Skolevesker til 11000

[emm]

Vi er også slik Hyacinth. Jeg benytter en hver anledning til å fortelle barna om da pappan og jeg leide ett-roms og spiste grøt og pantet flasker før neste studielån. Det var søren meg så vidt det gikk rundt, men vi var jo forelsket og jeg ser tilbake på det med glede. Jeg vil de skal vite at vi ikke datt rett ned i huset vårt med bil og bra jobber med mer. Vi har jobbet oss dit, med opp og nedturer underveis. At en styrtrik familie bruker 11 000 på en veske til 15 åringen som har millioner på bok fra starten er muligvis ikke det største problemet, utfordringen er å formidle til barna at man må ta utgangspunkt i sin egen situasjon til enhver tid. Og at det ligger et hav av muligheter i det også.

[Røverdatter]

Det høres jo veldig fint ut at ungene jobber og spinker og sparer til Canada Goose-jakke, men jeg tror det er et fåtall som faktisk gjør det altså. Det ville overraske meg om majoriteten av de ungdommene som er veldig opptatt av jakker til 7000 og vesker til 11000 er de som må spare til alt mulig selv.

Det er jo også påfallende hvordan enkelte (ikke her, men ofte IRL) kan snakke engasjert og lenge om hvor ille det er med unges forbruksvaner og hvor ille det er at inkassogjelden til ungdom har økt så dramatisk, og så vet man at ungene deres er forsynt med sko og klær langt utover hva som er nødvendig og langt utover hva de greier å slite når de vokser. Jeg tror det er hevet over enhver tvil at inkassogjelden til unge mennesker øker fordi de har fått med seg luksuriøse forbruksvaner hjemmefra som er umulig å oppretteholde uten en solid økonomi. Jeg syns det hårreisende hvor mye inkassogjeld folk flest, og unge i særdeleshet har, og det viser en generelt skjødesløs holdning til penger. Her er det mange som bør bli bevisst ansvaret sitt overfor barna altså.

[oslo78]

Jeg er også med på at man av og til kan gi barna noe som er LITT for dyrt. Men 7000 for en jakke er ikke LITT for dyrt. Det er helt spinnvilt og like mye som vi bruker på mat, klær og bensin en hel måned.

[Snippa]

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

Jeg er også med på at man av og til kan gi barna noe som er LITT for dyrt. Men 7000 for en jakke er ikke LITT for dyrt. Det er helt spinnvilt og like mye som vi bruker på mat, klær og bensin en hel måned.

Enig.
Jeg er heller ikke imponert over de som sparer opp til en slik jakke eller veske ved å la være å gå i kiosken en måned eller to. Hvis det er alt som skal til, får de en del i lommepenger fra før...

[Mamari]

Vel - jeg kjøpte en 7000,- jakke for fire år siden med tanke på at den skulle brukes av meg og datteren min. Den er lekker å se på, man føler seg veldig fin i den og den brukes hver dag av oss begge men mest av datteren min. Hun er nå 19 år og er fortsatt like glad i den som da hun var 15. Hun har en dyr merkeveske også som hun ønsket seg til 18 års dagen sin. Hun kjøper så godt som aldri klær iløpet av et år, det hun kjøper koster nok litt ekstra men hun vil heller ha 10 gode ting hun virkelig bruker og det passer hun også godt på. Har null forbruk av kebab og blader. Sånn er det. Vi snakker mye hjemme om hva ting koster for at det skal være en bevissthet rundt dette.

[Ine]

Opprinnelig lagt inn av Mamari, her.

Vel - jeg kjøpte en 7000,- jakke for fire år siden med tanke på at den skulle brukes av meg og datteren min. Den er lekker å se på, man føler seg veldig fin i den og den brukes hver dag av oss begge men mest av datteren min. Hun er nå 19 år og er fortsatt like glad i den som da hun var 15. Hun har en dyr merkeveske også som hun ønsket seg til 18 års dagen sin. Hun kjøper så godt som aldri klær iløpet av et år, det hun kjøper koster nok litt ekstra men hun vil heller ha 10 gode ting hun virkelig bruker og det passer hun også godt på. Har null forbruk av kebab og blader. Sånn er det. Vi snakker mye hjemme om hva ting koster for at det skal være en bevissthet rundt dette.

Du/dere føler dere veldig fine i den, andre ville kanskje følt seg harry i den, nettopp fordi den sender ut noen signaler; feks "jeg går med dyre plagg/vesker, jeg synes det er verdt å bruke mye penger på". Jeg tror ikke man blir enige i denne diskusjonen. Noen synes bare det er for dumt å bruke 7000 på en jakke som har like god kvalitet som en jakke til 500 eller 2000. Sånn er det bare.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Ine, her.

Du/dere føler dere veldig fine i den, andre ville kanskje følt seg harry i den, nettopp fordi den sender ut noen signaler; feks "jeg går med dyre plagg/vesker, jeg synes det er verdt å bruke mye penger på". Jeg tror ikke man blir enige i denne diskusjonen. Noen synes bare det er for dumt å bruke 7000 på en jakke som har like god kvalitet som en jakke til 500 eller 2000. Sånn er det bare.

Ærlig talt.

[Bokormen]

Her vi bor er det ikke veldig vanlig med jakker til 7000 og designervesker. Det finnes, men det er ikke utbredt. Men jeg har en del venner med attpåklattsøsken, og da blir forskjellene veldig tydelige fra bare 10-12 år tilbake. Et jevnt hverdagsforbruk som ikke hadde gått an på min lønn tror jeg er ganske så vanlig. Bare det å skulle gå til frisør for å farge håret annenhver mnd eller så, for å bruke et hverdagseksempel. Eller helgeturer til London eller Roma. Slike ting er en av grunnene til at jeg er imot ukepengesystemet med "å ta frem lommeboka da de trenger noe".

[Katta]

Hm. Er det ikke sånn at når man bor i et miljø ser man bedre alle nyansene, ikke bare det som kjennetegner området utad? For det er vel gjerne slik at det er store likheter mellom ulike steder i Norge. Mange av oss kan leve og bo flere steder uten at det virker veldig fremmed på noe vis. Og så er det enkelte kulturelle greier som virker eksotisk på de som ikke bor der, og de blir veldig synlige.

Jeg ser jo hva Fløyel skriver om hvordan hun opplevde sitt oppvekstmiljø. Jeg har vokst opp i drabantby-trøndelagen om man kan kalle det noe sånt, og ser jo at det er veldig store forskjeller på det Fløyel forteller og det miljøet jeg vokste opp med. Jeg var jo svært fascinert over disse dyre klesmerken på Oslo Vest også den gangen, og jeg så med store øyne på ungdomskulturen mine kusiner vokste opp med på Oslo øst. Jeg tror ingen av delene opplevdes som overdrevent i noen retning for de som bodde der. Og hadde jeg flyttet dit, hadde det nok tatt kort tid å tilpasse seg tenker jeg. Forskjellene er ikke så store tross alt hvis man ser på hvordan mennesker er mot hverandre, det er innpakningen som varierer vil jeg påstå.

Jeg har forresten studert sammen med mange såkalte pappagutter fra oslo vest. Slike som får leilighet på Majorstua av foreldrene sine når de begynner med studiene, kjører dyr bil og har dyre klær og foreslår at "men vi kan jo bare spleise noen titusen på hver?" De er hyggelige mennesker for det. De lo litt av oss som ikke kunne rekkefølgen på kniver og gafler i penere lag, vi lo litt av dem som ikke kunne gå ut uten brylkrem i håret og brukte skjorte med snipp og slips til hverdags, men den forskjellen gjorde vel ingen av oss mindre hyggelige. Det som faktisk er ganske befriende med den rasen der er at de på ingen måte bruker disse dyre tingene for å hevde seg selv. Det er ting som bare er der for dem, de betyr strengt tatt svært lite. Med andre ord oppfører de seg skremmende normalt og er hyggelige mennesker. Som starter livet med et lite forsprang, for når vi andre sliter med å komme inn på boligmarkedet og må jobbe for å tjene penger, kan de cashe ut enebolig i bygdøy alle og kan konsentrere seg om det de er mest interessert i faglig. Og nå har de jo blitt voksne, så de skjønner hva slags fordeler de har.

Hvis man tar ett skritt tilbake og ser på ulike miljøer er det vel liten tvil om at det finnes miljøer i dette landet hvor det er mye penger også blant ungdom. Men dette er områder hvor det også er mye penger. Flytter du dette merkepresset til et annet sted med mindre penger vil det vel oppleves som mye mer problematisk tenker jeg. Og flytter du groruddalens merkepress til et bydesamfunn der det er virkelig lite penger vil dette på tilsvarende måte oppleves som et problem. Det betyr ikke nødvendigvis at miljøet er verre å være i hvis du tilhører samme sosioøkonomiske gruppe som de som setter standard.

[Ine]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Jeg har forresten studert sammen med mange såkalte pappagutter fra oslo vest. Slike som får leilighet på Majorstua av foreldrene sine når de begynner med studiene, kjører dyr bil og har dyre klær og foreslår at "men vi kan jo bare spleise noen titusen på hver?" De er hyggelige mennesker for det. De lo litt av oss som ikke kunne rekkefølgen på kniver og gafler i penere lag, vi lo litt av dem som ikke kunne gå ut uten brylkrem i håret og brukte skjorte med snipp og slips til hverdags, men den forskjellen gjorde vel ingen av oss mindre hyggelige. Det som faktisk er ganske befriende med den rasen der er at de på ingen måte bruker disse dyre tingene for å hevde seg selv. Det er ting som bare er der for dem, de betyr strengt tatt svært lite. Med andre ord oppfører de seg skremmende normalt og er hyggelige mennesker. Som starter livet med et lite forsprang, for når vi andre sliter med å komme inn på boligmarkedet og må jobbe for å tjene penger, kan de cashe ut enebolig i bygdøy alle og kan konsentrere seg om det de er mest interessert i faglig. Og nå har de jo blitt voksne, så de skjønner hva slags fordeler de har.

Kanskje ikke de du studerte med brukte merkeklær for å hevde seg selv, men det er jo et faktum at mange gjør det for nettopp å hevde seg selv. Det er da det bikker til harry, spør du meg. Og når man ikke vet at det ikke bare er for alle å spleise noen titusener selv, ja da ha man jo gått glipp av noen vesentlig om hvordan verden fungerer for noen. Men jeg tviler ikke på at slike også er hyggelige folk, det tror jeg de fleste skjønner.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Ine, her.

Kanskje ikke de du studerte med brukte merkeklær for å hevde seg selv, men det er jo et faktum at mange gjør det for nettopp å hevde seg selv. Det er da det bikker til harry, spør du meg. Og når man ikke vet at det ikke bare er for alle å spleise noen titusener selv, ja da ha man jo gått glipp av noen vesentlig om hvordan verden fungerer for noen. Men jeg tviler ikke på at slike også er hyggelige folk, det tror jeg de fleste skjønner.

Selvfølgelig har de gått glipp av noe vesentlig. Det tror jeg alle har når man er 18 år og beveger seg utenfor sin egent sosiokulturelle boble. Vi gjorde oss skyld i noen sosiale brølere i byen vi fra bøgda også for å si det sånn.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Hvis man tar ett skritt tilbake og ser på ulike miljøer er det vel liten tvil om at det finnes miljøer i dette landet hvor det er mye penger også blant ungdom. Men dette er områder hvor det også er mye penger. Flytter du dette merkepresset til et annet sted med mindre penger vil det vel oppleves som mye mer problematisk tenker jeg. Og flytter du groruddalens merkepress til et bydesamfunn der det er virkelig lite penger vil dette på tilsvarende måte oppleves som et problem. Det betyr ikke nødvendigvis at miljøet er verre å være i hvis du tilhører samme sosioøkonomiske gruppe som de som setter standard.

Det en del ser ut til å glemme er at feks Bærum er en liten kommune, arealmessig sett. Også i Bærum er det flyktninger, enslige mødre som jobber som assistent i barnehage og uføretrygdede. Og barna til disse sliter, fordi så mange fremstår så HIMLA vellykkede. En ting er presset de kan oppleve, slik andre opplever rundt i landet. En annen ting er presset man føler når man møter andre folk og sier hvor man kommer fra, og med en gang får trykt "villa - visa - volvo - pappa betaler/ Bærum-blærum" nedover ørene.

Jeg var en slik ungdom, og det var ikke alltid så gøy å føle på kroppen. Greit nok hadde vi ikke alltid råd til ferie, men å i tillegg skulle forsvare overfor fremmede hvorfor "vi" var så snobbete og høyt på strå var vanskelig. Og da blir man noen ganger ekstra blærete, for alt annet man sier vil ingen høre på. Selv om man aldri fikk en eneste Levis-bukse og kun har et par Isba kjøpt på loppis (der man selv jobbet for å ha råd til å dra på klubbens sommerleir).

[Bluen]

Jeg tror jeg skjønner hva Ine mener - for meg sender en slik jakke ut noen signaler som gjør at jeg aldri, aldri ville ha tatt den på meg, og langt mindre følt meg bekvem i den.

[apan]

Jeg synes jo det illustreres helt greit i tråden hvorfor det nå faktisk er så mange unge som har dyre klær jeg. Det er jo opp til flere som tydelig synes at en jakke til 7000 og dets like er "noe man kan unne barnet en gang i blant", "noe barnet fortjener å ha råd til når det ikke går i kiosken", "noe som kan være verdt det når den brukes i flere år", "noe som er litt unødvendig men som man godt kan kjøpe til barnet en gang i blant siden det er et stort press om å være en del av gjengen". Det er jo akkurat slike holdninger som gjør at såpass mange unge faktisk HAR et enormt forbruk.

Selvsagt kan man kjøpe noe som er litt dyrt en gang i blant, men 7000 for en jakke og 11000 for en veske er ikke LITT dyrt. Det er hinsides og tilsvarer en måneds matbudsjett for familien vår.

[Njulaif]

Opprinnelig lagt inn av noen, her.

Der er jeg uenig med deg. Faktisk. Vi har god råd, men jeg vil ikke være den som er med å drar opp nivået for hva barna skal ha eller være med på. Foreløpig er de så små (6 og 8) at det ikke er opptatt av klær og utstyr. De går mye i arvetøy og synes det er stas. For meg er det rett og slett et mål å oppdra barn til tenke at det ikke er behov for "alt" av klær og utstyr. At det går an å være med på aktiviteter uten å ha alt det siste og beste. At klær brukes til de er utslitt eller man vokser fra dem. Dette praktiserer vi selv også. Vi er vel snart den siste familien som ikke har flatskjerm, men vi bytter ikke ut TVen før den går i stykker.

Det betyr ikke at vi ikke kommer til å følge med på hva "alle andre" har. Det er ikke sånn at våre trenger å være de siste som får mobiltelefon, eller at de skal bli ertet for alltid å gå i arvetøy som er lappet og utslitt. Men jeg vil ikke være den som er "driveren" i kles- og utstyrsmaset.

Vet du, jeg tror ikke vi er uenige i det hele tatt. Jeg sier ikke at barna skal "ha alt det siste og beste" hele tiden. Alt jeg sier er at det går an å la et barn/ungdom få en dyr jakke og likevel bry seg om de sosiale forskjellene her i verden. For å si det sånn: Hvis min pode hadde fått en slik jakke av oss (la oss nå si at vi betalte hele jakken også UTEN at poden måtte bidre noe selv i det hele tatt), så hadde dette også fått konsekvenser for hva poden hadde fått resten av det året også for å si det sånn. Jeg synes ikke dette nødvendigvis er ensbetydende med at man drar opp nivået for hva barna kan få eller være med på i den store sammenhengen.

Opprinnelig lagt inn av Bluen, her.

Jeg tror jeg skjønner hva Ine mener - for meg sender en slik jakke ut noen signaler som gjør at jeg aldri, aldri ville ha tatt den på meg, og langt mindre følt meg bekvem i den.

Men det er du; en voksen person med den selvtiliten og livserfaringen en voksen har. Vi snakker ikke her om hva voksne folk legger i det å bruke en slik jakke, og i å bruke så mye penger på en slik jakke. Vi snakker om ungdommer som fremdeles er der at ytre ting betyr noe innimellom.

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

Jeg synes jo det illustreres helt greit i tråden hvorfor det nå faktisk er så mange unge som har dyre klær jeg. Det er jo opp til flere som tydelig synes at en jakke til 7000 og dets like er "noe man kan unne barnet en gang i blant", "noe barnet fortjener å ha råd til når det ikke går i kiosken", "noe som kan være verdt det når den brukes i flere år", "noe som er litt unødvendig men som man godt kan kjøpe til barnet en gang i blant siden det er et stort press om å være en del av gjengen". Det er jo akkurat slike holdninger som gjør at såpass mange unge faktisk HAR et enormt forbruk.

Jeg må si at jeg undres veldig når det er så mange i denne tråden som mener at det å få en jakke til 7000 kroner automatisk gjør at man ikke kan styre sin egen økonomi. I min verden er det sånn at man ikke lærer å styre økonomien sin ut fra hva man får eller får lov å bruke pengene sine på når man er ung. Det styres av hvilken oppdragelse man får ellers.

Som jeg har nevnt før fikk både jeg og min søster innimellom dyre ting som mine foreldre egentlig ikke hadde råd til å gi oss. Vi ble ikke uansvarlige økonomisk av den grunn. Når jeg skulle flytte hjemmefra for å gå siste år på skolen i en annen by, og bo på hybel, satt jeg og min far sammen og satte opp budsjett for hele skoleåret og sammen disponerte vi alle lånekassepengene mine (hele 50 000 kroner) på de forskjellige postene som husleie, mat, transport osv. Og da jeg kom hjem fra endt utdanning, fikk jobb i hjembyen min og en periode bodde hjemme hos mine foreldre mens jeg hadde egen inntekt, måtte jeg betale husleie hjemme. Dette er to eksempler på oppdragelse og måter mine foreldre sørget for at jeg fikk et bevisst forhold til pengebruk på.

[Ine]

Njulaif: du sier du og søsknene dine fikk ting foreldrene deres ikke egentlig hadde råd til. Men da du ble 18 lærte foreldrene dine deg økonomi.

Poenget er vel at mange vil lære barna dette litt tidligere, ved å feks unngå å handle på kreditt mens barna er små/unge. Og vise barn/ungdom at dyre merkeklær ikke er mer verdt enn å ha en sunn økonomi som familie.

[Njulaif]

Opprinnelig lagt inn av Ine, her.

Njulaif: du sier du og søsknene dine fikk ting foreldrene deres ikke egentlig hadde råd til. Men da du ble 18 lærte foreldrene dine deg økonomi.

Poenget er vel at mange vil lære barna dette litt tidligere, ved å feks unngå å handle på kreditt mens barna er små/unge.

Jeg sa ikke at jeg lærte om økonomi først når jeg ble 18 år, jeg nevnte ikke en alder i det hele tatt. Jeg trakk fram et par eksempler på hva mine foreldre gjorde overfor meg og min søster for å bevisstgjøre oss ang økonomi. Det har hele tiden vært gjort grep, tilpasset aldersnivå, for å lære oss verdien av penger. Jeg kunne like godt ha trukket frem eksempelet om at jeg fikk 10 kroner i lommepenger hver lørdag da jeg var 6 år, og at jeg fikk lov å bruke maks halvparten av dette på lørdagsgodterier, mens resten måtte puttes på sparebøssen. Eller at måtte spare lommepengene mine selv for å få en høyt ønsket gul Sony Walkman (vanntett og greier! :lykke: ).

Og det var ikke slik at vi fikk slike ting som egentlig var litt for dyre hele tiden heller. Jeg tror faktisk at hvis jeg bruker noen minutter på å tenke meg litt om, kan jeg klare å ramse opp alle de "luksusklærne/skoene" vi fikk som egentlig var unødvendig. Feks boblekåpe og "spissboots" til søsteren min, Levisbukse og Fjellräven sekk til meg. Pluss et par andre ting jeg må bruke litt mer tid på å tenke ut.

[apan]

Opprinnelig lagt inn av Tussa, her.

Men sjølv om DU med ditt forbruk og økonomi syns det er hinsides så treng jo ikkje det vere fasiten?

Nei, men i forhold til hva man trenger i en husholdning er faktisk 7000 kroner enormt mye penger. Uansett. Og da gir man jo signalet til en ungdom om at man trenger en jakke som koster 3 ganger et studentmånedsbudsjett i mat, noe jeg mener er uheldig.

[Olifant]

Jeg har en halvsøster som er 17 år yngre enn meg og jeg ser at vi den erden hun som tenåring forholder seg til er helt annerledes den jeg måtte frholde meg til.

Jeg vokste opp som enebarn på 80- og 90-tallet og var nok til tider litt bortskjemt. Men jeg tror jeg måtte mase i to år før jeg fikk min første Levis-bukse og halvparten av merkene som nevnes her inne har jeg aldri hørt om (Oppvokst øst for Oslo )

Søsteren min har de siste årene fått Macbook, Iphone og Ipad til jul og bursdager. Hun handler konsekvent ikke på HM og andre av billig-kjedene og er mye mer opptatt av merkeklær enn jeg noen gang var og begynte allerede som 14-åring og gå i salong for å få ordnet vipper og bryn. Jeg begynte å jobbe da jeg var 14 og har alltid jobbet ved siden av skolen. Jeg ser at søsteren og mange av hennes venninner ikke jobber fordi de skal ha tid til skole og trening. Min far og hans nye samboer har en helt annen økonomi enn hva mine foreldre hadde da jeg vokste opp og det kominert med at fokus på dyre merker uten tvil har økt (ihvertfall der jeg vokste opp) gjør at min søster uten tvil får mye mer enn hva jeg fikk.

Jeg må jo si jeg undres over om de har tenkt å opprettholde pengestrømmen når hun flytter hjemmefra. Hvis ikke tenker jeg det blir en brå overgang til virkelighetens verden når man må prioritere mellom merkeklær, duppeditter, velvære, mat, strøm og transport.

Jeg har i egen omgangskrets eksempler på folk som har endt opp på gjeldsornding som nok i stor grad skyldes å ha opprettholdt et forbruk man er vant til hjemmefra uten at inntektene har strukket til. En jakke til 7000 kan kanskje synes som en uviktig ting, men jeg tenker at en 16-åring som har den jakka fort også vil øsnke seg den dyre veska og den lua til 1000-kroner og og og og og og og....... Og da tenker jeg at veien til kredittkort blir kort når pengestrømmen kuttes og man må spare selv.

Når det er sagt så ville jeg ikke nektet mine barn å kjøpe verken jakke eller veske hvis de har spart pengene selv, men jeg ville være veldig påpasselig med å formidle hva 7000 kroner tilsvarer i form av reiser og opplevelser eller evt andre ting som de kunne ønske seg og at jeg synes det er galskap å bruke en måneds matbudsjett på en jakke.

[emm]

Opprinnelig lagt inn av Njulaif, her.

Jeg må si at jeg undres veldig når det er så mange i denne tråden som mener at det å få en jakke til 7000 kroner automatisk gjør at man ikke kan styre sin egen økonomi. I min verden er det sånn at man ikke lærer å styre økonomien sin ut fra hva man får eller får lov å bruke pengene sine på når man er ung. Det styres av hvilken oppdragelse man får ellers.
.

Jeg ser ikke at noen sier det du påstår her, men at mange her diskuterer på overordnet nivå, ikke din familie og dine valg. Jeg tror det blir vanskelig å diskutere om alle tar det som blir lagt frem som kritikk av egne barn og liv.

Det er greit at dette funker i din verden, men Statens institutt for forbruksforskning sier jo at det er en sammenheng her, forbruk av luksus (varer og tjenester) er et problem for mange unge. De ser ikke at de ikke har råd når mors og fars lommebok ikke lenger kan støttet dem, og penser over på kreditt. Forskningen har nok neppe tatt for seg hvert enkelt tilfelle av jakkekjøp på FP.