Diskriminering i stillingsannonser

[m^2]

I mitt eksempel er det nesten omvendt;

mor behersker thai som morsmål, og bruker det til sine barn. De lærer det dårlig siden de bruker det lite.
Far og mor behersker engelsk som morsmål, og bruker det seg imellom og til sine barn. De lærer det greit nok muntlig, men ikke skriftlig og sånt.
Barna har tyske venner, tysk miljø, tysk skole. De lærer tysk fra barnsben av, og fra bunnen av. Dette er det språket de behersker best. Men mor og far snakker tysk dårlig, og de har det ikke "rundt seg hjemme".

Men hva blir da morsmålet?
De får jo litt av den problematikken du nevner Katta (og det du skriver, Tjorven) - at de er flerspråklige, men ingen av språkene blir like gode som ... "et ordentlig morsmål" (? et ordentlig innlært språk?) siden ingen av språkene er felles på alle arenaer og blir 100% innlært lsm.
De veksler jo språk gjennom dagen De sier jo selv at de har ett sett vokabular på engelsk hjemme, og et annet sett vokabular på tysk ute - vokabularene overlapper, men siden behovene er forskjellig er ikke innholdet det samme.
Jeg har hørt min kusine misjonærdatteren som gikk på internatskole i flere ytland si det samme.

[m^2]

Hey, lillegutt snakker jo omtrent ikke i det hele tatt og er per def tospråklig siden han har amerikansk (engelsktalende) far. Han behersker jo sånn sett ingen språk, men det heter ikke at han "ikke har språk" (som mange ville sagt). Det heter at "han ikke har talespråk" (hvis man skal være korrekt).
Fordi kommunikasjon, som noen nevnte et annet sted her, er mer enn bare ord.

[Guava]

Jeg kjenner barn som har norsk som førstespråk. Hjemme snakker foreldrene morsmålet sitt som er et helt annet språk, et språk de kun har lært muntlig av sine foreldre som kom til Norge før de ble født. Disse barna er vant til at foreldrene snakker et temmelig språklig ukorrekt morsmål og de forstår hva foreldrene sier når de snakker til hverandre, men de kan ikke sies å beherske språket. Mor snakker norsk til barna. Far snakker kun morsmål til barna, men blir som oftest besvart på norsk.

Disse barna er i og for seg tospråklige. De bruker begge språkene daglig, men de behersker ikke foreldrenes språk skikkelig.

[nokon]

(Eg fekk heller ikkje åpna lenka i HI).

Eg tenker at formuleringa "norskspråklig" kan komme på kant med arbeidsmiljøloven sitt forbod mot å diskriminere med bakgrunn i etnisitet, men at dette er ei klønete formulering. Når det gjeld helse, står det:

Sitat:

. Videre må arbeidsgiver ikke be om andre helseopplysninger enn dem som er nødvendige for å utføre de arbeidsoppgaver som knytter seg til stillingen, jf. arbeidsmiljøloven § 9-3.

http://lovdata.no/dokument/SPH/sph-2014/kap2#kap2.3.3

Så der er vel formuleringa, slik ho er gjengitt i HI ikkje i tråd med lovgivinga. Og sjølv om eg har stor forståing for at arbeidsgivarar vil tilsette friske folk, tenker eg at det er veldig viktig at det er slike klausular i regelverket. Det er vanskeleg for kronisk sjuke å få brukt restarbeidsevna si, dersom dei ikkje er i eit arbeidsforhald kor dei har krav på tilrettelegging. Det er ordningar innanfor NAV-systemet som skal verne arbeidsgivar for store tap ved tilsetting av kronisk sjuke, som for eksempel at NAV betaler sjukelønn frå dag ein, ved sjukdom. Men viss ein faktisk meiner (slik mange gjer i nabotråden her) at folk som er sjuke bør jobbe så mykje dei klarer, er det jo veldig viktig at dei ikkje blir diskriminert frå å få brukt denne restarbeidsevna si.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av m^2, her.

I mitt eksempel er det nesten omvendt;

mor behersker thai som morsmål, og bruker det til sine barn. De lærer det dårlig siden de bruker det lite.
Far og mor behersker engelsk som morsmål, og bruker det seg imellom og til sine barn. De lærer det greit nok muntlig, men ikke skriftlig og sånt.
Barna har tyske venner, tysk miljø, tysk skole. De lærer tysk fra barnsben av, og fra bunnen av. Dette er det språket de behersker best. Men mor og far snakker tysk dårlig, og de har det ikke "rundt seg hjemme".

Men hva blir da morsmålet?
De får jo litt av den problematikken du nevner Katta (og det du skriver, Tjorven) - at de er flerspråklige, men ingen av språkene blir like gode som ... "et ordentlig morsmål" (? et ordentlig innlært språk?) siden ingen av språkene er felles på alle arenaer og blir 100% innlært lsm.
De veksler jo språk gjennom dagen De sier jo selv at de har ett sett vokabular på engelsk hjemme, og et annet sett vokabular på tysk ute - vokabularene overlapper, men siden behovene er forskjellig er ikke innholdet det samme.
Jeg har hørt min kusine misjonærdatteren som gikk på internatskole i flere ytland si det samme.

Jeg har ei venninne som har vokst opp i ganske tilsvarende omgivelser, bare bytt ut tysk med norsk så har du opplegget. Som voksen behersker hun alle tre språk på alle arenaer og benyttes mye som tolk når det kreves mer avansert kjennskap til kultur og språk, for hun kjenner jo begge deler. Men jeg ser jo at man fort kan få overlappende vokabularer også.

Guava: De blir jo tospråklige, bare at det ene språket er litt hjemmesnekra? Det er nok norsk de vil oppfatte som morsmålet sitt etterhvert vil jeg tro. At de har ett morsmål og så kan de foreldrenes språk.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av nokon, her.

(Eg fekk heller ikkje åpna lenka i HI).

Eg tenker at formuleringa "norskspråklig" kan komme på kant med arbeidsmiljøloven sitt forbod mot å diskriminere med bakgrunn i etnisitet, men at dette er ei klønete formulering. Når det gjeld helse, står det:


http://lovdata.no/dokument/SPH/sph-2014/kap2#kap2.3.3

Så der er vel formuleringa, slik ho er gjengitt i HI ikkje i tråd med lovgivinga. Og sjølv om eg har stor forståing for at arbeidsgivarar vil tilsette friske folk, tenker eg at det er veldig viktig at det er slike klausular i regelverket. Det er vanskeleg for kronisk sjuke å få brukt restarbeidsevna si, dersom dei ikkje er i eit arbeidsforhald kor dei har krav på tilrettelegging. Det er ordningar innanfor NAV-systemet som skal verne arbeidsgivar for store tap ved tilsetting av kronisk sjuke, som for eksempel at NAV betaler sjukelønn frå dag ein, ved sjukdom. Men viss ein faktisk meiner (slik mange gjer i nabotråden her) at folk som er sjuke bør jobbe så mykje dei klarer, er det jo veldig viktig at dei ikkje blir diskriminert frå å få brukt denne restarbeidsevna si.

På min jobb skal det mye til å få jobb hvis du ikke har såkalt god helse. Alle får vel prøve seg så det stilles ikke sånne krav i teksten, men man vil aldri få noen godkjenning hvis man ikke greier å stå i en rimelig tøff vaktturnus med nattarbeid og er i stand til å håndtere både fysisk og psykisk heftige situasjoner over veldig mange timer. Dette snakker vi med alle nye om og endel må finne seg noe annet å gjøre etter å ha tenkt seg om. Det er rett og slett ikke rom for å begynne med nedsatt kapasitet. (Blir man syk senere i karrieren greier man å tilrettelegge altså, så det er ikke på hodet ut). Jeg vil tro det finnes flere jobber hvor det er nødvendig med en litt udefinert høy kapasitet uten at man egentlig kan si at det er nødvendig for de enkelte arbeidsoppgavene. Jeg tenker at hvis dette er eneste person som skal ivareta en funksjon som ikke tåler mye opphold er det viktig at man i hvertfall ikke regner med lange fraværsperioder. At man aldri kan spå om fremtiden er en annen sak, man må jo bare håndtere det som kommer uansett.

[Natali]

Nå leste jeg bare første innlegget men på en måte så gjør de også søkerne en tjeneste.
Hjelper jo ikke at "Adil" som ikke kan norsk føler seg velkommen til og søke men ikke får jobben.. Da blir bare problemet mer skjult..

Nå har jeg søkt på en del jobber i utlandet og jeg er dårlig i språket. vanskelig og få jobb, på en måte så er det jo greit og vite hva de som ansetter en har tenkt.
De har ofte tenkt slikt som at de helst vil ansette en mann for eksempel er jo like greit for meg og vite det, så slipper jeg og kaste bort tid på og søke og håpe på den jobben..

det er jo diskrimineringen som ligger bakom flere steder som er hovedproblemet. folk hadde nok ikke reagert om noen søkte etter en franskspråklig..

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Natali, her.

Nå leste jeg bare første innlegget men på en måte så gjør de også søkerne en tjeneste.
Hjelper jo ikke at "Adil" som ikke kan norsk føler seg velkommen til og søke men ikke får jobben.. Da blir bare problemet mer skjult..

Nå har jeg søkt på en del jobber i utlandet og jeg er dårlig i språket. vanskelig og få jobb, på en måte så er det jo greit og vite hva de som ansetter en har tenkt.

Hvis Adil ikke kan snakke godt norsk, er han jo ikke kvalifisert til stillingen. Men hvis Adil snakker godt norsk, bare med utenlandsk aksent, så er han jo (språklig sett) velkvalifisert og burde absolutt kunne søke på jobben selv om norsk ikke er førstespråket hans. Det er stor forskjell på å være dårlig i et språk og på å ikke ha det som morsmål.

Sitat:

De har ofte tenkt slikt som at de helst vil ansette en mann for eksempel er jo like greit for meg og vite det, så slipper jeg og kaste bort tid på og søke og håpe på den jobben..

Mener du virkelig at fordi en bedrift foretrekker en mannlig søker, så er det greit å diskriminere damer, eller misforstår jeg deg nå? Hvis jeg hadde sett en stillingsannonse på en jobb jeg kunne tenke meg, og de hadde søkt etter en mann, da hadde jeg ikke pent avfunnet med med at tissen min hadde feil fasong altså. Da hadde jeg sagt fra så det holdt, både her og der.

[Lykken]

Hvis det er en stor overvekt av kvinner på arbeidsplassen og de ønsker mer balansert sammensetning, er det vel greit å søke etter menn?
Og er det en jobb som krever god helse (fysiske belastninger, lagerjobb f.eks) så man da virkelig kunne skrive det.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Hvis det er en stor overvekt av kvinner på arbeidsplassen og de ønsker mer balansert sammensetning, er det vel greit å søke etter menn?

Nei, det er ikke lov. Men man kan oppfordre menn til å søke, og man kan bruke moderat kjønnskvotering i ansettelsesprosessen (altså velge en mann dersom en kvinnelig og mannlig søker stiller forholdsvis likt).

Dette er eksempel på formulering som er lovlig, fra en av våre utlysninger:

Sitat:

Bedriften er interessert i å øke antall kvinner i sitt personale. Kvinner oppfordres derfor spesielt til å søke.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Nei, det er ikke lov. Men man kan oppfordre menn til å søke, og man kan bruke moderat kjønnskvotering i ansettelsesprosessen (altså velge en mann dersom en kvinnelig og mannlig søker stiller forholdsvis likt).

Dette er eksempel på formulering som er lovlig, fra en av våre utlysninger:

Ok, det var forsåvidt det jeg mente.

[annemede]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Hvis det er en stor overvekt av kvinner på arbeidsplassen og de ønsker mer balansert sammensetning, er det vel greit å søke etter menn?
Og er det en jobb som krever god helse (fysiske belastninger, lagerjobb f.eks) så man da virkelig kunne skrive det.

Dersom en jobb med fysiske belastninger er forbeholdt menn, hvorfor er det ikke flere mannlige sykepleiere da?

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av annemede, her.

Dersom en jobb med fysiske belastninger er forbeholdt menn, hvorfor er det ikke flere mannlige sykepleiere da?

Spør du meg? Jeg har ikke i mitt innlegg ment at det er forbeholdt menn. Jeg sier at dersom en jobb krever god fysisk helse så må det være lov å skrive det som en forutsetning for jobben.

[annemede]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Spør du meg? Jeg har ikke i mitt innlegg ment at det er forbeholdt menn. Jeg sier at dersom en jobb krever god fysisk helse så må det være lov å skrive det som en forutsetning for jobben.

OK, jeg var litt for kjapp der.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Hvis Adil ikke kan snakke godt norsk, er han jo ikke kvalifisert til stillingen. Men hvis Adil snakker godt norsk, bare med utenlandsk aksent, så er han jo (språklig sett) velkvalifisert og burde absolutt kunne søke på jobben selv om norsk ikke er førstespråket hans. Det er stor forskjell på å være dårlig i et språk og på å ikke ha det som morsmål.


Mener du virkelig at fordi en bedrift foretrekker en mannlig søker, så er det greit å diskriminere damer, eller misforstår jeg deg nå? Hvis jeg hadde sett en stillingsannonse på en jobb jeg kunne tenke meg, og de hadde søkt etter en mann, da hadde jeg ikke pent avfunnet med med at tissen min hadde feil fasong altså. Da hadde jeg sagt fra så det holdt, både her og der.

Nah. Jeg synes arbeidsgiver må ha lov til å kreve at språket snakkes flytende uten aksent og med forståelse for språket som en innfødt. Det er ikke diskriminering slik jeg ser det, det blir det først når de utelukker Ali som er født i Norge og har vokst opp med norsk som ett av to morsml fordi han ikke er norsk nok.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Nah. Jeg synes arbeidsgiver må ha lov til å kreve at språket snakkes flytende uten aksent og med forståelse for språket som en innfødt. Det er ikke diskriminering slik jeg ser det, det blir det først når de utelukker Ali som er født i Norge og har vokst opp med norsk som ett av to morsml fordi han ikke er norsk nok.

Jeg tenker at det beror på type stilling. Jeg ser ingen grunn til at arbeidsgiver skal kunne kreve det av en renholder eller ekspeditør i en matbutikk. Da minner det stygt om fordekt diskriminering, mens det nok er innenfor å kreve det av et nyhetsanker i Dagsrevyen.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Jeg tenker at det beror på type stilling. Jeg ser ingen grunn til at arbeidsgiver skal kunne kreve det av en renholder eller ekspeditør i en matbutikk. Da minner det stygt om fordekt diskriminering, mens det nok er innenfor å kreve det av et nyhetsanker i Dagsrevyen.

Enig. Det må være rimelig at det er relevant for stillingen. Men en som skal være bedriftens ansikt utad og håndtere kunder med kommunikasjon på høyt plan for eksempel, der ville jeg synes det var greit.