Betaling vs. overtaling ut av helsekø. Et dobbeltmoralistisk etikkdilemma

[Teofelia]

Det, m^2, og at du i tillegg deler av din kunnskap i slike fora som dette. Jeg har lært helt enormt mye om det å være foreldre til barn med spesielle behov vs. offentlig helsevesen av deg og Inagh, for eksempel. Noe jeg har hatt masse nytte av i det siste.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Poly, det er alltid en allmennlege som henviser ved bruk av forsikring. Det kan godt hende at de er for triggerhappy, de også, men det er altså et system til grunn der det skal foreligge et spesialistbehov, definert av fastlegen.

Joda, men det fungerte litt sånn:
P: hei legen, jeg har så innmari vondt i halsen og har det hele tiden. Jeg lurer på å ta mandlene, kanskje det er en god ide?
Legen: tja, la oss se. Hm, tja, jo, nei. Det er det nok lurt å la en ønh-lege se på. Jeg skriver en henvisning

Så ringer jeg forsikringsselskapet, dagen etter er jeg hos ønh-legen på Volvat, legen titter i halsen og sier huffoghuff, jo, de syns jeg du skal ta, uka etter ligger jeg på operasjonsbordet, også på Volvat.

Samme med drenoperasjoner på ørene til barna. Legen henviste til en ønh-lege, han anbefalte dren og henviste til operasjon på sin egen klinikk.

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Joda, men det fungerte litt sånn:
P: hei legen, jeg har så innmari vondt i halsen og har det hele tiden. Jeg lurer på å ta mandlene, kanskje det er en god ide?
Legen: tja, la oss se. Hm, tja, jo, nei. Det er det nok lurt å la en ønh-lege se på. Jeg skriver en henvisning

Så ringer jeg forsikringsselskapet, dagen etter er jeg hos ønh-legen på Volvat, legen titter i halsen og sier huffoghuff, jo, de syns jeg du skal ta, uka etter ligger jeg på operasjonsbordet, også på Volvat.

Samme med drenoperasjoner på ørene til barna. Legen henviste til en ønh-lege, han anbefalte dren og henviste til operasjon på sin egen klinikk.

Jepp, dette skjer, ja. Typisk med for eksempel meniskoperasjoner og skulderkirurgi hvor man opereres raskt av spesialisten man er henvist til. Selv om forskning viser at konservativ behandling er like effektiv. Og som er mye billigere i tillegg.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Joda, men det fungerte litt sånn:
P: hei legen, jeg har så innmari vondt i halsen og har det hele tiden. Jeg lurer på å ta mandlene, kanskje det er en god ide?
Legen: tja, la oss se. Hm, tja, jo, nei. Det er det nok lurt å la en ønh-lege se på. Jeg skriver en henvisning

Så ringer jeg forsikringsselskapet, dagen etter er jeg hos ønh-legen på Volvat, legen titter i halsen og sier huffoghuff, jo, de syns jeg du skal ta, uka etter ligger jeg på operasjonsbordet, også på Volvat.

Samme med drenoperasjoner på ørene til barna. Legen henviste til en ønh-lege, han anbefalte dren og henviste til operasjon på sin egen klinikk.

Jeg tror vi må ha tiltro til at de har sin medisinske integritet såpass i behold at de ikke fjerner mandler som ikke burde vært ute for å få operasjoner. Selv om man definitivt kan lure for enkelte fagfelt.

Men det jeg synes er vanseklig oppi dette er at forsikringsselskapet til P her har en avtale om at hun skal inn innen et gitt antall dager, mens ingen slik avtale finnes for de offentlig betalte plassene. På den måten kan forsikringsplasser forskyve blant annet barn bakover i køen.

[Candy Darling]

Ja, det har jeg også kommentert. Men det vil bare gjelde der det ikke er overkapasitet, og utfra det jeg vet om bransjen, er det ikke så ofte tilfelle.

Men igjen må man ta med at det er ikke sikkert det hadde vært et privat tilbud uten forsikringspasientene og andre betalende?

[Charlie]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Jeg er litt delt der og på mange måter tenker jeg at det med at man kan forkorte ventetiden ved hjelp av overtalelsesevner og kunnskap om systemet er et problem ved hvordan systemene fungerer. Jeg tenker at det ikke er så galt at man benytter ser av sin kunnskap, men jeg tenker at det finnes en grense der også.
Å bedrive telefonterror er ikke ok, men det er helt ok å ringe for å spørre etter avbestillingstimer. Problemet er at mange ikke vet om og når og hvor man kan ringe for å for eksempel få en avbestillingstime.

Enig. Jeg kunne ikke tenke meg å ringe å plage folk for å komme framover i køen. Men å ringe og si vi er interessert i en avbestillingstime har jeg gjort. Jeg synes ikke det er så galt heller, fordi jeg liksom føler at det ikke går på bekostning av noen. Er av og til borte i "ressurssterke foreldre fra helvete" og ønsker ikke å være det selv, selv om jeg har ressurser til det. Er litt opptatt av the common good. Jeg synes vi selv har mest interesse av det i det lange løp. Faktisk.

[Charlie]

Debatten kan tas et skritt videre - helt i tråd med virkeligheten. Hva om barnet ditt ville dø om det ikke fikk en nyre, og du får mulighet til å kjøpe den "privat". Med risiko for at den er kjøpt fra et barn på en uetisk måte?

[Polyanna]

Bare tanken på at man skulle la være å være normalt ressurssterk, ringe og gi utfyllende informasjon om journal, sjekke at brev og henvisninger har kommet, sørge for at de som tar beslutninger vet det de skal vite, fordi det sikkert finnes andre i køen uten ressurser eller kapasitet til å ta de samme telefonene - DET blir i overkant utjevnende for meg, altså!

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Charlie, her.

Debatten kan tas et skritt videre - helt i tråd med virkeligheten. Hva om barnet ditt ville dø om det ikke fikk en nyre, og du får mulighet til å kjøpe den "privat". Med risiko for at den er kjøpt fra et barn på en uetisk måte?

Det blir jo dessverre helt tullete. Man bytter ikke ut en nyre sånn, det skal behandles med immunsupprimerende både før og etter, man skal være helt sikker på at nyren er helt kompatibel, og at den er helt fersk.

Sånn bortsett fra det så hadde de fleste vært villige til å bombe en verdensdel for å redde barnet sitt.

[Esme]

Jeg har tenkt litt. Det som jeg tenker er helt feil er når man krangler og truer den som er ansvarlig kun i sluttfasen, type krangler med lærer, kontorpersonell på inntakskontor, vakthavende lege i stedet for å rett klage til den nivået som har makt til å gjøre noe.

Eks: sist vakt fikk jeg en kjempesint telefon fra pårørende til pasient som vi måtte stryke fordi det kom inn andre pasienter som var sykere og vi har lite operasjonskapasitet. Jeg skjønner frustrasjonen til pasient og pårørende, jeg føler jo på den selv og det er virkelig den delen av jobben som jeg hater intenst er når pasienter blir strøket. Jeg kan godt operere, men vi har ikke ledig anestesikapasitet.

Da er det liksom ikke noe vits i å skjelle meg eller sykepleierne ut, de får nå heller ringe direktøren mener jeg, jeg har absolutt ingen makt i å endre noe.

[m^2]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Da er det liksom ikke noe vits i å skjelle meg eller sykepleierne ut, de får nå heller ringe direktøren mener jeg, jeg har absolutt ingen makt i å endre noe.

Og det er der ressursstyrken kommer inn, tenker jeg. Det er ikke alle som har kapasitet og ressurser, eller tør, å ringe direktøren, klage til fylkeslegen eller hva som skal til for egen del eller eget barn, eller troppe opp hos stortingspolitikerne eller … jobbe frivillig mange timer i uka for å endre rettigheter og budsjetter og framtidige retningslinjer.

Det hjelper jo ikke en skjit å kjefte på de som utøver det noen andre sider og råder over midlene for å gjøre/ikke gjøre. Det fører bare i ytterste konsekvens til utbrenthet og at folk slutter i jobben eller blir sykemeldt eller at ingen med god kompetanse vil ha jobben, og da blir det jo bare enda dårligere behandling i lengden.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg har tenkt litt. Det som jeg tenker er helt feil er når man krangler og truer den som er ansvarlig kun i sluttfasen, type krangler med lærer, kontorpersonell på inntakskontor, vakthavende lege i stedet for å rett klage til den nivået som har makt til å gjøre noe.

Enig. Det veldig mange gjør er at de kjenner godt på følelsene sine (sinne, irritasjon, sorg, desperasjon, redsel), men de adresserer de ikke. De bare "tyter ut" på alt og alle som er i nærheten.

[Teofelia]

Det er vanskelig å holde seg når man er ekstremt frustrert og /eller sint og snakker med den som er avsender av dårlige nyheter. Jeg pleier å si noe i retning av "du, jeg vet at dette ikke er din skyld altså og at det bare er teit å kjefte på deg, men jeg er så frustrert at jeg ikke klarer å lå være å være sint. Kan du bære over med meg, bare litt, til jeg får samlet meg?"

Det pleier å fungere for de fleste.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Det er vanskelig å holde seg når man er ekstremt frustrert og /eller sint og snakker med den som er avsender av dårlige nyheter. Jeg pleier å si noe i retning av "du, jeg vet at dette ikke er din skyld altså og at det bare er teit å kjefte på deg, men jeg er så frustrert at jeg ikke klarer å lå være å være sint. Kan du bære over med meg, bare litt, til jeg får samlet meg?"

Ja, det er dette jeg også prøver på. De aller fleste har stor forståelse for at man er sint, bare man greier å presisere at det ikke er dem man er sinte på. Men enkelte utagerer på hvem som helst som er i nærheten.