Betaling vs. overtaling ut av helsekø. Et dobbeltmoralistisk etikkdilemma

[zinatara]

Vel, min erfaring er at dersom man ikke pusher på for å få endel rettigheter, så er det heller ikke nødvendigvis slik at man faktisk får dem. Noen ganger kan jeg få dårlig samvittighet når jeg ser barn i skolen som ikke får det de trenger, men jeg tviler på at de hadde fått mer dersom jeg faktisk ikke sto på for mine barn. Jeg føler ikke at jeg er urimelig i mine krav og jeg hører på fagpersonene, men jeg vet også at jeg kjenner mine barn best. Noen ganger er det ikke snakk om å mase heller, men å bare minne dem på at vi venter på svar og å få høre hvor de er i prosessen.

Vi var på et kurs på BUP der det var en advokat som jobbet med rettigheter i forhold til NAV ol. og hun sa at det ikke var uvanlig at folk måtte klage på avslag både en og to ganger for å få ting de hadde rett på. Så noen ganger virker det som om det offentlige automatisk gir avslag for å se hvem som faktisk gidder å krangle på det. Jeg ser ikke at ting skal bli bedre dersom de som faktisk klarer å klage ikke gjør det.

[Røverdatter]

Dette med helseforsikring som løsning for en vanlig "helseforbruker" er et ganske nytt fenomen. Tipper forsikringsselskapene er slepphendte fordi de vil bygge merkevaren Helseforsikring, få den fremsnakket av de som har benyttet seg av det og deretter få "folk flest" til å tro at det er noe de trenger å bruke penger på.

[Polyanna]

Ja. jeg fremsnakker det ofte selv, jeg, altså, for det er unektelig fantastisk å bli ivaretatt slik de gjør det. Men jeg har sittet med en snikende følelse av at det hadde vært fint med en mer nøktern second opinion noen ganger.

[Mex]

Jeg må vel innrømme at jeg har benyttet meg av begge deler.
Jeg har bedt om avbestillingstimer og vært fleksibel på å kunne møte opp på kort varsel. Jeg følger opp, jeg pusher, jeg ringer og sørger for at ting skjer, men jeg lytter også til fagpersonell, så om ting ikke haster, og det ikke er noen store ulemper å vente, så venter vi.
Gjennom jobben har vi ganske gode helseforsikringer. Og er veldig glad for å kunne benytte meg av den. Nå har jeg hovedsakelig brukt den til fysioterapi, hvor jeg måtte ha ventet 4-6mnd i det offentlige, og fikk time på dagen i det private.

Men det er jo helt klart et dilemma på mange måter. Jeg ønsker å ha et godt og faglig sterkt offentlig helsevesen, men jeg ser jo at på en del områder så er ikke tilbudet godt nok slik det er i dag.

[Dixie Diner]

Ser problemene, men noen ganger har man ikke noe reellt valg. Jeg valgte å ty til privat operasjon i 2007, fremfor å stå i kø i 3-4 år for samme typen operasjon i det offentlige (vel, det var ikke engang samme typen operasjon, man ble tilbudt en annen og mer dramatisk type operasjon i det offentlige på det tidspunktet). 3-4 år hadde jeg ikke kunnet stå i kø, jeg tror seriøst ikke jeg hadde levd i dag om jeg måtte det. Dessuten var det private tilbudet så mye bedre på alle områder at jeg er glad jeg kunne velge det, for det var en ganske omfattende operasjon jeg skulle leve med resten av livet, og når jeg hører om de som tok den offentlig den gangen og hvordan det har gått med mange av dem, vet jeg at det var riktig valg.

Det med å ringe 113 for å få "taxitur" til sykehuset er jo helt sinnsykt. Innerst inne blir jeg vel ikke akkurat overrasket over folks frekkheter, men hallo?

[Polyanna]

Hva GJØR dere da, Skremmern? Det må da være fristende å bare dumpe dem i den vanlige køen på legevakta, som et minimum, i det minste? Eller kjøre fra dem?

Koffert og hatt, syns jeg ser dem!

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Hva GJØR dere da, Skremmern? Det må da være fristende å bare dumpe dem i den vanlige køen på legevakta, som et minimum, i det minste? Eller kjøre fra dem?

Koffert og hatt, syns jeg ser dem!

Ja, det er spesielt eldre vi opplever dette problemet med. Det vi stort sett gjør er å spørre ut pasienten og undersøke h*n i bilen før vi kjører, og det er når spørsmålet "hvorfor trenger du ambulanse" stilles, at "orker ikke å vente i kø på legevakta"-svaret kommer. De fleste av oss ringer AMK som ringer etter taxi som kjører dem til legevakt. Hvilket gjerne fører til suring og klaging over helsenorge. AMK må jo nesten stole på det som blir sagt når folk ringer, og det virker knskje som bortkastet å snu med tom bil når vi først kommer til stedet, men sekundet vi trykker status "ledig" er vi igjen en del av beredskapen.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Ja, det er spesielt eldre vi opplever dette problemet med. Det vi stort sett gjør er å spørre ut pasienten og undersøke h*n i bilen før vi kjører, og det er når spørsmålet "hvorfor trenger du ambulanse" stilles, at "orker ikke å vente i kø på legevakta"-svaret kommer. De fleste av oss ringer AMK som ringer etter taxi som kjører dem til legevakt. Hvilket gjerne fører til suring og klaging over helsenorge. AMK må jo nesten stole på det som blir sagt når folk ringer, og det virker knskje som bortkastet å snu med tom bil når vi først kommer til stedet, men sekundet vi trykker status "ledig" er vi igjen en del av beredskapen.

Bra. Jeg håper de får tordentale også.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Bra. Jeg håper de får tordentale også.

Ja, av noen mer enn andre.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Men det er en trend, som jeg også ser her på FP at folk oppfordrer hverandre til å skrike og bære seg, lage bråk og klage for å få ressurser eller behandling som de hverken har rett til eller nytte av. At det liksom er helt greit å albue seg godt frem. Og det er ikke noe bra for det offentlige helsevesenet dersom man skal gå vekk fra å prioritere ut fra medisinske grunner til hvem som bråker mest.

Som "utenforstående" i helsevesenet er det vanskelig å vite når man skal skrike og bære seg og når man skal smøre seg med tålmodighet. Jeg har prøvd begge deler, og det å smøre seg med tålmodighet var en rimelig bitter affære for meg. Det å hyle og skrike er mye, mye mer effektivt, også i helsevesenet, så jeg har ingen tvil om at det jeg gjorde var riktig for meg - og det er jo tross alt den vurderingen jeg kan ta.

Jeg synes derfor det er helt greit at man "lager lyd". Hvis man lyver (eksemplet til Skremmeren er jo veldig bra her), så er det en helt annen skål.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Interessant problemstilling, dette. Jeg synes vel at det først blir samvittighetsproblematisk hvis noen med mindre alvorlig problematikk diskuterer seg frem til at de sniker i køen før barn med mer alvorlig problematikk og foresatte med mindre ressurser tilgjengelig.

Det er problematisk. Jeg har stått på litt nå for at knerten skal få utfordringer på skolen. Og han har fått det. Han legger bare beslag på hårfint mer av lærerens tid enn han ellers ville gjort. MEN; han legger litt mer beslag på lærerens tid. Det er det ikke tvil om. Læreren er ingen utømmelig ressurs av tid, så det må jo gå utover noen. Som sannsynligvis hadde trengt det enda mer, men som ikke har foreldre som maser.

Jeg skjønner at jeg spiser av en knapp ressurs, men jeg synes ikke at jeg kan la sønnen min ligge under pulten sin på skolen (som han har gjort en del til nå, visstnok).

[Katta]

Jeg synes det er greit at man bruker overtalelsesevnene sine i helsevesenet gitt at man snakker sant. å lyve eller smøre på for å få høyere prioritering synes jeg ikke er greit. Å ringe, høre om status, fortelle at det er plagsomt, at man venter på time og høre om avbestillingstimer synes jeg er helt innenfor. Vi ønsker også at folk ringer og sier fra ved forverring.

Jeg synes også det er helt innenfor å bruke det systemet som politikerne har lagt opp. Det er lagt opp til at en del av helsevesenet skal være kvasiprivat. Det er av og til bra, av og til vesentlig dårligere enn det offentlige, av og til overbehandler de og mangler ressursene til å ta mer sammensatte problemstillinger, men det er bestemt at det er sånn og det synes jeg det er helt greit å benytte seg av selv om man selv samtidig jobber politisk for at det skal organiseres annerledes. Man skviser heller ikke noen nedover i køen fordi man kjøper en plass selv.

Derimot har jeg mange meninger om helseforsikringer vs offentlig betalte plasser i det private på et overordnet plan og mener det til dels er skitten materie. Forsikringsselskapene inngår avtaler om at deres pasienter skal inn først uavhengig av alvorlighetsgrad. Det endrer noe av prioriteringen i helsevesenet og jeg synes det er problematisk at forsikringsselskapet kjøper plasser av de samme selskapene som det offentlige. Private avtalespesialister er ikke rent private, de er en del av det offentlige helsevesenet gjennom de avtalene de har med det offentlige, og da synes jeg det er fullstendig på bærtur at de skal kunne inngå slike avtaler med forsikringsselskap.

At man skal kunne åpne for å betale seg fremover i køen er litt i samme kategori, men da er vi omtrent ned på korrupsjonsnivå og dit håper jeg aldri vi kommer.

[Gaia]

Tja, jeg er jammen ikke helt sikker på hva jeg syns. Hadde jeg oppfattet det som at det hastet, hadde jeg ikke nølt med å bruke både overtalelsesevner og penger for å sikre rask behandling. Men ellers stiller jeg meg stort sett pent i kø, både hva gjelder meg selv og barna.

Nå skal det sies at det skal en del til for at jeg syns det haster på helsefronten. Og de gangene det virkelig har hastet har både jeg og barna blitt behandlet raskt. Det er mulig at jeg kan ha benyttet meg av overtalelsesteknikker i slike tilfeller, men det har i så fall ikke vært en bevisst handling, mer en refleksjon rundt det at hvis jeg syns det haster, så er det et poeng å være "på" for å sikre rask behandling.

Jeg syns for øvrig det er hårreisende å ringe ambulanse hvis det ikke er absolutt nødvendig, og de som gjør det med fullt overlegg fortjener å få en pen regning i posten.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Gaia, her.

Nå skal det sies at det skal en del til for at jeg syns det haster på helsefronten. Og de gangene det virkelig har hastet har både jeg og barna blitt behandlet raskt. Det er mulig at jeg kan ha benyttet meg av overtalelsesteknikker i slike tilfeller, men det har i så fall ikke vært en bevisst handling, mer en refleksjon rundt det at hvis jeg syns det haster, så er det et poeng å være "på" for å sikre rask behandling.

Ja, men det er jo fullt mulig at jeg syns det haster uten at det objektivt sett gjør det.

Jeg har ingen skrupler med å stille meg i kø for avbestillingstimer. Det tenker jeg på som en vinn-vinn-situasjon for både helsevesnet og meg, så det ber jeg om enten det haster eller ikke. (Bedre at noen tar timen på en dags varsel enn at den står ubrukt.)

Jeg har heller ingen skrupler med å ringe å sjekke at henvisningen er mottatt. Heller det enn å vente pent i tre måneder for så å oppdage at den aldri ble sent fra legen. Og når jeg først har dem på tråden så spør jeg også hva behandlingstiden/forventet ventetid er.

Ingen av de har jeg tenkt på som problematiske. Men så kommer gråsonen da. Er det for eksempel innenfor å si "Står det i henvisningen at dette barnet har så og så mye fravær fra skolen i 2014 på grunn av denne lidelsen?" Noe som ikke sto. Og vedkommende jeg snakket med syntes det var relevant og la det til som en notis for legen som skulle vurdere henvisningen. Noe som kanskje fremskynder behandlingen, kanskje ikke. Det er det jo legen som vurderer, ikke jeg. Men like fullt gir det mitt barn et kort på hånden som hun ikke ville hatt om jeg ikke hadde hatt ressursene til å kommuniserer med en offentlig etat. Noe slett ikke alle foreldre har.

Jeg synes jo ikke jeg gjør noe etisk uforsvarlig i en slik situasjon, men det forhindrer jo ikke at mitt barn kanskje får en fordel fremfor et mindre heldig stilt barn.

Blæh, etikk er traurige greier når teori skal omsettes i god praksis.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Jeg synes jo ikke jeg gjør noe etisk uforsvarlig i en slik situasjon, men det forhindrer jo ikke at mitt barn kanskje får en fordel fremfor et mindre heldig stilt barn.

Jeg synes jo det du beskriver er helt innenfor. Som sagt så tenker jeg at hvis de opplysningene man gir er sanne, så er det mottaker som må vurdere viktigheten av dem. Og det er viktig. Selv ble jeg veldig overrasket over å finne ut at journalen min på "mitt" sykehus ikke er komplett (jeg tok et helfigurs bilde av sjelettet i ... 2007 eller 2008 som jeg gjerne skulle ha hatt, men som tydeligvis ligger på det sykehuset jeg tok det på.) Så dette med å få med relevante opplysninger er viktig. Er usikker på hvor godt integrert dette er mellom fastlege og sykehus, men det ser ut til å fungere fint innad i kommunen i alle fall.

[m^2]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Men like fullt gir det mitt barn et kort på hånden som hun ikke ville hatt om jeg ikke hadde hatt ressursene til å kommuniserer med en offentlig etat. Noe slett ikke alle foreldre har.

Jeg synes jo ikke jeg gjør noe etisk uforsvarlig i en slik situasjon, men det forhindrer jo ikke at mitt barn kanskje får en fordel fremfor et mindre heldig stilt barn.

Blæh, etikk er traurige greier når teori skal omsettes i god praksis.

Jeg har tenkt mye på akkurat det her, teofelia. Vi har jo etterhvert fått svært god uttelling ift stønader, hjelp, skoletilbud og fritidstilbud, skattefradrag, hjelpemidler, behandling og hva-har-du. Samtidig er jo veldig mye av det fordi jeg har gjort en $%$%& innsats for å få det sånn, og vet å skrive en god søknad, snakke med helsevesen og hjelpeapparat, ikke har telefonskrekk, har hatt mulighet til å ta (betale selv) utdanning laaaaangt utenfor det som er relevant for min egen jobb innenfor fagfelt som er midt i blink ift lillegutts problematikk, tør å klage til fylkesmannen, tok alt pikkpakket vårt og flyttet til en annen kommune når tilbudet ikke var bra nok, er alene med lillegutt - og han har ingen søsken-- og dermed kan jeg bruke alt jeg har av tid og energi på å forbedre hans situasjon og levekår, osv
Og jo mer av dette jeg gjør, jo "flinkere" blir jeg jo, og jo mer blir jeg stolt på neste gangen jeg kommer og sier hør nå her.

Det er jo en ressurs det og, akkurat som penger. Også blir det litt sånn… er det da urettferdig at jeg bruker den ressursen? Innenfor det som er fullt mulig og lovlig? Og at vi da sannsynligvis får fordeler andre ikke får?
UTnytter jeg systemet?
Eller BEnytter jeg systemet?

Jeg vil si det siste, jeg benytter systemet og får det meste, eller hvertfall mye, utav det.
At det er urettferdig er på en måte ikke noe jeg kan gjøre noe med, annet enn å være med i interessorganisasjoner og jobbe med endringsprosesser på den måten, det er der jeg har muligheten til å påvirke helheten (jeg sitter i et landsstyre og et lokalstyre i to forskjellige organisasjoner selv om jeg prøver å roe tempoet litt)

Men av og til får jeg litt sånn æh, det er litt urettferdig det her, lsm. Men...

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Ja, men det er jo fullt mulig at jeg syns det haster uten at det objektivt sett gjør det.

Jeg har ingen skrupler med å stille meg i kø for avbestillingstimer. Det tenker jeg på som en vinn-vinn-situasjon for både helsevesnet og meg, så det ber jeg om enten det haster eller ikke. (Bedre at noen tar timen på en dags varsel enn at den står ubrukt.)

Jeg har heller ingen skrupler med å ringe å sjekke at henvisningen er mottatt. Heller det enn å vente pent i tre måneder for så å oppdage at den aldri ble sent fra legen. Og når jeg først har dem på tråden så spør jeg også hva behandlingstiden/forventet ventetid er.

Ingen av de har jeg tenkt på som problematiske. Men så kommer gråsonen da. Er det for eksempel innenfor å si "Står det i henvisningen at dette barnet har så og så mye fravær fra skolen i 2014 på grunn av denne lidelsen?" Noe som ikke sto. Og vedkommende jeg snakket med syntes det var relevant og la det til som en notis for legen som skulle vurdere henvisningen. Noe som kanskje fremskynder behandlingen, kanskje ikke. Det er det jo legen som vurderer, ikke jeg. Men like fullt gir det mitt barn et kort på hånden som hun ikke ville hatt om jeg ikke hadde hatt ressursene til å kommuniserer med en offentlig etat. Noe slett ikke alle foreldre har.

Jeg synes jo ikke jeg gjør noe etisk uforsvarlig i en slik situasjon, men det forhindrer jo ikke at mitt barn kanskje får en fordel fremfor et mindre heldig stilt barn.

Blæh, etikk er traurige greier når teori skal omsettes i god praksis.

Jeg synes ikke det der er en gråsone altså. Det er helt veldig godt innenfor. Sånn er det i alle områder av livet. Det er ikke rettferdig at noen barn har foreldre som kan følge opp skolearbeidet, mens andre ikke har det. Det er ikke rettferdig at noen er mer ressurssterke enn andre. Likevel er vår oppgave som foreldre å ivareta egne barn best mulig, og som samfunnsborgere å ivareta andres barn best mulig gjennom å være våkne og jobbe for systemer som kommer alle til gode og gjør disse forskjellene så små som mulig.

Men når det gjelder unger og privat helsevesen er det viktig å være klar over at en lege ikke er en lege. Det hjelper ikke det minste grann å betale seg inn et sted dersom du møter feil person. Det er ikke så mange som er gode på hvert område når det gjelder unger, for voksne er tilbudet veldig mye større.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Ja, men det er jo fullt mulig at jeg syns det haster uten at det objektivt sett gjør det.

Jeg har ingen skrupler med å stille meg i kø for avbestillingstimer. Det tenker jeg på som en vinn-vinn-situasjon for både helsevesnet og meg, så det ber jeg om enten det haster eller ikke. (Bedre at noen tar timen på en dags varsel enn at den står ubrukt.)

Jeg har heller ingen skrupler med å ringe å sjekke at henvisningen er mottatt. Heller det enn å vente pent i tre måneder for så å oppdage at den aldri ble sent fra legen. Og når jeg først har dem på tråden så spør jeg også hva behandlingstiden/forventet ventetid er.

Ingen av de har jeg tenkt på som problematiske. Men så kommer gråsonen da. Er det for eksempel innenfor å si "Står det i henvisningen at dette barnet har så og så mye fravær fra skolen i 2014 på grunn av denne lidelsen?" Noe som ikke sto. Og vedkommende jeg snakket med syntes det var relevant og la det til som en notis for legen som skulle vurdere henvisningen. Noe som kanskje fremskynder behandlingen, kanskje ikke. Det er det jo legen som vurderer, ikke jeg. Men like fullt gir det mitt barn et kort på hånden som hun ikke ville hatt om jeg ikke hadde hatt ressursene til å kommuniserer med en offentlig etat. Noe slett ikke alle foreldre har.

Jeg synes jo ikke jeg gjør noe etisk uforsvarlig i en slik situasjon, men det forhindrer jo ikke at mitt barn kanskje får en fordel fremfor et mindre heldig stilt barn.

Blæh, etikk er traurige greier når teori skal omsettes i god praksis.

Jeg synes alt det der er godt innafor grensen for det akseptable. Du kommer jo bare med utfyllende opplysninger som er helt sanne, og det hjelper jo den legen som skal vurdere henvisningen.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Men like fullt gir det mitt barn et kort på hånden som hun ikke ville hatt om jeg ikke hadde hatt ressursene til å kommuniserer med en offentlig etat. Noe slett ikke alle foreldre har.

Jeg synes jo ikke jeg gjør noe etisk uforsvarlig i en slik situasjon, men det forhindrer jo ikke at mitt barn kanskje får en fordel fremfor et mindre heldig stilt barn.

Jeg lurer på om Oslo legevakt (eller kanskje det var legevakter generelt?) gjorde en undersøkelse for noen år siden, som viste at hvit middelklasse fikk betydelig bedre behandling på legevakten enn familier med innvandrerbakgrunn og dårlig språk. Jeg tror det var etter at et lite barn døde på venteværelset, og jeg vil tro (håper!) at de har blitt bedre på dette. Skal se om jeg greier å finne det igjen, jeg husker ikke detaljer.

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Oslo legevakt er katastrofal i perioder.

Vi har bare gode erfaringer med Oslo Legevakt. Vi har opplevd å måtte vente lenge, men vi har jo sett at alle de som kom inn før oss sto det adskillig verre til med. En gang ville legevakta egentlig sende oss videre til Ullevål, men Ullevål ville ikke ta oss i mot før legevakten hadde gjort en rekke undersøkelser. Vi endte til slutt opp på Ullevål med en ukes innleggelse, men da var det altså Ullevål som var proppen, ikke legevakta.

Vi har aldri benyttet oss av privat legevakt, og jeg mener også selv at vi ikke har benyttet oss unødig av offentlig legevakt.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Jeg lurer på om Oslo legevakt gjorde en undersøkelse for noen år siden, som viste at hvit middelklasse fikk betydelig bedre behandling på legevakten enn familier med innvandrerbakgrunn og dårlig språk. Jeg tror det var etter at et lite barn døde på venteværelset, og jeg vil tro (håper!) at de har blitt bedre på dette. Skal se om jeg greier å finne det igjen, jeg husker ikke detaljer.