord av Fifty shades og skal heller ikke. Tiltrekkes ekstremt lite av håndjernsex og lignende, som jeg har fått med meg at er endel av greia.