Hvilket kjønn ønsket du helst?

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Pøbel..her er et eksempel på denne tråden på stereotypi som i alle fall i mine øyne er temmelig negativ.

Ja, og den syns jeg også er et klassisk eksempel på eselvoppfyllende profeti...

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Pøbel..her er et eksempel på denne tråden på stereotypi som i alle fall i mine øyne er temmelig negativ.

Tja. Den inneholder vel ikke negative karakteristikker av guttene her, bare om at Charlie mener at det er jentene som styrer det sosiale. Noe jeg forøvrig er uenig i.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Tja. Den inneholder vel ikke negative karakteristikker av guttene her, bare om at Charlie mener at det er jentene som styrer det sosiale. Noe jeg forøvrig er uenig i.

Tja, OG at gutter er temmelig ryggesløse skapninger som villig lar seg styre.

[Charlie]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Tja. Den inneholder vel ikke negative karakteristikker av guttene her, bare om at Charlie mener at det er jentene som styrer det sosiale. Noe jeg forøvrig er uenig i.

litt tilfeldig at det var Pøbelsaras svar jeg siterer, siden det var flere som var litt inne på det. Bare sånn for ordens skyld. Alle nyfødt har et hav av potensiale i seg, og vi som foreldre er naturligvis - hvis vi vil det selv - deres viktigste rollemodeller. Men vi er ikke deres eneste rollemodeller. Selv om vi er veldig bevisste, er det en helt massiv vegg av "kjønning" rundt oss i samfunnet. På eldstes første dag i bhg kom assistenten straks bort til henne med en dokkevogn (som hun ikke ante hva hun skulle bruke til). I tillegg er det også sånn at vi selv er kodet inn med endel som vi ikke kan fri oss helt fra, selv om vi skulle ville det. Jeg er ganske sikker på at de fleste foreldre av og til tenker "Nå høres jeg akkurat ut som mora/ faren min!!", også om det er ting man selv forsverget at man skulle si eller gjøre.

Mitt klare inntrykk er at kvinner har hånd om det sosiale. Kvinner tar, er min påstand, i mye større grad enn menn initiativ til å invitere til fester, til å kjøpe gaver, til å sette opp gjestelister, til å ta initiativ til å bestille barnevakt (og gitt like forutsetninger, er det en god sjanse for at det er mors slektinger oftere enn fars, fordi det er lettere for henne å spørre). Så kan man like det eller ikke (jeg synes jo det hadde vært bra for alle om det var likere fordelt, men det er ikke noen stor sak for meg, heller). Men individuelle forskjeller vil jo alltid finnes, og det er fint. Mer av det.

Men hele tråden bunner jo i om man ville ha en preferanse for babyfrøet. Jeg tenker det er helt naturlig å se for seg et barn, med kjønn og personlighet slik man tror det vil være når det blir født og vokser opp. Jeg tenker at det er en del av prosessen med å knytte seg til barnet. Så kan man tenke at det har med stereotypier og litt av hvert å gjøre. For meg blir den diskusjonen litt som å få kritikk for å ønske seg et friskt barn, fordi man da anses for å diskriminere.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Charlie, her.

Men hele tråden bunner jo i om man ville ha en preferanse for babyfrøet. Jeg tenker det er helt naturlig å se for seg et barn, men kjønn og personlighet slik man tror det vil være når det blir født og vokser opp. Jeg tenker at det er en del av prosessen med å knytte seg til barnet. Så kan man tenke at det har med stereotypier og litt av hvert å gjøre. For meg blir den diskusjonen litt som å få kritikk for å ønske seg et friskt barn, fordi man da anses for å diskriminere.

Ja jeg tror folk er livredde for å si noe som kan tolkes dit hen at man ikke er takknemlig for de barna man har, eller for å tråkke noen på tærne, derfor blir det tabu å snakke om sånt. Man kan jo dra det lenger, når noen sier "jeg bryr meg ikke om kjønn, det viktigste er at barnet er velskapt". Hvis ikke barnet er velskapt, hva er det da? Hva er det motsatte av velskapt? Vanskapt? Er barnet uønsket da? "vi er fornøyd bare barnet er frskt" -kan det virke sårende på de som har syke barn? Er syke barn mindre verdt? etc ...

Folk er stort sett glad i de barna de får uansett hvordan de er. Jeg synes ikke det er så farlig om man tenker og fantaserer og ønsker litt hit eller dit, når man går og venter, så lenge det er på et lite alvorlig nivå. I alle fall så lenge man holder det til venninnesnakk og forumdrodling. Sånn type: "Håper barnet arver min tannstilling", eller "håper barnet arver det flotte håret til pappaen", "håper barnet blir like musikalsk som sin mormor" o.l. Det betyr jo ikke at man ikke blir glad i barna hvis de kommer ut helt annerledes, det er jo bare fantasier. Da jeg var lita jente syntes jeg det var så pent med brune øyne (ei jente jeg så veldig opp til hadde det), og tenkte at når jeg ble stor måtte jeg få meg en mann som hadde brune øyne, slik at barna mine kunne få det. (nå har jeg både mann og barn som er like blåøyd som meg selv, og de er aldeles nydelige hele gjengen ).

Litt på samme nivå er det for meg dette med å ønske seg kjønn. For noen få stikker det dypere og er mer alvorlig, de blir virkelig skuffet om det blir annerledes. Men for de fleste er det bare litt sånn for moro skyld, hva man ser for seg og hvordan man fantaserer om at det skal være. Litt sånn "Når jeg blir stor skal jeg få to barn, en gutt en jente, og gutten skal være eldst ... ". Også vet man jo at det blir bra uansett, og sannsynligvis helt annerledes enn man tror.

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Tja. Den inneholder vel ikke negative karakteristikker av guttene her, bare om at Charlie mener at det er jentene som styrer det sosiale. Noe jeg forøvrig er uenig i.

Jeg reagerte også på det innlegget og var uenig. Men klart, mye handler om hvilke briller man har på når man mener man finner stereotypier i denne typen tråder. Floksa henvendte seg jo til mormorwannabes'ene. Må si jeg har litt vanskelig for å spot'e dem i denne tråden.

[Polyanna]

Jeg vokste opp geografisk nærmere mormor og morfar, men følelsesmessig langt nærmere farfar/bestemor. Det gikk på personlighet og deres interesse og kapasitet for oss.

Mine barn er også langt tettere til farmor enn til farfar, mormor eller morfar. Igjen, interesse og kapasitet.

[Polyanna]

Charlie: Det kommer jo an på hvordan du oppdrar eventuelle sønner, da!

Jeg håper da inderlig jeg oppdrar dem med gut nok til å selv ta ansvar for sine egne familierelasjoner!

[Skremmern]

Jeg driver jo med min egen forskning på området, og ifølge MegSelv behandles svigersønner "bedre" enn svigerdøtre, det stilles mer krav til kvinner og svigermødre er mer kritiske til sine svigerdøtre enn det svigermødre er til sine svigersønner.

Moren min likte alle mine kjærester, den ene var til og med for snill for meg, mens hun var kritisk til alle kjærestene min bror hadde.

[Skremmern]

Det der mormor - farmor-opplegget virker helt fjernt for meg også.

[Polyanna]

Liten digresjon, men: Hvert år kjøper jeg en samle-julepynt til hver av barna, nå har de en hel liten samling etter hvert. Kjære ting de pakker frem hvert år. Som selvsagt reflekterer min smak, og antagelig vil forme slik de ser på hvordan "jul skal se ut" når de blir voksne. Slik min smak er preget av mitt barndoms juletre.

Og hvert år når jeg står og pakker ned eskene igjen så sukker jeg og håper at gutta ikke skal finne seg damer som nekter dem å bruke pynten de har med seg hjemmefra, fordi det ikke passer inn i den stilen DE har med seg og vil ha, og som insisterer på at deres smak skal "vinne"... (Det kan selvsagt også skje at gutta mine bare vil ha sølv og lilla eller noe, men det ser jeg liksom på som mindre sannsynlig )

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Liten digresjon, men: Hvert år kjøper jeg en samle-julepynt til hver av barna, nå har de en hel liten samling etter hvert. Kjære ting de pakker frem hvert år. Som selvsagt reflekterer min smak, og antagelig vil forme slik de ser på hvordan "jul skal se ut" når de blir voksne. Slik min smak er preget av mitt barndoms juletre.

Og hvert år når jeg står og pakker ned eskene igjen så sukker jeg og håper at gutta ikke skal finne seg damer som nekter dem å bruke pynten de har med seg hjemmefra, fordi det ikke passer inn i den stilen DE har med seg og vil ha, og som insisterer på at deres smak skal "vinne"... (Det kan selvsagt også skje at gutta mine bare vil ha sølv og lilla eller noe, men det ser jeg liksom på som mindre sannsynlig )

Det har du nevnt før, og jeg synes fremdeles det er kjempekomisk. Er det virkelig viktig for deg at guttene dine skal like "din" julepynt fremfor sin fremtidige eventuelle kones julepynt? Det synes jeg er kjemperart og fremmed (muligens forsterket av at jeg er gift med en mann som har veldig mye sterkere meninger om pynt og design enn jeg har selv, og som neppe ville latt sin mors nostalgi trumfe hverken det han selv ønsket eller det jeg ønsket).

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Det har du nevnt før, og jeg synes fremdeles det er kjempekomisk. Er det virkelig viktig for deg at guttene dine skal like "din" julepynt fremfor sin fremtidige eventuelle kones julepynt? Det synes jeg er kjemperart og fremmed (muligens forsterket av at jeg er gift med en mann som har veldig mye sterkere meninger om pynt og design enn jeg har selv, og som neppe ville latt sin mors nostalgi trumfe hverken det han selv ønsket eller det jeg ønsket).

Det viktige er vel at hun samler julepynt til dem ut fra en god tanke om at de skal ha den med seg i livet som fine barndomsminner?

Jeg har alltid fått julepynt av moren min selv og tar den nostalgisk frem hver eneste jul. Mannen min har masse arvet julepynt fra bestemoren sin. Jeg skjønner godt hva Polyanna mener. Jeg er dog i overkant opptatt av både jul og nostalgi .

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Røverdatter, her.

Det viktige er vel at hun samler julepynt til dem ut fra en god tanke om at de skal ha den med seg i livet som fine barndomsminner?

Ja, jeg synes ikke det er komisk, altså. Det er bare angsten for at stakkarne skal overkjøres av fremtidige, overkjørende kjærester jeg fniser av.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Det har du nevnt før, og jeg synes fremdeles det er kjempekomisk. Er det virkelig viktig for deg at guttene dine skal like "din" julepynt fremfor sin fremtidige eventuelle kones julepynt? Det synes jeg er kjemperart og fremmed (muligens forsterket av at jeg er gift med en mann som har veldig mye sterkere meninger om pynt og design enn jeg har selv, og som neppe ville latt sin mors nostalgi trumfe hverken det han selv ønsket eller det jeg ønsket).

Og hva med datteren? Hva om hun får seg en kjæreste som ikke liker julepynten?

Jeg har en mann som er designer og opptatt av estetikk. Det hadde ikke gått at jeg hadde innført min stil som et enevelde altså. Verken på juletrær eller noe annet. Vi har hver våre områder hvor en av oss kanskje mener litt mer enn den andre, men stilen i hjemmet vårt er definitivt et samarbeid.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Og hva med datteren? Hva om hun får seg en kjæreste som ikke liker julepynten?

Jeg har en mann som er designer og opptatt av estetikk. Det hadde ikke gått at jeg hadde innført min stil som et enevelde altså. Verken på juletrær eller noe annet. Vi har hver våre områder hvor en av oss kanskje mener litt mer enn den andre, men stilen i hjemmet vårt er definitivt et samarbeid.

Jeg er selvsagt dønn rasjonell i mine irrasjonelle bekymringer og vet godt at selv om det skjer at menn trumfer damer på smak, så er det statistisk sett mye mindre sannsynlig.

(Med henne er det mer grunn til å uroe seg over at hun skal ditche diskret Karen Blixen-pynt og gå bananas med knallfargede papegøyepynt, hvis jeg skal dømme etter tidlige forsøk på å kle henne opp i duse Pomp de Lux-klær - straks tvungent nederst i kleskurven og erstattet av bringebørrødt i kombinasjon med turkis og lillastriper. )

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

(Med henne er det mer grunn til å uroe seg over at hun skal ditche diskret Karen Blixen-pynt og gå bananas med knallfargede papegøyepynt, hvis jeg skal dømme etter tidlige forsøk på å kle henne opp i duse Pomp de Lux-klær - straks tvungent nederst i kleskurven og erstattet av bringebørrødt i kombinasjon med turkis og lillastriper. )

Hun høres ut som noen jeg kan spleise med Hiawata. Han vokser jo opp i et hjem hvor definitivt more is more. Og det gjenspeiles i svært fargerik julepynt.

[Bokormen]

Jeg er ikke så opptatt av julepynt, men ser for meg at det kunne blitt kleint om svigermor kom hit med en diger eske, og det var jeg som var vanskelig om jeg ikke likte den. Jeg håper vel at barna mine tar mer hensyn til partnerens smak enn min. Enn så lenge er det gutten som er den sentimentale av dem, frøkna er mer lik sin mor.

[Skremmern]

Jeg tror du legger for mye i det, Guava. Det at man ser for seg et bestemt kjønn, eller svarer "gutt" eller "jente" når spurt om hva man håper det blir, betyr ikke at man blir skuffet, lei seg eller ulykkelig over å få det motsatte.

Jeg ønsket meg gutt som nr. 2, men det var jo før jeg fikk Mellomsøs, nå som jeg har henne betyr jo kjønn nada og niks, det er jo personen og individet jeg har og elsker, men da hun bare var en tanke og to streker på en test, var jo saken en helt annen.

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jeg tror du legger for mye i det, Guava. Det at man ser for seg et bestemt kjønn, eller svarer "gutt" eller "jente" når spurt om hva man håper det blir, betyr ikke at man blir skuffet, lei seg eller ulykkelig over å få det motsatte.

Jeg ønsket meg gutt som nr. 2, men det var jo før jeg fikk Mellomsøs, nå som jeg har henne betyr jo kjønn nada og niks, det er jo personen og individet jeg har og elsker, men da hun bare var en tanke og to streker på en test, var jo saken en helt annen.

Nettopp.